Stortingsrepresentanter som under sin funksjonstid
har behov for bolig i Oslo for å kunne ivareta vervet som representant,
kan søke om pendlerbolig stilt til rådighet av Stortinget. Gjeldende
retningslinjer avgrenser retten til pendlerbolig negativt, ved å
presisere at representanter som er folkeregistrert, faktisk bosatt
eller selv disponerer bolig innenfor 40 km i kjørelengde fra Stortinget,
ikke har rett til pendlerbolig. Retningslinjene definerer begrepet
«disponere bolig» til at representanten «gjennom et eie- eller leieforhold
står fritt til å bruke hele eller deler av en bolig på daglig basis».
En representant anses likevel ikke å disponere en enhet som vedkommende
eier innenfor 40 km kjørelengde fra Stortinget, dersom denne i sin
helhet er leid ut, forutsatt at leieforholdet er etablert på det
tidspunktet det søkes om pendlerbolig.
Utvalget foreslår at stortingsrepresentanter
med folkeregistrert og faktisk bosted mer enn 50 km (kjørelengde)
fra Stortinget skal ha rett til pendlerbolig. Når det gjelder forståelsen
av disse to kriteriene, vises det til nærmere omtale under punkt
5.1.
Når det gjelder øvrig regulering av pendlerboliger, foreslås
regler om at representanter som disponerer bolig innenfor avstandskravet,
ikke kan tildeles pendlerbolig, videreført, herunder at utleie ikke
er til hinder for tildeling av pendlerbolig. Det foreslås også en
særregel om at pendlerboliger kan tildeles representanter som har
særlige behov på grunn av funksjonsnedsettelse eller andre tungtveiende
grunner. Dersom andre enn den nærmeste familien får bo i leiligheten
sammen med representanten over en periode, skal dette rapporteres
til Stortingets administrasjon, som krever et vederlag basert på
antall overnattingsdøgn.