Fratredelsesytelse skal ved behov sikre stortingsrepresentanter
og fast møtende vararepresentanter en inntekt i inntil tre måneder
etter fratredelse, jf. stortingsgodtgjørelsesloven § 15. Innkalte
vararepresentanter som har møtt sammenhengende i minst tolv måneder
i én valgperiode, kan også tilstås fratredelsesytelse.
Etterlønn er en behovsprøvd ordning som skal
lette overgangen til yrkeslivet etter endt stortingskarriere. Etterlønn
kan gis i inntil tolv måneder til stortingsrepresentanter og fast
møtende vararepresentanter som etter valg ikke fortsetter på Stortinget,
jf. stortingsgodtgjørelsesloven § 16. Etterlønn utgjør 66 prosent
av den til enhver tid gjeldende godtgjørelse. Etter § 16 tredje
ledd kan etterlønn bare gis til mottakere som «kan dokumentere at
de er aktivt arbeidssøkende eller gjennomfører relevant kompetanseheving.
Det gis ikke etterlønn ved etablering eller ny oppstart av egen
virksomhet».
Både fratredelsesytelse og etterlønn avkortes
mot inntekter over 5 000 kroner i hele perioden hver ordning gjelder.
Overstiger inntekten 5 000 kroner i perioden, kommer hele beløpet
til fratrekk. Ytelsen bortfaller i sin helhet for perioder der representanten
har inntekt fra hel stilling (minst 30 timer per uke) eller full
pensjon (80 prosent eller mer). Inntekt fra stilling eller pensjon mindre
enn dette avkortes krone for krone. En forutsetning for bortfall
og avkorting av ytelsen er at inntekten har en tidsmessig tilknytning
til ytelsesperioden. For de fleste inntektene er opptjeningstidspunktet
avgjørende for bortfall og avkorting. For kapitalinntekter er imidlertid
utbetalingstidspunktet avgjørende.
Et samlet utvalg foreslår å videreføre dagens
rett til fratredelsesytelse, det vil si en ytelse av tre måneders
varighet der nivået på ytelsen tilsvarer den til enhver tid gjeldende
godtgjørelsen for stortingsrepresentanter. Utvalgets flertall foreslår
at dagens fratredelsesytelse og etterlønn slås sammen til én ordning
som gis navnet «omstillingsytelse».
Utvalget er delt i sitt syn på hva slags ytelser
representantene bør ha krav på etter utløpet av de tre første månedene.
Utvalgets flertall foreslår å lovfeste et krav om å ha vært innvalgt
på Stortinget i minst to perioder for å ha krav på ytelse ut over
de tre første månedene. Flertallet går inn for at representanter
som oppfyller ansiennitetskravet, skal ha rett til inntil seks måneders
ytterligere ytelse tilsvarende 66 pst. av den til enhver tid gjeldende
faste månedsgodtgjørelsen, det vi si en reduksjon av den maksimale
perioden fra tolv til seks måneder. Flertallet foreslår at det skal
være et vilkår for å motta ytelsen at representanten er aktivt arbeidssøkende, gjennomfører
kompetanseheving eller starter egen virksomhet. Flertallet foreslår
at det skal være mulig å bruke perioden til å starte eller gjenoppstarte
egen virksomhet, noe som innebærer en utvidelse sammenlignet med
dagens etterlønnsordning. Flertallet foreslår også at ytelsen skal
opphøre på det tidspunktet representanten fyller 67 år. Utvalgets
mindretall mener at det er naturlig at Nav overtar oppfølgingen
av avgåtte stortingsrepresentanter.
Utvalget foreslår at omstillingsytelsen avkortes
mot inntekter over 0,1 G (for tiden 11 862 kroner). Utvalget mener
at reglene om hvilke typer inntekter som skal føre til bortfall
og avkorting, som utgangspunkt fungerer bra, men at det kan være
behov for en gjennomgang av hvilke kapitalinntekter som bør og ikke
bør føre til avkorting. Utvalget mener at kapitalinntekter i form
av gevinst ved salg av bolig, selskap eller verdipapirer mv. ikke
bør komme til avkorting. Utvalget fremmer ikke selv konkrete forslag
til endringer på dette punktet, men foreslår at Stortingets presidentskap
gjennom retningslinjer vurderer nøyaktig hvilke kapitalinntekter som
bør medføre avkorting. Utvalget foreslår imidlertid noen nye regler
om tidfesting av inntekt. Utvalget mener at all inntekt – også kapitalinntekt
– bør tidfestes etter samme prinsipp, og foreslår at tidspunktet
for opptjening skal være avgjørende for bortfall og avkorting.