Bakgrunn

I dokumentet fremmes følgende forslag:

• «1. Stortinget ber regjeringen foreslå regler og rutiner som sikrer at personer med utviklingshemming (kognitiv funksjonsnedsettelse) som er mistenkt for lovbrudd, blir identifisert og får bedre tilrettelagte politiavhør.

• 2. Stortinget ber regjeringen foreslå regler for hvordan personer med utviklingshemming (med og uten diagnose) i norske fengsler skal kartlegges.

• 3. Stortinget ber regjeringen foreslå lovendringer og andre tiltak som avklarer hvilke soningsforhold personer med utviklingshemming skal ha, som gir føringer for hvordan soningen skal tilrettelegges for denne gruppen, og som bedrer dagens soningsforhold.»

Det vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslagene.

Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Odd Harald Hovland, Hadia Tajik og Maria Aasen-Svensrud, fra Høyre, Ingunn Foss og Sveinung Stensland, fra Senterpartiet, Ivar B. Prestbakmo og Else Marie Rødby, fra Fremskrittspartiet, lederen Per-Willy Amundsen og Tor André Johnsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Andreas Sjalg Unneland, og fra Venstre, Ingvild Wetrhus Thorsvik, viser til Dokument 8:230 S (2022–2023) om utviklingshemmedes møte med strafferettspleien.

Komiteen viser også til svarbrev fra justis- og beredskapsministeren av 22. mai 2023 som er vedlagt innstillingen.

Komiteen deler statsrådens engasjement for at rettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelse blir godt ivaretatt i alle deler av samfunnet. Komiteen viser også til lovendringene knyttet til tilsynsråd for kriminalomsorgen. Samtlige medlemmer av komiteen, med unntak av representantene fra Fremskrittspartiet, støttet disse lovendringene, jf. Innst. 319 L (2022–2023). Lovendringene styrker det eksterne, uavhengige tilsynet med kriminalomsorgen og tydeliggjør at tilsynsrådet skal føre tilsyn med institusjoner hvor forvaringsdømte med blant annet utviklingshemming er prøveløslatt.

Komiteen merker seg også at departementet våren 2023 sendte forslag som skal forebygge isolasjon og sikre innsatte fellesskap i norske fengsler, på høring.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Fremskrittspartiet, er enig i intensjonen bak representantforslaget om behovet for å fange opp personer med kognitive funksjonsnedsettelser, sikre tilrettelegging, og ivaretakelse av deres behov og rettigheter gjennom hele strafferettspleien.

Flertallet viser til at regjeringen har oppnevnt et utvalg med mandat til nettopp å utrede ivaretakelse av siktede, domfelte og innsatte med alvorlige psykiske lidelser eller utviklingshemming. Utvalget skal også evaluere ordningene med forvaring, dom til tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg. Utvalget vil således belyse flere av de temaene som tas opp i representantforslaget. Som opplyst i statsrådens svarbrev til komiteen, skal utvalget levere sin utredning høsten 2024, og flertallet mener det derfor er mest hensiktsmessig å avvente utvalgets anbefalinger og den videre oppfølgingen av disse.

Flertallet vil for øvrig påpeke at personer med utviklingshemming etter straffeprosessloven §§ 239–239 f., som hovedregel skal avhøres ved Statens barnehus, og at det er utviklet en egen avhørsmetodikk tilpasset denne gruppen, såkalt sekvensiell avhørsmetodikk.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti og Venstre viser til at representantforslaget illustrerer hvordan personer med funksjonsnedsettelse sitt møte med de ulike aktørene i strafferettskjeden kan by på særskilte utfordringer.

Disse medlemmer viser til den nye tverrfaglige boken «Skyldig? Funksjonshemmedes møte med strafferettspleien» (red.: Nina Christine Dahl) som beskriver at utfordringene med stor sannsynlighet kan føre til rettsfeil, noe det også finnes flere eksempel på.

Disse medlemmer viser videre til forskning referert i boken som peker på at så mye som 10,8 pst. av innsatte i norske fengsler skårer så lavt på kognitive tester at de oppfyller kriteriene for funksjonsnedsettelse. Dette innebærer at mange hundre personer med funksjonsnedsettelse gjennomfører soning hvert år. Forskning viser også at disse personene ofte har en vanskeligere soning enn andre.

Disse medlemmer viser til statsrådens svarbrev hvor hun skriver følgende:

«I en rapport fra Nordlandsforskning i 2018 fremkommer det at politi- og rettsvesen ikke i stor nok grad fanger opp om personer mistenkt for kriminelle handlinger har en lettere psykisk utviklingshemning. Mangel på kunnskap i politi og rettsvesen, og at personene det gjelder kan skjule utviklingshemmingen, kan utgjøre en fare for rettssikkerheten.»

Disse medlemmer mener det er positivt at regjeringen har besluttet å sette ned et utvalg som skal utrede hvordan personer med alvorlige psykiske lidelser eller funksjonsnedsettelse best kan ivaretas under varetekt, straffegjennomføring og ved tilbakeføring til samfunnet.

Disse medlemmer mener tematikken fordrer mer politisk handling. Når utfordringer på dette feltet berører rettssikkerheten til mennesker med funksjonsnedsettelse, er det nødvendig med systematisk arbeid og en rekke tiltak.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen foreslå regler og rutiner som sikrer at personer med funksjonsnedsettelse (kognitiv funksjonsnedsettelse) som er mistenkt for lovbrudd, blir identifisert og får bedre tilrettelagte politiavhør.»

«Stortinget ber regjeringen foreslå regler for hvordan personer med funksjonsnedsettelse (med og uten diagnose) i norske fengsler skal kartlegges.»

«Stortinget ber regjeringen foreslå lovendringer og andre tiltak som avklarer hvilke soningsforhold personer med funksjonsnedsettelse skal ha, som gir føringer for hvordan soningen skal tilrettelegges for denne gruppen, og som bedrer dagens soningsforhold.»