Fung. leder: Vil utenriksministeren ha en liten innledning, kanskje?

Utenriksminister Knut Vollebæk: Jeg vil bare si tre ord til innledning, hvis jeg får lov. Siden jeg har hatt en brevveksling med representanten Nybakk, vil jeg bare kvittere ut den.

Jeg viser til mitt svarbrev til Marit Nybakk om denne saken i desember i fjor, da det ble kjent at EUs landbruksministre den 14. desember ville vedta forbud i EU mot bruk av antibiotika i fôr. Jeg opplyste da at vedtaket ikke ville få direkte innvirkning på norsk regelverk ettersom Norge i henhold til EØSavtalens bestemmelser kan opprettholde nasjonal lovgivning på dette området.

Jeg nevnte også at Regjeringen ut fra en samlet vurdering og en såkalt føre var-holdning hadde konkludert med at også Norge burde innføre forbud mot antibiotika i fôr.

Marit Nybakk har i brev av 26. mars bedt om en redegjørelse i EØSutvalget for forbudet, som vil omfatte Alpharmas produkt Albac sinkbacitracin.

Jeg gir derfor ordet til landbruksminister Kåre Gjønnes, som nok vet mer om antibiotika i fôr enn det jeg som utenriksminister gjør, og som forhåpentligvis også kan uttale dette produktet bedre enn jeg kan.

Statsråd Kåre Gjønnes: Regjeringen har hatt under vurdering om det bør innføres et generelt forbud mot antibiotika i fôr, uten mulighet for å søke om unntak fra forbudet. I det politiske grunnlaget for sentrumsregjeringen heter det at Regjeringen «vil ha forbud mot tilsetning av antibiotika i dyrefôr.»

I Innst. S. nr. 272 for 1996-97 om matkvalitet og matsikkekrhet har Stortinget også bedt Regjeringen foreta en vurdering av konsekvensene ved et eventuelt forbud mot bruk av fôrantibiotika i Norge. Tilsetningen av antibiotika i fôr er unntatt fra legemiddelloven, den skjer uten veterinær forskrivning og er regulert i henhold til fôrvareloven.

Norge har alltid hatt en streng holdning til bruk av antibiotika i fôr. For at et fôrantibiotikum kan tas i bruk, må det skje en offentlig godkjenning av stoffet. Per i dag er det kun sinkbacitracin som er godkjent. Avoparcin har vært forbudt siden 1. juni 1995, mens virginiamycin ble midlertidig forbudt 19. januar 1998.

Fjørfe- og svinenæringen har pålagt seg selv et forbud mot bruk av antibiotika i fôr, og dette har medvirket til at forbruket har gått sterkt ned de senere årene. Registrert mengde fôrantibiotika var i 1997 27 kg sinkbacitracin, mens det i 1998 ikke er registrert noe forbruk.

EUs råd vedtok 14. desember 1998 å forby bruk av fire ulike antibiotika som tilsetningsstoffer i fôr - rådsforordning 2821/98 av 17. desember 1998. Disse antibiotikaene var sinkbacitracin, spiramycin, virginiamycin og tylosin fosfat.

Hovedbegrunnelsen for vedtaket var at en ønsker å unngå bruk av de samme typer antibiotika både som fôr og legemiddel. Bruk av slike antibiotika som fôrtilsetning kan øke reservoaret av resistensgener som kan overføres fra dyr til mennesker, og derved nedsette effekten av legemidlene. Effektiviteten av preparatene som humane legemidler bør drefor i henhold til EU bevares. Til orientering har EU fortsatt fire andre typer antibiotika som er godkjent, og som vil bli vurdert fortløpende. Disse brukes imidlertid ikke som legemidler. I henhold til EØS-avtalen har Norge som nevnt unntak fra avtalen når det gjelder antibiotika i fôr. Dette innebæer at vi kan opprettholde vår nasjonale lovgivning på området, eller endre lovverket på nasjonalt plan.

Landbruksdepartementet sendte den 25. januar 1999 på høring et forslag om å endre forskrift om fôrvarer, slik at det blir innført et totalforbud mot bruk av antibiotika i fôrvarer. Dette forslaget innebærer dersom det blir vedtatt at det ikke vil bli gitt tillatelse til bruk av noen nye antibiotika, at godkjenningen av sinkbacitracin blir trukket tilbake og at det midlertidige forbudet mot virginiamycin gjøres permanent.

Det blir i høringsbrevet bl.a. vist til at en generelt må anta at bruk av antibiotika som tilsetning til fôr på lang sikt vil kunne bidra til økt mulighet for resistente bakterier. Statens helsetilsyn sier i sitt innspill til Landbruksdepartementet i forbindelse med arbeidet med ny stortingsmelding om landbrukspolitikken bl.a.: «Antibiotika bør forbys brukt som vekstfremmer i Norge, og en bør også vurdere hvordan en skal forholde seg til import av kjøtt framstilt på denne måten.»

Det er derfor viktig å bevare effektiviteten til de medisinske antibiotika som fortsatt er effektive mot ulike bakterielle sjukdommer på mennesker og dyr. Det vises i denne sammenheng til følgende sitat fra innstillingen til Landbruksdepartementets arbeidsgruppe for vurdering av antibiotikabruk til dyr, fra oktober 1997:

«Det er umulig i dag å gi noe endelig svar på hva antibiotikabruken til husdyr betyr for forekomsten av antibiotikaresistens i humanmedisinen. Dette skyldes bl.a. den kompliserte mikrobiologiske økologien, og at dyr og mennesker lever i samme miljø og ofte behandles med de samme typer antibiotika. Nyere arbeider viser at man ikke kan betrakte veterinærmedisin og humanmedisin separat når det gjelder spørsmål om antibiotikaresistens. Det er vist at antibiotika brukt i en del av økosystemet kan få konsekvenser for forekomsten av antibiotikaresistens i en annen del av økosystemet. Av denne grunn bør det tilstrebes å holde poolen av resistente gener så liten som mulig, noe en bare kan oppnå ved å begrense bruken av antibiotika generelt.»

Et forbud vil kunne få negative konsekvenser for Alpharma som produserer sinkbacitracin. Firmaet viser til at det ikke foreligger noe vitenskapelig grunnlag for å hevde at resistensgener fra bakterier hos dyr kan overføres til bakterier hos mennesker som et resultat av anvendelsen av sinkbacitracin.

Regjeringen har diskutert saken og i tråd med det som er anført foran, lagt en føre var-holdning til grunn for sin vurdering. Forslaget er derfor ikke basert på nye konkrete faglige kunnskaper om vår bruk av fôrantibiotika, men gir uttrykk for en generell holdning til at antibiotikabruken i norsk husdyrhold bør begrenses så langt det er faglig forsvarlig.

I den sammenheng bør det ikke tillates brukt tilsetningsstoffer i fôret som næringa godt kan greie seg uten, og som det er knyttet så pass stor framtidig usikkerhet til når det gjelder faren for utvikling av resistens og kryssresistens som kan få betydning for effekten av bruk av antibiotika som legemiddel.

I sin vurdering har Regjeringen også lagt vekt på at EU har vedtatt å trekke tilbake godkjenningen av fôrantibiotika som i tillegg brukes som legemiddel, og merket seg den begrunnelse som ble gitt for dette vedtaket. Antibiotikaresistens må betraktes som et stort, komplekst problem av internasjonale dimensjoner. Det er derfor viktig å signalisere at vi tar dette problemet på alvor. Et slikt standpunkt kan også få betydning når det gjelder å påvirke holdningen i andre land.

I vurderingen er det også lagt vekt på landbruksnæringas anmodning om et forbud, og næringas selvpålagte praksis om ikke å bruke antibiotika i fôr. Det er også lagt vekt på samfunnets og forbrukernes generelle skeptiske holdning til all bruk av antibiotika.

Jeg er klar over at dette kan få konsekvenser for Alpharmas muligheter for eksport av sinkbacitracin til de land som krever at produktet er godkjent i eksportlandet. Bedriften har imidlertid blitt anbefalt å forsøke å få sinkbacitracin godkjent som legemiddel som kan benyttes av veterinær etter forskrivning. Det er sannsynlig at en rekke land vil akseptere en slik godkjenning for sin import. Høringsfristen går ut 30. april. Regjeringen vil ta endelig stilling til et eventuelt forbud etter at resultatet fra høringen er oppsummert og vurdert.

Når det gjelder koksidiostatika, er det enkelte av disse som i tillegg til den bruk de er godkjent for, også har en viss antibakteriell virkning. Ut fra dette har jeg bedt Veterinærinstituttet innen utgangen av 1999 om å avgi en rapport om hvordan en vurderer farene ved bruk av disse stoffene. Jeg vil med bakgrunn i denne rapporten vurdere om det på et senere tidspunkt også er aktuelt å foreslå endringer i nåværende godkjenningsordning for disse stoffene.

Marit Nybakk (A): Jeg vet ikke om mine kunnskaper om fôrtilskudd er noe bedre enn utenriksministerens, men jeg skal prøve å være litt prinsipiell på dette. Jeg regner med at det er andre fra næringskomiteen som har bedre kunnskaper enn undertegnede.

Jeg syns konklusjonen til landbruksministeren var interessant, dette med at man kan tenke seg å åpne for at veterinærer etter forskrivning kan benytte dette produktet. Men la meg understreke at i utgangspunktet har vi til hensikt å følge denne saken opp dersom det oppstår problemer.

Slik vi ser det har denne saken i hvert fall tre sider. Den ene er forbudet i EU, hvor det vitenskapelige grunnlaget har vært betvilt - og det har jeg personlig ikke noe grunnlag for å ta stilling til, det er det andre som kan vurdere - og hva Regjeringen foretok seg eller ikke foretok seg i den forbindelse. Det andre er forholdet mellom nasjonal lovgivning og det EØSrelevante.

Og har jeg nå forstått både utenriksministeren og landbruksministeren riktig, kan vi forby eller opprettholde dette fôrtilskuddet uavhengig av EØS, og uavhengig av hvorvidt EU har forbud mot det eller ikke.

Det tredje punktet er at vi nok ønsker å følge opp denne saken fordi det er knyttet til nasjonal lovgivning. Samtidig vet vi at det oppstår store problemer for Alpharma også i EU-systemet, og i EU-landene, når det gjelder dette fôrtilskuddet. Alpharma har 70 pst. av verdensmarkedet, med fabrikker i tre fylker i Norge i tillegg til i Chicago, og er helt avhengig av dette stoffet som grunnlag for den andre virksomheten de driver - de fleste vil vel vite at det er vanlig humanmedisin Alpharma stort sett produserer - og avhengig av godkjenning i produksjonslandet for eksport.

Både statsråden og utenriksministeren er kjent med argumentasjonen fra Alpharma - jeg skal ikke gjenta den - det er da knyttet til at dette fôrtilskuddet ikke kan defineres på samme måte som øvrig antibiotika. Jeg vil gjerne understreke at vi også er opptatt av at man er veldig restriktiv med antibiotika, og at det i utgangspunktet må være et forbud.

Statsråd Kåre Gjønnes: Bare en liten kort tilleggsmerknad fra min side: I den grad sinkbacitracin brukes i Norge, brukes det som forebyggende, og det brukes som vekstfremmer. Og det vi kan se for oss generelt, er at i landbruksproduksjonen er det større og større krav om effektivitet og produktivitet, og derfor blir presset når det gjelder bruk av denne typen midler større og større. Det ser vi internasjonalt. Derfor er det fra Regjeringens side veldig viktig at vi her selv kan legge et regelverk på plass som hindrer at vi i så måte presser norsk landbruk inn i denne typen bruk av preparater.

Men ellers kan jeg opplyse at vi har fått inn en rekke høringsuttalelser, og det som i hvert fall er et helt klart trekk så langt, er at i de høringsuttalelsene som kommer inn, er det stor overvekt av dem som gir tilslutning til et forbud.

Det er vel faktisk bare to uttalelser som har vært negativ til det. Men departementet vil forholde seg til det og gå igjennom dette, og det må da bygges inn i en forskrift senere.

- Det får være en foreløpig orientering rundt det bildet jeg ser så langt, så får vi komme tilbake til på hvilken måte dette skal gjøres.

Ansgar Gabrielsen (H): Jeg må i utgangspunktet si at i forbindelse med behandlingen av matmeldingen var det bred og enstemmig enighet i Stortinget om bruk av antibiotika i sin alminnelighet. Det er slik som landbruksministeren sier, at antibiotikaresistens er et stort problem generelt, men det gjelder ikke sinkbacitracin. Det er aldri påvist at det har gitt resistens, og det har vært i bruk i norsk landbruk i mellom 40 og 50 år. Så det er ikke slik at man risikerer at det oppstår et press i norsk landbruk, det er faktisk det motsatte som tilfellet, det er sinkbacitracin som er blitt presset ut av norsk landbruk ved at det i praksis ikke forekom bruk av det i hele 1998 og 27 kg i 1997. Når det gjelder dette med vekstfremmende og ikke vekstfremmende, har vi vel hver for oss sikkert hatt gjennomgang med folk som - jeg holdt på å si - behersker repertoaret langt bedre enn iallfall jeg gjør, og jeg må si at på bakgrunn av de kunnskapene jeg har fått, ser jeg ingen grunn til at vi ikke skal kunne opprettholde det som egentlig har vært departements syn over lang tid, nemlig å opprettholde unntaket fra bruk av antibiotika.

Denne nei-regjeringen har «lagt seg flat» for dette vedtaket i EU om å ta dette inn på listen, og det er relativt godt kjent at kanskje den egentlige hovedbegrunnelsen i EU-systemet for å gjøre nettopp dette, nok er av mer handelspolitisk art, enn av politisk art, vil jeg tro, for handel på kryss og tvers av land og hav. Det er vel det som er den bakenforliggende årsaken.

Fra vår side er vi ikke overbevist om det standpunktet som står i forslag til forskriftsendring fra departementet som er sendt ut 25. januar. Tvert imot har vi som utgangspunkt at for sinkbacitracin ønsker vi å opprettholde den rettstilstand som har vært hittil.

Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg vil ikke spekulere i Regjeringens motiver for å endre oppfatning når det gjelder dette med å forby antibiotika i fôr, men jeg sitter inne med en del tidligere korrespondanse der Landbruksdepartementet har svart en rekke instanser på dette området. De sier at her er det ikke påvisbare skadevirkninger i form av utviklingen av resistente stammer. Det har vært en oppfatning gjennom mange år, og som Gabrielsen sa, dette stoffet har vært brukt i mange år uten at det har vært kliniske negative funn. Så Fremskrittspartiet ønsker også å videreføre ordningen med å dispensere fra denne lovgivningen i dag, og ønsker å følge saken opp.

Modulf Aukan (KrF): Det var sagt her at antibiotikaresistens var eit stort internasjonalt problem, og det er eg heilt einig i at det er. Og det at Regjeringa legg seg på ei føre-var-haldning, det synest vi at ein skal helse med glede. Det at norsk landbruk har eit sjølvpålagt forbod mot antibiotikabruk som vekstfremmar, det tener norsk landbruk til ære. Det ein ønskjer å oppnå, er rett og slett å styrkja immunforsvaret til norske husdyr - det er det ein oppnår med den prosessen som vi har hatt sidan 1975. I 1975 var det heilt vanleg med fôrtilsetting av antibiotika. Ein kompenserte for stell og andre vilkår med antibiotika. Det er ein gått bort frå og har oppnådd at immunforsvaret i norske husdyr har styrkt seg. Så det er det vi her snakkar om. Eg synest det er veldig bra at ein no i EU òg kjem med reglar om dette. Eg synest det er positivt.

Johan J. Jakobsen (Sp): Når det gjelder den type spørsmål som nå diskuteres, har vel Norge en trygg og sikker tradisjon for å ligge i forkant i forhold til mange andre land. Jeg tror det er en frontposisjon som Norge bør opprettholde og ta vare på. Men som det er sagt her tidligere: når landbruksnæringen i Norge selv har pålagt seg restriksjoner, ville det egentlig være litt drøyt om en skulle forholde seg til dette spørsmålet på en måte som gjør at en legger seg på en mer liberal holdning når det gjelder bruk av antibiotika enn det landbruksnæringen selv har lagt til grunn. Er det et område hvor føre var-prinsippet bør legges til grunn, er det nettopp her, og i Senterpartiet støtter vi klart den beslutning som er tatt og de antydninger til konklusjoner som ble presentert av landbruksministeren.

Bjarne Håkon Hanssen (A): Som jeg forstått saken, er det viktig å understreke at vi allerede har et forbud mot bruk av antibiotika i fôr, så det er ikke et spørsmål om å innføre et forbud. Men det som er dagens situasjon, er at vi har et unntak i forhold til sinkbacitracin. Det er ikke slik at det unntaket på en måte bare har vært etablert av industrinæringspolitiske interesser, man har jo gjentatte ganger vurdert hvorvidt sinkbacitracin kan skape resistensproblemer. Landbruksdepartementet har ved flere behandlinger understreket at det foreligger ingen forskning, ingen vitenskapelig dokumentasjon på at sinkbacitracin skaper resistensproblemer. Derfor har Landbruksdepartementet på faglig bakgrunn gitt et unntak nettopp for det stoffet.

Slik som jeg oppfatter det landbruksministeren sier i dag, er det ingen nye opplysninger i så måte. Den faglige kunnskap man har hatt, det er fortsatt den faglige kunnskap man har. Likevel velger man å fjerne det unntak som man tidligere har gitt sinkbacitracin. Det brukes som begrunnelse at man ønsker å gjøre dette fordi man skal ligge i forkant og være føre var, men man er ikke spesielt føre var, siden dette er et stoff som er produsert i Norge siden 1959, og som siden 1959 beviselig overhodet ikke gir noen resistensproblemer. Så skal man likevel plutselig gjøre noe med det, og legger noen faglige dokumenter til grunn, til tross for, slik som jeg har oppfattet det, at dokumentasjon fra Alpharma virker veldig grundig - uten at jeg heller skal framstå som noen ekspert. Fra Arbeiderpartiets side er vi også innstilt på, som både Gabrielsen og Hedstrøm har sagt, den rettstilstand som er i dag, skal gå videre.

Marit Nybakk (A): Først en kort kommentar til Johan J. Jakobsen. Ingen av oss ønsker en mer liberal holdning når det gjelder godkjenning eller bruk av antibiotika i dyrefôr, det synes jeg er viktig å understreke. Men vi ønsker å opprettholde den unntaksbestemmelsen som dette produktet har i dag. Når EU satte dette på forbudslista på veldig kort varsel, er det grunn til, som andre har vært inne på, å vurdere på hvilket grunnlag eller hvorfor dette ble gjort. Trolig er det proteksjonisme eller handelspolitiske årsaker som ligger til grunn, også fordi bedriften på et tidligere tidspunkt fikk en oppfordring fra EU om å foreta evaluering av sinkbacitracin i seks land, for så å legge fram en evalueringsrapport innen år 2000. Og det hadde Alpharma startet opp med da dette plutselig skjedde. Det er også kommet rapporter fra Storbritannia om at forbudet har skapt problemer på et faglig grunnlag fordi man i England har måttet ta i bruk produkter som er betydelig mer problematiske og som virkelig gir resistens og som ikke er forbudt i EU. Det gir også grunn til å tvile på EUs faglige grunnlag, dette er nemlig et produkt som selger veldig mye i USA, og proteksjonisme mot USA kan jo i dette tilfelle være en årsak til forbudet.

Statsråd Kåre Gjønnes: Så vidt jeg kjenner til, har ikke EU innført noen restriksjoner i forhold til tredjeland. Det tyder på at det ikke er et handelspolitisk, men et forbrukerpolitisk vedtak som er gjort. Vi skal også være klar over at Sverige har hatt dette forbudet gjennom en årrekke, så det er på en måte en harmonisering, som EU også har funnet riktig, i forhold til det som har vært f.eks. praksis i Sverige. Det vil også være situasjonen her i Norge at en forbrukerpolitisk vurdering legges til grunn.

Det at vi som nasjonal myndighet bruker føre var-prinsippet, har av og til vært antydet som et problem i en del andre saker. Her har vi i hvert fall frihet til å bruke det i en sak som har ganske store helsepolitiske og helsemessige konsekvenser hvis det skulle ligge noe på dette området.

Jeg vil bare referere det som står i høringsuttalelsen fra Norges veterinærhøgskole:

«Studier av resistens mot sinkbacitracin er vanskelig fordi denne typen antibiotika har flere forskjellige virkningsmekanismer. De resultatene som foreligger, peker imidlertid på at det er grunn til å tro at resistens mot bacitracin kan utvikles på linje med resistens mot andre antibiotika. På faglig grunnlag og ut fra føre var-prinsippet støtter Norges veterinærhøgskole forslaget om at også bacitracin bør omfattes av forbudet mot bruk av antibiotika i fôrvarer.»

Det politisk å innta et annet standpunkt, er det naturligvis fritt opp til alle å gjøre. Men det er altså dette som er kommet fra Norges veterinærhøgskole, som uttaler seg i forbindelse med denne høringen.

Kjell Opseth (A): Det kan ikkje herske nokon tvil om at det er fagleg usemje om dette skapar resistens. Så lenge den faglege usemja er der, og dette er eit stoff som vi, som sagt, har brukt i Noreg i lang tid utan at det er påvist nokon skadeverknader, må iallfall Regjeringa ha som ei klar målsetjing å dokumentere dei skadeverknadene som dei sjølve hevdar er der, før ein tek vekk dette unntaket, som har vore i mange år. Det er klart at dersom det kan dokumenterast at dette fôrtilsetjingsstoffet skapar resistens, er vi alle rundt dette bordet innstilte på å sjå på denne saka på nytt. Så ligg det opp til Regjeringa å kunne dokumentere at det her er brei fagleg semje om at dette stoffet skapar resistens.

Fung. leder: Da har vi hørt alle synspunkter, men landbruksministeren vil ha en avsluttende kommentar.

Statsråd Kåre Gjønnes: Bare en kort merknad til slutt: Jeg går ut fra at Regjeringen og departementet jobber på vanlig måte med den saken som vi nå har under bearbeidelse, ut fra de høringsuttalelsene som har kommet. I den grad Stortinget mener at de vil ha denne saken, må det komme på en eller annen måte, i og med at det foreligger fullmakt til å kunne gjøre det i departementet. Det må ses på ut fra den vurderingen når det kommer. En forståelse for at dette arbeidet videreføres, går jeg ut fra at det ligger i dette.

Fung. leder: Da kan vi permittere næringskomiteens medlemmer og landbruksministeren.