Statsråd Odd Roger Enoksen: EFTA-domstolens dom 20. mai avslutter en årelang uoverensstemmelse mellom Norge og ESA med hensyn til om den norske geografisk differensierte arbeidsgiveravgiften er underlagt ESAs myndighet gjennom reglene om statsstøtte i EØS-avtalen. Arbeidsgiveravgiftssatsene er i dag differensiert, og varierer 0 pst. i Finnmark og Nord-Troms til 14,1 pst. i de sentrale områdene av landet.
ESA tok sitt endelige standpunkt til dette spørsmålet i sitt vedtak 2. juli 1998. Etter ESAs oppfatning innebærer den norske arbeidsgiveravgiften statsstøtte overfor bedriftene i den grad bedriftene betaler arbeidsgiveravgift etter de lavere satsene. Statsstøtte er i utgangspunktet forbudt etter EØSavtalen, men ESA har en viss skjønnsmessig adgang til å tillate statsstøtte, bl.a. som transportstøtte. På dette grunnlag godkjente ESA i all hovedsak ordningen, men påla Norge å unnta enkelte næringer fra adgangen til differensiert arbeidsgiveravgift. Disse næringene er: verftsnæringen, enkelte gruver, produksjon av primærstål, finansinstitusjoner som driver med internasjonal virksomhet, bedrifter innen telekommunikasjon, olje- og gassvirksomhet, foretak som driver produksjon og overføring av vannkraft og foretak med mer enn 50 ansatte som utfører godstransport på veg.
Regjeringen fastholdt sitt og den tidligere regjeringens standpunkt i saken ved å klage ESAs vedtak inn for EFTA-domstolen 2. september 1998. Det norske synspunktet gikk ut på at den differensierte arbeidsgiveravgiften er en del av det generelle skatte- og avgiftssystemet, som faller utenfor EØSavtalen. Etter dette synspunktet lå ESAs vedtak utenfor overvåkningsorganets kompetanse, og måtte kjennes ugyldig.
EFTA-domstolen gav imidlertid sin tilslutning til ESAs oppfatning om at den differensierte arbeidsgiveravgiften innebærer statsstøtte etter EØSavtalen og at ordningen derfor er underlagt ESAs kontrollmyndighet i forhold til statsstøtte. EFTA-domstolen forkastet derfor den norske klagen.
EFTA-domstolens avgjørelse betyr at de delene av den norske arbeidsgiveravgiftsordningen som ESA påla Norge å gjøre endringer i forhold til, strengt tatt er ulovlige etter EØS-avtalen fra dommen falt, og fram til nye regler er vedtatt. ESA har myndighet å pålegge norske myndigheter å kreve inn ulovlig statsstøtte. Det kan ESA gjøre etter eget initiativ, eller etter klage fra konkurrentene til dem som mottar ulovlig statsstøtte.
Det er likevel velkjent fra EU-systemet at statene tar seg noe tid til å gjennomføre sine forpliktelser uten at dette får konsekvenser. ESA har signalisert at den vil diskutere med Regjeringen når endringene skal iverksettes.
Finansdepartementet nedsatte i januar en arbeidsgruppe med deltakere fra Nærings- og handelsdepartementet, Finansdepartementet og Kommunalog regionaldepartementet for å utrede hva som ligger i ESAs vedtak.
Arbeidsgruppen har avgitt sin rapport. Denne blir nå sendt til de berørte departementet for merknader. Etter denne runden vil Finansdepartementet utarbeide en stortingsproposisjon med forslag til endringer i arbeidsgiveravgiftsreglene til gjennomføring av ESAs vedtak. Det er både hensiktsmessig og mest betryggende i forhold til forberedelsen av reglene at disse blir inntatt i arbeidsgiveravgiftsvedtaket for 2000, som framlegges og vedtas i samband med statsbudsjettet for 2000. De nye reglene vil da får virkning fra 1. januar 2000. Det er en slik framdriftsplan vi vil be ESA om å godkjenne.
Som følge av dommen må Norge nå notifisere til ESA virkeområde for arbeidsgiveravgiften. Kommunaldepartementet vil om kort tid være ferdig med nytt forslag til virkeområde. Dette vil så raskt som mulig bli oversendt ESA for godkjenning. Forslag til nytt virkeområde vil bli offentlig i statsbudsjettet for 2000. Stortinget vil kunne ta stilling til nytt virkeområde i forbindelse med arbeidsgiveravgiftsvedtaket for 2000. Forslag til nytt virkeområde vil derfor bli oversendt ESA med forbehold om Stortingets godkjennelse. ESA har tidligere akseptert at hvis Norge tapte rettssaken, ville det være tilstrekkelig at nytt virkeområde for arbeidsgiveravgiften trådde i kraft fra 1. januar 2000.
Den samlede distriktspolitiske innsatsen skal ikke svekkes som føle av en omlegging av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. Hva som blir det eksakte omfanget av ESAs vedtak er ikke endelig klarlagt. Det er imidlertid klarlagt at store deler av ordningen kan videreføres som i dag.
Foreløpige beregninger viser at statens provenyinntekter vil øke med om lag 180 mill. kr. Ved å utnytte de muligheter bagatellstøttereglene - dvs. støtte inntil ca. 280 000 kr pr. år - gir, vil dette tallet kunne reduseres til om lag 150 mill. Det er imidlertid knyttet stor usikkerhet til dette tallet, og endelig tall er det ikke mulig å fastslå før man har hatt en nærmere dialog med ESA om hvilke sektorer som omfattes av vedtaket. Det vil fra Regjeringens side blir lagt vekt på at omfanget av ESAs vedtak skal begrenses så langt dette er praktisk mulig.
Regjeringen vil nå vurdere ulike kompenserende tiltak for økning av arbeidsgiveravgiften for enkeltnæringer. Nye tiltak bør rettes mot de mest berørte næringer, i den grad dette er mulig innenfor de retningslinjer som statsstøtteregelverket i EØS-avtalen gir. Men det sier seg selv at det er vanskelig å finne alternative tiltak til differensiert arbeidsgiveravgift innenfor de rammer som EØS-avtalen gir, som kan kompensere de berørte næringer fullt ut. Norges tap i rettssaken betyr som nevnt at ESA har fått gjennomslag for at differensiert arbeidsgiveravgift til bedrifter er statsstøtte. Reduserte arbeidsgiveravgiftssatser er driftsstøtte. Driftsstøtte er det i henhold til EØS67 avtalen ikke lov å gi bedrifter, med unntak av at det kan gis transportstøtte i områder med lav befolkningstetthet. Når ESA godkjenner at Norge viderefører ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift, er det på bakgrunn av at ordningen med differensiert avgift betraktes som en indirekte transportstøtte. Transportstøtte kan imidlertid ikke gis til alle bransjer. Derfor må enkelte bransjer betale full avgift uansett hvor de er lokalisert.
SND har på oppdrag av Kommunal- og regionaldepartementet gjennomført en kartlegging og analyse av konsekvenser for enkeltbedrifter som følge av omleggingen. SNDs analyse anslår at om lag 150 foretak med til sammen om lag 10 000 sysselsatte kan bli berørt av ESAs vedtak. Telenor er med i dette tallet. Av disse er det først og fremst verftsnæringen og stålproduksjonen ved Fundia i Mo i Rana som kan støte på problemer. Hvor store konsekvensene blir for de øvrige næringene er mindre entydig. Innenfor flere næringer har man f.eks. gode muligheter for å velte økte kostnader over på kunder og eventuelt tilpasse produksjonen slik at bedriften ikke rammes av ESAs vedtak. Lønnsomheten i de fleste bedriftene vil imidlertid svekkes og det er forventet at dette vil gi ringvirkninger til det øvrige næringsliv i kommunene.
For de berørte næringer er det altså ingen mulighet for å fremme alternative tiltak som fullt ut kompenserer, men det er departementets ambisjon at man innenfor de ytre rammer som EØS-avtalen gir, vil søke på best mulig måte å kompensere de berørte næringer og områder.
Det er allerede klarlagt at det vil bli igangsatt et eget program rettet mot verftsnæringen. SND vil få ansvaret for dette programmet. Økonomisk ramme for programmet vil være mellom 30 og 40 mill. kr pr. år i tre til fire år. Dette tilsvarer økningen i kostnader som følge av økt arbeidsgiveravgift for næringen. Forslag til program består av fire deler: analysedel, investeringsdel, FoU-del og en kompetansehevingsdel. Programmet/tiltakene vil skreddersys behovet i det enkelte verft. Og de foreslåtte tiltakene er innenfor de ytre rammer som statsstøtteregelverket i EØS-avtalen gir.
Sylvia Brustad (A): Jeg har et par spørsmål til redegjørelsen.
Statsråden sa at den samlede distriktspolitiske innsatsen ikke skal svekkes. Kunne statsråden si litt mer konkret hva det betyr i forhold til hva som tenkes i forhold til konkrete tiltak, og også ikke minst når. Vi vet jo at det kanskje er viktig at det ikke går altfor lang tid før man kommer med konkrete tiltak på bordet og vil gjerne vite hvilken tidsplan en har og noe mer konkret i forhold til dette.
Jan Petersen (H): Jeg vil takke for redegjørelsen.
Mitt spørsmål dreier seg om hva man nå gjør. Jeg spør fordi jeg får ikke helt det statsråden nå sa, til å harmonere med det hans statssekretær sa til Dagens Næringsliv på fredag. Der fremgår det meget tydelig at Regjeringen har tenkt seg et opplegg hvor man direkte skal kompensere de bedriftene som nå rammes, og at det vil bli lagt frem et forslag i overensstemmelse med dette. Betyr dette at statsråden nå setter en strek over det som statssekretæren sa til Dagens Næringsliv på fredag, eller er det mulig å harmonisere de to sakene?
Johan J. Jakobsen (Sp): Den beslutning som EFTA-domstolen har tatt, kommer vel egentlig ikke så veldig overraskende. Enkelte har lenge sagt at utviklingen vil gå i den retning. Jeg ser ingen grunn til å ta opp den debatten, og vil bare begrense meg til å vise til det som er sagt og framhevet når dette spørsmålet tidligere har vært oppe i Stortinget.
Jeg oppfattet statsråden dit hen at en ønsker å kompensere for bortfallet av dette viktige distriktspolitiske virkemiddel så langt det er mulig overfor de sektorer og de typer bedrifter som blir berørt. Men det er jo lett å se at når EFTA-domstolen har definert dette som statsstøtte til bedrifter, og da i betydningen varig statsstøtte, er det vanskelig å finne andre tiltak enn, skal vi si, sektor for sektor, eller bedrift for bedrift for å makte å oppfylle og kompensere fullt ut.
Jeg håper imidlertid at den totale innsatsen for distrikts- og regionalpolitikken ikke blir svekket, og at en er innstilt på at den økte innsats som nå er iverksatt de siste to årene, kan holdes oppe på et tilsvarende høyt nivå, selv om en ikke makter å oppfylle dette fullt ut for enkeltbedrifter og for enkeltsektorer.
Arvid Falch (TF): Det gikk i grunnen på det samme, det gjelder det at en skal kompensere disse bedriftene for det som bortfallet av arbeidsgiveravgiften utgjør. Det er jo formidable summer, det dreier seg om mellom 4 og 5 milliarder kr. Er statsråden klar over det, og hvor skal han hente disse midlene for å opprettholde det nivået som har vært?
Dag Danielsen (Frp): Fra vår side vil jeg bare understreke at vi så langt tar dette til orientering, og så vil vi eventuelt komme tilbake til saken når vi ser nærmere detaljer for hvordan Regjeringen har tenkt å håndtere dette i praksis.
Karin Andersen (SV): Jeg har tre spørsmål, det ene er: Når statsråden sier at ESA har fått gjennomslag for sitt prinsipp, og når man har valgt å definere den detaljstøtten som vi har, og som viderefører transportstøtten, betyr det at prinsippet nå er slått fast på en rettskraftig måte, slik at det spørsmålet er lagt bort for evig og alltid? Eller betyr det at man fremdeles er i en situasjon der man kan risikere at disse spørsmålene begynner å bli prioritert ned igjen?
Så sa statsråden at ved å utnytte bagatellmessig støtte kan tapet her dreie seg om 150 mill. kr. Hvordan har man kommet fram til det tallet? Hvis man ser på disse bedriftene som dette dreier seg om, er mine opplysninger at tallet er vesentlig større.
Og det tredje gjelder den konsekvensanalysen for enkeltbedrifter som SND har lagd. Jeg regner med at den er tilgjengelig og at den vil bli distribuert i Stortinget.
Statsråd Odd Roger Enoksen: Til det første spørsmålet fra Brustad om konkrete tiltak: Det mest konkrete tiltaket jeg kan nevne i dag, er det jeg var inne på om SND-programmet i forhold til verftsindustrien, som vil kunne rettes mot den enkelte bedrift og mot det enkelte verft som taper som følge av ordningen. Utover det har det vært foretatt en gjennomgang i det departementet som er berørt. SND har, som jeg har sagt, gjennomført både en kartlegging og en analyse av konsekvensene for enkeltbedrifter som da danner et underlagsmateriale for det videre arbeid som nå skal skje.
Tidspunktet departementet tar sikte på å iverksette dette fra, er fra samme tid som man innfører de nye satsene, altså fra årsskiftet. Det tas sikte på at dette kan gjennomføres parallelt.
Det er flere som har vært innom dette - men Jan Petersen først - nemlig forholdet til direkte kompensasjon til den enkelte bedrift. I forhold til EØS-avtalen er det ikke mulig med statsstøtte til den enkelte bedrift. I det ligger det at man må, så godt som mulig innenfor regelverket, finne ordninger som iallfall kompenserer bransjer så langt som det lar seg gjøre innenfor EØSavtalen.
Men det er helt opplagt at i forhold til den dommen som nå foreligger, vil den enkelte bedrift ikke kunne bli kompensert. I det ligger det at min statssekretær nok har trukket det noe langt. Det er nok ikke mulig å komme så langt som han har gitt uttrykk for, dessverre, for det er ingen tvil om at det er en del bedrifter, spesielt innenfor verftsnæringen, som vil komme til å bli ganske sterkt berørt av virkningene av dette. Det er ikke 4-5 milliarder kr det dreier seg om. Virkningene av redusert avgift i soner innebærer at dette i sum dreier seg om 4-5 milliarder kr, altså det som differensierte avgifter i sum utgjør for samtlige bedrifter. Men her må vi være klar over at vi har fått tilslutning til å beholde ca. 95 pst. av dagens ordning. Det innebærer at det beløpet som vi her snakker om, er langt lavere enn de 4-5 milliarder som Arvid Falch nevner. Som jeg sa i min redegjørelse, er det beste tallet vi har pr. dato ca. 180 mill. kr, men det er først etter en fullstendig gjennomgang at man vil kunne gi et eksakt tall. Det er stor usikkerhet knyttet til dette, men beløp i den størrelsesorden er det ikke snakk om.
Til Karin Andersen - i forhold til prinsippet: Dommen betyr altså at geografisk differensiert arbeidsgiveravgift defineres som statsstøtte. Om dette får konsekvenser for andre ordninger utover det vi kjenner i dag, er ikke klarlagt. Det er fra ESAs side ikke reist spørsmål ved andre ordninger. Det man imidlertid kan reise spørsmål ved, og det må bli tatt for det det er, er om man over tid vil komme til å ta opp spørsmålet om dette også skal gjelde andre bransjer enn de som man nå har definert det inn til. Det har vi ingen indikasjoner på i dag, men i og med at man nå har fått tilslutning til et prinsipp, er det jo selvsagt ikke umulig at det også kan komme til å bli definert til andre områder i framtida - men det vil jeg gjerne ha sagt: Det er på dette stadium spekulasjoner fra min side. Og la oss håpe at det ikke skjer, for det kan få konsekvenser som vi i dag ikke kjenner til, hvis dette skulle berøre andre bransjer. Pr. dag er det de bransjene som jeg nevnte innledningsvis i min redegjørelse, som er omfattet.
Beløpet på 150 mill. kr er et anslag som er befestet med en god del usikkerhet, men det er etter en gjennomgang av de bedrifter som departementet har grunn til å tro blir berørt etter den dommen som nå foreligger.
Når det gjelder SNDs konsekvensanalyse, tar jeg for gitt at den er tilgjengelig. Jeg kan ikke svare på i hvor stor grad den går inn på enkeltbedrifter, men den er tilgjengelig for de som måtte ønske det. - Jeg tror det var alt.
Hill-Marta Solberg (A): Jeg har for så vidt ikke noen spesielle kommentarer til det som jeg forstår er Regjeringens opplegg nå framover, både med så raskt som mulig å få på plass et nytt regelverk, og få det presentert for ESA, med forbehold om Stortingets godkjenning. Jeg forstod det slik gjennom redegjørelsen at dette ville være en del av statsbudsjettet som kommer til høsten, slik at Stortinget kan håndtere det i forbindelse med budsjettet.
Men det som ikke minst er viktig nå, slik som jeg ser det, det er jo å skape mest mulig klarhet utad. Vi må ikke ha den situasjonen at det er stor usikkerhet i de berørte næringer om både prosessen framover og tidsforløpet, altså når de nye reglene skal være på plass, og hva Regjeringen faktisk arbeider med av tiltak. Det håper jeg at Regjeringa har den største åpenhet om, og at den også sørger for å ha en god informasjonssjonstrategi utad, slik at de som er berørt, så raskt som mulig og på en så klar og god måte som mulig, kan få informasjon om det. Det syns jeg er en viktig rolle som Regjeringen har, og da er det viktig at informasjonen utad er presis, også på den måten at man i hvert fall ikke skaper forventning om noe som man etterpå må si er umulig.
Arvid Falch (TF): Jeg vil tilbake til disse 4-5 milliardene. Jeg er klar over det som statsråden sier, at vi får beholde disse 95 pst., og at det bare er 5 pst. det dreier seg om. Men nå har jo domstolen vedtatt at en ikke får opprettholde denne ordningen, og hvor i all verden - her er det noe som jeg ikke forstår - skal de 95 pst. tas fra? Kan man fortsette med differensiert arbeidsgiveravgift innenfor disse 95 pst.? Det er det som er mitt spørsmål.
Statsråd Odd Roger Enoksen: Først til Hill-Marta Solberg:
Informasjonsbehovet skal bli tatt på alvor, for det er helt opplagt at dette har skapt en hel del uro i de berørte områder, ikke minst har det skapt uro at det opereres bl.a. fra NRK med tall som ligger langt utenfor det som er fakta når det gjelder hvem som blir berørt av den dommen som nå foreligger. Så det informasjonsbehovet skal bli tatt på alvor etter som vi nå får klarhet i hva som eksakt ligger i dommen, og etter som opplegget utarbeides.
Det som ligger i dommen, er at man har fått tilslutning til at for de aller fleste næringer skal man kunne opprettholde geografisk differensiert arbeidsgiveravgift, altså de som kan defineres inn under bedrifter som får transportstøtte. Det er avgrenset til de næringene som jeg nevnte innledningsvis - verftsnæringen, enkelte gruver, produksjon av primærstål, finansinstitusjoner som driver internasjonal virksomhet, bedrifter innenfor telekommunikasjon, olje- og gassvirksomhet, foretak som driver produksjon og overføring av vannkraft samt foretak med mer enn 50 ansatte som utfører godstransport på veg. Det er de bransjene og de bedriftene innenfor disse bransjene, som er omfattet av dommen, og som dermed ikke vil få anledning til å opprettholde en geografisk differensiert arbeidsgiveravgift. For alle andre bedrifter vil man fortsatt kunne opprettholde den gamle ordningen.
Leiaren: Ja takk. Då var det ingen fleire som har bedt om ordet til den saka.
Vi går til sak nr. 2.