Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Kamzy Gunaratnam, Odd Harald Hovland og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre,
Ingunn Foss og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet, Ivar B. Prestbakmo
og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, lederen Per-Willy Amundsen
og Tor André Johnsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg
Unneland, og fra Venstre, Emma Georgina Lind, viser til representantforslaget
og statsrådens vurdering i brev av 16. mars 2022, som er vedlagt
denne innstillingen.
Komiteen vil bemerke at stemmeretten
er en grunnleggende rettighet i et liberalt demokrati. Komiteen mener
det må være en svært høy terskel for å frata norske statsborgere
retten til å delta i demokratiet vårt gjennom valg. Komiteen viser
videre til at terrorhandlinger er svært alvorlige lovbrudd som skal
staffes strengt. Slike handlinger innebærer angrep både på rettsstaten
og på demokratiet og representerer også en betydelig fare for tap
av liv eller alvorlig skade.
Komiteen forstår forslaget
dithen at representantene ønsker en hjemmel for midlertidig fradømmelse
av stemmerett for den som dømmes for overtredelse av straffeloven
kapittel 18. Fram til 1954 var det den opphevede bestemmelsen i
Grunnloven § 52 som hjemlet midlertidig tap av stemmeretten, mens
§ 53 hjemlet tap av stemmeretten for alltid. Det følger imidlertid
av endringer i straffelovgivningen og forståelsen av Grunnloven
at § 53 i dag også hjemler midlertidig fradømmelse av stemmeretten.
Komiteen vil videre vise til
at Stortinget ved vedtakelsen av straffeloven av 2005 ikke videreførte
tap av stemmerett som mulig straffesanksjon ved brudd på straffeloven
slik Grunnloven § 53 bokstav a åpner for. I Innst. O. nr. 72 (2004–2005)
punkt 23.5.2 tiltrådte en samlet justiskomité departementets begrunnelse
for ikke å videreføre bestemmelsen om tap av stemmerett i ny straffelov.
Lov om ansvar ved handlinger som påtales ved Riksrett og Militær
Straffelov er eksempler på lover som per i dag hjemler fradømmelse
av stemmerett som straffesanksjon for straffbare handlinger.
Komiteen merker seg videre
at et enstemmig valglovutvalg i NOU 2020:6 foreslo å oppheve Grunnloven
§ 53 bokstav a. Dette forslaget er videre fremmet for Stortinget
gjennom et grunnlovsforslag fra representanter for Arbeiderpartiet,
Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og en uavhengig representant
i Dokument 12:11 (2019–2020).
Komiteen viser til at dette
grunnlovsforslaget nå ligger til behandling i Stortinget. Utfallet
av behandlingen av grunnlovsforslaget kan ha betydning for muligheten
til å innføre en slik hjemmel i straffeloven som forslagsstillerne
tar til orde for. Dersom et av alternativene i grunnlovsforslaget,
fremmet av representanter fra blant annet Fremskrittspartiet, blir
vedtatt, kan det gjøre en eventuell lovhjemmel for tap av stemmerett ved
domfellelse for straffbare handlinger etter straffeloven kapittel
18 grunnlovsstridig.
Komiteens flertall,
medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, viser til statsrådens svarbrev til komiteen,
der det redegjøres for de vurderingene som tidligere er lagt til
grunn vedrørende tap av stemmerett for enkelte grupper straffedømte,
og stiller seg bak statsrådens vurdering. I tillegg vil flertallet understreke
at den norske rettsstats prinsipper ikke testes på solskinnsdager,
men når det er som mørkest.
Flertallet vil derfor understreke
at vi vil hegne om enkeltmenneskers rettssikkerhet, enkeltmenneskets grunnleggende
demokratiske rettigheter og rettsstaten.
Videre vil flertallet vise
til at da straffelovbestemmelsen om tap av stemmerett ble opphevet,
var begrunnelsen i hovedsak at det sjelden vil være behov for en slik
reaksjon som ledd i en straffesak. En enstemmig justiskomité stilte
seg i Innst. O. nr. 72 (2004–2005) bak ikke å videreføre den tidligere
bestemmelsen. I likhet med ønsket fra forslagsstillerne forutsatte
den tidligere bestemmelsen om tap av stemmerett domfellelse for straffbare
handlinger som kunne sies å utgjøre en trussel mot demokratiet.
Stortinget mente uavhengig av dette at det fantes bedre måter å
bekjempe slik kriminalitet på enn å hjemle tap av stemmerett for
slike lovbrudd. Flertallet mener
begrunnelsen fra 2005, som i et strafferettsperspektiv er relativt
kort tid siden, står seg også i dag.
Flertallet vil også bemerke
at lovendringer på strafferettens område tradisjonelt har vært gjenstand for
grundig utredning, drøftelse og debatt før vedtakelse. Flere av
representantene fra Fremskrittspartiet har i løpet av denne sesjonen
fremmet en rekke enkeltforslag om ulike endringer i straffeloven
og straffeprosessloven. Stortinget står til enhver tid fritt til
å vedta lovendringer på bakgrunn av slike forslag, men flertallet mener det
er nødvendig at Stortinget viser forsiktighet med å vedta lovendringer
på strafferettens område uten grundige forarbeider.
Flertallet vil på denne bakgrunn
ikke støtte det foreliggende representantforslaget.
Komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet viser til at terrorisme er et angrep
på demokratiet og de grunnleggende prinsipper som det norske demokratiet
er bygd på. Bruken av virkemiddelet terrorisme for å oppnå sine
mål er både et angrep på og en undergraving av demokratiet. Disse medlemmer mener
derfor at det er en naturlig og proporsjonal reaksjon at den som
dømmes for terrorlovbrudd, ekskluderes fra deltagelse i demokratiet
og medbestemmelsesrett ved valg for en tidsbegrenset periode. Disse medlemmer mener
det foreliggende representantforslaget vil gi rettsvesenet lovhjemmel
for at samfunnet klart og tydelig reagerer på den forakten for demokratiet
som er utvist av den som dømmes for et terrorlovbrudd. Disse medlemmer registrerer
flertallets fokus på enkeltmenneskets rettigheter og at det må hegnes
om disse. Til dette vil disse
medlemmer bemerke at det ikke er noen slike rettigheter å
hegne om dersom man ikke beskytter selve det demokratiske systemet
som disse rettighetene springer ut av.
Disse medlemmer vil knytte
noen bemerkninger til henvisningen til den tidligere rettstilstand
i statsrådens svarbrev. Statsråden viser til tidligere straffebestemmelser
om fradømmelse av stemmerett og til begrunnelsen for at disse ble
opphevet. Deretter argumenteres det med at den manglende praktiske
bruken av de tidligere hjemlene er en argumentasjon som fremdeles står
seg, og at dette er et selvstendig argument mot det foreliggende
representantforslaget. Disse
medlemmer vil derfor understreke at man ikke tidligere har hatt
hjemmel for fradømmelse av stemmerett ved terrorlovbrudd. Representantforslaget
innebærer følgelig noe nytt, og det går ikke ut på en gjeninnføring
av den tidligere rettstilstand. Disse medlemmer kan derfor
ikke se at tidligere historikk om hjemler for fradømmelse av stemmerett
for annen type kriminalitet har noen overførings- eller argumentasjonsverdi
ved vurdering av forslaget om å hjemle fradømmelse av stemmerett
ved terrorlovbrudd.
Disse medlemmer vil avslutningsvis
peke på en uheldig sammenheng i regelverket, som ikke vil avhjelpes
dersom det foreliggende representantforslaget ikke får flertall.
Den som går i en fremmed makts tjeneste uten regjeringens samtykke,
kan i dag fradømmes stemmeretten etter Grunnloven § 53 bokstav b.
Dette er også omtalt i statsrådens svarbrev. Den som går i en terrororganisasjons
tjeneste, kan ikke fradømmes stemmeretten, fordi denne hjemmelen
må følge av lov etter Grunnloven § 53 bokstav a. Disse medlemmer mener dette
er en svært uheldig forskjellsbehandling, og ser ingen gode argumenter
for at den norske borger som har gått i en fremmed makts tjeneste,
skal kunne miste stemmeretten, men ikke den norske borger som har sluttet
seg til en terrororganisasjon som eksempelvis IS. Disse medlemmer mener denne
sammenhengen også klart taler for at det foreliggende representantforslaget
bør støttes.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget
ber regjeringen utarbeide forslag til endringer i straffeloven,
slik at det hjemles fradømmelse av stemmerett for den som dømmes
for overtredelse av straffeloven kapittel 18.»
Komiteens medlem
fra Venstre vil vise til at allmenn stemmerett er en av grunnpilarene
i demokratiet og folkestyret vi har i Norge i dag. Dette medlem vil vise til at
Norge er en rettsstat, ikke en politistat, og at vi må holde fast
ved prinsippene våre også når ting er vanskelige. Slik dette medlem ser
det, vil en realisasjon av det foreliggende forslaget ikke styrke
vårt liberale demokrati, men tvert imot svekke det. Dette medlem vil
vise til at det ikke er deltakelse i demokratiske prosesser man
er bekymret for knyttet til terrorister. Dette medlem understreker at
fokuset bør ligge på deradikalisering og arbeid med å forebygge
terrorhandlinger og utenforskap, ikke å frata dem stemmeretten.
Dette medlem viser til at ved
en endring i straffeloven i 1953 ble adgangen til å idømme stemmerettstap
som tilleggsstraff tatt ut. Straffelovkommisjonen viste i forbindelse
med utarbeidelsen av ny straffelov til at denne bestemmelsen ikke
hadde blitt benyttet siden rettsoppgjøret etter krigen. Kommisjonen
viste også til at det under normale forhold neppe er behov for å
kunne fradømme noen stemmeretten som straff.
Dette medlem vil også påpeke
at den foreslåtte straffehjemmelen for tap av stemmerett lite trolig
vil ha en preventiv effekt ut over de reglene i straffeloven kapittel
18 allerede gir. Dette
medlem viser i den forbindelse til at strafferammen for grove
terrorhandlinger er fengsel inntil 30 år, noe som i seg selv må
antas å ha en betydelig avskrekkende effekt.
Dette medlem understreker at
det er mange omfattende og reelle problemer knyttet til terrorisme, men
stemmerett for terrordømte er ikke en av dem.
Dette medlem viser til at terrorisme
er forsøk på å svekke demokratiet. Ved å la folk bruke stemmeretten sin,
styrker man demokratiet.