Justis- og beredskapsdepartementet fremmer i proposisjonen
forslag til endringer i lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers
adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven).
Justis- og beredskapsdepartementet fremmet 13. mars
2015 forslag om ikraftsetting av ny straffelov, jf. Prop. 64 L (2014–2015)
Lov om ikraftsetting av straffeloven 2005 (straffelovens ikraftsettingslov).
Ny straffelov skal etter forslaget tre i kraft 1. oktober 2015.
Ny straffelov innebærer at flere lovbrudd får
endrede strafferammer, sammenliknet med straffeloven 1902. Det vises
i proposisjonen til at dette er relevant for flere bestemmelser
i utlendingsloven og utlendingsforskriften, der straffelovens strafferammer
har betydning for hvilken utlendingsrettslig konsekvens lovbruddet
skal få. For eksempel vil de endrede strafferammene føre til at
noen lovbrudd som i dag vil kunne danne grunnlag for utvisning etter
utlendingsloven, ikke lenger vil kunne gjøre det. Omvendt vil noen
lovbrudd som i dag ikke kan danne grunnlag for utvisning kunne gjøre
det ved ikraftsetting av ny straffelov. Det vises i proposisjonen
til at for å opprettholde dagens rettstilstand i størst mulig grad
er det derfor nødvendig å foreta justeringer i utlendingsloven. Departementet
har i den forbindelse også valgt å foreslå noen endringer i utlendingsloven
som ikke opprettholder dagens rettstilstand, men som likevel anses
som hensiktsmessige endringer i regelverket.
I proposisjonen foreslås kun endringer i utlendingsloven
som følge av endrede strafferammer i ny straffelov, og ikke andre
endringer som følge av at straffeloven 2005 trer i kraft.
Forslaget til lovendringer har vært på høring.
Det vises til proposisjonen for omtale av høringsinstansenes syn.
Følgende bestemmelser i utlendingsloven viser til
strafferammer i straffeloven:
§ 17 første ledd
bokstav g (bortvisning på grunn av straff),
§ 17 første ledd bokstav h (bortvisning
på grunn av straff i utlandet),
§ 27 b annet ledd (tiltak mot vertsfamilie
på grunn av straffbar handling mot au pair),
§ 66 første ledd bokstav b og c (utvisning
av utlending uten oppholdstillatelse på grunn av straff i utlandet
og straff i riket),
§ 67 første ledd bokstav a og b (utvisning
av utlending med midlertidig oppholdstillatelse på grunn av straff
i utlandet og straff i riket),
§ 68 første ledd bokstav a og b (utvisning
av utlending med permanent oppholdstillatelse på grunn av straff
i utlandet og straff i riket),
§ 100 annet ledd (bruk av fingeravtrykkregister
i etterforsking av straffbar handling) og
§ 105 første ledd bokstav c (meldeplikt
og bestemt oppholdssted på grunn av straffbar handling).
Ikrafttredelse av ny straffelov vil føre til
at systematikken i straffeloven endres, og paragrafenes nummerering
er som en konsekvens av dette foreslått endret, jf. Prop. 64 L (2014–2015) Lov
om ikraftsetting av straffeloven 2005 (straffelovens ikraftsettingslov).
I samme proposisjon foreslås samtidig utlendingslovens henvisninger
til straffelovens bestemmelser endret. Straffeloven 2005 trådte
i kraft 1. oktober 2015.
Ny straffelov medfører flere vesentlige endringer
i straffesystemet. Blant annet endres strafferammene. I straffeloven
2005 er antall alminnelige strafferammer betydelig redusert. Endringene
av strafferammesystemet er nærmere omtalt i Ot.prp. nr. 90 (2003–2004) punkt
11, særlig i punkt 11.2–11.4. Denne strafferammen ble feilaktig
gjengitt i høringsbrevet. Departementet mente at det heller ikke
her var nødvendig å gjøre endringer.
Departementets utgangspunkt i høringsbrevet var
at den lovteknikken som er valgt i gjeldende utlendingslov – at
de relevante bestemmelsene i utlendingsloven viser til strafferammer
og ikke lister opp de enkelte lovbrudd bestemmelsen skal dekke –
i hovedsak bør bestå.
Departementet foreslo at enkelte lovbrudd som
i utgangspunktet faller utenfor utlendingsregelverket som følge
av endrede strafferammer, eksplisitt blir vist til i de aktuelle bestemmelsene.
De bestemmelsene i utlendingsloven som høringsinstansene
har ment at det kan være aktuelt å vise til eksplisitte lovbrudd
i, er § 17 første ledd bokstav g, § 66 første ledd bokstav c, § 67 første
ledd bokstav b og § 68 første ledd bokstav b. Departementet understreker
at høringsbrevets forslag gikk ut på å benytte henvisningen til strafferammen
«fengselsstraff i mer enn tre måneder» i tillegg til å vise til
enkelte lovbrudd for å kunne opprettholde dagens rettstilstand.
Høringsinstansene hadde flere forslag mht. om det
bør vises eksplisitt til aktuelle straffebud, jf. punkt 2.5.1.1,
og hva slags strafferammer det bør vises til, jf. punkt 2.5.1.2.
Oslo politidistrikt foreslår å fjerne terskelen «fengselsstraff
i mer enn tre måneder» Dette støttes av flere. Konkret går Oslo
politidistrikts forslag ut på å vise til «ilagt straff eller særreaksjon».
Henvisning til «ilagt straff» inkluderer også lovbrudd som straffes
med bot. Dette ville ha vært en lovteknisk bedre løsning enn opplisting
av aktuelle straffebud og ville gjøre regelverket lettere tilgjengelig.
En slik løsning vil imidlertid føre til en innstramming av regelverket
gjennom utvidelse av grunnlaget for bortvisning eller utvisning,
ved at betydelig flere lovbrudd enn det som er foreslått i høringsbrevet
vil kunne danne grunnlag for bortvisning eller utvisning. Dette
er i tillegg bestemmelser som etter straffeloven 1902 ikke var omfattet
av utlendingslovens bestemmelser om bortvisning eller utvisning. Departementet
mener dette vil være uheldig til tross for at det er en lovteknisk
bedre løsning, og har derfor ikke gått inn for dette.
Advokatforeningen og Likestillings- og diskrimineringsombudet
argumenterer for at oppmykningen av straffeloven (senking av strafferammen)
skal føre til en tilsvarende justering av utlendingsloven, og at
man derfor bør følge straffelovens terskel som et utgangspunkt for
utlendingsloven. Departementet deler ikke dette synet. Da straffeloven
ble revidert (herunder justeringen av strafferammene) foretok ikke
lovgiver noen vurdering av hva slags utlendingsrettslige konsekvenser
endringene i strafferammene ville få. Straffverdigheten av et lovbrudd
er ett av flere moment i vurderingen av om lovbruddet bør kunne
danne grunnlag for bort- eller utvisning. Departementet mener det må
foretas en selvstendig vurdering av hvilke lovbrudd som kan danne
grunnlag for de objektive kriteriene for bort- og utvisning, ut
fra et utlendingsrettslig perspektiv.
Departementet understreker også i proposisjonen
at flere høringsinstanser fremhever viktigheten av å beholde dagens
bortvisnings- og utvisningsgrunnlag for å forebygge og bekjempe kriminalitet
og bevare samfunnstryggheten. Dette er etter departementets syn
tungtveiende hensyn. Departementet mener derfor det er viktig å
sikre at dagens rettstilstand i stor grad opprettholdes.
At det henvises til enkelte bestemte straffebud betyr
ikke at det automatisk skal bortvises eller utvises på dette grunnlaget.
Departementet presiserer at bestemmelsene om bortvisning og utvisning
i utlendingsloven er såkalte «kan»-bestemmelser. Bort- eller utvisning
vil avhenge av en konkret vurdering, og det skal alltid foretas en
forholdsmessighetsvurdering. Videre vil også den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK)
sette skranker for hvem som kan bortvises eller utvises. I Ot.prp.
nr. 75 (2006–2007) om utlendingers adgang til riket og deres opphold her
står det i punkt 15.6.3 om forholdsmessighetsvurderingen i utvisningsbestemmelsene.
Det fremgår av proposisjonen at departementet er
enig med de høringsinstansene som påpeker at en opplisting av aktuelle
lovbrudd i tillegg til å vise til en strafferamme gjør loven mer
uoversiktlig og dermed vanskeligere tilgjengelig. Generelt er dette
noe som bør unngås. Departementet mener imidlertid at de hensyn som
det er redegjort for foran, likevel gjør det nødvendig å velge en
løsning der det vises til en generell strafferamme, og at det samtidig
vises eksplisitt til enkelte lovbrudd for å opprettholde dagens
rettstilstand.
Høringsinnspillene foreslår en rekke forskjellige løsninger
på hvordan departementet kan forholde seg til henvisningen til strafferammen
«fengselsstraff i mer enn tre måneder».
Det vises i proposisjonen til at når det gjelder
generelle henvisninger til straffelovens bestemmelser, utgjør det
ingen forskjell om utlendingsloven benytter «fengselsstraff» som henvisningsterskel
eller «fengselsstraff i mer enn tre måneder». Nye strafferammer
i straffeloven og straffebudene som nå blir aktuelle som følge av
at strafferammene er blitt hevet i ny straffelov, vil føre til en
utvidelse av bort- og utvisningsgrunnlaget, uavhengig av hvilken
henvisningsmetode som velges. Når det gjelder særlovgivningen, vil
det fortsatt være slik at man i noen lover har beholdt strafferammer
under den nye straffelovens laveste strafferamme, som er «fengsel
inntil 6 måneder». For eksempel viser politiloven, legemiddelloven,
regnskapsloven og merverdiavgiftsloven i dag til strafferammen «fengsel
i inntil 3 måneder». Dette er forhold som ikke er omfattet av dagens
utlendingsregelverk (som viser til «fengselsstraff i mer enn tre
måneder»), men som vil bli inkludert dersom henvisningen «fengselsstraff»
velges. Dette medfører i utgangspunktet en innstramming. Det er
fra departementets side ikke meningen å utvide grunnlaget for bort-
eller utvisning i disse tilfellene. Som i dag vil strafferammen
kun være ett av flere momenter som vurderes under «forholdets alvor»
i forholdsmessighetsvurderingen i hver enkelt sak. Strafferammen
vil således normalt ikke være avgjørende i seg selv, siden den konkrete
straffutmålingen og lovbruddets karakter også er momenter som vektlegges.
Departementet foreslår en lovteknisk løsning som
innebærer at ordlyden «fengselsstraff i mer enn tre måneder» erstattes
med «fengselsstraff», samt at det eksplisitt vises til enkelte bestemmelser
for å opprettholde dagens rettstilstand. Hvilke lovbrudd dette vil
gjelde, blir behandlet nedenfor under de aktuelle bestemmelsene
i utlendingsloven.
Konsekvensen av at enkelte lovbrudd i straffeloven
2005 får hevet strafferamme er at de, i motsetning til etter gjeldende
regelverk, vil kunne danne grunnlag for bortvisning eller utvisning
m.m. Departementet kan ikke se vektige grunner for at noen av de
aktuelle lovbruddene ikke skal få utlendingsrettslige konsekvenser
i utlendingsloven, selv om dette innebærer en utvidelse av grunnlaget
for de utlendingsrettslige konsekvensene.
Det vil også være noen nye lovbestemmelser i straffeloven
2005 som har en strafferamme på «bot eller fengsel i inntil 6 måneder»
eller en høyere strafferamme etter at ny straffelov trer i kraft.
Brudd på disse bestemmelsene vil kunne få utlendingsrettslige konsekvenser.
Departementet ser heller ikke her tungtveiende grunner for å gjøre
unntak for noen av de aktuelle bestemmelsene. Lovbruddene vil således
kunne gi grunnlag for utlendingsrettslige konsekvenser.
Endringene i straffeloven 2005 medfører at grunnlaget
for bortvisning eller utvisning både utvides og innsnevres. I enkelttilfeller
kan dette få positive eller negative følger for utlendingen. Det
fremgår av proposisjonen at departementet imidlertid ikke kan se
behov for å innføre særskilte overgangsregler for disse tilfellene;
det regelverk som til enhver tid er gjeldende på vedtakstidspunktet
bør være avgjørende.
Departementet viser i proposisjonen til at det konkluderte
med å erstatte henvisningen «fengselsstraff i mer enn tre måneder»
med «fengselsstraff».
Departementet foreslo i høringsbrevet at brudd på
straffeloven 2005 §§ 323 (mindre tyveri (naskeri)), 334 (mindre
heleri) og 362 (mindre dokumentfalsk) burde kunne danne grunnlag
for bortvisning, selv om lovbruddene ikke kan straffes med fengsel.
Etter nærmere vurdering slutter departementet seg til de høringsinstansene
som har foreslått at også §§ 326 (mindre underslag), 339 (mindre
hvitvasking) og 373 (mindre bedrageri) bør kunne danne grunnlag for
bortvisning. I ny straffelov av 2005 er straffen for alle disse
bestemmelsene redusert til bot. Siden det er funnet hensiktsmessig
å beholde de samme lovbruddene som grunnlag for utvisning, kan ikke
departementet se at det foreligger grunner til at de ikke også skal
kunne danne grunnlag for bortvisning, sett hen til at utvisning
med sitt etterfølgende innreiseforbud er et mer inngripende tiltak
overfor den enkelte enn bortvisning.
Utlendingsdirektoratet foreslo også å inkludere følgende
bestemmelser i § 17 første ledd bokstav g: Straffeloven 2005 § 182
(opptøyer), § 262 første ledd (brudd på ekteskapsloven (bigami)) og
§ 305 (seksuelt krenkende atferd mv. overfor barn under 16 år),
da disse bestemmelsene også er utlendingsrettslige relevante. Departementet bemerker
at strafferammen for disse tre bestemmelsene etter ny straffelov
er «bot eller fengsel inntil 1 år». Disse bestemmelsene er således allerede
inkludert i § 17 første ledd bokstav g og trenger derfor ikke å
nevnes særskilt.
Departementet har forståelse for at det hadde vært
nyttig også å inkludere straffelov 2005 § 162 (brudd på identifikasjonsplikten)
i utlendingsloven § 17 første ledd bokstav g. Bestemmelsen har aldri
dannet grunnlag for bort- eller utvisning, og departementet mener
det ikke er grunn til å endre dette.
Når det gjelder utvidelsen av lovbrudd som vil bli
omfattet av denne bestemmelsen fordi strafferammen er blitt hevet
eller straffebestemmelsen er ny, viser departementet til det som
er sagt i punkt 2.6.1.3 og 2.6.1.4 i proposisjonen.
Den nye og endrede bestemmelsen i utlendingsloven
§ 17 første ledd bokstav h trådte i kraft 1. mai 2015. Bestemmelsen
slår nå fast at en utlending kan bli bortvist «når utlendingen i
utlandet er straffet eller er ilagt særreaksjon for et forhold som
etter norsk lov kan føre til fengselsstraff i fem år eller mer».
For nærmere begrunnelse for endringen vises
det til Prop. 37 L (2014–2015).
Departementet deler ikke Advokatforeningens syn
på at bot ikke skal danne grunnlag for karantene for au pairers
vertsfamilier. Departementet ønsker ikke å endre bestemmelsen utover
den nødvendige justeringen som er foreslått i høringsbrevet. Departementet
opprettholder forslaget om å endre dagens henvisning til strafferammen
«fengselsstraff i mer enn tre måneder» til «fengselsstraff».
Når det gjelder utvidelsen av lovbrudd som vil bli
omfattet av denne bestemmelsen fordi strafferammen er blitt hevet
eller straffebestemmelsen er ny, vises det til punkt 2.6.1.3 og
2.6.1.4 i proposisjonen.
I høringsbrevet foreslo departementet ingen
endringer i bestemmelsen da det vil være vanskelig å sammenligne
utenlandske straffebestemmelser med konkrete norske bestemmelser.
Henvisningen i utlendingsloven § 66 første ledd bokstav b endres
imidlertid til kun «fengselsstraff».
Når det gjelder utvidelsen av lovbrudd som vil bli
omfattet av denne bestemmelsen fordi strafferammen er blitt hevet
eller straffebestemmelsen er ny, viser departementet til det som
er sagt i punkt 2.6.1.3 og 2.6.1.4 i proposisjonen.
Henvisningen i § 66 første ledd bokstav c foreslås
endret fra «fengselsstraff i mer enn tre måneder» til «fengselsstraff».
Etter en nærmere vurdering har departementet kommet
til at man, i tillegg til å vise eksplisitt til straffeloven 2005
§§ 323 (mindre tyveri (naskeri)), 334 (mindre heleri) og 362 (mindre
dokumentfalsk), som foreslått i høringsbrevet, bør vise eksplisitt
til §§ 326 (mindre underslag), 339 (mindre hvitvasking) og 373 (mindre
bedrageri), slik enkelte høringsinstanser foreslår. I ny straffelov
er straffen for alle disse bestemmelsene satt til bot. Det er fornuftig
å se disse bestemmelsene om vinningskriminalitet i sammenheng.
Det pekes i proposisjonen på at utvisning er
en streng reaksjon og et inngripende tiltak overfor den det gjelder,
og departementet har derfor særlig vurdert de motforestillinger
som har kommet i høringsrunden om å inkludere mindre tyveri og mindre
heleri som grunnlag for utvisning. Et viktig formål med utvisning
er imidlertid å verne samfunnet mot kriminelle handlinger. Større mobilitet
blant borgere fra land i og utenfor Schengen-området, kombinert
med økende økonomiske forskjeller, har i de senere år gitt store
utfordringer knyttet til grenseoverskridende kriminalitet, særlig
ulike former for vinningskriminalitet. Naskeri og tyveri av mindre verdier
utgjør i dag en stor andel av den vinningskriminaliteten som begås,
og har et omfang som påvirker den generelle samfunnstryggheten. Denne
formen for vinningskriminalitet krever også en uforholdsmessig stor
andel av politiets ressurser. Det var på denne bakgrunn departementet
17. juni 2013 ga instruks GI-02/2013 om justering av utvisningspraksis
for utlendinger som er straffet for overtredelse av straffeloven (någjeldende)
§ 257 og § 391 a. Departementet mener at dette fortsatt er utlendingsrettslig
relevante bestemmelser og at de er viktige for å forebygge og bekjempe
kriminalitet.
Departementet mener derfor at det er gode grunner
til å opprettholde dagens rettstilstand innenfor dette området,
og at det således er mest hensiktsmessig eksplisitt å inkludere
alle de foran nevnte lovbruddene i bestemmelsen. Det presiseres
imidlertid at det at et lovbrudd kvalifiserer som grunnlag for å
vurdere utvisning, ikke nødvendigvis innebærer at det skal fattes vedtak
om utvisning etter den konkrete forholdsmessighetsvurderingen som
skal foretas i alle saker om utvisning, jf. utlendingsloven § 70.
Når det gjelder UDIs forslag om også å inkludere straffeloven
2005 § 182 (opptøyer), § 262 første ledd (brudd på ekteskapsloven
(bigami)), og § 305 (seksuelt krenkende atferd mv. overfor barn
under 16 år), vises det til det som er skrevet over i punkt 2.6.2.1
i proposisjonen.
Når det gjelder utvidelsen av lovbrudd som vil bli
omfattet av denne bestemmelsen fordi strafferammen er blitt hevet
eller straffebestemmelsen er ny, viser departementet til det som
er sagt i punkt 2.6.1.3 og 2.6.1.4 i proposisjonen.
Departementet opprettholder forslaget fra høringsbrevet
om ikke å endre bestemmelsen, men gjør i proposisjonen oppmerksom
på at bestemmelsens strafferamme var ukorrekt angitt i høringsbrevet.
Den korrekte strafferammen i bestemmelsen er fortsatt «fengselsstraff
i mer enn ett år».
Til tross for at departementet i høringsbrevet foreslo
ikke å vise eksplisitt til enkelte lovbrudd i utlendingsloven § 67
første ledd bokstav b, har departementet kommet til at det er god
grunn til likevel å ta inn enkelte bestemmelser. Det vises spesielt
til uttalelser fra Utlendingsnemnda, Politidirektoratet og politidistriktene,
hvor viktigheten av å kunne utvise i et kriminalitetsforebyggende
øyemed ble understreket.
På denne bakgrunn har departementet på ny vurdert
behovet for å kunne utvise personer med midlertidig oppholdstillatelse
også for lovbrudd som i straffeloven 2005 vil få redusert strafferamme.
For å opprettholde dagens rettstilstand, på viktige punkter, foreslår
departementet at følgende lovbrudd (som i ny straffelov har strafferamme
på «bot eller fengsel i inntil ett år») nevnes eksplisitt i bestemmelsen:
§ 182 første ledd
(opptøyer),
§ 231 annet ledd (uaktsom narkotikaovertredelse),
§ 237 tredje ledd (uaktsom smitteoverføring),
§ 262 første ledd (brudd på ekteskapsloven
(bigami)),
§ 263 (trusler),
§ 305 (seksuelt krenkende atferd mv. overfor barn
under 16 år),
§ 374 første alternativ (grovt uaktsomt
bedrageri) og
§ 380 (uaktsomt grovt skattesvik).
Departementet har også vurdert forslaget fra Oslo
politidistrikt om at strafferammen i bestemmelsen endres «fra «fengselsstraff
i mer enn ett år» til «fengselsstraff i 1 år eller mer», men kommet
til at dette endringsforslaget ikke bør følges opp på det nåværende
tidspunkt. Departementet er enig i at en slik endring vil føre til
at flere lovbrudd enn i dag vil kunne danne grunnlag for utvisning.
Sett hen til antall lovbrudd som ville bli omfattet, mener departementet
at dette ville innebære en så stor innstramming at et slikt endringsforslag
eventuelt bør sendes på alminnelig høring. Av samme grunn er det
heller ikke aktuelt for departementet å anbefale at det tas inn
en generell formulering som åpner for utvisning ved lovbrudd med
lavere strafferamme, slik Romerike politidistrikt foreslo i sitt høringsinnspill.
Når det gjelder utvidelsen av lovbrudd som vil bli
omfattet av denne bestemmelsen fordi strafferammen er blitt hevet
eller straffebestemmelsen er ny, viser departementet til det som
er sagt i punkt 2.6.1.3 og 2.6.1.4 i proposisjonen.
Det foreslås ingen endringer i denne bestemmelsen
som følge av ny straffelov.
Til tross for at departementet i høringsbrevet foreslo
ikke å vise eksplisitt til enkelte lovbrudd i utlendingsloven § 68
første ledd bokstav b, har departementet kommet til at det er god
grunn til likevel å ta inn enkelte bestemmelser. Det vises spesielt
til forslagene fra Politidirektoratet og politidistriktene, hvor
viktigheten av å kunne utvise i et kriminalitetsforebyggende øyemed
ble understreket. Det ble særlig fremhevet at narkotikaovertredelser
utgjør et stort samfunnsproblem, og at allmennpreventive hensyn
og hensynet til offentlig orden vil kunne tilsi utvisning for slike
overtredelser. Departementet har imidlertid merket seg at Utlendingsnemnda
i sin høringsuttalelse antok at det i utgangspunktet vil være mindre
behov for å kunne utvise en utlending med permanent oppholdstillatelse
på dette grunnlaget, da de så det som mindre aktuelt for denne gruppen.
Departementet kan være enig i at det nok er mindre aktuelt for denne
gruppen, men har likevel kommet til at de allmennpreventive hensyn
gjør seg gjeldende også ved mindre narkotikaovertredelser. Det presiseres
at det at et lovbrudd kvalifiserer som grunnlag for å vurdere utvisning,
ikke nødvendigvis innebærer at det skal fattes vedtak om utvisning
etter den konkrete forholdsmessighetsvurderingen som skal foretas
i alle saker om utvisning, jf. utlendingsloven § 70.
Når det gjaldt bestemmelsene om trusler og seksuelt
krenkende atferd, ble særlig hensynet til fornærmede og viktigheten
av å beskytte barn fremhevet av høringsinstansene.
På denne bakgrunn har departementet på ny vurdert
behovet for å kunne utvise personer med permanent oppholdstillatelse
også for lovbrudd som i straffeloven 2005 vil få redusert strafferamme.
For å opprettholde dagens rettstilstand på sentrale punkter foreslår
departementet at følgende lovbrudd nevnes eksplisitt i bestemmelsen:
§ 182 første ledd
(opptøyer)
§ 231 (narkotikaovertredelser)
§ 237 tredje ledd (uaktsom smitteoverføring),
§ 262 første ledd (brudd på ekteskapsloven
(bigami)),
§ 263 (trusler),
§ 305 (seksuelt krenkende atferd mv. overfor barn
under 16 år) og
§ 374 første alternativ (grovt uaktsomt
bedrageri).
Når det gjelder utvidelsen av lovbrudd som vil bli
omfattet av denne bestemmelsen fordi strafferammen er blitt hevet
eller at straffebestemmelsen er ny, viser departementet til det
som er sagt i punkt 2.6.1.3 og 2.6.1.4 i proposisjonen.
Det foreslås ingen endringer i denne bestemmelsen
som følge av ny straffelov.
Når det gjelder utvidelsen av lovbrudd som vil bli
omfattet av denne bestemmelsen fordi strafferammen er blitt hevet
eller straffebestemmelsen er ny, viser departementet til det som
er sagt i punkt 2.6.1.3 og 2.6.1.4 i proposisjonen.
Det foreslås ingen endringer i denne bestemmelsen
som følge av ny straffelov.
Når det gjelder utvidelsen av lovbrudd som vil bli
omfattet av denne bestemmelsen fordi strafferammen er blitt hevet
eller straffebestemmelsen er ny, viser departementet til det som
er sagt i punkt 2.6.1.3 og 2.6.1.4 i proposisjonen.
Utlendingsloven § 66 annet ledd bokstav b foreslås
endret for retting av en henvisning og en skrivefeil. Det vises
til omtale i proposisjonen.
Det vises i proposisjonen til at forslaget til
endringer i utlendingsloven ikke vil ha økonomiske eller administrative
konsekvenser av betydning. Utlendingsdirektoratet ser heller ikke behov
for systemendringer som følge av de foreslåtte endringene.
Ut over dette har både Romerike politidistrikt
og Politidirektoratet påpekt at politiet har et høyt måltall både
på antall opprettede utvisningssaker og på antall uttransporterte
bort- eller utviste for 2015. Hvis iverksettelse av ny straffelov
2005 innskrenker politiets mulighet til å opprette bortvisnings-
eller utvisningssak, kan dette ha negative økonomiske konsekvenser
for måltallet på uttransport.
For de lovbruddene som i dag ikke kan føre til utvisning,
men som vil kunne medføre dette ved iverksettelse av ny straffelov,
kan ikke Romerike politidistrikt se at antallet er så stort at dette
vil ha økonomiske konsekvenser.