Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Åsmund Aukrust, Per Rune Henriksen, Anna Ljunggren, Audun Otterstad
og Terje Aasland, fra Høyre, Tina Bru, Odd Henriksen, Eirik Milde og
Torhild Aarbergsbotten, fra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen og
Øyvind Korsberg, fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide,
fra Senterpartiet, Marit Arnstad, fra Venstre, lederen Ola Elvestuen,
fra Sosialistisk Venstreparti, Olivia Corso Salles, og fra Miljøpartiet
De Grønne, Rasmus Hansson, viser til representantforslag Dokument
8:65 S (2015–2016).
Komiteen legger til grunn at
det er en klar rolle- og ansvarsfordeling mellom myndigheter og
bedriftene i rammeverket for petroleumsvirksomheten. Komiteen viser
til at myndighetenes oppgave er å styre gjennom tydelige og forutsigbare
rammevilkår, og at selskapene innenfor dette rammeverket har ansvaret
for den daglige driften og kommersielle beslutninger i alle faser
av et felts levetid.
Komiteen har merket seg at
forslagsstillerne mener at oljeselskapet Det Norskes beslutning
om å betjene deler av tjenestene som benyttes for Ivar Aasen-feltet
fra Stavanger, bryter med Stortingets vedtak i Innst. 305 S (2012–2013). Komiteen viser
til at det i innstillingen fra komiteen står følgende om lokalisering
av driftsorganisasjonen:
«Forsyningsbase for
Ivar Aasen feltet blir sannsynligvis i Stavanger-regionen, mens
driftsorganisasjonen blir lagt til Trondheim. Komiteen mener dette vil
styrke petroleumsmiljøet i regionen.»
Komiteen viser
i den sammenheng til statsrådens brev av 5. april 2016, hvor det
fremkommer at Olje- og energidepartementet ikke har mottatt noen signaler
om at selskapet har planer om en annen lokalisering av driftsorganisasjonen
enn Trondheim.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, har
merket seg at Det Norske er blitt operatør for flere felt i Nordsjøen,
og derfor vil samordne spesialiserte deler av virksomheten som betjener
driften av feltene i en fellesenhet lokalisert i Stavanger. Flertallet deler
statsrådens vurdering av at en slik samlokalisering av ressurser
som brukes på tvers av flere felt under samme operatør, ikke er
i strid med intensjonen i Stortingets vedtak om lokalisering av
driftsorganisasjonen. Flertallet slutter
seg til statsrådens vurdering om at operatørens planer for driftsorganisasjon
for Ivar Aasen-feltet er i tråd med godkjennelsen av plan for utbygging
og drift.
Komiteen viser
til at i en plan for utbygging og drift beskriver rettighetshaverne
utbyggingsprosjektet, herunder hvordan petroleumsressursene skal utnyttes
og hvordan feltet skal bygges ut og drives. Komiteen legger til
grunn at myndighetene følger opp at rettighetshaverne bygger ut
og driver feltene i tråd med godkjente planer og oppfyller de vilkår
som er satt.
Komiteen viser til at Stortinget
har nedfelt en ramme for lokalisering av baser og driftsorganisasjoner
i norsk oljevirksomhet. Denne strukturen ble nedfelt første gang
i Innst. S. nr. 251 (1995–1996). Skiftende regjeringer har forholdt
seg til dette brede politiske kompromisset, som innebærer at det
ved hver behandling for Plan for utbygging og drift blir angitt
hvor forsyningsbaser og driftsorganisasjoner skal ligge. I sum har
dette bidratt til at det er blitt bygget opp livskraftige oljemiljøer
i mange deler av landet.
Komiteen viser til at dette
har vært avgjørende for legitimiteten til oljevirksomheten langs
hele kysten, og mener det er viktig at disse prinsippene følges opp
også i årene framover.
Komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti mener det er vanskelig å diskutere
struktur for drifts- og baseorganisasjon i oljevirksomheten uten
å minne om Prop. 102 L (2010–2011) og Innst. 417 L (2010–2011) om
endringer i petroleumsloven, som ble fremmet under forrige regjering
og under en statsråd fra Senterpartiet. Dette medlem viser spesielt til
følgende av Kristelig Folkepartis merknader i innstillingen:
«Dette medlem mener de foreslåtte endringene
av paragraf 10-2 i petroleumsloven er av stor prinsipiell betydning,
og bestrider departementets påstand om at endringene kun er en tilpasning
til gjeldende praksis. Dette medlem viser til Senterpartiets egen
rettsekspert Peter Thomas Ørebech, som i Aftenposten tirsdag 7. juni
2011 uttaler følgende:
'Det som er ett hundre
prosent klart er at det (ref. lovendringen) snevrer inn den handlefrihet
norske politikere har med hensyn til å gripe inn i en lokaliseringsdebatt.
Det kan det ikke være noen tvil om […] Med dette er all politisk
styring av lokaliseringssted forsvunnet fra norsk rett. Etter lovendringen
kan det ikke kreves noe som helst med hensyn til selskapers organisering
eller lokalisering – ikke engang at det er en eller annen filial
i Norge.'»
Dette medlem viser
videre til at Kristelig Folkeparti i Innst. 417 L (2010–2011) fremmet
følgende forslag uten å få tilslutning:
«Stortinget ber regjeringen
gjenoppta forhandlingene med ESA om krav til rettighetshaveres organisasjon
og ledelse av petroleumsvirksomheten på norsk sokkel og bruk av
baser mv.»