Søk

Innhold

9. Forskning

9.1 Kap. 284 De nasjonale forskningsetiske komiteene

Regjeringen foreslår en bevilgning på kr 18 586 000 under dette kapitlet.

Komiteen vil understreke komiteenes rolle i å bidra til god implementering og oppfølging av forskningsetikklova som trådte i kraft 1. mai 2017.

9.2 Kap. 285 Norges forskningsråd

Regjeringen foreslår en bevilgning på kr 4 698 326 000 under dette kapitlet.

Komiteen mener Norges forskningsråd har en viktig rolle i arbeidet med å sikre høy kvalitet og relevans i norsk forskning. Rådet har flere funksjoner. Det administrerer konkurranse om forskningsmidlene, er en viktig rådgiver for regjeringen og promoterer forskning innenlands og utenlands. Oppgavene er både av strategisk og operativ art og gjør Forskningsrådet til en helt sentral aktør i norsk forskning.

Komiteen viser til brev fra kunnskapsministeren av 1. desember 2017 (vedlagt). På bakgrunn av kunnskapsministerens anbefaling foreslår komiteen at det flyttes 9,3 mill. kroner fra kap. 285 post 53 Strategiske satsinger til kap. 285 post 55 Virksomhetskostnader.

Komiteen ser at digital kompetanse blir stadig viktigere i arbeidslivet og i samfunnet ellers. Derfor trengs et massivt teknologiløft fra grunnskolen og gjennom hele yrkeslivet.

Komiteen ser på forskning som en forutsetning for digitalisering i privat og offentlig sektor og mener det er nødvendig med økt innsats for å sikre rekruttering og IKT-forskning. Ikke minst er det nødvendig med bedre kunnskap om datasikkerhet. Komiteen framhever også betydningen av forskning for å styrke fagmiljøene som utdanner og utvikler samfunnet og velferdsstaten. I tillegg trengs det mer forskning på samfunnssikkerhet og beredskap.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforlik av 22. november 2017 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, hvor det ble enighet om å styrke satsingen på muliggjørende teknologier gjennom forskningsprogram knyttet til nanoteknologi, bioteknologi, IKT og avanserte produksjonsprosesser med 50 mill. kroner. Flertallet viser til at muliggjørende teknologier er teknologier som viser seg å bli så gjennomgripende at de fører til store endringer i samfunnet, og at dette er områder der Norge har sterke fagmiljøer, og hvor det er et enormt vekst- og mulighetspotensial.

Flertallet er opptatt av å styrke forskningen i Norge og mener det er positivt at regjeringen i forslaget til statsbudsjett følger opp langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Flertallet vil understreke viktigheten av målrettet innovasjonsarbeid og konkret verdiskaping og viser til at Norges forskningsråd har en viktig rolle når det gjelder fremtidig vekst og verdiskaping for Norges borgere. Flertallet viser til budsjettforliket 22. november 2017, hvor det var enighet om å styrke bevilgningen til forskning på muliggjørende teknologier med ytterligere 50 mill. kroner. For å redusere overføringene av ubrukte midler i Forskningsrådet reduseres samtidig bevilgningen med 100 mill. kroner for budsjettåret 2018, hvorav post 52 reduseres med 30 mill. kroner og post 53 reduseres med 70 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti peker på at forskning er nødvendig for vekst, for kunnskapsbasert samfunnsutvikling og for å møte de store utfordringene samfunnet står overfor, og mener at denne delen av forskningspolitikken har vært nedprioritert under regjeringen fra Høyre og Fremskrittspartiet.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet er bekymret for at forskningen særlig innen disse områdene har blitt nedprioritert, og viser til partiets alternative budsjett, hvor det foreslås en bevilgning på i alt 150 mill. kroner til tre nye programmer under Forskningsrådet IKT og datasikkerhet, profesjonsforskning og samfunnssikkerhet og beredskap, hver på 50 mill. kroner.

9.3 Kap. 287 Forskningsinstitutter og andre tiltak

Regjeringen foreslår en bevilgning på kr 491 876 000 under dette kapitlet.

Komiteen mener forskningsinstituttene har en sentral rolle særlig i den anvendte delen av forskningsaktiviteten. Instituttene er svært forskjellige både i saksfelt og størrelse. Bidraget deres er viktig for innovasjon, fornyelse og mulighetene som ligger i å ta ny kunnskap i bruk på mange samfunnsområder og på tvers av sektorer. Instituttene er svært viktige deltakere i EUs forskningsprogram.

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, viser til budsjettforlik av 22. november 2017 mellom Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, hvor det ble enighet om å styrke bevilgningen til frie forskningsinstitutter med ytterligere 25 mill. kroner. Flertallet viser til at de frie forskningsinstituttene er en viktig del av forskningsmiljøet, og at de favner et bredt spekter av samfunnsvitenskapelige temaer og problemstillinger.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet viser til at mange av instituttene enten har nullvekst eller realnedgang, og mener regjeringen bør adressere dette i revidert langtidsplan.

Komiteens medlemmer fra Senterpartiet viser til at de samfunnsvitenskapelige forskingsinstituttene utfører et viktig samfunnsoppdrag ved å levere forskning som danner grunnlag for politikkutvikling, samt relevant kompetanse og forskingstjenester til næringslivet og offentlig sektor. Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag med forslag om å øke bevilgningen på kap. 287 post 57 med 10 mill. kroner ut over regjeringens forslag i Prop. 1 S (2017–2018).

Disse medlemmer viser til at de regionale forskningsfondene skal styrke forskning for regional innovasjon og utvikling ved å støtte opp under regionenes prioriterte innsatsområder og mobilisere til økt FoU-innsats regionalt. Erfaringene etter opprettelsen i 2010 viser at de regionale forskningsfondene har en viktig rekrutteringsoppgave og mobiliserer både til nasjonale og internasjonale forskningsprogrammer.

Disse medlemmer viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag med forslag om å øke bevilgningen på kap. 287 post 60 med 15 mill. kroner ut over regjeringens forslag i Prop. 1 S (2017–2018).

9.4 Kap. 288 og kap. 3288 Internasjonale samarbeidstiltak

Regjeringen foreslår en bevilgning på kr 2 612 982 000 under dette kapitlet.

Komiteen mener at det er svært viktig å tilrettelegge for at norske utdannings- og forskningsmiljøer kan delta aktivt i internasjonalt samarbeid. Bevilgningene på dette kapitlet dekker særskilte driftsutgifter knyttet til internasjonalt samarbeid innenfor Kunnskapsdepartementets ansvarsområde, blant annet norsk deltakelse i internasjonale grunnforskningsorganisasjoner, deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon (Horisont 2020) og UNESCO-kontingent samt bevilgninger til UNESCO-formål.