Høring av Norge i FNs kvinnekomité

Norge ble i februar 2023 eksaminert av FNs kvinnekomité. NIM deltok under høringen og fremhevet særlig behovet for en gjennomgang av håndhevingsmekanismene etter likestillings- og diskrimineringsloven og den kritiske situasjonen for kvinnelige innsatte, som også har sider til diskrimineringsvernet.

Økende antisemittisme

I en undersøkelse publisert av NRK i november 2023, fremkommer det at norske jøder opplever en sterk økning i trusler og trakassering etter at krigen mellom Hamas og Israel brøt ut.

Nærmere 70 pst. svarer at de har hatt ubehagelige hendelser knyttet til sin identitet som jøde.

Hele 81,6 pst. svarer at opplevelser etter 7. oktober har fått dem til å vurdere om Norge er et trygt land for jøder. I lys av denne økningen i trusler og hatefulle ytringer mot jøder har regjeringen varslet en ny handlingsplan mot antisemittisme. NIM mener det er grunnleggende viktig å bekjempe hatefulle ytringer og hets mot folkegrupper basert på blant annet etnisitet, språk eller religion, både for å beskytte samfunnet og ivareta demokratiet, men også for å beskytte enkeltmennesker.

Sannhets- og forsoningskommisjonen la fram rapport

Sannhets- og forsoningskommisjonen, som har gransket fornorskingspolitikk og urett overfor samer, kvener/norskfinner og skogfinner, leverte sin rapport til Stortinget i 2023. Rapporten viser at fornorskingspolitikken har rammet disse gruppene hardt, at sårene er dype og at vi fortsatt ser virkningene av dette i dag. Politikken har hatt dyptgående negative konsekvenser ikke bare for gruppenes språk, kultur, helse og tradisjonelle næringer, men også på flere andre samfunnsområder, særlig for barn og unge. Kommisjonens grundige gjennomgang er ikke bare avgjørende for å forstå historien, men også for å kunne sikre menneskerettighetene til samer, kvener/norskfinner og skogfinner i dag. Rapporten bygger blant annet på en holdningsundersøkelse som NIM gjennomførte i 2022, som kartla befolkningens holdninger til samer og nasjonale minoriteter.

Samehets

I november 2023 informerte regjeringen om at de igangsetter arbeidet med en egen handlingsplan mot samehets. I pressemeldingen henviste regjeringen til NIMs rapport fra 2022 som viste at 15 pst. på landsbasis og over 30 pst. i Nord-Norge har observert samehets i løpet av det siste året. I tillegg ble det henvist til en Amnesty-rapport fra 2023 som viste at debatter om samisk tematikk på Facebook er preget av negative holdninger og stereotypiske fremstillinger. Rapporten viste at én av fire kommentarer er negative når samisk tematikk diskuteres på Facebook.

Det fremkom også at Fosen-saken har bidratt til å øke andelen negative kommentarer i medienes kommentarfelt. I løpet av første halvår i 2023 økte andelen negative kommentarer om samer i medienes kommentarfelt fra 25 pst. i gjennomsnitt til nesten 35 pst. når Fosen-saken ble diskutert.

NIM har tidligere anbefalt myndighetene å iverksette langsiktige og systematiske tiltak for å forebygge og bekjempe hatefulle ytringer og hets mot samer, og ønsker regjeringens arbeid med den nye handlingsplanen velkommen.

Fosen-saken

I løpet av året demonstrerte aksjonister i flere omganger mot statens manglende oppfølging av Fosen-dommen. I begynnelsen av mars 2023 beklaget regjeringen for første gang overfor reindrifta på Fosen, og erkjente at konsesjonsvedtakene innebærer et pågående brudd på menneskerettighetene. To måneder senere initierte Olje- og energidepartementet (OED) en meklingsprosess mellom vindkraftselskapene og de berørte reineierne (Nord-Fosen siida og Sør-Fosen sijte). Denne meklingsprosessen førte til enighet mellom reineierne på Sør-Fosen og utbyggerne like før jul 2023, mens situasjonen på Nord-Fosen ved årsskiftet fortsatt var uløst.

Manglende fremgang i oppfølgingen av Fosen-dommen har ført til at samiske miljøers tillit til regjeringen er tynnslitt. Det har også ført til opprop fra studenter og et brev til myndighetene fra Dommerforeningen om at tilliten til rettsstaten svekkes av at dommen ikke følges opp.

Fosen-saken har også vekket internasjonal oppmerksomhet, og blant annet har FNs permanente forum for urfolkssaker gjentatt oppforingen om å gjennomføre høyesterettsdommen «without delay».

NIM har i 2023 påpekt overfor Stortinget og regjeringen, blant annet OED, at Fosen-saken representerer et pågående menneskerettighetsbrudd som staten har en menneskerettslig plikt til å reparere.

Tiltakspakke for reindrift og energi

På tampen av året la regjeringen fram en tiltakspakke for bedre ivaretakelse av reindrift ved utbygging av energi. Pakken inneholder vurdering av en rekke forslag til tiltak på områder som reindriftens medvirkning i arealprosesser, raskere avklaring av konsesjoners gyldighet, konsekvensutredninger, rovviltforvaltning og medvirkning i konsesjonsprosesser. Flere av tiltakene vil etter NIMs syn kunne bidra til å sikre gode rammer for det grønne skiftet og også sikre urfolksrettigheter. Samtidig ble tiltakspakken møtt med kritikk på grunn av manglende forankring i det samiske samfunnet. NIM mener at regjeringen bør bestrebe seg på å sikre reell dialog og konsultasjoner med Sametinget og andre relevante aktører om planlagte tiltak som angår samiske rettigheter og interesser. Konsultasjonsplikten er sentral menneskerettslig, både som selvstendig prosessuell regel og som et relevant moment i vurderinger etter SP artikkel 27.

Debatt om enslige mindreårige asylsøkere – omsorgsansvaret og forsvinninger

I 2023 har omsorgssituasjonen for enslige mindreårige asylsøkere vært gjenstand for debatt og spørretimespørsmål på Stortinget. Stortinget har også diskutert tiltak for å hindre at asylbarn forsvinner.

NIM har lenge pekt på at utilstrekkelig etterforskning av slike forsvinninger kan bryte med barnekonvensjonen, og at det er viktig å sørge for effektive tiltak for å finne ut hva som skjer med disse barna, for å sikre deres menneskerettigheter.

Fremdeles kritikkverdige forhold på Trandum

Situasjonen på Trandum utlendingsinternat har vært gjenstand for omfattende kritikk fra Tilsynsrådet for tvangsreturer og utlendingsinternatet, Sivilombudet og NIM.

Tilsynsrådets årsmelding for 2023 viser at situasjonen fortsatt er alvorlig.

Kritikken knytter seg særlig til rutinemessig innlåsing av de internerte på celler og kroppsvisitasjoner som Tilsynsrådet mener bryter med menneskerettslige krav, og at interneringen har et for fengselsliknende preg. Justis- og beredskapsdepartementet har lenge varslet forskriftsendringer.

Borgarting lagmannsrett avsa i oktober 2023 dom om nedverdigende behandling og retten til privatliv ved internering av en kvinne på Trandum utlendingsinternat. Retten konkluderte med at rutinemessig innlåsing i fire måneder, opptil 15 timer daglig, hadde lovhjemmel. Samtidig påpekte retten at ordningen med generell innlåsing på Trandum burde lovreguleres på en tydeligere måte. Dette bør Stortinget merke seg. Selve innlåsingen utgjorde ikke umenneskelig eller nedverdigende behandling, men et betydelig antall rutinemessige kroppsvisitasjoner uten konkrete vurderinger anså retten som nedverdigende behandling i strid med EMK artikkel 3. Innlåsingspraksisen krenket imidlertid kvinnens rett til privatliv etter EMK artikkel 8 fordi det var et uforholdsmessig tiltak. Retten tilkjente kvinnen oppreisningserstatning for krenkelse gjennom kroppsvisitasjonene.

Dommen er ikke rettskraftig, og staten har anket til Høyesterett.

Norge på topp på verdens pressefrihetsindeks

Norge tronet, i år som mange tidligere år, på toppen av verdens pressefrihetsindeks.

Reporters Without Borders, som publiserer pressefrihetsindeksen, påpekte i 2023 at pressefriheten globalt er truet av blant annet aktører som produserer falskt innhold, og at inntoget av innhold produsert av kunstig intelligens (KI) har akselerert.

Ytringsfrihetens rammer og koranbrenning

Flere saker om hatefulle ytringer har bidratt til diskusjon om ytringsfrihetens grenser i 2023.

I 2023 var forbud mot koranbrenning et hett tema i våre naboland Sverige og Danmark.

I desember 2023 vedtok Danmark et eget forbud mot å brenne hellige skrifter. Også i Norge har dette vært debattert, men aldri blitt aktualisert gjennom konkrete forslag. Spenningene på dette feltet har etter NIMs syn gjennomgående blitt håndtert på en klok måte i Norge, blant annet grunnet god håndtering fra muslimske miljøer og en prinsipiell tilnærming fra norske myndigheter.

Eksplosiv økning av kritiske ytringer om skeive

I juni 2023 lanserte Amnesty International Norge og FRI en rapport om ytringsklimaet for skeive på Twitter (nå «X») og Facebook. Rapporten viste en stor økning i kritiske ytringer om skeive på nettet de siste fem årene. I tillegg kom det fram at både transpersoner og pride ble omtalt stadig mer kritisk på både Facebook og Twitter, mens andelen meldinger som inneholdt støtte og positive ytringer samtidig sank. Rapporten viste også at 47 pst. av Twitter-meldingene om transpersoner hadde en kritisk tilnærming. Selv om mange av ytringene som rapporten omtaler vil være lovlige ettersom det ikke er tale om en måling av straffbare ytringer, er det likevel alvorlig at ordskiftet hardner til. NIM mener derfor at det er viktig at det iverksettes gode tiltak for å ivareta statens plikt til å bekjempe diskriminering blant annet gjennom å motarbeide hat og hets på nett.

Ansattes ytringsfrihet

I 2023 kom en ny dom fra storkammeret i Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) som bidrar til å styrke ansattes ytringsfrihet. Klageren hadde brutt taushetsplikten, men domstolen fant at å straffeforfølge ham for dette var et uforholdsmessig inngrep i ytringsfriheten, blant annet fordi bruddet på taushetsplikten hadde bidratt til en viktig offentlig diskusjon.

Også i Norge er offentlig ansattes ytringsfrihet et stadig tilbakevendende tema. En av ytringsfrihetens grenser som ofte skaper tvil er lojalitetsplikten, som begrenser hva ansatte kan gjøre og ytre seg om. Undersøkelser viser at både ansatte og ledelse i offentlige og private virksomheter tror at lojalitetsplikten begrenser ytringer mer enn det den faktisk gjør, rettslig sett. Samtidig har det i 2023 vært mange offentlig ansatte som har stått fram med sine historier. For eksempel har #legermåleve-kampanjen fått mye oppmerksomhet, og mange helsearbeidere har demonstrert mot den mye omtalte helseplattformen. Slike saker viser hvor viktig det er, på samfunnsnivå, at offentlig ansattes ytringsfrihet er godt kjent og forstått, slik at ansatte tør å bruke den kunnskapen de har om sine sektorer til å bidra til offentlig og faglig debatt om hvordan samfunnet er organisert og utfordringer i ulike sektorer.

Myndighetenes anbefaling om avlysning av pride-arrangementer

I juni 2023 utga 25. juni-utvalget en rapport med evaluering av PST og politiet i forbindelse med deres håndtering av masseskytingen natt til 25. juni 2022. Rapporten inneholder en rekke alvorlige funn, kritikk og anbefalinger.

En begrenset del av utvalgets rapport knytter seg til det rettslige spørsmålet om politiets anbefaling om utsettelse av solidaritetsmarkeringen 27. juni 2022.

Denne utsettelsen var en stor belastning for de skeive miljøene, som hadde et stort behov for å samles etter en tragisk og traumatisk hendelse.

Utvalget konkluderte med at anbefalingen om utsettelse av markeringen utgjorde et brudd på forsamlingsfriheten og diskrimineringsforbudet som er nedfelt både i Grunnloven og i flere menneskerettighetskonvensjoner, herunder EMK. Utvalget anbefalte generelt at politiet må sikre bedre avveininger av relevante menneskerettigheter i slike saker. Politidirektoratet ba i den forbindelse NIM om bistand til bedre å kunne gjøre slike avveininger i fremtiden.

I denne vurderingen tok NIM stilling til spørsmålet om anbefalingen om utsettelse av solidaritetsmarkeringen utgjorde et brudd på forsamlingsfriheten og diskrimineringsforbudet. Basert på faktagrunnlaget i utvalgets rapport, var det NIMs vurdering at myndighetens anbefaling ikke utgjorde et brudd på disse rettighetene. NIM vektla særlig at statens plikt til å sikre retten til liv, gitt de kjente risikofaktorene som forelå, innebar at myndighetene hadde et stort handlingsrom til å beskytte denne rettigheten, inkludert en plikt til å gi informasjon om risiko. Selv om det var svakheter i beslutningsprosesser i forbindelse med avlysningen, var det NIMs vurdering at terskelen for menneskerettighetsbrudd ikke var nådd.

NIM fremmet ellers en rekke anbefalinger om hvordan man kan styrke beslutningsprosesser, som notoritet, dialog og kommunikasjon i slike saker. NIM fremmet også en anbefaling om revisjon av politiloven § 11 for å både klargjøre og bedre ivareta forsamlingsfriheten.

Det har vært høringer i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité om regjeringens oppfølging av 25. juni-utvalgets rapport, hvor også NIM har deltatt.

KI utfordrer menneskerettighetene

Å skape innhold på nett er ikke lenger forbeholdt mennesker. KI har gitt maskiner nye skaperevner som gjør at de kan delta i det offentlige rom på en menneskelignende måte. KI kan generere statistisk representativt innhold, men er ikke programmert til å forholde seg til sannheten, og kan derfor manipulere, sensurere eller dikte opp informasjon. Dette kan skape nye utfordringer for ytringsfriheten og personvernet. KI kan også både forsterke eksisterende diskriminerende tendenser og skape helt nye former for diskriminering.

NIM lanserte i desember 2023 en rapport om ytringsfrihet og KI, utarbeidet i samarbeid med Teknologirådet. I rapporten fremmer NIM og Teknologirådet flere anbefalinger blant annet knyttet til regulering av teknologiselskapene, verifisering av ytringer og styrking av den digitale kildeforståelsen.

Utvidet adgang til innsamling av data om borgerne: endringer i politiregisterloven og etterretningstjenesteloven

Den digitale utviklingen både nødvendiggjør og muliggjør myndighetenes innsamling av mer informasjon om borgerne for å ivareta sikkerhet, både i det digitale og fysiske domenet. Ved hjelp av nye teknologiske løsninger, slik som KI, vil disse hjemlene få større kraft overfor individer ved at data kan analyseres og sammenstilles på helt nye måter. Dette kan utfordre retten til privatliv.

I 2023 vedtok Stortinget lovhjemler som innebærer at PST kan innsamle informasjon fra åpne kilder på nett. Adgangen for E-tjenesten til å innsamle data i bulk (tilrettelagt innhenting) ble også endelig vedtatt etter omfattende høringsrunder.

Samlet innebærer disse hjemlene for lagring av åpent tilgjengelig informasjon og for tilrettelagt innhenting og lagring av data som går i kabler, at alt av innbyggernes korrespondanse, åpen som lukket, kan bli lagret i sikkerhetsmyndighetenes systemer. Dette er en vesentlig utvikling fra tidligere rettstilstand hvor overvåkningstiltak og aktiv innsamling av informasjon om borgerne i stor grad var betinget av individuell rettslig kjennelse.

Behov for evaluering av overvåkningsregimer

NIM har i flere år vært bekymret for det samlede overvåkningstrykket i samfunnet – både innad i justissektoren, men også på tvers av etater og sektorer. Det er ikke enkelt å overskue den samlede rekkevidden av de nevnte tiltakene som er innført innenfor justissektoren, og hvilke konsekvenser dette får for retten til privatliv og ytringsfrihet, og hvilken nedkjølende effekt dette kan ha.

NIM er derfor opptatt av at det forskes på den samfunnsmessige effekten av slike tiltak, enkeltvis og samlet, slik Personvernkommisjonen foreslo i sin utredning NOU 2022: 11. Det er også viktig at overvåkningsregimene underlegges en uavhengig evaluering etter en viss tid, slik at man får vurdert både de positive og negative effektene, fordi en forutsetning for at slike systemer er lovlige er at de er forholdsmessige. Uten kunnskap om hva som ligger i de ulike vektskålene, det vil si hva man oppnår med inngrepet og hvilke negative konsekvenser det har, er det vanskelig å gjøre reelle forholdsmessighetsvurderinger.

Personvern og politikk

NIM leverte høringsuttalelse til Personvernkommisjonens rapport i februar 2023, og stilte seg bak utvalgets vurdering om at spørsmål om personvern bør gjøres til gjenstand for bredere debatt. I høringsuttalelsen fremhevet NIM blant annet at utarbeidelse av en samlet nasjonal personvernpolitikk kan bidra til å realisere menneskerettighetene bedre. Uten en slik politikk risikerer man at digitalisering skjer på bekostning av personvernet.

Domstolenes uavhengighet

Den norske rettsstaten har en sterk tradisjon for uavhengige domstoler som samarbeider godt med, og nyter respekt blant, de øvrige statsmaktene. Domstolene har fått en mer sentral rolle i vårt politiske system og setter viktige verdimessige premisser for hva som er akseptabelt i vår rettsstat. En slik rolle krever et sterkt vern av domstolenes uavhengighet, men også domstoler med tilstrekkelig demokratisk legitimitet.

Domstolkommisjonen fremmet i NOU 2020: 11 Den tredje statsmakt – Domstolene i endring en rekke forslag for å sikre et mer helhetlig vern av domstolenes uavhengighet i Grunnloven, samt styrke vernet i ordinær lov. Forslaget kom i lys av rettsstatens tilbakegang i flere europeiske land, der man har sett forsøk på å sikre kontroll over brysomme «motmakter» som den frie pressen og domstolene. NIM avga en høringsuttalelse til rapporten med støtte til forslagene.

Ved utgangen av 2023 lå utredningen fremdeles til behandling i departementet. Grunnlovsforslagene er fremmet som et representantforslag og skal opp til avstemming i Stortinget i løpet av stortingsperioden 2021–2025. NIM mener at disse forslagene bør vedtas, og peker på at det er viktig å bygge ut vernet av domstolens uavhengighet i en tid der uavhengigheten ikke er truet.

Rettshjelp

Domstolskontroll og hjelp til klager i forvaltningen er viktig for å realisere rettigheter i praksis. Staten kan være forpliktet til å hjelpe enkeltpersoner økonomisk for å sikre en effektiv gjennomføring av retten til domstolsprøving etter Grunnloven § 95 og EMK artikkel 6 nr. 1, eller for å sikre retten til et effektivt rettsmiddel etter EMK artikkel 13. NIM har de siste årene blant annet spilt inn til myndighetene at det er behov for rettshjelp i saker det er holdepunkter for menneskerettighetskrenkelser.

Stortinget vedtok i november 2023 endringer i rettshjelpsloven som innebærer at rettshjelpsordningen vil omfatte flere som har behov for offentlig støttet rettslig bistand enn i dag. Endringene er et nødvendig fremskritt for å sikre en betryggende oppfyllelse av menneskerettighetene.

Samtidig blir det viktig hvordan regjeringen følger opp de andre forslagene i NOU 2020: 5 knyttet til hvilke prioriterte saksområder som dekkes av rettshjelpsloven og i hvilke saker det etter andre lover skal gis gratis rettshjelp.

NIM anbefaler

Stortinget bør be regjeringen om å iverksette tiltak for å sikre at all tvungen helsehjelp i eldreomsorgen utøves i tråd med de rammene menneskerettighetene setter.

Stortinget bør derfor be regjeringen vurdere behovet for midlertidige endringer i eksisterende regelverk og om å fremskynde arbeidet med tvangsbegrensningslovgivningen. Det er også viktig at helsepersonell får økt kunnskap om menneskerettslige krav og tilstrekkelige ressurser og kompetanse til å ivareta sentrale rettssikkerhetsgarantier.

Begrunnelse

Eldres rett til helse, autonomi, privatliv og beskyttelse mot nedverdigende og umenneskelig behandling må sikres bedre. Blant annet utsettes mange sårbare eldre for ulovlig tvangsbruk. Det mener NIM er alvorlig.

Tilsyn, forskning og medieoppslag viser at praktiseringen av tvungen helsehjelp overfor eldre som er sårbare, for eksempel grunnet nedsatt funksjonsevne, inkludert demens, i mange tilfeller ikke er i tråd med menneskerettslige krav. Dette gjelder både ulovlig bruk av tvang og manglende rutiner for vedtak, dokumentasjon og oppfølging.

I 2023 la regjeringen fram sin nye eldrereform. Den adresserer menneskerettslige utfordringer som vold, underernæring og uheldig legemiddelbruk, men mangler tiltak rettet mot ulovlig tvangsbruk i eldreomsorgen.

Menneskerettighetene forbyr ikke tvungen helsehjelp, men oppstiller flere materielle og prosessuelle krav ved bruk av tvang.

Undersøkelser tyder på at praktiseringen av tvungen helsehjelp på sykehjem ofte ikke tilfredsstiller disse kravene. Helsetilsynet har i et landsomfattende tilsyn avdekket at pasientenes samtykkekompetanse og motstand mot behandling ikke alltid blir vurdert, at det ikke alltid iverksettes tiltak for å sikre frivillighet og at det ikke alltid gjøres vedtak når dette er påkrevd. Tilsynet fant også at regelverket om tvungen helsehjelp ikke er tilstrekkelig forstått og innarbeidet i tjenestene, og at det er stort behov for faglige føringer og kompetanseheving.

Ifølge Helsetilsynet bidrar dette til at pasienter blir utsatt for ulovlig tvangsbruk.

I tillegg svekkes pasientenes rettssikkerhet, blant annet klageadgangen, der det ikke fattes vedtak. Flere av funnene samsvarer med funn fra Sivilombudets sykehjemsbesøk i perioden 2020–2022. I januar 2023 avdekket dessuten NRK alvorlige forhold i norsk eldreomsorg i dokumentarserien «Omsorg bak lukkede dører». NIM publiserte en rapport i 2023 hvor det ble vist til at eldres menneskerettighetssituasjon ikke ser ut til å ha bedret seg de siste årene på flere områder.

Det er også mye som tyder på at selve lovverket ikke fullt ut sikrer mot mulige menneskerettighetskrenkelser. Tvangslovutvalget kom i 2019 med flere anbefalinger om hvordan lovverket kan styrkes, men dette lovarbeidet ligger fortsatt til behandling i departementet, og det er uklart når det kommer forslag til lovendringer på dette området.

NIM anbefaler

Stortinget må sikre ivaretakelse av plikten etter menneskerettighetene til å beskytte enkeltindivider mot vold og overgrep.

Et viktig tiltak er at Stortinget sikrer at de som tilhører utsatte grupper får et tilstrekkelig, tilgjengelig og likeverdig krisesentertilbud.

Begrunnelse

Staten har en menneskerettslig plikt til å beskytte enkeltindivider mot vold og overgrep. Dette innebærer en forpliktelse til å tilby et krisesentertilbud som også er tilpasset utsatte grupper. NIM mener dagens krisesentertilbud ikke oppfyller denne forpliktelsen fullt ut.

Vold og overgrep, og særlig vold i nære relasjoner, er både et samfunnsproblem og et menneskerettighetsproblem. I 2023 ble det registrert 35 drapssaker med 38 ofre. Dette er det høyeste drapstallet i Norge på ti år. 17 personer ble drept av en nåværende eller tidligere partner eller kjæreste. Dette er høyere enn snittet de ti siste årene.

Rapporter viser også at forekomsten av vold i nære relasjoner i Norge stadig er høy.

Norges menneskerettslige plikt til å beskytte innbyggerne mot vold og overgrep følger blant annet av EMK, FNs kvinnekonvensjon og Istanbulkonvensjonen. Myndighetene er forpliktet til å sørge for at voldsutsatte har et hjelpetilbud, og Istanbulkonvensjonen krever blant annet at det er tilstrekkelig mange og tilgjengelige krisesentre i landet.

Flere rapporter viser store mangler i dagens krisesentertilbud, særlig for utsatte grupper. Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) og Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), samt Riksrevisjonen, har pekt på store kommunale forskjeller i krisesentertilbudet og i oppfølgingen av krisesenterloven, samt på at kommunene har utfordringer med å gi spesielt risikoutsatte et tilbud.

Dette mener NIM er alvorlig. Ifølge Partnerdrapsutvalget er det i de fleste partnerdrapssakene registrert partnervold i forkant. Utvalget understreker at krisesentrene er et av de viktigste tilbudene for voldsutsatte, og at de kan være et effektivt virkemiddel i arbeidet med å forebygge partnerdrap.

Norge har fått kritikk fra FNs kvinnekomité og Istanbulkonvensjonens overvåkningsorgan GREVIO fordi krisesentertilbudet er utilstrekkelig. Det mangler for eksempel et eget krisesentertilbud rettet mot den samiske befolkningen. Tilbudet til kvinner med innvandrerbakgrunn og kvinner med funksjonsnedsettelser har mangler, og tilbudet til kvinner i aktiv rus er svært begrenset.

Krisesenterloven pålegger kommunene å sørge for et krisesentertilbud som kan benyttes av voldsutsatte. Dette regelverket skal revideres i 2024. Det er viktig at myndighetene i forbindelse med revisjonen iverksetter effektive tiltak, både lovgivningsmessig og økonomisk, for å sikre et tilstrekkelig og likeverdig krisesentertilbud, med særlig oppmerksomhet rettet mot utsatte grupper.

NIM anbefaler

Stortinget må sikre ivaretakelse av menneskerettighetene til innsatte med psykiske lidelser i norske fengsler gjennom systemiske tiltak.

Stortinget bør be regjeringen om å fremme lovforslag om at selvmordsforsøk og selvmord i fengsel skal undersøkes av Tilsynsrådet for kriminalomsorgen.

Begrunnelse

Innsatte har samme helserettigheter som alle andre, men psykisk syke innsatte får ofte ikke ivaretatt disse rettighetene. Dette kan gi seg utslag i selvmordsforsøk og selvmord, som staten etter menneskerettighetene har en plikt til å både forebygge og etterforske.

NIM har i en årrekke fremmet anbefalinger til myndighetene om innsatte i fengsel.

Disse står fast. Soningsforholdene i norske fengsler medfører en rekke menneskerettighetsutfordringer, særlig knyttet til isolasjon, tvangsbruk og manglende ivaretakelse av personer med utviklingshemming og psykisk syke innsatte.

Problemene har strukturelle og økonomiske årsaker, i tillegg til mangler ved regelverk og retningslinjer. Også mangel på sosial kontakt forsterker utfordringene til innsatte med psykiske lidelser.

Regjeringen har iverksatt flere tiltak og Stortinget har styrket bevilgningene til kriminalomsorgen. Det overordnede problemet kan likevel bare avhjelpes ved at denne gruppen innsatte sikres bedre tilgang på helsetjenester, bedre tilrettelegging av soning, mer sosial kontakt, mer egnet bygningsmasse og mer inngående og løpende vurderinger av soningsdyktighet.

Dette krever langsiktige tiltak og prioriteringer som går utover det kriminalomsorgen kan løse alene.

En særlig utfordring er selvmordsforsøk og selvmord i norske fengsler. Ifølge Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) begikk syv personer selvmord i norske fengsler i 2023.

Antallet selvmordsforsøk i samme periode var 125. Sivilombudet har avdekket klare mangler i både kriminalomsorgens forebygging av selvmord og etterfølgende tilsyn.

Ved selvmordsforsøk og dødsfall i fengsel, der retten til liv kan være krenket, skal myndighetene etter menneskerettighetene sørge for at enten straffeprosessuell etterforskning eller andre effektive rettsmidler er tilgjengelige for pårørende. Dødsfall skal undersøkes av et uavhengig organ.

Straffegjennomføringsloven fastsetter at Tilsynsrådet kan ta opp saker etter eget tiltak eller etter henvendelser fra innsatte eller pårørende. Tilsynsrådet har imidlertid ikke en lovpålagt plikt til å behandle slike saker. Dette betyr at de nylig vedtatte reglene i straffegjennomføringsloven om tilsyn ikke ivaretar pliktene etter menneskerettighetene fullt ut.

Det bør derfor foreslås regler som sikrer at kriminalomsorgen varsler Tilsynsrådet ved selvmord eller selvmordsforsøk under soning, og at varselet utløser en undersøkelsesplikt for Tilsynsrådet.

NIM anbefaler

Stortinget må sikre at samenes rett til kulturutøvelse blir ivaretatt i gjennomføringen av det grønne skiftet.

Stortinget bør derfor be regjeringen om å treffe tiltak for å beskytte samiske rettigheter både mot klimaendringene og mot naturinngrep som truer disse rettighetene gjennom ivaretakelse av samiske bruksområder og gjennom utslippsreduksjoner i tråd med 1,5-gradersmålet for å hindre forverring av klimaendringene i Sápmi.

Begrunnelse

Staten må sikre retten til et levelig miljø etter Grunnloven § 112. Samtidig må ikke det grønne skiftet føre til brudd på urfolks rett til kulturutøvelse etter Grunnloven § 108 og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (SP) artikkel 27.

Forskning viser at klimaendringene i arktiske strøk går mer enn tre ganger raskere enn ellers i verden. Dette rammer urfolk og deres rett til kulturutøvelse hardt fordi kulturutøvelsen er tett sammenvevd med, og avhengig av, klima og natur.

Dermed er klimakrisen også en urfolkrettighetskrise fordi den ødelegger naturgrunnlaget for kulturutøvelsen. Dette gjelder for eksempel reindrift, gjennom blant annet økt hyppighet av beitekriser.

Urfolk har et menneskerettslig vern mot inngrep som bryter med deres rett til kulturutøvelse. Dette følger blant annet av SP artikkel 27, som har forrang i norsk rett.

I Fosen-saken fant Høyesterett at denne bestemmelsen var krenket. Læring fra denne saken bør danne grunnlag for tiltak som kan forhindre nye slike saker. Urfolks rett til effektiv deltakelse i planprosesser gjennom konsultasjoner er en forutsetning for ivaretakelse av disse rettighetene.

Myndighetene har en plikt til å iverksette tilpasningstiltak for å sikre menneskerettighetene. Dette medfører en plikt til å bøte på vesentlige negative virkninger for kulturutøvelsen som forårsakes av klimaendringene allerede nå.

Praksis fra FNs menneskerettighetskomité viser at det fortsatt er uavklart hvilke plikter myndighetene har etter SP til å også avverge klimakrisen gjennom utslippskutt, men den naturvitenskapelige realiteten er at det på sikt vi bli svært vanskelig å iverksette tilstrekkelige tiltak for å tilpasse samisk kulturutøvelse til klimaendringene om man ikke når 1,5-gradersmålet.

NIM anbefaler

Teknologiutviklingen og fremveksten av kunstig intelligens (KI) krever omfattende, gjennomgripende og løpende innsats for å verne om menneskerettighetene. Det krever innsats i form av juridisk forskning, utvikling av institusjoner, koordinering av tilsynsordninger samt tiltak for å styrke innovasjon.

Stortinget bør derfor be regjeringen om å prioritere utredning om og forskning på hvordan menneskerettighetene kan ivaretas når det offentlige implementerer regler om KI, og når KI brukes.

Begrunnelse

I 2023 fikk KI for alvor sitt gjennombrudd. Selv om en økende andel av befolkningen har glede av ny teknologi og KI, utfordrer dette menneskerettighetene på ulike måter: Avansert desinformasjon kan svekke ytringsfriheten blant annet fordi vi ikke lenger kan skille mellom menneskeskapt og maskinskapt informasjon.

KI kan bidra til diskriminering gjennom å forsterke eksisterende fordommer eller skape nye skillelinjer. Dertil kommer at KI har et uoverskuelig potensiale for å krenke retten til personlig integritet, privatliv og personvern.

Den raske teknologiutviklingen gir stadig større makt til selskapene som utvikler og drifter vår digitale infrastruktur. Hittil har teknologiselskapene fått sette rammene for den digitale aktiviteten i sosiale medier.

Siden 2020 har EU tatt en ledende regulatorisk rolle, og på tampen av 2023 ble Europaparlamentet og Rådet for Den europeiske union enige om verdens første lov om regulering av KI med utgangspunkt i en risikobasert tilnærming. Europarådet arbeider også med en rammekonvensjon om KI og menneskerettigheter. Slike regler vil bidra til å beskytte både ytringsfriheten, personvernet og diskrimineringsvernet, men det er usikkert når og hvordan de vil bli gjennomført i Norge.

Etter NIMs syn er det et betydelig «etterslep» når det gjelder vurdering av hvordan regelverkene effektivt bør implementeres i Norge. Etablering av et digitaliseringsdepartement er positivt og et godt utgangspunkt for å iverksette dette arbeidet.

EUs regler oppstiller flere institusjonelle krav som fordrer strukturell tenkning knyttet til ulike tilsynsorganers oppgaver, mandater og ressurser og samordning dem imellom.

Gode kontrollmekanismer er en forutsetning for god menneskerettslig etterlevelse.

Det er også krevende å skaffe oversikt over både tilsiktede og utilsiktede virkninger av KI og hvordan KI er regulert. Når KI-regler skal implementeres i Norge, vil de virke inn i et komplekst internasjonalt rettslig lappeteppe, som består av allerede vedtatte regler om plattformselskapenes ansvar, kombinert med vanskelige og fragmenterte personvernregler, samt menneskerettslige regler etter EMK og EØS-retten.

Nye regler krever omfattende arbeid med tilrettelegging og implementering, i et landskap som er svært uoversiktlig og vanskelig tilgjengelig. Det er ikke gitt at alle teknologireglene som er utviklet for å implementeres i samtlige av EUs medlemsstater gir den optimale løsningen for den norske virkeligheten. Så vidt NIM forstår er dette kompliserte arbeidet i beste fall i en svært tidlig fase.

Regjeringen har kunngjort at den vil satse på forskning på KI og digital teknologi, og at den har satt av betydelige midler til dette. Det er angitt at forskningen vil ha tre hovedspor: konsekvenser for samfunnet, teknologien i seg selv, og bruk av teknologien for innovasjon for næringsliv og offentlig sektor.

Oppfølging av NIMs anbefalinger fra 2022

Reparasjon av menneskerettighetskrenkelse i Fosen-saken

Anbefaling

Stortinget bør be regjeringen om å raskt reparere menneskerettighetskrenkelsen som er fastslått av Høyesterett i Fosen-dommen, i tråd med Norges menneskerettslige forpliktelser.

Utvikling

Etter demonstrasjoner og stort mediefokus vinteren 2023, halvannet år etter at dommen falt i Høyesterett, beklaget regjeringen i 2023 til reineierne på Fosen for menneskerettighetsbruddet som tillatelsene til vindkraftutbyggingen hadde medført.

Regjeringen initierte også en meklingsprosess mellom utbyggerne og de to siidaene på Fosen. For Sør-Fosen sijte ble det inngått en avtale om erstatningsområder og økonomisk kompensasjon helt på tampen av året. For Nord-Fosen siidas vedkommende var saken ved årsskiftet fortsatt ikke løst.

Regjeringen kom i desember 2023 med en ny tiltakspakke for reindrift og energi hvor det vurderes flere tiltak, som reindriftens medvirkning i arealprosesser, raskere avklaring av konsesjoners gyldighet og konsekvensutredninger. Det er viktig at slike prosesser fremover bygger på god forankring i det samiske samfunnet og gode konsultasjonsprosesser.

Barn og ulovlige rusmidler

Anbefaling

Stortinget bør be regjeringen om å sørge for at forebyggings- og behandlingsreformen på rusfeltet sikrer at barn som bruker rusmidler har et hjelpetilbud som ivaretar deres rettigheter etter FNs barnekonvensjon.

Reformen må være menneskerettighetsbasert og ivareta barns særlige rettigheter som hensynet til barnets beste, barns rett til privatliv, helse og utvikling samt barns rett til å bli hørt.

Utvikling

Regjeringen har varslet at den vil legge fram en forebyggings- og behandlingsreform på rusfeltet i 2024. Ifølge regjeringen vil reformen ha et menneskerettighetsperspektiv og det vil igangsettes et nasjonalt program for rusforebyggende arbeid blant barn og unge. Programmet skal bidra til å implementere kunnskapsbaserte verktøy og metodikk hos aktører med ansvar for rusforebygging.

Hatefulle ytringer og hets

Anbefaling

Stortinget bør be regjeringen om å iverksette langsiktige og systematiske tiltak for å forebygge og bekjempe hatefulle ytringer og hets mot blant annet samer, nasjonale minoriteter og andre utsatte grupper.

NIM foreslår følgende tiltak:

• sikre registrering og lik behandling av saker om hatefulle ytringer/hets i alle politidistrikter og videreutvikle statistikk og analyser av anmeldte tilfeller

• opprette et lavterskeltilbud for å melde inn og registrere hatefulle ytringer/hets

• revidere straffeloven § 185

• inkludere urfolk og nasjonale minoriteter i nye eller eksisterende handlingsplaner

Utvikling

NIM er ikke kjent med at politidistriktene har begynt å samle inn og publisere statistikk om anmeldte tilfeller av hatkriminalitet, men ytringsfrihetskommisjonens forslag om å revidere straffeloven § 185 ligger til behandling i departementet.

Regjeringen lanserte i 2023 en handlingsplan mot rasisme og diskriminering som skal gjelde ut 2027. I handlingsplanen varslet regjeringen at den i løpet av 2024 vil utarbeide en egen handlingsplan mot hets og diskriminering av samer. I tillegg er det bestemt at det skal utarbeides nye handlingsplaner mot diskriminering av og hat mot muslimer og mot antisemittisme, ettersom de eksisterende planene utgikk i 2023. I handlingsplanen mot rasisme og diskriminering annonserte regjeringen også at det skal igangsettes en gjennomgang av verktøy på likestillings- og diskrimineringsområdet for å se om de i tilstrekkelig grad sikrer et tilgjengelig lavterskeltilbud.

Soningsforhold for innsatte med utviklingshemming

Anbefaling

Stortinget bør be regjeringen om å redegjøre for, og komme med forslag til, lovendringer om hva slags soningsforhold utviklingshemmede skal ha. Det bør foreslås regler om hvordan utviklingshemmede i norske fengsler skal kartlegges og hvordan soningen skal tilrettelegges for denne gruppen.

Utvikling

Regjeringen har satt ned et offentlig utvalg som skal gjennomføre en bred evaluering av forvaring, overføring til tvungent psykisk helsevern og tvungen omsorg. Utvalget skal utrede hvordan innsattes helse, særlig med vekt på alvorlige psykiske lidelser eller utviklingshemming, best kan ivaretas under varetekt, straffegjennomføring og ved tilbakeføring til samfunnet. Utvalget skal etter planen levere sin rapport 1. september 2024.

Kommuners menneskerettighetsansvar

Anbefaling

Stortinget bør be regjeringen om å utrede hvordan kommunenes gjennomføring av menneskerettighetene kan styrkes, herunder vurdere hvilke styringsverktøy som er egnet til å anskueliggjøre kommunenes menneskerettighetsansvar på ulike områder. Dette kan for eksempel være kompetanseheving, regelverksendringer, ressurstilføring eller organisatoriske grep.

Utvikling

Stortinget har foreløpig ikke bedt om en slik utredning, og NIM vil fortsette å følge opp denne anbefalingen.

NIM redegjør i årsmeldingen også for utvikling knyttet til enkelte anbefalinger fremmet i perioden 2020-2021.