Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Gunvor Eldegard og lederen Martin Kolberg, fra
Høyre, Erik Skutle og Michael Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Tom
E. B. Holthe og Helge Thorheim, fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan,
fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Erik Lundeby,
fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, og fra Miljøpartiet
De Grønne, Rasmus Hansson, viser til Dokument 12:37 (2011–2012)
om endringer i Grunnloven § 71 om å muliggjøre fritak for å møte
på Stortinget.
Bakgrunnen for forslaget er den praksis som
har vokst frem der det i helt spesielle tilfeller er gitt langvarig
permisjon til representanter som ønsker å kunne tiltre stillinger
som formelt ikke er forenlige med stortingsvervet.
Komiteen viser til at det er
fremmet tre alternative forslag hvor vilkårene for fritak er forskjellige.
Det mest liberale alternativet har ingen andre vilkår enn at representanten
selv søker om fritak. Det mest restriktive alternativet går ut på at
fritak kun gis dersom dette er av nasjonal interesse. Det tredje
alternativet gir Stortinget en viss frihet til selv å fastsette
vilkårene.
Komiteenviser
til at stortingsvervet er en grunnlovfestet plikt. Det er i utgangspunktet ikke
mulig for personer som er valgbare å motsette seg valg. Utgangspunktet
er at alle som er valgbare, plikter å ta imot et valg som stortingsrepresentant.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, mener forslaget
om å muliggjøre fritak for å møte på Stortinget slik det fremkommer
i grunnlovsforslaget, kan bidra til å svekke bevisstheten om den
forpliktelse det innebærer å være stortingsrepresentant. Flertallet mener
det må legges stor vekt på det ansvar en representant er pålagt
etter Grunnloven. Flertallet viser til at de samme
forslagene som fremmes, ble fremmet i 2008 uten å oppnå støtte ved
Stortingets behandling i 2010. Flertalletvil vise til at forslagene den gang,
av en samlet komité, ble vurdert til å være på grensen, eller over
grensen, til ikke å være i tråd med Grunnlovens ånd.
Med bakgrunn i den grunnlovsforankrede forpliktelse
som ligger i stortingsvervet, er det etter flertallets oppfatning
ikke riktig om Stortinget selv i etterkant av et valg kan innvilge
fritak etter søknad. Det mest liberale alternativet vil i praksis
fjerne plikten til å motta valg som stortingsrepresentant. Flertallet mener
det er viktig for forståelsen av vervet som stortingsrepresentant
at det fortsatt skal være en borgerplikt for dem som velges.
Flertallet mener dagens regelverk
i praksis fungerer godt i situasjoner der det kan være krevende
å kombinere stortingsvervet med andre oppgaver.
Flertallet tilrår på denne bakgrunn
at det fremlagte forslaget, samtlige alternativer, ikke bifalles.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser
til at vervet som stortingsrepresentant er en grunnlovfestet plikt.
Det er dette medlems syn at det bør være svært høy terskel
for å frita fra et slikt ansvar. Dagens praksis åpner for permisjon
i visse tilfeller, men dette praktiseres strengt. Det er etter dette
medlems syn gode argumenter for å grunnlovfeste denne innarbeidede
praksis, som har bred politisk støtte og er i bruk i dag.
Samtidig kan det finnes situasjoner utover dette der
den enkelte representant, av politiske eller personlige grunner,
vil ønske å fratre sitt verv, og der det kan være i allmenn interesse
at det blir innvilget. Det er i så fall viktig at det skjer etter
ønske fra den enkelte, at det er presisert i Stortingets forretningsorden
hva disse grunnene kan være og at det fortsatt praktiseres strengt. Flere
andre land har langt videre mulighet for å gi fritak fra verv som
parlamentariker, uten at dette synes å gå ut over statusen til vervet
eller viktigheten av parlamentet. Etter dette medlems syn
er det oppgavene Stortinget har, ikke reglene for å fratre, som
gir Stortinget dets autoritet.
På dette grunnlag vil dettemedlem primært støtte
forslag 3 B og C, der representanter kan fritas etter nærmere bestemmelser
i Stortingets forretningsorden, slik at § 71 nytt annet ledd på bokmål
og nynorsk vil lyde:
«Etter nærmere bestemmelser i den i § 66 nevnte orden,
kan Stortinget likevel frita en representant som selv søker om dette,
fra plikten til å fungere som medlem av Stortinget i den resterende
del av valgperioden.
–
Etter nærare føresegner i den ordenen som er nemnt
i § 66, kan Stortinget likevel frita ein representant som sjølv
søkjer om dette, frå plikta til å vere medlem av Stortinget i den
resterande delen av valperioden.»
Subsidiært støttes forslag 2 B og C, der det foreslås
å gi mulighet for fritak for å utføre andre oppgaver av nasjonal
interesse.