Vedlegg 3 - Brev fra Arbeids- og sosialdepartementet v/statsråd Anniken Hauglie til arbeids- og sosialkomiteen, datert 28. november 2017

Vedlegg 3
Svar på spørsmål til Representantforslag 17 LS (2017-2018) - Sikre økt trygghet for foreldre til alvorlig syke barn gjennom pleiepengeordningen

Det vises til brev av 8. november 2017 der Arbeids- og sosialkomiteen ber om svar på seks spørsmål. Mine svar følger under hvert spørsmål. Det er tatt utgangspunkt i gjeldende regelverk og de utgiftsanslagene som lå til grunn for Prop. 1 S (2017-2018). Jeg gjør imidlertid oppmerksom på at det 22. november ble inngått budsjettavtale mellom Kristelig folkeparti, Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet der man er blitt enige om å heve kompensasjonsgraden fra 66 til 100 prosent av beregningsgrunnlaget i alle 1 300 dagene og å gjeninnføre den tidligere unntaksbestemmelsen for psykisk utviklingshemmede over 18 år som har en livstruende eller annen svært alvorlig sykdom. Forslagene under spørsmål 1 og 3 antas å være helt eller delvis fanget opp av budsjettavtalen. Innsparingen ved karensdagene i spørsmål 4 er beregnet på en kompensasjonsgrad på 100 prosent de først 260 dagene og 66 prosent de neste 1 040 dagene (gjeldende regelverk), men som følge av budsjettavtalen vil innsparingen kunne bli noe høyere. Det har imidlertid ikke vært mulig tidsmessig å hensynta effekten av budsjettavtalen i mine svar under.

  • 1. Hva vil være provenyeffekten av å innføre unntak fra øvre aldersgrense for personer med psykisk utviklingshemning? Det bes om lovteknisk bistand til å fremme et slikt forslag.

Svar:

Det er lite opplysninger tilgjengelig om barna det ytes pleiepenger for. Videre har Arbeids- og velferdsdirektoratet ikke opplysninger om antall psykisk utviklingshemmede over 18 år.

På høyst usikkert grunnlag antas det at å gjeninnføre den tidligere unntaksregelen for rett til pleiepenger til foreldre til psykisk utviklingshemmede personer over 18 år vil medføre at om lag 40 barn blir omfattet. Helårseffekten av endringen anslås til 2 mill. kroner. Effekten vil kunne inntreffe allerede i 2018, fordi dette gjelder personer som allerede er fylt 18 år.

Den tidligere unntaksregel for rett til pleiepenger til foreldre til psykisk utviklingshemmede personer over 18 år, var knyttet opp mot et strengt sykdomskrav om livstruende eller svært alvorlig sykdom, jf. folketrygdloven § 9-11 tredje ledd. I ny pleiepengeordning er sykdomskravet generelt mindre strengt. Nå kreves det at personen det ytes pleie for er syk med behov for kontinuerlig tilsyn og pleie. Dersom personer med psykisk utviklingshemning skal få nytt unntak fra aldersgrensen i dagens ordning, vil personkretsen bli noe videre enn etter tidligere unntaksregel.

Vi vet ikke hvor mange personer over 18 år med utviklingshemning som er syke og har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie. Uten særlige holdepunkter antar vi derfor at en eventuell unntaksbestemmelse vil kunne omfatte mellom 40 og 150 personer. Dersom opp mot 150 personer tar ut pleiepenger etter en unntaksbestemmelse som foreslått, vil merutgiftene kunne bli på om lag 7,5 mill. kroner.

Jeg gjør oppmerksom på at forslaget vil ha systemtekniske konsekvenser for Arbeids- og velferdsetaten. Jeg har videre fått opplyst at implementeringstid for et slikt unntak som foreslått vil være to måneder. En unntaksregel fra aldersgrensen på 18 år for personer med utviklingshemning vil derfor først kunne tre i kraft tidligst to måneder etter at lovvedtaket er klart.

Lovteknisk bistand (gitt å innføre et generelt nytt unntak fra 18 års grensen):

§ 9-10.Pleiepenger til medlem med omsorg for syke barn

Et medlem som har omsorg for barn under 18 år, har rett til pleiepenger når barnet på grunn av sykdom, skade eller lyte har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie, og medlemmet derfor må være borte fra arbeidet.

Dersom barnets behov for kontinuerlig tilsyn og pleie tilsier det, kan inntil to omsorgspersoner få pleiepenger samtidig, se også § 9-16 andre ledd. Når to omsorgspersoner tar ut pleiepenger samtidig, telles antall stønadsdager etter § 9-12 femte ledd.

Til et medlem som har omsorg for en person med utviklingshemming ytes det pleiepenger uten hensyn til aldersgrensen på 18 år.

Lovteknisk bistand (gitt å gjeninnføre det tidligere unntaket fra 18 års grensen):

§ 9-10.Pleiepenger til medlem med omsorg for syke barn

Et medlem som har omsorg for barn under 18 år, har rett til pleiepenger når barnet på grunn av sykdom, skade eller lyte har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie, og medlemmet derfor må være borte fra arbeidet.

Dersom barnets behov for kontinuerlig tilsyn og pleie tilsier det, kan inntil to omsorgspersoner få pleiepenger samtidig, se også § 9-16 andre ledd. Når to omsorgspersoner tar ut pleiepenger samtidig, telles antall stønadsdager etter § 9-12 femte ledd.

Til et medlem som har omsorg for en person med utviklingshemming som har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie på grunn av livstruende sykdom eller skade, ytes det pleiepenger uten hensyn til aldersgrensen på 18 år.

  • 2. Ved varig, alvorlig sykdom hos barnet har begge foreldre rett til å være til stede i henhold til spesialisthelsetjenestelov med tilhørende forskrift. Hva vil være provenyeffekten dersom en i disse tilfellene ikke skal trekkes dobbelt av tidskontoen for pleiepenger? Det bes om lovteknisk bistand til å fremme et slikt forslag.

Svar:

I ny pleiepengeordning gis pleiepengepenger med dagkonto på 1 300 dager. Dagkontoen følger barnet siden det er det syke barnet som utløser rett til pleiepenger. Har foreldre flere syke barn med behov for kontinuerlig tilsyn og pleie, vil hvert barn ha sin dagkonto. Siden dagkontoen på 1 300 dager er knyttet opp mot det enkelte barnet og ikke foreldrene, vil begge foreldre forbruke dager av dagkontoen ved samtidig uttak av pleiepenger. Hvis begge foreldre er hjemme og pleier barnet på full tid, telles to dager.

Forslaget i spørsmål nummer to forstås slik at det ikke skal trekkes to stønadsdager dersom begge foreldrene tar ut pleiepenger samtidig. Jeg forutsetter da at når to foreldre tar ut pleiepenger samtidig skal i stedet pleiepengegraden summeres og deles på to, og dette tallet skal omgjøres til dager som trekkes fra dagkontoen. Er summen foreldrene tar ut pleiepenger 200 prosent. skal dette deles på to, slik at sluttsummen blir 100 prosent. Det vil utgjøre én stønadsdag. Er summen 150 prosent, vil det bli 75 prosent. og utgjøre 0,75 dag osv. På den måten vil fortsatt foreldrene ha intensiver til å ta ut gradert ytelse. Ordning vil imidlertid gi sterkere insentiver til at begge foreldrene skal ta ut (noe) pleiepenger framfor at bare den ene forelderen tar ut ytelsen, da dette vil utløse mulighet for økt samlet uttak av stønadsdager.

I tabellen under er det tatt utgangspunkt i de forutsetningene som ble lagt til grunn for ny pleiepengeordning. På grunn av usikkerheten knyttet til hvordan foreldre til varig syke barn som vil tilpasse seg den nye pleiepengeordningen, samt atferdsendringer knyttet til en mer gunstig pleiepengeordning, gis det anslag basert på alternative forutsetninger om forbruk av pleiepengedager som følge av det etterspurte forslaget til endring.

Tabell 1: Merutgifter som følge av økt forbruk av dager med 100 pst. kompensasjon. Helårseffekt i mill. 2018-kroner

Antall dager

Antall foreldre

50

100

210

420

130

3

6

13

27

260

6

13

27

53

Dersom begge foreldrene tar ut pleiepengedager samtidig og sammenhengende fra ny ordning trådte i kraft 1. oktober 2017, vil dager med 100 prosent kompensasjon være brukt opp før 1. april 2018. Dersom dette endres slik at det ikke skal trekkes to stønadsdager ved samtidig uttak fra begge foreldre, anslås helårseffekten på svært usikkert grunnlag å ligge mellom 3 og 53 mill. kroner avhengig av hvor mange dager som forbrukes og hvor mange foreldre dette gjelder, se tabell over. Dette intervallet gjelder merutgifter i perioden med 100 prosent kompensasjonsgrad.

I tillegg vil antall stønadsdager per barn med 66 prosent. kompensasjon øke. I tabellen nedenfor er merutgiftene som følge av dette presentert. Her er det lagt til grunn ulike forutsetninger om antall barn med behov for pleiepenger utover 1 300 dager, der begge foreldrene mottar pleiepenger samtidig.

Tabell 2: Merutgifter som følge av økt forbruk av dager med 66 pst. kompensasjon. Helårseffekt i mill. 2018-kroner

Antall barn

Merutgifter i alt i mill. kroner

50

10

100

19

150

29

300

58

Jeg gjør oppmerksom på at forslaget vil ha systemtekniske konsekvenser for Arbeids- og velferdsetaten. Det vil gripe vesentlig inn i logikken bak telleverket for stønadsdager som nylig ble innført. Forslaget er derfor teknisk utfordrende å løse. Engangsutviklingskostnader anslås til mellom én og to mill. kroner. En slik endring vil også som utgangspunkt kreve minst syv til ni måneders implementeringstid fra lovvedtaket er klart. Dersom forslaget skal gjelde alle som har mottatt pleiepenger etter ny ordning, men før den foreslåtte endringen trer i kraft, vil det medføre etterbetalinger. Ytterligere utviklingstid må da påregnes.

Lovteknisk bistand:

§ 9-12.Antall pleiepengedager

Pleiepenger ytes med 100 prosent av beregningsgrunnlaget etter § 9-15 i inntil 260 dager per barn. Deretter ytes pleiepenger med 66 prosent av beregningsgrunnlaget i inntil 1 040 dager per barn.

For hver dag med ugradert ytelse telles én stønadsdag.

Dager med gradert ytelse telles slik at den prosentvise graden det tas ut pleiepenger i løpet av en uke, trekkes fra antall stønadsdager.

Det kan likevel ikke ytes graderte pleiepenger lenger enn i til sammen inntil ti år.

Når to omsorgspersoner tar ut ytelse samtidig summeres graden og deles på to.

Etter 1 300 stønadsdager kan pleiepenger kun ytes til personer som har omsorg for barn under 18 år som på grunn av en livstruende sykdom eller skade har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie. Dette gjelder ikke dersom sykdommen eller skaden er varig. Pleiepenger etter dette leddet ytes med 66 prosent av beregningsgrunnlaget.

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om gradert ytelse.

  • 3. Hva vil være anslått, endret bevilgning til pleiepenger i 2018 dersom dekningsgraden utvides til 100 pst. for samtlige 1 300 dager ved at folketrygdloven § 9-12 (1) endres?

Svar:

Beregningene under bygger på opplysninger om mottakere av pleiepenger som ble lagt til grunn i Prop. 1 S (20162017), oppjustert til 2018-kroner og i tråd med de forutsetninger som ligger til grunn i Prop. 1 S (20172018). Det er ikke tatt hensyn til eventuelle atferdsendringer hos foreldrene som følge av høyere kompensasjonsgrad. Som følge av at ny pleiepengeordning også omfatter varig sykdom, er det grunn til å tro at den etterspurte endringen kan medføre tilpasninger som fører til at flere kommer inn i ordningen enn antatt. Nedenfor er det derfor gitt anslag basert på alternative forutsetninger om antall mottakere av pleiepenger/forbruk av pleiepengedager.

Effekten i ny pleiepengeordning innført fra 1. oktober 2017 av at kompensasjonsgraden reduseres fra 100 prosent til 66 prosent fra 261. dag, antas først komme til uttrykk mer enn ett år etter at barnets første pleiepengetilfelle er startet. Provenyeffekten i 2018 av å øke kompensasjonsgraden fra 66 prosent til 100 prosent for pleiepengetilfeller utover 260 dager vil slik være ubetydelig. Beregningene nedenfor er derfor langsiktige beregninger av helårseffekter av å øke kompensasjonsgraden til 100 prosent i alle fem år av stønadsperioden. Effekten vil komme gradvis.

Tabell 3: Merutgifter ved 100 pst. kompensasjonsnivå for pleiepenger i alle fem år, samt ulike forutsetninger om forbruk av pleiepenger. Helårseffekt i mill. kroner.

Modeller for kompensasjonsnivå

Antall pleiepengedager lagt til grunn i Prop. 1 S (2017-2018)

50 pst. større forbruk av pleiepengedager

100 pst. større forbruk av pleiepengedager

100 pst. år 1-5

130

195

260

Som tabellen viser vil 100 prosent pleiepenger i fem år vil kunne gi merkostnader på 260 mill. kroner årlig. Jeg understreker at anslagene er svært usikre, blant annet fordi det ikke er tatt hensyn til at til atferdsendringer som følge av en slik endring.

Jeg understreker også at forslaget ikke er vurdert opp mot ev. konsekvenser i et likestillings- og integreringsperspektiv.

Jeg gjør også oppmerksom på at gjennomføring av regelverksendringer kan medføre utviklingskostnader og også føre til endrede driftskostnader for Arbeids- og velferdsetaten som følge av endret ressursbruk i etaten. Som følge av behov for å tilrettelegge IKT-systemene i etaten, må også mulig iverksettelsestidspunkt vurderes. Slike vurderinger er ikke hensyntatt i disse beregningene.

  • 4. På høringen til komiteen ble det fremlagt forslag om å benytte kvote for sykt barn i stedet for å søke om pleiepenger for tilfeller med varighet under 10 dager. Det bes om lovteknisk bistand til å fremme et slikt forslag. Hva vil være provenyeffekten av et slikt forslag?

Svar:

Jeg tolker spørsmålet slik at det innføres 10 karensdager. Jeg viser til at det under høringen i Stortinget til representantforslag 8:17 LS (2017–2018) ble det foreslått at disse dagene kan dekkes inn med omsorgspenger (sykt-barn-dager).

Omsorgspenger (sykt-barn-dager) reguleres i folketrygdloven §§ 9-5 til 9-9. Omsorgspenger ytes til arbeidstaker i inntil 10 dager per kalenderår ved omsorg for inntil to barn under 12 år (18 år for barn med kronisk sykdom eller funksjonshemning). For mer enn to barn ytes 15 omsorgspengedager. Arbeidstaker med kronisk sykt eller funksjonshemmet barn får 10 ekstra omsorgspengedager (utvidet rett til omsorgspenger). Enslige får doblet antall dager. Trygden dekker omsorgspenger fra dag 11. De 10 første dagene dekkes av arbeidsgiver. Retten til omsorgspenger er knyttet opp mot hver yrkesaktive forelder og ikke barnet (i motsetning til pleiepengedager som er knyttet til hvert enkelt sykt barn).

I tidligere pleiepengeordning var det syv karensdager i forbindelse med barns behandling i helseinstitusjon etter daværende folketrygdlov § 9-10. Folketrygden utbetalte pleiepenger fra dag åtte.

Forslaget vil innebærer at hver pleiepengeperiode starter med 10 karensdager, og at foreldrene først får pleiepenger fra dag 11. Dersom foreldrene har flere pleiepengeperioder i løpet av et år, vil det bli karensperiode før hver pleiepengeperiode. Foreldre kan få dekket karensperioden gjennom omsorgspengedager. Dersom disse er oppbrukt før ny pleiepengeperiode må foreldrene dekke karensperioden selv. Foreldre kan ha brukt opp omsorgspengedagene på det syke barnet eller andre barn i familien, før en pleiepengeperiode eller ny pleiepengeperiode, og da vil ikke de få dekket inntektstapet.

Utgiftene til pleiepenger i 2018 er anslått til 1 070 mill. kroner. En forutsetning for dette anslaget er et antall på om lag 23 200 pleiepengetilfeller i 2018 med en gjennomsnittlig ytelse per dag på om lag 1 440 kroner og gjennomsnittlig varighet per tilfelle på 32 dager.

Ved en innføring av karensdager antas det at utgiftene til hvert pleiepengetilfelle vil bli redusert med om lag 1 440 kroner per dag. Samtidig antas det at utgiftene til omsorgspenger vil øke som følge av den etterspurte endringen. Omsorgspenger beregnes som sykepenger og utgjør 100 prosent av sykepengegrunnlaget. Arbeidsgiver har ansvaret for omsorgspenger i inntil 10 dager og kan kreve refusjon fra trygden ut over disse 10 dagene i de tilfellene arbeidstaker har rett til flere enn 10 dager. Det er på denne bakgrunn forutsatt i beregningene at dette kun vil gjelde utgifter til omsorgspenger for enslige forsørgere og mottakere med mer enn to barn. Arbeids- og velferdsdirektoratet har ikke informasjon om hvorvidt mottakere av pleiepenger er aleneforsørgere eller antall barn for mottakere av pleiepenger. Ifølge Statistisk sentralbyrås statistikk bor 24 prosent. av alle barn i Norge i husholdninger med bare en av sine foreldre, mens åtte prosent bor i husholdninger med tre eller flere søsken. På svært usikkert grunnlag antas det at disse andelene også gjenspeiler merutgiftene til omsorgspenger som følge av å innføre karensdager. Tabellen under viser fordelingen av anslått innsparing, merutgifter og netto innsparing i mill. kroner, etter antall karensdager. Beregningene er helårseffekter i 2018-kroner. Fordi endringen kun vil berøre nye tilfeller vil helårseffekten inntreffe i 2018.

Tabell 4: Anslag mindreutgifter, merutgifter og nettoinnsparing 2650.72. Mill. kroner

Antall karensdager

Mindreutgifter pleiepenger

Merutgifter omsorgspenger

Netto innsparing

1

35

10

25

3

100

30

70

5

165

55

110

10

335

105

230

Ved en innføring av 1 karensdag i pleiepengeordningen kan vi anta at helårseffekten gir en netto innsparing på om lag 25 mill. kroner. 10 karensdager antas å gi en innsparing på om lag 230 mill. kroner.

Forslaget om karensperiode vil kreve systemendringer i Arbeids- og velferdsetaten. Utviklingskostnader antas ligge på inntil 80 000 kroner. Implementeringstid antas ligge på mellom to til tre måneder. Et forslag om karensperiode vil derfor først kunne tre i kraft to til tre måneder etter at lovvedtaket er klart.

Jeg har også fått beregnet provenyeffekter av forslaget dersom karensperioden bare skal gjelde for maksimalt én stønadsperiode per kalenderår. Det vil si at karensdager knyttes kun til det første stønadstilfellet per kalenderår. Det er beregnet effekten av en, fem, syv og 10 karensdager. Tabellen under viser fordelingen av anslått innsparing, merutgifter og netto innsparing i mill. kroner, etter antall karensdager. Beregningene er helårseffekter i 2018-kroner. Fordi endringen kun vil berøre nye tilfeller vil helårseffekten inntreffe i 2018.

Tabell 5: Anslag mindreutgifter, merutgifter og nettoinnsparing 2650.72. Mill. kroner

Antall karensdager

Mindreutgifter pleiepenger

Merutgifter omsorgspenger

Netto innsparing

1

25

10

15

5

130

40

90

7

180

60

120

10

260

80

180

Ved en innføring av fem karensdager i pleiepengeordningen kan vi anta at helårseffekten gir en netto innsparing på om lag 90 mill. kroner. Syv og 10 karensdager antas å gi en innsparing på hhv. 120 og 180 mill. kroner.

En slik løsning vil imidlertid være betydelig mer kompliserende for Arbeids- og velferdsetaten å gjennomføre. Både med hensyn til systemtekniske/IKT-messige endringer, men også for saksbehandlingen i etaten. En løsning med én karensperiode per kalenderår vil kreve flere individuelle skjønnsmessige vurderinger knyttet til antall dager, antall stønadsperioder, om stønadsperiode løper over årsskiftet, hvilke av foreldrene som har tatt ut karensdager, omsorgspengerettigheter, forbrukte omsorgsdager, medisinsk dokumentasjon mv. En slik løsning vil vanskeliggjøre automatiserte avgjørelser. En slik ordning vil også være betydelig mer kompliserende for bruker og leger å forholde seg til. De samme utfordringene med hensyn til inntektstap for foreldre som har brukt om omsorgspengerettighetene vil også gjøre seg gjeldende her. Arbeids- og velferdsdirektoratet melder at en slik løsning er krevende å få gjennomført systemteknisk, og vil kreve minst seks til syv måneder utviklingstid. Isolert sett vil kostnadene være i størrelsesorden 700 000 til 1 mill. kroner.

Jeg har som det framgår over skissert to ulike modeller ved innføring av karensdager. Andre modeller vil kunne gi høyere eller lavere innsparing. Dersom det i stedet bare skal være 10 karensdager per barn, dvs. i løpet av hele 18-årsperioden, vil innsparingen bli vesentlig lavere enn skissert i tabell 5.

Lovteknisk bistand (gitt 10 karensdager før hver stønadsperiode):

§ 9-12.Antall pleiepengedager

Pleiepenger ytes med 100 prosent av beregningsgrunnlaget etter § 9-15 i inntil 260 dager per barn. Deretter ytes pleiepenger med 66 prosent av beregningsgrunnlaget i inntil 1 040 dager per barn. Det gis ikke pleiepenger for de ti første dagene av en stønadsperiode (karensdager).

For hver dag med ugradert ytelse telles én stønadsdag.

Dager med gradert ytelse telles slik at den prosentvise graden det tas ut pleiepenger i løpet av en uke, trekkes fra antall stønadsdager.

Det kan likevel ikke ytes graderte pleiepenger lenger enn i til sammen inntil ti år.

Når to omsorgspersoner tar ut ugradert ytelse samtidig, telles to stønadsdager. Dersom det samlede uttaket er mindre enn 200 prosent, telles antall dager forholdsmessig etter tredje ledd.

Etter 1 300 stønadsdager kan pleiepenger kun ytes til personer som har omsorg for barn under 18 år som på grunn av en livstruende sykdom eller skade har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie. Dette gjelder ikke dersom sykdommen eller skaden er varig. Pleiepenger etter dette leddet ytes med 66 prosent av beregningsgrunnlaget.

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om gradert ytelse.

Lovteknisk bistand (gitt 10 karensdager før en stønadsperiode per kalenderår):

§ 9-12.Antall pleiepengedager

Pleiepenger ytes med 100 prosent av beregningsgrunnlaget etter § 9-15 i inntil 260 dager per barn. Deretter ytes pleiepenger med 66 prosent av beregningsgrunnlaget i inntil 1 040 dager per barn. Det gis ikke pleiepenger for de ti første dagene av en stønadsperiode (karensdager). Det kan likevel maksimalt være ti karensdager per kalenderår.

For hver dag med ugradert ytelse telles én stønadsdag.

Dager med gradert ytelse telles slik at den prosentvise graden det tas ut pleiepenger i løpet av en uke, trekkes fra antall stønadsdager.

Det kan likevel ikke ytes graderte pleiepenger lenger enn i til sammen inntil ti år.

Når to omsorgspersoner tar ut ugradert ytelse samtidig, telles to stønadsdager. Dersom det samlede uttaket er mindre enn 200 prosent, telles antall dager forholdsmessig etter tredje ledd.

Etter 1 300 stønadsdager kan pleiepenger kun ytes til personer som har omsorg for barn under 18 år som på grunn av en livstruende sykdom eller skade har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie. Dette gjelder ikke dersom sykdommen eller skaden er varig. Pleiepenger etter dette leddet ytes med 66 prosent av beregningsgrunnlaget.

Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om gradert ytelse.

  • 5. Hva var gjennomsnittlig pleiepengeperiode med den gamle ordningen?

Svar:

Arbeids- og velferdsdirektoratet har opplyst at gjennomsnittlig antall dager per pleiepengetilfelle var 32 dager i 2016. I gammel ordning var imidlertid ikke varig syke barn omfattet.

  • 6. Hva er den årlige provenyvirkningen ved at gruppa som før 1. oktober 2017 hadde rett til pleiepenger utover fem år, får tilbake denne retten? Hvor mange familier/barn utgjør dette? Det bes om lovteknisk bistand til å fremme et slikt forslag.

De tilfellene som med tidligere pleiepengeordning kunne motta pleiepenger over lengre tid, var i hovedsak hjemlet i daværende folketrygdlov § 9-11. Det var trolig få som mottok pleiepenger utover fem år etter folketrygdloven § 9-10, som gjaldt pleiepenger til foreldre i forbindelse med barns behandling i helseinstitusjon.

Folketrygdloven § 9-11 ga rett til pleiepenger ved livstruende eller svært alvorlig, ikke-varig sykdom hos barnet etter bestemmelsens første ledd. Samme paragrafs andre ledd ga unntak ved varig sykdom i startfasen av svært alvorlig sykdom og når livstruende eller annen svært alvorlig sykdom var i ustabil fase, i tillegg til ved svært alvorlig progredierende sykdom.

Det foreligger ikke data på hvor mange det er som har hatt pleiepenger over lang tid og mer enn fem år etter de ulike bestemmelsene i tidligere § 9-11. Arbeids- og velferdsdirektoratet har tall på hvor mange som fikk pleiepenger etter § 9-11 som helhet, ikke hvor mange som fikk etter hovedregelen eller de enkelte unntaksreglene. Det er derfor ikke mulig å angi hvor mange det er som før fikk pleiepenger i mer enn fem år, men som nå ikke vil få. Denne gruppen lar seg ikke identifisere. Vi har derfor ikke kunnet angi provenyeffekt av et slikt forslag. Det er også svært vanskelig å utforme en lovregel for et slikt forslag da gruppen regelen skal treffe vanskelig lar seg definere.

Jeg minner om at Stortinget innførte en unntaksbestemmelse fra tidsbegrensningen på 1 300 dager (fem år) for barn som har behov for kontinuerlig tilsyn og pleie på grunn av en livstruende sykdom eller skade. Dette gjelder ikke hvis sykdommen er varig. Bestemmelsen vil imidlertid kunne komme til anvendelse der et barn med kronisk sykdom får en ny og livstruende sykdom eller for eksempel blir livstruende skadet i en ulykke.

I tillegg vil jeg også vise til at gruppen som potensielt kan få pleiepenger etter tidligere regler over lengre tid, det vil si foreldre til barn med svært alvorlig progredierende sykdom (folketrygdloven § 9-11 andre ledd andre punktum), er såpass sårbar at det er foreslått romslig overgangsordning – det vil si at de får pleiepenger etter gammel ordning til barnet dør eller fyller 18 år.