God kvalitet skal sikres ved all behandling
med legemidler. Dette innebærer best mulig effekt, færrest mulig
bivirkninger og at pasienten mestrer livet med behandling på en
god måte. God kvalitet forutsetter at pasientsikkerheten er ivaretatt,
det vil si at pasienter ikke blir unødig skadet ved bruk av legemidler.
En av hovedutfordringene på legemiddelfeltet
er at det ikke eksisterer en felles sanntids oversikt på tvers av
behandlere og behandlingsnivå over hvilke legemidler en pasient
bruker. I dag registreres legemiddelopplysninger i IKT-systemene hos
ulike behandlere, men informasjonen er ikke tilgjengelig dersom
pasienten går fra én behandler til en annen.
Alle helsepersonellgrupper som yter helsehjelp gjennom
forskrivning, utlevering og veiledning om legemidler, har behov
for tilgang til en felles sanntids oversikt over hvilke legemidler
en pasient bruker – dette omtales ofte som Legemidler i bruk (LIB).
Alle helseregionene har igangsatt ulike prosjekter
for elektronisk kurve, men har kommet ulikt i innføringen av slike
verktøy. En kurve er det verktøyet legene blant annet bruker for
å notere medisindoser og type behandling pasientene får, blodprøvesvar,
observasjoner og annen relevant informasjon.
Kjernejournal vil kunne bidra til økt pasientsikkerhet,
bedre samhandling og pasientmedvirkning. I første omgang får fastleger
og helsepersonell i den akuttmedisinske kjeden rask og sikker tilgang
til opplysningene i en portalløsning tilknyttet sitt journalsystem.
En kjernejournal med korrekte og oppdaterte legemiddelopplysninger
vil bidra til bedre pasientsikkerhet ved at helsepersonell og pasienter
får tilgang til liste over hvilke legemidler pasienten i løpet av
de siste tre årene har fått utlevert på resept i norske apotek.
Det er utarbeidet en nasjonal handlingsplan
for e-helse (2014–2016) som gir en samlet fremstilling av pågående
og planlagte e-helsetiltak av nasjonal betydning for perioden, blant
annet på legemiddelområdet.
Helse- og omsorgsdepartementet foreslår å utrede
en felles legemiddelliste, det vil si en felles infrastruktur som
tilgjengeliggjør legemiddelopplysninger fra både primær- og spesialisthelsetjenesten.
En felles infrastruktur må sees i sammenheng med pågående arbeid
med utredningen av Én innbygger – én journal og andre relevante
aktiviteter i den nasjonale handlingsplanen for e-helse, slik som
e-resept og kjernejournal.
En felles legemiddelliste bør også tilgjengeliggjøre
informasjon om hvilke legemidler som har vært i bruk (tidsfestet
periode), hvilke som er seponert (stoppet) på grunn av bivirkninger
eller manglende effekt, og hvilke som bør unngås på grunn av allergier
eller kontraindikasjoner. Det bør også inkluderes en plan for hvor
lenge man skal stå på legemidlet før en ny evaluering gjøres, eventuelt
at det skal initieres endring i behandling, dosereduksjon e.l.
Helse- og omsorgsdepartementet vil ha større oppmerksomhet
på arbeidet med samstemming av legemiddellister, inkludert å følge
opp og fortsette implementeringen av samstemmingstiltakene i Pasientsikkerhetsprogrammet.
I § 25 i fastlegeforskriften som trådte i kraft 1. januar
2013, går det fram at fastlegen skal gjennomføre en legemiddelgjennomgang
for listeinnbyggere som bruker fire legemidler eller mer når dette
anses nødvendig ut fra en medisinsk vurdering. Fra mai 2013 kan
fastlegene bruke en egen takst ved gjennomføring av en legemiddelgjennomgang.
I første avtaleår (2013–2014) ble taksten utløst om lag 100 000 ganger.
Departementet la til grunn et betydelig høyere antall ved innføringen
av taksten. Det vil være ønskelig med en økning i frekvensen, og utviklingen
vil bli fulgt i tiden fremover.
Flere sykehjem har gjennomført legemiddelgjennomganger
og resultatene viser at de fleste pasientene får en reduksjon i
antall legemidler etter gjennomgangen. Legemiddelgjennomgang gir
bedre helse og livskvalitet for pasienten og kan føre til færre
sykehusinnleggelser. En reduksjon i legemiddelbruken vil også føre
til reduserte legemiddelutgifter for kommunene.
Regjeringen vil forskriftsfeste en plikt for
kommunene til å sørge for systematiske legemiddelgjennomganger,
for pasienter på sykehjemmene de har ansvar for. Dette tydeliggjør
at arbeidet med implementering av legemiddelgjennomgang i sykehjem
og hjemmetjeneste skal prioriteres. I denne sammenheng vises det
til Helsedirektoratets pågående arbeid med å utvikle kvalitetsindikatorer
for kommunale helse- og omsorgstjenester, hvor legemidler er et
prioritert område.
Med økt oppmerksomhet på pasientsikkerhet og mer
kunnskap om hvor det svikter på legemiddelområdet er klinisk farmasi
innført ved flere sykehus, som ett av flere tiltak for å sikre riktig legemiddelbruk.
Flere sykehusapotek har samarbeidsavtaler med helseforetakene
om å levere klinisk farmasi som tjeneste. Dette kan være i form
av en sentral avtale med helseforetaket eller avtale med den enkelte
avdeling. Det er opp til det enkelte regionale helseforetak, som
eier av både sykehusapotek og helseforetak, å avgjøre hvordan en
slik tjeneste skal organiseres.
Fordi farmasøyter innehar en viktig kompetanse om
legemidler som kan komme pasienten til gode, bør farmasøyter ha
en rolle i pasientbehandlingen.
Det har i mange år vært vanlig praksis å ha legemiddelkomiteer
på sykehusene, men det er ikke et krav til helseforetakene å ha
slik komité. Mandat og aktivitet for legemiddelkomiteene i de ulike
sykehus varierer, men de er ofte tverrfaglig sammensatt og gir råd
til ledelsen i legemiddelspørsmål. Legemiddelkomiteene har som overordnet
mandat å fremme rasjonell, sikker og kostnadseffektiv legemiddelbruk,
samt sikre effektiv legemiddelforsyning og forsvarlig legemiddelberedskap
i helseforetakene.
Utviklingen går i retning av at mer avansert pasientbehandling
i større grad foregår i den kommunale helse- og omsorgstjenesten,
og er en ønsket utvikling. Dette krever økt kompetanse på legemiddelområdet,
både på system- og pasientnivå, og kompetanse på tilberedning av legemidler.
I den kommunale helse- og omsorgstjenesten utføres
legemiddelleveranse og ulike farmasøytiske tjenester på ulike måter.
Det vanligste er at den kommunale helse- og omsorgstjenesten utlyser
anbud på kjøp av slike tjenester.
Enkelte kommuner har etablert legemiddelkomiteer,
som bistår enhetene i utvikling og vedlikehold av et kvalitetssystem
for legemiddelhåndtering.
Kommuner som har prioritert innsatsområdene
i Pasientsikkerhetsprogrammet, viser til at legemiddelsamstemming
og legemiddelgjennomganger har bidratt til bedre legemiddelhåndtering
og -bruk i kommunene. Implementering av tiltakene krever blant annet
prioritering av ressurser og kompetanse innen legemiddelområdet.
Bruk av utviklingssykehjem og farmasøyter har bidratt til spredningen
av innsatsområdene i Pasientsikkerhetsprogrammet. Kommuner som har
tatt i bruk farmasøytisk kompetanse i den kommunale helse- og omsorgstjenesten
rapporterer om gode erfaringer.
Komiteen viser til
at god kvalitet skal sikres ved all legemiddelbehandling. Dette
innebærer best mulig effekt, minst mulig bivirkninger og god mestring
for pasienten. Feil bruk av legemidler kan gi pasientskade og tap
av ressurser. Komiteen forutsetter at legemiddelpolitikken utformes
med mål om at pasienter ikke skal bli unødig skadet ved bruk av
legemidler og at helseressursene utnyttes best mulig.
Komiteen mener legemiddelsamstemming, felles
legemiddelliste og legemiddelgjennomganger i sykehjem og sykehus,
samt for hjemmeboende pasienter, alle er viktige virkemidler for riktig
legemiddelbruk. Komiteen viser til at regjeringen
foreslår å utrede en felles legemiddelliste som gjør legemiddelopplysninger
fra både primær- og spesialisthelsetjenesten tilgjengelige. Komiteen mener
en slik liste vil bidra til riktig legemiddelbruk og trygge pasientsikkerheten.
Legemiddelgjennomganger skal utføres ved endringer
i pasientens tilstand eller omsorgstilbud, og årlig for pasienter
som bruker fire eller flere legemidler.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil i den forbindelse
understreke behovet for å øke legedekningen ved norske sykehjem.
Komiteen viser til
at farmasøyter innehar en viktig kompetanse om legemidler og mener
farmasøyter bør ha en rolle i pasientbehandlingen og arbeidet med
å sikre optimal legemiddelbruk. Dette vil særlig gjelde i spesialisthelsetjenesten. Klinisk
farmasi er et viktig tiltak som kan sikre riktig legemiddelbruk
og bedre pasientsikkerheten.
Komiteen viser til at utviklingen
går i retning av at mer avansert pasientbehandling foregår i den
kommunale helse- og omsorgstjenesten. Dette er en ønsket utvikling,
men krever økt kompetanse på legemiddelområdet, både på system-
og pasientnivå, i tillegg til kompetanse på tilberedning av legemidler.
Farmasøyter kan ha en viktig rolle i flerfaglig samarbeid i denne sammenheng
og i team som følger opp pasienter med sammensatte behov.
Komiteen viser til erfaringer
fra enkeltkommuner, som viser at å prioritere legemiddelsamstemming
og -gjennomganger gir bedre legemiddelhåndtering og -bruk. Kommuner
som har tatt i bruk farmasøytisk kompetanse i den kommunale helse-
og omsorgstjenesten rapporterer om gode erfaringer.
Komiteen mener bivirkningsarbeidet
i Norge må styrkes. Komiteen mener det er behov for et
hensiktsmessig elektronisk meldesystem og en mer funksjonell bivirkningsdatabase.
Dette må kombineres med økt oppmerksomhet om bivirkninger i helseforetak
og blant helsepersonell.
Komiteen ber regjeringen vurdere
aktuelle tiltak for å bedre bivirkningsrapporteringen, herunder
øke kunnskapen og kompetansen om legemiddelbivirkninger blant helsepersonell
i helseforetakene og etablere en elektronisk meldeordning for bivirkninger
integrert i journalsystemene, samt en bivirkningsdatabase med god
søkefunksjon.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti støtter innføringen av en plikt for kommunene
til å sørge for systematiske legemiddelgjennomganger for pasienter
på sykehjem, men dette medlem mener plikten bør lovfestes.
For å sikre en god og forsvarlig ivaretakelse av syke eldre og pleietrengende
er det avgjørende med rutinemessig legemiddelgjennomgang. Dette
medlem viser til at det er innført flere tiltak for å stimulere
til økt legemiddelgjennomgang, herunder etablering av en egen takst
for gjennomføring av en legemiddelgjennomgang og ulike prosjekter
og kampanjer, men at faktum likevel er at mange syke eldre ikke
får en helt nødvendig oppfølging av legemiddelbruken sin. Dette
medlem mener alle sykehjemsbeboere må få regelmessig medikamentgjennomgang. Dette
medlem viser til at Kristelig Folkeparti foreslo å lovfeste
en plikt for kommunene til å sørge for medikamentgjennomgang i sitt
alternative budsjett for 2016.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet viser til at Senter for alders- og sykehjemsmedisin
(SEFAS) foreslår at første medikamentgjennomgang må foregå innen
tre uker etter sykehjeminnleggelse for hver enkelt pasient og deretter
på nytt ved tre til fire måneders intervaller. Medikamentgjennomgangen
må foretas av pasientens lege i samråd med en annen lege, slik at
det blir en kollegastøttet veiledning. SEFAS påpeker videre at medikamentforandringer hos
multimorbide sykehjemspasienter bør diskuteres i fellesskap. Leger
har ofte stor respekt for tiltak som ble iverksatt av andre leger
(gjerne for mange år siden). Pasientens forandrede helsesituasjon
kan bidra til at en behandling som var relevant for tre år siden,
ikke lenger er aktuell. Samtidig frykter legen negative konsekvenser som
en medikamentforandring kan medføre. Her kan det være behov for
en kollegial diskusjons- og samtalepartner med bred kompetanse fra sykehjem.
Komiteen vil også
peke på at mange hjemmeboende pasienter har stort behov for gjennomgang
og oppfølging av legemiddelbruken sin. Tverrfaglige legemiddelgjennomganger
med lege og/eller farmasøyt bør tilbys de pasientgruppene som kan
ha størst nytte av en slik tjeneste. Komiteen ber
regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til hvilke
pasientgrupper dette skal være.
Komiteen viser til at en riktig
og hensiktsmessig forskrivning og bruk av legemidler i dag er en
del av forsvarlighetskravet, som blant annet er lovfestet i helsepersonelloven
§ 4 og helse- og omsorgstjenesteloven § 4-1. Systematisk legemiddelgjennomgang
er ett av flere virkemidler for å oppfylle forsvarlighetskravet.
Dette er også noe av bakgrunnen for at flere sykehjem har gjennomført
legemiddelgjennomganger, enten gjennom pasientsikkerhetskampanjen/-programmet
eller via egne legemiddelprosjekter. Komiteen mener
at det til tross for dette kan være behov for å intensivere dette
arbeidet.
Komiteen påpeker at å lovfeste
legemiddelgjennomgang i sykehjem, i stedet for forskriftsfesting,
ikke vil ha noen videre rettslig betydning. En detaljert lovgivning
vil derimot kunne gjøre regelverket mindre oversiktlig, samtidig
som det vil kunne reise spørsmål om hvorfor enkelte elementer av
et forsvarlighetskrav er lovregulert, mens andre elementer er forskriftsregulert.
Av den grunn mener komiteen at hensynet til et lett
tilgjengelig regelverk tilsier at legemiddelgjennomgang i sykehjem
bør forskriftsfestes, og ikke lovfestes.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til at det i Nasjonal helse- og omsorgsplan (St. meld. 16 (2010–2011))
ble anbefalt å gjøre legemiddelgjennomganger metodisk på sykehjem,
i sykehus og for hjemmeboende pasienter med omfattende legemiddelbruk,
og at Helsedirektoratet i 2012 ferdigstilte en nasjonal veileder
for legemiddelgjennomgang. Dette medlem ber regjeringen
sikre at veilederen implementeres i tjenestene, også utenfor sykehjem.
Dette medlem viser til at regjeringen
i meldingen foreslår å forskriftsfeste en plikt for kommunene til
å sørge for systematiske legemiddelgjennomganger. Dette medlem støtter dette,
og mener at legemiddelgjennomganger også bør bli en del av kvalitetsindikatorene
for kommunale helse- og omsorgstjenester. Dette medlem viser
til at Senterpartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2016 prioriterte
15 mill. kroner til legemiddelgjennomgang og styrket farmasøytkompetanse
ved sykehjem.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet
og Senterpartiet viser videre til at den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen
I trygge hender ble initiert og gjennomført på oppdrag fra den rød-grønne
regjeringen i perioden 2011–2013. Kampanjens målsetting var å redusere
pasientskader, bygge varige strukturer for pasientsikkerhet og forbedre
pasientsikkerhetskulturen i helse- og omsorgstjenesten. Kampanjen
er videreført i Nasjonalt program for pasientsikkerhet (2014–2018). Disse
medlemmer registrerer at spesialisthelsetjenesten er pålagt
å delta i programmet mens kommunen oppfordres til å delta, og at
55 prosent av kommunene ved utgangen av 2014 var involvert. Disse medlemmer mener
det er svært viktig at alle kommuner deltar i prosjektet for å redusere pasientskader
og bedre pasientsikkerhetskulturen. Disse medlemmer viser
til varselsordningen for spesialisthelsetjenesten (etter spesialisthelsetjenestens
§ 3–3a), og at Arianson-utvalget (NOU 2015:11) foreslår at denne varselsordningen
utvides til å gjelde alle virksomheter som tilbyr helse- og omsorgstjenester. Disse
medlemmer viser til at en stor del av legemiddelbehandlingen
skjer i kommunehelsetjenesten, og at varselsordningen snarest mulig
må utvides til å gjelde også for det kommunale helse- og omsorgstilbudet. Disse
medlemmer viser også til gode erfaringene med kommunefarmasøyt,
som kan jobbe overordnet med legemiddelhåndtering og legemiddelbehandling
på kommunenivå, og ber regjeringen innføre tiltak som kan fremme
flere kommunefarmasøyter.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen vil innføre IMM-modellen (Integrated Medicine Management)
i sykehus, for å bruke kliniske farmasøyter aktivt i arbeidet for
å sikre legemiddelbruken i spesialisthelsetjenesten. Målet er å forbedre
legemiddelbehandlingen til den enkelte pasient gjennom tverrfaglig
samarbeid. Disse medlemmer registrerer at Den norske
legeforening i sitt høringsinnspill sier at KUPP-metoden (kunnskapsbaserte
oppdateringsvisitter) burde overføres til sykehusene. Metoden innebærer
at en arbeidsgruppe sammenfatter best tilgjengelig kunnskap om et
konkret tema, f.eks. antibiotika. Her oppsøker kliniske farmasøyter og
farmakologer legekontorene for å gi oppdatert kunnskap og veiledning
om legemidler. Disse medlemmer mener at de to arbeidsmetodene
vil supplere hverandre, og ser positivt på at regjeringen også sikrer
at KUPP-metoden blir overført til sykehusene, for å sikre god legemiddelhåndtering.