Stortingets presidentskap fastsatte 16. desember 2021
utvalgets mandat:
«Presidentskapet ber utvalget gjennomgå
alle økonomiske ordninger for stortingsrepresentantene. Med dette
menes alle former for økonomiske ytelser og utgiftsdekning, samt
tjenester og naturalytelser som har en økonomisk verdi. Tjenester
og ytelser som er direkte knyttet til den parlamentariske virksomheten,
som rådgivning, utredning o.l., omfattes ikke.
Ved vurdering av innretning og omfang av de
ulike ordningene – og det samlede nivået på ordningene – skal utvalget
særlig legge vekt på følgende:
At det skal være mulig å utøve vervet som stortingsrepresentant
på tilnærmet like vilkår uavhengig av representantenes bakgrunn
og bosted.
At ordningene har et formål og en begrunnelse
som gir grunnlag for legitimitet i befolkningen.
At ordningene er rimelige sett opp mot tilsvarende ordninger
for andre grupper i samfunnet.
Utvalget skal foreta en full gjennomgåelse av
gjeldende regler, retningslinjer og praksis for samtlige økonomiske
ordninger for stortingsrepresentantene. Dette omfatter blant annet
en fullstendig gjennomgåelse av stortingsgodtgjørelsesloven, utfyllende
retningslinjer fastsatt i medhold av denne samt øvrige retningslinjer og
instrukser for representantenes økonomiske ordninger fastsatt av
Stortingets presidentskap.
Utvalget skal vurdere hvordan kontroll med de
økonomiske ordningene bør reguleres og gjennomføres, herunder krav
til informasjon i søknader om ytelser, rapportering, systemer for
kontroll og sanksjoner ved brudd på regler for ordningene. Utvalget
bes særlig vurdere om det skal fastsettes regler om tilbakebetaling
av urettmessig tildelte ytelser.
Utvalget skal også vurdere om og eventuelt hvordan Stortinget
kan innrette sine ordninger slik at man så langt det er naturlig
kan nærme seg folketrygdlovens bestemmelser, herunder regler som
gjelder for arbeidstakere, for eksempel når det gjelder godtgjørelse
ved sykdom, svangerskaps-, omsorgs- og fødselspermisjon eller bortfall
av inntekt ved arbeidsløshet etter at vervet som representant er
avsluttet.
Utvalget skal ikke vurdere reglene om stortingsrepresentantenes
pensjonsordning (fastsatt i stortings- og regjeringspensjonsloven).
Utvalget skal heller ikke vurdere nivået på selve godtgjørelsen
til stortingsrepresentantene eller ordningen med Stortingets godtgjøringsutvalg.
Dette var tema for utvalget til å utrede felles prinsipper for godtgjøringer
for politikere på alle forvaltningsnivåer (Cappelen-utvalget) og
Stortingets behandling av utvalgets rapport, jf. Dokument 20 (2020–2021)
og Innst. 371 S (2020–2021) fra Stortingets presidentskap. Utvalget
kan imidlertid vurdere generelle regler om godtgjørelsen og utbetalingen
av denne, herunder om godtgjørelsen skal ses i sammenheng med andre
ytelser eller om bortfall av noen ordninger bør føre til justering
av godtgjørelsen. Utvalget skal heller ikke vurdere reglene for
eller nivået på tilskudd til partigruppene på Stortinget.
Utvalget bør undersøke hvordan økonomiske ordninger
for medlemmer av nasjonalforsamlinger i andre land er utformet,
særlig i øvrige nordiske land, og vurdere om regler og praksis der
kan ha overføringsverdi på norske forhold.
Utvalget bes også om å vurdere hva som er hensiktsmessige
former for regulering og forankring av økonomiske ordninger for
stortingsrepresentanter for fremtiden, herunder hvilke ordninger
som bør forankres gjennom lov eller bestemmelser vedtatt av Stortinget
i plenum. Utvalget bes i denne forbindelse om å vurdere om alle
regler knyttet til representantenes økonomiske ordninger bør fastsettes
i eller i medhold av ett og samme regelverk.
Frist for utvalgets arbeid
Innen 2. mai 2022 skal utvalget avgi delrapport
med forslag til overordnete prinsipper for de ulike økonomiske ordningene.
Utvalget skal avgi endelig rapport til Stortingets presidentskap
innen 31. januar 2023.»