Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti, slutter
seg til regjeringens lovforslag.
Flertallet er helt enig i
at det er viktig at de norske skattereglene utformes slik at de
bidrar til investeringsnøytralitet og motvirker skattemotiverte
etableringer i lavskatteland. Dette er også bakgrunnen for at dagens
NOKUS-regler i sin tid ble innført. Etter disse reglene
skattlegges norske aksjonærer i Norge løpende for sin forholdsmessige
andel av overskudd i selskaper i lavskatteland som de har investert
i. For investeringer i lavskatteland som omfattes av NOKUS-reglene,
er det imidlertid ikke behov for en kildeskatt i tillegg (inntektene
blir allerede underlagt et norsk beskatningsnivå gjennom NOKUS-reglene).
Kildeskatten er i stedet et supplement til NOKUS-reglene og er blant
annet ment å ramme tilfeller der NOKUS-reglene ikke treffer.
Flertallet mener det ikke
er riktig at kildebeskatning sammen med NOKUS-beskatning ikke vil
medføre økonomisk dobbeltbeskatning. Kildeskatt er en bruttoskatt
og reduserer ikke det overskudd som i henhold til NOKUS-reglene
skal skattlegges løpende i Norge, jf. skatteloven § 10-65. At overskuddet
i NOKUS-et ikke kan nettoføres, er også tydelig presisert i departementets
forslag i proposisjonen.
Flertallet ser det ikke slik
at det er en stor risiko for at de foreslåtte reglene kan brukes
til å omgå norsk beskatning. Det er bare norske skattytere – som
er gjenstand for løpende skattlegging i Norge gjennom NOKUS-reglene
– som etter forslaget kan benytte seg av fradragsregelen eller unntaksregelen.
Departementet har riktignok skissert én mulig omgåelsesmulighet,
som kan foreligge dersom det skjer endringer i eiersammensetningen etter
at den kildeskattepliktige betalingen er foretatt. Flertallet viser til Prop.
194 LS (2020–2021) side 26. Departementet viser her til at dette
sjelden vil være aktuelt, og at omgåelsesregelen i skatteloven § 13-2
vil kunne være anvendelig i slike tilfeller. For øvrig varsler departementet
at en vil vurdere nærmere om det er behov for å innføre en regel
som gjør selskapet etterskuddspliktig for kildeskatt i slike tilfeller. Flertallet mener
at departementet her har gitt en tilfredsstillende redegjørelse
for faren for omgåelse, og støtter at en bør se an hvordan de nye
reglene virker, før en eventuelt strammer inn regelverket.
Flertallet vil for øvrig peke
på at dersom selskapene organiserer seg slik at eierne blir underlagt
NOKUS-reglene for å unngå kildeskatt, vil det i tilfelle være en
ønskelig tilpasning, ettersom eierne da vil bli underlagt løpende
nettobeskatning til Norge. Kildeskatt bør ikke ilegges betalinger
som allerede er gjenstand for norsk skattlegging.
Flertallet viser ellers til
at NOKUS-beskatningen, på samme måte som øvrig fastsetting av inntektsskatt
til Norge, skjer ved at den skattepliktige selv egenfastsetter skattegrunnlaget
og rapporterer dette inn til skattemyndighetene. Dersom skattyter
innrapporterer uriktige opplysninger, vil det være snakk om skatteunndragelse,
ikke skatteomgåelse. Flertallet mener
videre at eventuelle problemer knyttet til kontroll med innrapporterte
opplysninger fra NOKUS-selskaper ikke bør søkes løst gjennom å ilegge
kildeskatt i tillegg til den løpende NOKUS-skattleggingen. Norske
skattemyndigheters tilgang på opplysninger for å fastsette riktig
skatt, herunder å føre kontroll med riktigheten av innrapporterte
opplysninger, må sikres gjennom andre tiltak. Flertallet viser til at Norge
er en viktig bidragsyter og pådriver for internasjonalt samarbeid
på dette området, blant annet gjennom OECD, BEPS Inclusive Framework og
Global Forum on Transparency and Exchange of Information for Tax
Purposes. Flertallet mener
det er viktig å forebygge overskuddflytting, og mener Norge må bidra
til prinsippbaserte fellesløsninger.
For øvrig viser flertallet til
at det for tiden pågår en internasjonal utvikling når det gjelder
problemstillinger knyttet til lavskatteland. Dette gjelder også
CFC-regler (internasjonal betegnelse på regler tilsvarende de norske
NOKUS-reglene), og vurdering av slike regler inngår som et eget
tiltakspunkt i OECDs arbeid mot overskuddsflytting mv. Flertallet mener
at det norske regelverket bør utvikles gjennom at det sees hen til
den internasjonale utviklingen her. På denne bakgrunn er det ikke
hensiktsmessig å gjøre en større evaluering av NOKUS-reglene på
det nåværende tidspunkt.
Norske skattemyndigheters
tilgang på opplysninger for å fastsette riktig skatt, herunder å
føre kontroll med riktigheten av innrapporterte opplysninger, må
for øvrig sikres gjennom andre tiltak. Flertallet viser til at Norge
er en viktig bidragsyter og pådriver for internasjonalt samarbeid
på dette området, blant annet gjennom OECD, BEPS Inclusive Framework
og Global Forum on Transparency and Exchange of Information for Tax
Purposes.
Om begrunnelsen
for avgrensningen av kildeskattens virkeområde til betalinger til
nærstående foretak i lavskatteland viser flertallet til Prop. 1 LS
(2020–2021) kapittel 6.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet
De Grønne og Rødt viser til at kildeskatteregler er et av
flere viktig grep OECD/G20 anbefaler for å takle et globalt problem
med omfattende skattetap til lavskatteland. Disse medlemmer stiller seg
undrende til forslaget og manglende omtale av faren for at reglene
potensielt kan brukes til å omgå skatt. Disse medlemmer mener regjeringen
burde gitt en mer utførlig analyse av skatteinnkreving av NOKUS-selskap
før en slik endring legges fram for Stortinget. På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen gjennomføre en grundig evaluering av dagens skatteordning
for NOKUS-selskap, særlig med tanke på skattemyndighetenes mulighet
til å kontrollere innrapporterte opplysninger og om ordningen bidrar
til effektiv innkreving av riktig skatt.»
Disse medlemmer viser til
innspill til komiteen fra Tax Justice Norway, der det fremgår at
en betydelig andel av investeringer i Norge kommer fra nordmenn som
har plassert formuene sine i utenlandske strukturer. Statistisk
sentralbyrås statistikk for direkteinvesteringer etter ultimate
eierland bak investeringene viser at USA er øverst med nesten 20
pst. Dette tilsvarer 189 mrd. kroner i 2019, en økning på 38 mrd.
kroner fra året før.
Disse medlemmer vil understreke
at det er en betydelig mengde kapital som påvirkes av de foreslåtte reglene
om fradrag og unntak fra kildeskatt for NOKUS-selskap. Disse medlemmer viser
til at blant de 20 landene øverst på listen over hvor investeringene
kommer fra, er det en rekke skatteparadiser, deriblant Luxemburg,
Nederland, Sveits, Bermuda, Kypros, Singapore, Guernsey og Caymanøyene.
Investeringene fra skatteparadiset Luxemburg alene beløp seg til
133 mrd. kroner i 2019. Investeringene fra de tre landene Bermuda,
Caymanøyene og Singapore, som er blant lavskattelandene utenfor
EØS-området og dermed omfattet av NOKUS-reglementet, var i 2019
på over 65 mrd. kroner. Mye av dette må antas å være investeringer
av norske penger plassert i skatteparadis.
Disse medlemmer viser til
at kildeskatten er en lite ressurskrevende skatt å innkreve, som
også enkelt lar seg kontrollere av skattemyndighetene. NOKUS baserer
seg derimot på overskuddene til selskapene i lavskattelandene, og
at skattesubjektene selv rapporterer riktige opplysninger for å
beregne skatten på en riktig måte. Disse medlemmer peker på at
informasjonstilgangen fra skatteparadis generelt har vært så dårlig
at skattemyndighetene ikke har hatt mulighet til å kontrollere innrapporterte
opplysninger. I skatteparadisene vil selskapene vanligvis ikke ha
regnskaps- og revisjonsplikt, og det vil i de fleste tilfeller være
nær umulig å kontrollere hvorvidt et innrapportert overskudd for
et NOKUS-selskap er riktig. Disse medlemmer viser til
at aktører som blir omfattet av NOKUS-selskap, er registrert i jurisdiksjoner
som Bermuda, Caymanøyene, Emiratene, Mauritius, De britiske Jomfruøyer
m.fl., og at aggressiv skatteplanlegging og skatteomgåelse er den primære
motivasjonen til etablering i slike jurisdiksjoner.
Komiteens medlemmer
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De
Grønne og Rødt vil videre understreke at kildebeskatning sammen
med NOKUS-beskatning ikke er en form for dobbeltbeskatning, slik regjeringen
omtaler det. Kildeskatten er en kapitalkostnad som reduserer overskuddet
for det norskkontrollerte foretaket i lavskattelandet og dermed
inntekten som kommer til NOKUS-beskatning.
Disse medlemmer mener at selv
om fritak for kildeskatt for NOKUS-deltakerne i prinsippet skal
sørge for likebehandling mellom investeringer fra utland og innland,
medfører det i praksis en stor risiko for feilrapportering gjennom
NOKUS-selskapet, slik at beskatningen vil bli for lav. Et fritak
vil også gå i disfavør av norske direkteinvesteringer i Norge. Disse medlemmer vil understreke
at vi vet for lite om hvordan dagens NOKUS-ordning fungerer, og
vil unngå at vi gjør endringer nå som kan undergrave formålet med
kildeskatten.
Disse medlemmer mener videre
at kildeskatten ikke bør være avgrenset til nærstående selskaper
i lavskatteland, fordi den da ikke treffer bredt nok. Disse medlemmer viser
til forslag i Innst. 4 L (2020–2021) om å reforhandle skatteavtaler
med sikte på å få en virksom kildeskatt på royalties og renter også
for «normalskatteland», og fremmer følgende forslag:
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at kildeskatten ikke avgrenses til nærstående.»
«Stortinget
ber regjeringen sørge for at kildeskatten på royalties ikke avgrenses
til betalinger til lavskatteland.»
Komiteens medlemmer
fra Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt fremmer
følgende forslag:
«I lov 21. desember
2020 nr. 164 om endringer i skatteloven, del IV, gjøres følgende
endringer:
§ 2-3 første
ledd ny bokstav i, j og
k skal lyde:
-
i. renter etter
bestemmelsene i § 10-80.
-
j. vederlag for
bruk av eller retten til å bruke immaterielle rettigheter, etter
bestemmelsene i § 10-81,
-
k. vederlag for bruk av eller retten
til å bruke skip, fartøy, rigger mv., fly og helikopter, etter bestemmelsene
i § 10-82.
10-81 skal lyde:
§ 10-81 Kildeskatt på vederlag
for bruk eller rett til å bruke immaterielle rettigheter
(1) Selskap eller
innretning hjemmehørende i utlandet, skal svare skatt
til staten av vederlag for bruk av eller retten til å bruke immaterielle
rettigheter, jf. § 5-20 første ledd, mottatt fra selskap eller innretning
-
a. som nevnt i
§ 2-2 første ledd,
-
b. som nevnt i
§ 10-40, eller tilsvarende utenlandsk selskap eller innretning,
når minst en av deltakerne skattlegges i Norge etter reglene i §§ 10-40
til 10-49,
-
c. som er skattepliktig
etter petroleumsskatteloven § 1, jf. § 2, eller
-
d. som er skattepliktig
etter skatteloven § 2-3 første ledd bokstav b, når betalingen tilordnes
virksomhet som er skattepliktig til Norge.
(2) Skatteplikt
etter første ledd gjelder ikke for
-
a. selskap eller
innretning som er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet
i et EØS-land på tilsvarende vilkår som fastsatt i § 10-64 bokstav
b,
-
b. vederlag som
skattlegges etter § 2-3 første ledd bokstav b, eller petroleumsskatteloven
§ 1, jf. § 2, eller
-
c. andel av vederlag
når deltaker i selskap med deltakerfastsetting, jf. første ledd
bokstav b, ikke kan skattlegges i Norge her for sin del av selskapets
inntekt. Skatteplikten reduseres forholdsmessig.
§ 10-82 skal
lyde:
§ 10-82 Kildeskatt på vederlag
for bruk eller rett til å bruke visse fysiske eiendeler
(1) Selskap eller
innretning hjemmehørende i et lavskatteland, jf. § 10-63, skal svare
skatt til staten av vederlag for bruk av eller retten til å bruke
skip, fartøy, rigger mv., fly og helikopter, mottatt fra nærstående
selskap eller innretning
-
a. som nevnt i § 2-2 første ledd,
-
b. som nevnt i
§ 10-40, eller tilsvarende utenlandsk selskap eller innretning,
når minst en av deltakerne skattlegges i Norge etter reglene i §§ 10-40
til 10-49,
-
c. som er skattepliktig
etter petroleumsskatteloven § 1, jf. § 2, eller
-
d. som er skattepliktig
etter skatteloven § 2-3 første ledd bokstav b, når betalingen tilordnes
virksomhet som er skattepliktig til Norge.
Nærstående etter
denne bestemmelsen er regulert i § 10-83.
(2) Skatteplikt etter første ledd gjelder ikke
for
-
a. selskap eller
innretning som er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet
i et EØS-land på tilsvarende vilkår som fastsatt i § 10-64 bokstav
b,
-
b. vederlag som
skattlegges etter § 2-3 første ledd bokstav a eller b, eller petroleumsskatteloven
§ 1, jf. § 2,
-
c. vederlag for
bruk eller retten til å bruke skip og fartøyer mottatt fra selskap
som skattlegges etter bestemmelsene i §§ 8-10 til 8-20, eller
-
d. andel av vederlag
når deltaker i selskap med deltakerfastsetting, jf. første ledd
bokstav b, ikke kan skattlegges i Norge her for sin del av selskapets
inntekt. Skatteplikten reduseres forholdsmessig.
§ 10-82 blir
ny § 10-83 og skal lyde:
§ 10-83
(1) Som nærstående
etter §§ 10-80 og 10-82 regnes:
-
a. selskap eller
innretning som betaleren direkte eller indirekte eier eller kontrollerer
med minst 50 prosent,
-
b. selskap eller
innretning som, direkte eller indirekte, eier eller kontrollerer
betaleren med minst 50 prosent,
-
c. selskap eller
innretning som nærstående etter b, direkte eller indirekte, eier
eller kontrollerer med minst 50 prosent.
(2) Selskap mv.
regnes som nærstående etter første ledd dersom kravet til eierskap
eller kontroll er eller har vært oppfylt på noe tidspunkt i inntektsåret
før betalingen er tidfestet.»
«I lov 21. desember
2020 nr. 166 om endringer i skattebetalingsloven, del III, gjøres
følgende endringer:
Ny § 5-4b skal
lyde:
§ 5-4b Plikt til å foreta
skattetrekk i renter og betaling for immaterielle rettigheter og
visse fysiske eiendeler
(1) Den som betaler
rente eller vederlag for bruk av eller retten til å bruke immaterielle
rettigheter eller skip, fartøy, rigger mv., fly og helikopter som
er skattepliktig etter skatteloven §§ 10-80, 10-81 eller 10-82, skal foreta
skattetrekk til dekning av inntektsskatt av slik rente eller vederlag.
(2) Skattetrekket
beregnes av den trekkpliktige til det beløp skatten vil utgjøre
etter Stortingets vedtak om skatt for det aktuelle året.»
«I lov 21. desember
2020 nr. 171 om endringer i skatteforvaltningsloven, del III, gjøres
følgende endringer:
§ 8-2 første
ledd bokstav a skal lyde:
-
a) har hatt formue
eller inntekt som er skattepliktig her i landet etter annen bestemmelse
i skatteloven enn §§ 10-80,
10-81, 10-82 eller 10-13 og den som ville ha vært skattepliktig
etter skatteloven § 2-2 første ledd dersom den ikke etter skatteavtale
hadde vært hjemmehørende i en annen stat.
§ 9-1 tredje
ledd skal lyde:
(3) Trekkpliktige
fastsetter grunnlaget for skatt av inntekt etter skatteloven kapittel
19 (kildeskatteordning), artistskatt, skatt av renter og vederlag
for bruk av eller retten til å bruke immaterielle rettigheter og
skip, fartøy, rigger mv., fly og helikopter etter skatteloven §§ 10-80, 10-81 og 10-82, skatt
av utbytte og uttak fra aksjesparekonto som er skattepliktig etter
skatteloven § 10-13, og skatt som skal beregnes etter Svalbardskatteloven
§ 3-1, ved levering av melding om trekk som nevnt i § 8-8.
§ 9-2 annet ledd
skal lyde:
(2) Trekkpliktige
beregner skatt av inntekt etter skatteloven kapittel 19 (kildeskatteordning),
artistskatt, skatt av renter og vederlag for bruk av eller retten
til å bruke immaterielle rettigheter og skip, fartøy, rigger mv.,
fly og helikopter etter skatteloven §§ 10-80, 10-81 og 10-82, skatt av utbytte
som er skattepliktig etter skatteloven § 10-13, og skatt som skal
beregnes etter Svalbardskatteloven § 3-1, av grunnlaget som er fastsatt
etter § 9-1 tredje ledd.
§ 9-6 annet ledd
fjerde punktum skal lyde:
Fristen for å søke
refusjon av skatt etter skatteloven §§ 10-80, 10-81 og 10-82 og kapittel
19 (kildeskatteordning), er tre år etter utløpet av året skatten
er fastsatt for.»