Jeg viser til brev fra Stortingets arbeids-
og sosialkomité 13. januar 2016 der det bes om min vurdering av
ovennevnte representantforslag.
Forslagsstillerne tar opp en viktig sak. Vi
har mange eksempler på at varsling kan være helt avgjørende for
at ukultur og kriminalitet blir avdekket. Jeg mener det er viktig;
for samfunnet, for virksomhetene og ikke minst for varslerne selv,
at vi har et regelverk som støtter opp om varsling og som beskytter
de som sier ifra om kritikkverdige forhold. Derfor er jeg, i likhet med
forslagsstillerne, glad for at varslingsevalueringen konkluderer
med at lovreglene i all hovedsak fungerer etter hensikten. Men jeg
er også enig i at evalueringen viser et forbedringspotensial, og
at det er behov for å styrke regelverket ytterligere.
På bakgrunn av evalueringen og merknadene fra stortingsflertallet
i Innst. 207 L (2014-2015), er departementet i gang med å utrede
lovendringer som skal styrke varslernes situasjon. Blant annet arbeider
departementet med forslag om å gjøre varslingsrutiner obligatorisk
(eventuelt med en grense mot f.eks. de helt små virksomhetene),
og vurderer også om det skal stilles minimumskrav til innholdet
i de interne varslingsrutinene. Videre utreder departementet om
og i hvilken utstrekning varslervernet skal utvides til innleide arbeidstakere
og eventuelt også til selvstendige oppdragstakere/næringsdrivende.
Departementet ser også på hvordan varslerkonfidensialitet (anonymitet)
best kan ivaretas. I den forbindelse vil jeg peke på at anonym varsling
ikke uten videre er uproblematisk. Som også Fafo viser til i sin
rapport, kan anonymitet være vanskelig å garantere, samtidig som
den gjør det vanskeligere å undersøke de kritikkverdige forholdene.
Anonymitet har også en side til rettssikkerheten til den det varsles
om. Derfor vil jeg foreslå at komiteen ikke nå tar stilling til
hvordan endringene skal utformes og innrettes, men avventer å konkludere
til jeg kommer tilbake til Stortinget med en ferdig utredet sak
om dette. For øvrig er jeg enig med forslagsstillerne i at det er
viktig at arbeidstakernes lovfestede rett til å varsle ikke begrenses
gjennom for eksempel virksomhetens varslingsrutiner. Også dette
spørsmålet vil bli adressert i den kommende saken til Stortinget.
Regjeringen legger til rette for et organisert
arbeidsliv og er opptatt av å fremme et velfungerende trepartssamarbeid.
Forslagsstillerne hevder at bevilgningene til trepartssamarbeidet
er redusert med 70%, uten at dette er nærmere konkretisert. Dersom
det vises til bevilgningene til treparts bransjeprogram, medfører
påstanden ikke riktighet. Satsingen videreføres på samme nivå som tidligere.
Arbeidstilsynet er gitt en sentral rolle i oppfølgingen og organiseringen
av det løpende arbeidet med treparts bransjeprogram, og hoveddelen
av bevilgningen er derfor videreført over Arbeidstilsynets budsjett,
jf. redegjørelse i Prop. 1 S (2014-2015). De økonomiske midlene
blir disponert til aktuelle tiltak i samarbeid med partene som deltar
i bransjeprogrammene.
Oppsummert er jeg i hovedsak enig i forslagsstillernes
syn på varslerevalueringen og at det er behov for å styrke regelverket
ytterligere. Jeg mener at Stortinget ikke bør konkludere nå, men
avvente at jeg kommer tilbake til Stortinget med forslag til lovendringer.
Jeg tar sikte på å sende saken ut på alminnelig høring i løpet av
våren 2016.