13.1 Innledning

Presidentskapet viser til at formålet med denne innstillingen er å invitere Stortinget til å ta stilling til innretningen på de ulike representantordningene. Enkelte detaljspørsmål om ordningene vil det være naturlig å komme tilbake til i forbindelse med utarbeidelse av ny lov og utfyllende retningslinjer.

På en rekke områder har et enstemmig utvalg foreslått å videreføre gjeldende regelverk uten å foreslå materielle endringer. Ett eksempel er forsikringer og økonomiske ytelser ved dødsfall. Slike forslag omtales ikke nærmere i presidentskapets merknader nedenfor.

Presidentskapet vil innledningsvis vise til at stortingsrepresentantene etter Grunnloven § 63 har en ombudsplikt, som blant annet innebærer en rett og en plikt til å ta imot et valg. Brudd på ombudsplikten er straffbart etter ansvarlighetsloven. Ombudsplikten bygger på at vervet er personlig. En konsekvens av representantenes ombudsplikt og selvstendige stilling er at representantene ikke har noen arbeidsgiver i tradisjonell forstand, og at lover som regulerer arbeidsmiljø, ferie, sykepengeordning, permisjoner og lignende, ikke gjelder direkte for representantene. Det er derfor helt nødvendig med egne ordninger som kompenserer representantene for at de faller utenfor nevnte lover, og som er tilpasset særegenhetene ved å være folkevalgt sammenlignet med å være arbeidstaker. Presidentskapet ser – i likhet med utvalget – det som hensiktsmessig at det videre arbeidet med å regulere fremtidens ordninger tar utgangspunkt i noen generelle prinsipper som kan tjene som rettesnor for vurderingene. Presidentskapet vil legge de seks overordnede prinsippene som ble foreslått av utvalget, til grunn for den videre behandlingen av den fremtidige innretningen av representantenes økonomiske ordninger:

«Prinsipp 1: Stortingets ordninger for stortingsrepresentanter skal sikre alle som har blitt valgt til Stortinget, mulighet til å utøve stortingsvervet på like vilkår, uavhengig av geografisk tilhørighet og/eller livssituasjon.

Prinsipp 2: Stortingets ordninger for stortingsrepresentanter skal ha et tydelig formål som er godt begrunnet i behov knyttet til vervet.

Prinsipp 3: Stortingets ordninger for stortingsrepresentanter skal kompensere for kostnader og dekke særskilte behov som følger av vervet.

Prinsipp 4: Stortingets ordninger for stortingsrepresentanter skal være rimelige sammenliknet med ytelser og velferdsordninger i samfunnet for øvrig.

Prinsipp 5: Stortingets ordninger for stortingsrepresentanter skal være åpne og transparente, blant annet ved at informasjon om ordningene, herunder kontrollmekanismer og reaksjons-/sanksjonsformer, blir gjort aktivt tilgjengelig for allmennheten.

Prinsipp 6: Stortingets ordninger for stortingsrepresentanter skal være underlagt god forvaltning med betryggende kontroll og reaksjonsformer.»

Utvalgets konkrete forslag til endringer vil bli nærmere behandlet nedenfor.

Presidentskapet er enig med utvalget i at de sentrale reglene som regulerer representantenes ordninger, bør følge av lov. Det innebærer for eksempel at vilkårene for å få tildelt pendlerbolig flyttes fra dagens retningslinjer til en ny lov om godtgjørelse og ytelser for stortingsrepresentanter. Samtidig ser presidentskapet at det vil kunne bli behov for å utfylle lovens regler gjennom retningslinjer.

13.2 Bostedsadresse og skattemessige konsekvenser

13.2.1 Bostedsadresse i Folkeregisteret

Presidentskapet viser til at bostedsadresse i folkeregisterloven og skatteloven har betydning for hvorvidt en person er å anse som pendler skattemessig. I forslag til regulering av ytelser i stortingsgodtgjørelsesloven har utvalget lagt til grunn at det er samsvar mellom stortingsgodtgjørelseslovens og folkeregisterloven og skattelovens kriterier for hvem som er å anse som pendler. Presidentskapet mener at det er en klar fordel at det er samsvar mellom de ulike regelverkene, og vil derfor legge til grunn at arbeidet med ny stortingsgodtgjørelseslov bygger på folkeregisterloven og skattelovens vilkår for å anses som pendler.

Presidentskapet viser til punkt 5.1, hvor det er redegjort nærmere for utvalgets forslag til endringer av folkeregisterloven og skatteloven.

Presidentskapet er positive til de grep som er foreslått av utvalget, herunder at det innføres strengere krav til hva det innebærer å disponere en bolig. Dette vil kunne bidra til å redusere noe av uklarheten som har eksistert omkring skattemessige forhold ved pendlerboliger. Samtidig viser mottatte høringsinnspill at det er problemstillinger som bør utredes nærmere. Det forhold at det er representantens ektefelle eller samboer som eier eller leier boligen på hjemstedet, at boligen er ektefellens eller samboerens tjenestebolig, eller at det er inngått kårkontrakt, kan ikke være til hinder for at representanten anses som pendler.

Det er også nødvendig å vurdere overgangsordninger for representanter som bor midlertidig i en annen kommune enn hjemkommunen på valgtidspunktet, for eksempel studenter. Videre kan det være behov for at det formuleres et unntak for vararepresentanter som møter i korte perioder.

Presidentskapet har i denne forbindelse merket seg at Finansdepartementet i sitt høringsinnspill skriver at departementet om ønskelig kan foreta en grundigere vurdering av utvalgets forslag og mulige regelendringer. Ettersom forslaget til ny stortingsgodtgjørelseslov bygger direkte på utvalgets forslag til endringer i folkeregisterloven og skatteloven, er det ønskelig at en slik utredning foreligger senest i løpet av våren 2024, slik at dette kan inngå i grunnlaget for presidentskapets arbeid med en innstilling til Stortinget om ny stortingsgodtgjørelseslov som kan tre i kraft etter valget i 2025.

Presidentskapet vil på denne bakgrunn fremsette følgende forslag til anmodningsvedtak:

«Stortinget ber regjeringen vurdere Representantordningsutvalgets forslag til endring av folkeregisterloven § 5-4 og skatteloven § 3-1, herunder klargjøre aktuelle tolkningsspørsmål samt utrede forslag til regler for grupper som har særlige behov for unntak eller overgangsordninger.»

13.2.2 Skattemessige konsekvenser av pendlerbolig

Presidentskapet viser til at utvalget mener at de nærmere vilkårene for å unnta fordelen ved pendlerbolig fra Stortinget fra beskatning er uklare. For eksempel vises det til at det burde komme frem om og eventuelt hvordan utleie påvirker skattefritaket. Utvalget anbefaler derfor at det «foretas en gjennomgang av skattemessige forhold knyttet til statens pendlerboliger, gjerne som del av en generell revisjon av skattereglene for dekning av losji på arbeidsstedet». Presidentskapet har videre merket seg at Finansdepartementet i sin høringsuttalelse viser til at det kan være behov for en slik gjennomgang.

Presidentskapet imøteser en gjennomgang av skattemessige forhold. Uavhengig av eventuelle avgrensninger skal gjennomgangen gjøres senest i løpet av våren 2024, slik at en har klarhet i alle skattemessige konsekvenser før nye lovbestemmelser om pendlerboliger vedtas.

13.3 Stortingets pendlerboliger

13.3.1 Vilkår for tildeling av pendlerboliger

Presidentskapet slutter seg også til at det innføres strengere krav til hva det innebærer å disponere en bolig. Finansdepartementets utredninger om bostedsadresse i folkeregisterloven og om andre skattemessige forhold skal danne grunnlag for en ny regulering, og presidentskapet vil derfor komme tilbake til den nærmere utformingen av lovbestemmelser om pendlerboliger. I det følgende kommenteres enkelte andre sider ved utvalgets forslag til regulering av pendlerboligordningen.

Presidentskapet er enig med utvalget i at regelen om at representanter som disponerer bolig innenfor avstandskravet, ikke kan tildeles pendlerbolig, videreføres. Når det gjelder forslaget om videreføring av gjeldende regel om at utleie av bolig innenfor avstandskravet ikke er til hinder for tildeling av pendlerbolig, mener presidentskapet imidlertid at det bør legges en begrensning i regelen for å unngå at den kan utnyttes til kommersielle formål eller til å omgå formålet med pendlerboligordningen. Presidentskapet vil komme tilbake til detaljene i en slik regel i forbindelse med utarbeidelsen av ny lov.

Presidentskapet er enig i utvalgets forslag om at nærmeste familie kan bo i pendlerboligen sammen med representanten, og mener at dette skal omfatte ektefelle/samboer og barn. Presidentskapet er derimot uenig i utvalgets forutsetning om at også andre skal kunne bo i boligen over lengre tid.

Presidentskapet har videre merket seg at utvalgets forslag til lovregulering av pendlerboligordningen omfatter innvalgte representanter og fast møtende vararepresentanter. Praksis i dag er at innkalte vararepresentanter som har behov for overnatting i Oslo, får dekket overnatting ved at de enten får tilgang til en av Stortingets mindre pendlerboliger eller får dekket hotell. Presidentskapet mener at innkalte vararepresentanter, i forbindelse med en representants langvarige sykefravær, bør kunne tildeles pendlerbolig.

Presidentskapet er ellers enig med utvalget i at det er ønskelig å installere klimasmarte løsninger for energibruken i pendlerboligene. Som ledd i arbeidet med reduksjon av klimagassutslipp og energibruk vil det gjennomføres kartlegging av mulige energieffektiviseringstiltak som underlag for planlegging og gjennomføring av konkrete tiltak. Stortinget vil så langt det er mulig legge til rette for at representantene kan kontrollere og styre energibruken i pendlerboligene.

13.3.2 Avstand fra Stortinget

Presidentskapet viser til at det etter Stortingets eget regelverk er et nærmere angitt avstandskrav på 40 km i kjørelengde fra Stortinget for å få rett til ytelser som pendler. Dette gjelder både ulike ytelser som er regulert etter stortingsgodtgjørelsesloven, og gjeldende retningslinjer for tildeling av pendlerbolig.

Presidentskapet mener at det bør videreføres et avstandskrav for alle ytelser til stortingsrepresentanter som pendler. Presidentskapet støtter utvalgets forslag om å videreføre et avstandskrav basert på kjørelengde. Presidentskapet legger i denne forbindelse vekt på at et avstandskrav basert på kjørelengde er enkelt å forstå og forvalte. Presidentskapet er også enig med utvalget i at båt/ferje bør medregnes i avstandskravet der dette kan brukes.

Presidentskapet viser videre til at utvalget har foreslått å øke avstandskravet fra 40 km til 50 km. Presidentskapet slutter seg til utvalgets forslag og viser til at dagens grense på 40 km har eksistert i ulike varianter siden 1950-talllet. Siden den gang har det skjedd store endringer i både veinettet og kollektivtilbudet. En ordning med mulighet for å søke presidentskapet om unntak fra avstandskravet vil bli vurdert.

13.4 Pendlerdiett

Presidentskapet slutter seg til utvalgets forslag om å avvikle ordningen med pendlerdiett. Presidentskapet tar sikte på å fremme forslag om å avvikle ordningen ved en endring i gjeldende stortingsgodtgjørelseslov i en egen innstilling høsten 2023, slik at endringen kan tre i kraft i inneværende periode.

13.5 Reiser

13.5.1 Pendlerreiser (besøksreiser til hjemmet)

Presidentskapet viser til at utvalget foreslår å lovfeste dagens praksis, at utgiftsdekning for pendlerreiser skal gjelde til eller fra bostedsregistrert adresse, med samme definisjon av bosted når det gjelder pendlerreiser som for pendlerbolig. Presidentskapet vil i det videre arbeidet legge vekt på at ordningen ivaretar representanter med ulike livssituasjoner.

Presidentskapet støtter utvalgets forslag om å senke aldersgrensen for den ekstra pendlerreisen for representanter med barn, som i dag er under 20 år, til det kalenderåret barnet fyller 18 år. Slik presidentskapet ser det, bør det imidlertid åpnes for å kunne fravike aldersgrensen i særlige tilfeller, for eksempel ved alvorlig sykdom i hjemmet. Presidentskapet vil komme tilbake til en nærmere regulering av dette i det videre lovarbeidet.

Når det gjelder godtgjørelse for bruk av egen bil, ønsker presidentskapet å videreføre eksisterende ordning, som innebærer at det gis kilometergodtgjørelse etter satsene for tjenestereiser i staten. Presidentskapet viser til at stortingsrepresentanter i realiteten har to arbeidssteder, Stortinget og valgdistriktet. Reiser til hjemstedet har et delt formål, både å besøke familien og å delta i møtevirksomhet og arrangementer i hjemfylket som følge av stortingsvervet. Regelverket må ivareta disse hensynene. Presidentskapet mener dessuten at hensynet til et regelverk som er enkelt å forvalte og kontrollere, tilsier at statens satser innenlands fortsatt bør gjelde.

13.5.2 Familiereiser (besøksreiser for familien)

Presidentskapet ønsker å videreføre gjeldende ordning med besøksreiser for familien. Dette er særlig begrunnet i likebehandlingshensyn, jf. prinsipp 1 om at alle som har blitt valgt til Stortinget, skal gis mulighet til å utøve stortingsvervet på like vilkår uavhengig av geografisk tilhørighet. Presidentskapet viser til at representanter ikke har samme rett til velferdspermisjon som arbeidstakere etter arbeidsmiljøloven knyttet til fravær og permisjon ved barns sykdom.

13.5.3 Tjenestereiser

Presidentskapet er enig i utvalgets forslag om å utvide muligheten til å få dekket utgifter til overnatting på Gardermoen, og mener ordningen også bør gjelde ved innenlands reiser. Videre mener presidentskapet at slik regulering bør hensynta mulighet for hviletid i hjemmet, ikke bare tid mellom ankomst og avreise på Gardermoen. Presidentskapet er også enig med utvalget i at ordningen med dekning av reiseutgifter ved ekstraordinære innkallinger og møter i plenumsfrie perioder bør videreføres. Presidentskapet viser videre til at utvalget foreslår å innføre en kilometersgrense for dekning av diett og overnatting ved reiser med hjemstedet som utgangspunkt, men med unntak for enkelte reiser og arrangementer. Med henvisning til ønsket om enkle og lett forståelige regler mener presidentskapet dette må avklares ytterligere og i all hovedsak håndteres gjennom statens satser for innenlands reiser. Presidentskapet viser til at dekning av hotellovernatting også i dag krever dokumentasjon av behovet.

13.6 Fratredelse og etterlønn – omstillingsordninger

Presidentskapet er enig med utvalget i at dagens rett til fratredelsesytelse bør videreføres.

Presidentskapets flertall, stortingspresident Masud Gharahkhani, første visepresident Svein Harberg, andre visepresident Nils T. Bjørke, tredje visepresident Morten Wold og fjerde visepresident Kari Henriksen, er enig i utvalgets forslag om å slå sammen dagens fratredelsesytelse og etterlønn til én ordning. Flertallet legger særlig vekt på at dette vil være pedagogisk klargjørende. Flertallet støtter videre utvalgets flertalls forslag til endringer. For at en representant skal kunne motta ytelser ut over tre måneder ved uttreden fra Stortinget, mener flertallet, i likhet med utvalgets flertall, at det bør innføres et krav om minst to valgperioders ansiennitet. Flertallet mener videre at den maksimale perioden for omstillingsytelse bør reduseres fra dagens 15 måneder (tre måneder med fratredelsesytelse og inntil tolv måneder med etterlønn) til ni måneder. Flertallet støtter også forslaget om at omstillingsytelse kan innvilges for representanter som starter egen virksomhet. Flertallet støtter derimot ikke utvalgets forslag om at ytelse ut over de tre første månedene skal opphøre på det tidspunktet representanten fyller 67 år, blant annet fordi det innebærer at tidligere representanter kan bli tvunget til å ta ut pensjon og/eller avslutte yrkeslivet. Etter arbeidsmiljøloven er den generelle aldersgrensen nå hevet til 72 år.

Femte visepresident Ingrid Fiskaa, støtter utvalgets mindretallsforslag om at ordningen som tilstås avtroppende representanter, skal begrenses til dagens fratredelsesytelse på tre måneder. Dette medlem mener det er urimelig at stortingsrepresentanter skal få en etterlønn i tillegg til en fratredelsesytelse. Etterlønnsordningen er et godt eksempel på sjenerøse vilkår som kan bidra til å svekke legitimiteten til ordningene. Dette medlem viser til prinsippet om at ordningene for stortingsrepresentanter skal være rimelige sammenliknet med ytelser og velferdsordninger i samfunnet ellers. Dette medlem er derfor enig med mindretallet i utvalget som foreslår å avvikle etterlønnsordningen. Dette medlem viser også til Riksrevisjonens rapport om Stortingets økonomiske ordninger for representanter, hvor praktiseringen og forvaltningen av etterlønnsordningen får sterk kritikk. Dette medlem viser videre til medlemmet Arve Lønnum i Riksrevisjonens kollegium, som anbefaler at Stortinget gjør en fornyet vurdering av om det er hensiktsmessig at Stortinget har egne former for ytelser knyttet til kortvarig eller lengre bortfall av arbeidsinntekt enn dem som ellers følger av folketrygdloven. Dette medlem slutter seg til denne anbefalingen. Dette medlem foreslår videre at avviklingen av etterlønnsordningen gjøres gjeldende fra og med inneværende periode, altså for representanter som trer ut av Stortinget etter stortingsvalget 2025.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Stortingets presidentskap fremme forslag om endringer i stortingsgodtgjørelsesloven slik at ordningen som tilstås avtroppende stortingsrepresentanter begrenses til dagens fratredelsesytelse på tre måneder, og at inntektsgrensen for avkorting skal ligge på samme nivå som i dag, 5 000 kroner. Endringen gjøres gjeldende fra og med inneværende periode, altså for representanter som trer ut av Stortinget etter stortingsvalget 2025.»

13.7 Avkorting av omstillingsytelse

Presidentskapet viser til at formålet med omstillingsytelsen er å lette overgangen tilbake til yrkeslivet for folkevalgte som vil ha behov for det. Stortingets ordninger skal være rimelige sammenliknet med ytelser og velferdsordninger i samfunnet for øvrig. Presidentskapet er enig med utvalget i at prinsippene for bortfall og avkorting av lønnsinntekter i hovedsak bør videreføres. Omstillingsytelsen skal bare utbetales til representanter som har et reelt behov for støtte.

Når det gjelder kapitalinntekter, vil presidentskapet vise til at Riksrevisjonens undersøkelse (Dokument 3:10 (2022–2023)) synliggjør at gjeldende regler om avkorting er uklare og derfor i praksis har vært vanskelige å følge, og at utvalget har foreslått at visse typer kapitalinntekter (for eksempel gevinst ved salg av bolig, selskap og verdipapirer mv.) holdes utenfor. Presidentskapet viser til at det er svært viktig med tydelige regler som er enkle å forstå og administrere, og der grunnlaget for tolkningstvil er lite. I forbindelse med lovarbeidet vil det arbeides videre med hvordan reglene best mulig kan utformes i tråd med formålet.

Presidentskapet er enig med utvalget i at det bør innføres nye regler om tidfesting av inntekt, slik at alle inntekter tidfestes etter opptjeningsprinsippet.

Presidentskapet er også enig med utvalget i at uttrykket «lønns- og pensjonsinntekt» bør erstattes med «arbeidsinntekt og pensjon», og at uttrykket «næringsinntekt» bør erstattes med «virksomhetsinntekt», slik at de samsvarer med skattelovens betegnelser.

Presidentskapets flertall, stortingspresident Masud Gharahkhani, første visepresident Svein Harberg, andre visepresident Nils T. Bjørke, tredje visepresident Morten Wold og fjerde visepresident Kari Henriksen, er enig med utvalget som foreslår at beløpsgrensen for avkorting heves til 0,1 G (for tiden 11 862 kroner), men mener i tillegg at det bør presiseres at avkorting først skal skje mot beløp som overskrider denne beløpsgrensen.

Femte visepresident Ingrid Fiskaa, som mener at ordningen skal begrenses til dagens fratredelsesytelse på tre måneder, mener at en slik fratredelsesytelse bør avkortes mot inntekter over 5 000 kroner.

13.8 Ytelser under permisjoner

13.8.1 Ytelsesnivå ved langtidssykefravær over ett år

Presidentskapets flertall, stortingspresident Masud Gharahkhani, første visepresident Svein Harberg, andre visepresident Nils T. Bjørke, tredje visepresident Morten Wold og fjerde visepresident Kari Henriksen, viser innledningsvis til at det fra 2001 og frem til i dag kun har vært til sammen syv representanter som har hatt sammenhengende permisjon på grunn av sykdom på ett år eller mer. Flertallet støtter forslaget fra utvalgets mindretall som innebærer at den årlige faste godtgjørelsen under langtidssykefravær ut over ett år beholdes som i dag. Flertallet viser til at representantene ikke har mulighet til aktiv eller gradert sykemelding, omskolering til annet arbeid i bedriften eller liknende. Flertallet støtter videre utvalgets mindretall, som mener at stortingsrepresentanter ikke skal underlegges krav om ny opptjeningstid etter langtidssykefravær på ett år. Flertallet tiltrer den begrunnelsen som er gitt fra utvalgets mindretall om at redusert godtgjørelse ikke vil være i samsvar med permisjonssystemet for Stortinget og derfor kan komme i strid med representantenes formelle posisjon, og at Stortingets permisjonssystem gjør det vanskelig å kombinere de alminnelige reglene om sykmelding med permisjonsordningen i Stortinget.

Femte visepresident Ingrid Fiskaa, er enig med utvalgets flertall, som mener at godtgjørelsen for representanter som er langtidssykmeldte ut over ett år, er for sjenerøs sammenliknet med andre grupper. Dette medlem foreslår derfor i likhet med utvalgets flertall at nivået på godtgjørelsen etter tolv måneder reduseres til 6 G (711 720 kroner per 1. mai 2023), noe som tilsvarer maksimalt sykepengegrunnlag i folketrygden. Dette medlem er videre enig med utvalgets flertall i at representanter etter en sykmeldingsperiode på ett år eller mer bør ha en opptjeningstid på 26 uker for å kunne motta full godtgjørelse ved ny sykepermisjon.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Stortingets presidentskap fremme forslag om regler i ny stortingsgodtgjørelseslov, slik at nivået på godtgjørelsen for stortingsrepresentanter som er langtidssykemeldte ut over ett år, settes til 6 G.»

13.8.2 Stortingsrepresentanters rett til tolv måneder med sykepenger

Presidentskapet viser til at utvalget legger til grunn at det er uklart hvilken rett fratrådte stortingsrepresentanter har til sykepenger. Det vises her til nærmere omtale under punkt 10.1.1, som nærmere redegjør for utvalgets standpunkt. Presidentskapet deler utvalgets syn på at avgåtte stortingsrepresentanter bør ha rett til sykepenger i ett år, medregnet eventuell sykepermisjon fra Stortinget før fratredelsen og eventuell periode med omstillingsytelse. For representanter som fratrer vervet mens de er i sykepermisjon, bør perioden beregnes fra sykmeldingstidspunktet i stortingsperioden. Presidentskapet deler videre utvalgets synspunkt om at stortingsrepresentanters rett til sykepenger etter avgang bør tilsvare statsansattes rett til sykepenger. Presidentskapet viser til at det finnes særregler i dagens regelverk for å sikre retten til sykepenger for enkelte grupper, og til at utvalget mener det bør tas inn en særregel i folketrygdloven. Presidentskapet viser også til at utvalget ikke tok stilling til hvordan en slik særregel for stortingsrepresentanter skal lyde.

Presidentskapet har merket seg Arbeids- og inkluderingsdepartements høringsuttalelse, hvor det fremgår at det må vurderes hvordan regler om rett til sykepenger etter avgang fra Stortinget eventuelt bør utformes, og i hvilken lov dette skal hjemles. Det er naturlig å komme tilbake til den nærmere reguleringen av dette i forbindelse med det etterfølgende arbeidet med å utarbeide ny lov.

13.8.3 Godtgjørelse under velferdspermisjon

Presidentskapet er enig i utvalgets forslag om å videreføre muligheten for stortingsrepresentanter til lønnet velferdspermisjon ut over 14 dager. Utvalget viser til at ordningen gjelder i særlige tilfeller, og mener at ombudsplikten og møteplikten nødvendiggjør en slik sikkerhetsventil for stortingsrepresentanter. Det fremgår av forarbeidene til dagens bestemmelse at adgangen til å beholde godtgjørelsen er snevrere enn ved øvrige permisjoner. Presidentskapet er enig med utvalget i at dette bør presiseres i loven.

13.9 Andre ytelser og ordninger

13.9.1 Parkering i stortingsgarasjen

Presidentskapets flertall, stortingspresident Masud Gharahkhani, første visepresident Svein Harberg, andre visepresident Nils T. Bjørke, tredje visepresident Morten Wold og fjerde visepresident Kari Henriksen, foreslår å videreføre dagens praksis med parkering i stortingsgarasjen.

Femte visepresident Ingrid Fiskaa, støtter utvalgets mindretall, som mener det bør innføres parkeringsavgift for alle, kun med unntak for de som må kjøre bil på grunn av helse- eller sikkerhetsmessige behov.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber Stortingets presidentskap om å innføre parkeringsavgift i stortingsgarasjen, med unntak for de som må kjøre bil av helse- eller sikkerhetsmessige årsaker.»

13.9.2 Feriepenger

Presidentskapet viser til at utvalget finner at opptjening av feriepenger for representanter som etter valg ikke fortsetter på Stortinget (og for fast møtende vararepresentanter som trer ut av Stortinget mellom 1. juli og 31. desember), ikke er i tråd med de ordningene som gjelder ellers i samfunnet. Utvalget foreslår derfor å oppheve opptjeningen av feriepenger for denne gruppen. Imidlertid foreslår utvalget å videreføre ordningen med feriepenger for innkalte vararepresentanter og fast møtende vararepresentanter som fratrer før 30. juni.

Representantene mottar godtgjørelse som ikke gir grunnlag for opptjening av feriepenger. Det vises videre til at representantene får godtgjørelse for juni måned første stortingsår uten avkorting av feriepenger fra tidligere arbeidsgiver. I likhet med forslaget om avvikling av pendlerdiett mener presidentskapet at ordningen bør avvikles med virkning for inneværende stortingsperiode.

Presidentskapet vil høsten 2023 komme tilbake til dette i en egen innstilling om endringer i gjeldende stortingsgodtgjørelseslov, herunder vurdere nærmere om det bør gis overgangsordninger for møtende vararepresentanter som trer ut av Stortinget før valget i 2025. Presidentskapet vil også vurdere ordninger for vararepresentanter som fratrer før 30. juni.

13.9.3 Digitale nyhetskilder og bredbånd

Presidentskapet er i utgangspunktet positiv til utvalgets forslag om at Stortinget inngår kollektive digitale abonnementsavtaler med de norske mediehusene som tilbyr slike avtaler, og at representantene kan tegne individuelt abonnement ved behov for tilgang til nyhetsmedier som ikke omfattes av de kollektive avtalene. Utvalget foreslår også at kostnadene for tilgang til digitale abonnementer på alle norske nyhetsmedier dekkes av Stortinget, og at abonnementer på nødvendige utenlandske medier etter søknad dekkes opp til et årlig maksimumsbeløp som fastsettes av Stortingets presidentskap. Selv om presidentskapet ikke ser det som realistisk at Stortinget inngår avtale med alle norske nyhetsmedier, bør det være et mål om tilgang til flest mulig aviser. Samtidig mener presidentskapet at det må gjøres et overslag over kostnadene før det kan konkluderes. Presidentskapet er ellers enig med utvalget i at partigruppenes arbeidsform tilsier at dagens ordning med papiraviser videreføres.

Det vil bli vurdert om ordningen med å dekke utgifter til bredbånd i representantenes bolig på hjemstedet bør avvikles, eller om den enkelte representanten fortsatt bør ha en ramme for dekning av kostnader til bredbånd og aviser.

13.10 Forvaltning og kontroll

Presidentskapet er enig med utvalget i at representantordningene skal være «underlagt god forvalting med betryggende kontroll og reaksjonsformer», og er enig i at det er mest hensiktsmessig at ytelsene til stortingsrepresentantene også i fremtiden forvaltes av Stortingets administrasjon. Presidentskapet er også enig med utvalget i at det neppe er hensiktsmessig å etablere en ekstern klageinstans for representantordningene, men vil se nærmere på forslaget om å formalisere at representantene kan be administrasjonen eller presidentskapet om å revurdere en avgjørelse fattet av administrasjonen.

13.11 Ansvarsdeling, informasjon og kommunikasjon

13.11.1 Ansvar og roller

Videre slutter presidentskapet seg til utvalgets syn på viktigheten av at ansvar og roller er tydelig delt mellom representantene og administrasjonen. Representantene må selv sette seg inn i sine rettigheter og plikter og har ansvar for at informasjon som ligger til grunn for tildeling av en ytelse, både er korrekt og tilstrekkelig dokumentert.

13.11.2 Stortingets kontroll av representantordningene og krav til informasjon

Utvalget drøfter både hvilken kontroll administrasjonen bør gjøre i forkant av en tildeling (på søknadstidspunktet), og hvilken systematisk kontroll det bør være i etterkant av en tildeling. Når det gjelder kontrollen i forkant, er presidentskapet enig med utvalget i at administrasjonen «i den grad det kan gjøres med relativt enkle midler, eller dersom det er forhold som tilsier at noe bør ettergås i forbindelse med behandling av søknaden», bør gjøre nødvendige undersøkelser. Presidentskapet registrerer videre at utvalget har merket seg at den systematiske kontrollen i etterkant er styrket de senere årene. Dette har blant annet skjedd gjennom utvidet kontroll av reiseregninger, etterprøving av fratredelsesytelse og etterlønn og tilgang til folkeregisteret.

Presidentskapet konstaterer at utvalget mener at internkontroll i kombinasjon med internrevisjon og ekstern revisjon gir det mest hensiktsmessige grunnlaget for en god forvaltning. Videre viser presidentskapet til at administrasjonen har iverksatt viktige tiltak som har styrket den eksterne og uavhengige kontrollen av representantenes ordninger. Administrasjonen har dessuten internkontroll integrert i sitt styringssystem, og det er igangsatt en gjennomgang av internkontrollen i virksomheten for å identifisere og gjennomføre tiltak for å styrke denne. Videre er det opprettet en internrevisjon, og Riksrevisjonen er administrasjonens eksterne revisor.

Presidentskapet viser til at forvaltningen av de økonomiske ordningene i stor grad hviler på representantenes eget ansvar for å gi korrekte opplysninger. Dette må tydeliggjøres gjennom en generell lovbestemmelse om opplysningsplikt.

Presidentskapet deler utvalgets syn på behovet for en videre hjemmel for å kunne innhente opplysninger fra andre enn representanten selv. En utvidet hjemmel må være dekkende for alle de organene det kan være nødvendig å innhente opplysninger fra, og må kunne brukes i kontrollen av andre ytelser enn omstillingsytelsen. Presidentskapet vil i det videre lovarbeidet ta utgangspunktet i utvalgets forslag, men ser samtidig at det er behov for å se nærmere på den konkrete utformingen av bestemmelsen, for å sikre at alle organer Stortinget trenger å innhente opplysninger fra, er med i oppregningen, og at forholdet til taushetsplikt hos det organet som blir bedt om å gi opplysninger, er tilstrekkelig vurdert.

13.12 Informasjon og kommunikasjon

Presidentskapet vil på egnet måte følge opp utvalgets oppfordring om at administrasjonen gjennomgår sine prosedyrer for informasjon, kommunikasjon og veiledning knyttet til ordningene rettet mot stortingsrepresentantene og offentligheten.

God informasjon og veiledning er viktig for å understøtte stortingsrepresentantenes utførelse av sitt verv. Presidentskapet vil se nærmere på tiltak for å bedre informasjon og veiledning om ordningene til representantene og viser til at administrasjonen allerede har igangsatt et arbeid med å legge om det redaksjonelle innholdet knyttet til representantordningene på Stortingets intranett og på eksternt nett, med mål om å gjøre informasjonen enklere tilgjengelig.

Presidentskapet vil også se nærmere på forslaget om å utvikle gode rutiner for å sikre at tilgjengelig informasjon om representantordningene til enhver tid er oppdatert og relevant, og for å sikre at det blir enkelt for representantene å holde seg oppdatert om endringer.

Presidentskapet er enig med utvalget i at Stortinget i større grad aktivt bør publisere ulike typer opplysninger og informasjon om representantordningene på Stortingets nettsider. Åpenhet om ordningene er helt sentralt for tilliten til at ordningene forvaltes på en god måte. Samtidig må det tas hensyn til sikkerhet og personopplysningsvern.

Konkret foreslår utvalget at den totale mengden av ulike former for reiser offentliggjøres på et overordnet nivå. Utvalget foreslår også å offentliggjøre antall forlengede velferdspermisjoner med godtgjørelse innvilget av presidentskapet. Presidentskapet vil gå videre med utvalgets forslag på disse punktene. Presidentskapet vil også se nærmere på om Stortinget bør offentliggjøre informasjon om hvilke representanter som til enhver tid har fått tildelt pendlerbolig. Informasjon som offentliggjøres, må vurderes ut fra hensynet til representantens sikkerhet og personvern. Presidentskapet vil også sørge for å få laget sykefraværsstatistikk på et overordnet nivå i etterkant av hver stortingsperiode, ettersom presidentskapet er enig med utvalget i at det kan være av interesse for offentligheten å få kunnskap om det generelle sykefraværet blant representantene.

13.13 Sanksjoner og reaksjoner

Presidentskapet viser til at utvalget har foreslått å utvide virkeområdet for dagens tilbakebetalingsbestemmelse, slik at den gjelder generelt for ytelser mottatt fra Stortinget, og slik at den gir grunnlag også for krav om tilbakebetaling av den økonomiske verdien av en naturalytelse (ikke bare «beløp»). I tillegg er det foreslått egne sanksjonsregler ved overtredelse av bestemmelser om tildeling og bruk av pendlerboliger. Ved gjentatte eller alvorlige brudd foreslås det at tildelingen kan trekkes tilbake. Presidentskapet mener at det er en fordel at grunnlaget for å kunne treffe beslutning om ulike former for administrative sanksjoner får en tydeligere hjemmel i stortingsgodtgjørelsesloven.

13.14 Ikrafttredelsestidspunkt for endringer og overgangsregler

Presidentskapet mener at ny stortingsgodtgjørelseslov skal tre i kraft etter stortingsvalget i 2025.

Presidentskapet mener at enkelte endringer bør gjøres gjeldende med virkning fra inneværende stortingsperiode. Dette vil bli gjort gjennom endringer i gjeldende stortingsgodtgjørelseslov høsten 2023. Det vises her til omtale av pendlerdiett under punkt 13.4 og feriepenger under punkt 13.9.2.