Søk

Innhold

5. Bostedsadresse og skattemessige konsekvenser

5.1 Bostedsadresse i Folkeregisteret

Bostedsadresse i folkeregisterloven og skatteloven har betydning for hvorvidt en person er å anse som pendler. Folkeregisterloven har i § 5-4 en særregel om at stortingsrepresentanter ikke trenger å følge lovens hovedregel om at bostedsadressen er på det stedet man overnatter flest døgn i løpet av en tolvmånedersperiode. Bestemmelsen åpner for at representantene i stedet kan forbli registrert på det stedet de bodde før de tiltrådte vervet som representant. Vilkåret er kun at representanten kan disponere en bolig til privat bruk når han eller hun oppholder seg i hjemkommunen. Ordlyden i folkeregisterloven § 5-4 og skatteloven § 3-1 kan forstås slik at representanter som flytter mellom kommuner utenfor avstandskravet, ikke omfattes.

Utvalget foreslår å endre særregelen i folkeregisterloven ved å knytte registeringen til faktisk bosted og kreve at representanten gjennom å eie eller leie disponerer egen, privat bolig på adressen. Videre foreslår utvalget at det må foreligge et reelt leieforhold hvis representanten bor på samme adresse som sine foreldre. Siden skatteloven § 3-1 sjette ledd om skattemessig bosted har en lignende særregel som den i folkeregisterloven, foreslår utvalget en tilsvarende endring i skatteloven.

Utvalget mener at representanter som flytter mellom kommuner utenfor avstandskravet, bør omfattes av særreglene i folkeregisterloven og skatteloven, blant annet fordi representantenes familiesituasjon kan endre seg i løpet av valgperioden og medføre behov for å skaffe seg bolig i en annen kommune. Utvalget mener også at det er uheldig at bestemmelsen ikke omfatter representanter som flytter ut av Oslo-området etter tiltredelse. Etter utvalgets syn er det rimelig at representanter som ikke har etablert seg med bolig på tiltredelsestidspunktet, får anledning til å folkeregistrere seg på hjemstedet dersom de skaffer seg bolig der i løpet av perioden. På denne bakgrunn foreslår utvalget, for det første, å presisere bestemmelsene, slik at det går frem av ordlyden at representanter som flytter ut av en kommune (utenfor avstandskravet) til nytt bosted utenfor avstandskravet, har rett til bostedsregistrering etter særregelen. For det andre foreslår utvalget å utvide de samme bestemmelsene, slik at også representanter som ved tiltredelse i vervet er bosatt innenfor avstandskravet, men som i løpet av funksjonstiden etablerer seg i en bolig på et sted utenfor avstandskravet, omfattes.

5.2 Skattemessige konsekvenser av pendlerbolig

Fordelen av å ha gratis pendlerbolig er i utgangspunktet skattepliktig, men det finnes unntak fra hovedregelen om skatteplikt. Avgjørende for å få skattefritak er at representanten oppfyller kravene til å være bostedsregistrert på hjemstedet og selv har kostnader («merkostnader») ved en dobbelt boligsituasjon. Utleie av deler av boligen på hjemstedet kan medføre at vilkårene for skattefritak ikke er oppfylt.

Utvalget mener at de nærmere vilkårene for å unnta fordelen av å ha gratis pendlerbolig fra beskatning er uklare, og anbefaler derfor at det «foretas en gjennomgang av skattemessige forhold knyttet til statens pendlerboliger, gjerne som del av en generell revisjon av skattereglene for dekning av losji på arbeidsstedet».

5.3 Skattemessige konsekvenser av pendlerreiser

Utvalget mener at det spesielt for bilgodtgjørelse er uheldig at kjøregodtgjørelse etter statens sats for tjenestereiser stimulerer til bruk av egen bil fremfor offentlige transportmidler. I tillegg finner utvalget det urimelig at representanter får dekket bruk av egen bil fullt ut etter statens satser, ettersom reisene både har et privat og tjenstlig formål. Til sammenligning vises det til at for at bilgodtgjørelse skal være skattefri ved besøksreiser til hjemmet for andre som pendler, må godtgjørelsen være innenfor fradragssatsen for reiser mellom hjem og arbeid og dokumenteres med kjørebok eller reiseregning. For 2023 er denne satsen kr. 1,70 per kilometer. I stedet for å benytte satsene i statens reiseavtale innenlands foreslår utvalget at Stortinget bruker en sats som ligger mellom kjøregodtgjørelsen for statens tjenestereiser og fradragssatsen mellom hjem av arbeid. En mulighet er at Stortinget dekker utgifter til bruk av egen bil ved et påslag på fradragssatsen for reiser mellom hjem og arbeid med en krone per kilometer, for tiden kr. 2,70 per kilometer.