Søk

Innhold

Vedlegg 1 - Brev fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet v/statsråd Jan Tore Sanner, til Senterpartiets stortingsgruppe i kommunal- og forvaltningskomiteen, datert 1. november 2017

Vedlegg 1
Spørsmål fra Senterpartiets fraksjon i kommunal- og forvaltningskomiteen

Jeg viser til e-post mottatt 27.10.17 med spørsmål fra Senterpartiets fraksjon i kommunal- og forvaltningskomiteen.

Bostøtte

Spørsmål: Kompensasjonsordningen for uføre som hadde bostøtte før uførereformen trådte i kraft 1.1.2015, er omfattet av en kompensasjonsordning som hindrer at reformen fører til reduksjon i bostøtten. Hva vil kostnaden være ved at alle uføre bostøttemottakere ble omfattet av ordningen?

Svar: Dersom kompensasjonsordningen utvides til å gjelde for uføre søkere som i dag ikke omfattes, vil disse få en lavere inntekt enn i dag som utgangspunkt for beregningen. Dette vil resultere i at disse får høyere ytelse. I tillegg antar departementet at om lag 6 000 flere uføre enn i dag ville kunne motta bostøtte. Samlet budsjettkostnad anslås til om lag 200 mill. kroner ut over dagens kompensasjon. Jeg gjør også oppmerksom på at dette i så fall vil bety at uføre ville fått betydelig høyere bostøtte enn andre søkere med samme inntekt, for eksempel fra andre trygdeytelser eller lønn. Ettersom vurderingen blant annet bygger på antakelser om hvor mange som ville søke bostøtte dersom regelverket var annerledes, knyttes det stor usikkerhet til kostnadsanslaget.

Dersom bostøtten skulle tilpasses slik at andre søkere med samme inntekt kom likt ut som uføre, måtte de generelle satsene i bostøtten justeres slik at uføre mottakere kom omtrent likt ut som de ville ha gjort uten uførereformen. Dette ville innebære en betydelig nedjustering av egenandelene for de fleste mottakerne, herunder personer som ikke er uføre. Dermed ville inntektsgrensene bli vesentlig høyere slik at store grupper som i dag har for høy inntekt, ville kunne motta bostøtte. Det er svært usikkert hvor mange nye søkere som ville komme til. Departementet anslår at kostnaden vil ligge i størrelsesorden 1 mrd. kroner, fordelt på om lag 600 mill. kroner til eksisterende mottakere og om lag 400 mill. kroner til mottakere som i dag har for høy inntekt.

INGAR/Regionsentertilskudd/Vekstkommunetilskudd

Spørsmål: Økt regionsentertilskudd fra 2017 til 2018 er tatt med i beregningsgrunnlaget for inntektsgarantitilskuddet innenfor inntektsgarantiordningen. Hvorfor er vekstkommunetilskuddet behandlet på en annen måte? Hvordan ville fordelingen av vekstkommunetilskudd bli dersom det tas med i beregningsgrunnlaget for inntektsgarantitilskuddet – i sum og per kommune?

Svar: Inntektsgarantiordningen (INGAR) sikrer at ingen kommuner har en beregnet vekst i rammetilskuddet fra ett år til det neste som er lavere enn 400 kroner per innbygger under beregnet vekst på landsbasis. Kommuner med lav vekst i rammetilskuddet får kompensasjon uavhengig av om den lave veksten skyldes innlemming av øremerkede tilskudd, endringer i inntektssystemet (systemendringer), nedgang i befolkningstallet, endringer i regionalpolitiske tilskudd, endringer i kriteriedata (slik som befolkningssammensetning, bosettingsmønster o.l.) eller andre forhold.

I utgangspunktet beregnes INGAR med utgangspunkt i hele rammetilskuddet, men det er gjort unntak for noen særskilte forhold. Endringer i skjønnstilskuddet, veksttilskuddet og saker med særskilt fordeling holdes utenom. Dette er begrunnet med at disse tilskuddene er knyttet opp til særskilte forhold de enkelte årene, og at dette er tilskudd som skal svinge fra år til år. Veksttilskuddet er begrunnet med at kommuner med høy befolkningsvekst på kort og mellomlang sikt kan ha problemer med å tilpasse tjenestetilbudet til en raskt voksende befolkning, og skal således være tidsbegrenset til perioder med høy befolkningsvekst. Det vil ikke være rimelig om en reduksjon i befolkningsvekst, og dermed reduksjon i veksttilskudd, skulle kompenseres gjennom INGAR.

Regionsentertilskuddet er i beregningen av rammetilskuddet for 2018 likebehandlet med andre sammenlignbare tilskudd, slik som distriktstilskudd Sør- og Nord- Norge og storbytilskuddet. Regionsentertilskuddet skiller seg ikke prinsipielt fra disse tilskuddene, og dette er derfor behandlet på samme måte som disse tilskuddene. Jeg viser også til at INGAR finansieres av kommunerammen gjennom et trekk pr innbygger for alle kommuner. Dersom regionssentertilskudd eller andre tilskudd skal unntas fra beregningen, og tilskuddet gjennom INGAR øker, må kostnaden dekkes av andre kommuner.

Fordelingen av veksttilskuddet vil være det samme, uavhengig av om tilskuddet er inkludert i beregningen av INGAR eller ikke, dvs. i sum 312 mill. kroner i statsbudsjettet for 2018. Hvis veksttilskuddet hadde vært med i beregningen av INGAR, ville fordelingen av INGAR endret seg noe. Kommuner som har nedgang i veksttilskuddet fra et år til et annet kunne fått kompensasjon via INGAR, mens kommuner som får en økning i veksttilskuddet kunne fått en lavere kompensasjon gjennom INGAR. INGAR finansieres med et likt trekk per innbygger for alle kommuner, og vil i sum være 0.

Oppstartsbevilgning Saemien Sijte

Spørsmål: Det er ikke gitt oppstartsbevilgning til Saemien Sijte, Sør Samisk museum og kultursenter på Snåsa. Prosjektet har vært på Kulturdepartementets bord siden 2005 og et nedskalert prosjekt er ferdig utredet. Hvorfor er prosjektet ikke omtalt i budsjettet og når kan det forventes oppstart?

Svar: Jeg har forelagt spørsmålet for Kulturdepartementet som ansvarlig departement for saken. Prosjektet om nybygg for Saemien Sijte er omtalt i Prop. 1 S (2017–2018) fra Kulturdepartementet, under kapittel 322 Bygg og offentlige rom, omtale om statlige byggeprosjekter. Kulturdepartementet skriver i proposisjonen at:

«Statsbygg har på oppdrag fra Kulturdepartementet utarbeidet et nytt, redusert forprosjekt for et nybygg for det sørsamiske museet Saemien Sijte i Snåsa, med sikte på at prosjektet kan gjennomføres som et ordinært prosjekt innenfor husleieordningen i staten. Forprosjektet for Saemien Sijte ble ferdigstilt i juni 2017 og skal vurderes av Kulturdepartementet. Sametinget legger særlig vekt på å finne en god og snarlig løsning for Saemien Sijte.»

Det er først når forprosjektfasen er ferdigstilt og ferdigbehandlet at regjeringen kan legge fram ev. forslag om startbevilgning og igangsetting av byggeprosjekter. Spørsmål som gjelder igangsetting av byggeprosjekter fremmes normalt i forbindelse med den ordinære behandlingen av statsbudsjettet.