Lederen: Jeg gir ordet til utenriksministeren.

Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Først om gassmarkedsdirektivet. Som olje- og energiministeren nevnte i sin redegjørelse her 30. mars, skal det direktivet være gjennomført i medlemslandenes interne lovgivning 10. august i år.

Produksjon og avsetning av gass er viktige elementer i ressursforvaltningen på norsk kontinentalsokkel. Tilpasninger i ressursforvaltningssystemet til gassmarkedsdirektivets regler om oppstrømsledninger må derfor vurderes nøye. I tillegg står vi foran allokering av inngåtte gassalgskontrakter for ca. 20 pst. av all gass som er solgt. Av disse grunner har Norge meddelt kommisjonen at Regjeringens siktemål er at direktivet skal innlemmes i EØS-avtalen, men at det vil være nødvendig med en overgangsperiode på inntil fem år for gjennomføring av direktivet i Norge.

Vi er for tiden i aktiv dialog med kommisjonen om disse spørsmålene. Det er i løpet av de siste månedene avholdt flere møter på embetsnivå. Olje- og energidepartementet er også i ferd med å besvare en del detaljerte spørsmål som kommisjonen har stilt Norge i sakens anledning. Siktemålet er at disse spørsmålene skal besvares og oversendes kommisjonen så snart som mulig.

På det politiske plan er det planlagt et møte om saken mellom olje- og energiministeren og hans tyske kollega i Berlin i slutten av juni. Målsettingen er å få en beslutning om innlemmelse av direktivet i EØSavtalen så snart en er kommet fram til en tilfredsstillende løsning.

Så til patentdirektivet, dvs. direktivet om patent på bioteknologiske oppfinnelser, som også er aktuelt for innlemmelse i EØS-avtalen. Jeg vil imidlertid nevne at det ennå ikke har kommet noe krav om dette fra EUs side.

Regjeringens utgangspunkt er at vi vil satse aktivt på utviklingen av bioteknologi. For å sikre norsk næringsliv de samme rammebetingelser som utenlandske konkurrenter, er det viktig at Norge er med på internasjonale reguleringer av bioteknologi. Regjeringen vil legge dette til grunn i sin vurdering av spørsmål vedrørende patentdirektivet og EØS-avtalen.

Regjeringen vil fram til en eventuell behandling i EØS-komiteen – jeg sier ”eventuell”, fordi det jo ennå ikke er klart om man gjør krav om at det skal inn i EØS-avtalen – arbeide med ulike tiltak som kan imøtekomme de hovedinnvendinger som er reist i norsk og internasjonal debatt om patentdirektivet. Lov om medisinsk bruk av bioteknologi og genteknologiloven må gjennomgås og kontroll- og administrasjonsapparatet styrkes.

Nederland har som kjent gått til søksmål for EF-domstolen om direktivets gyldighet. Nederland hevder bl.a. at direktivet ikke utgjør en harmonisering, men en nyskaping og må kjennes ugyldig fordi det er vedtatt med feil hjemmelsgrunnlag. Avgjørelsen i Nederlands sak for EF-domstolen og premissene for denne kan derfor også gi holdepunkter for om direktivet må omfattes av EØS-avtalen.

Til støtte for sin påstand har Nederland også anført forholdet til Biodiversitetskonvensjonen. Det er ikke ventet at dommen om selve ugyldighetssøksmålet vil foreligge før tidligst i 1. kvartal 2001. Norge har under den forrige regjering inngitt innlegg til EFdomstolen. Regjeringen vil opprettholde intervensjonen til fordel for Nederland.

I innlegget berøres forholdet mellom direktivet og Biodiversitetskonvensjonen. Det fremheves i innlegget at den nasjonale gjennomføringen av direktivet kan komme i et motsetningsforhold til enkelte målsettinger i Biodiversitetskonvensjonen. Det er etter vårt syn ikke direkte motstrid mellom patentdirektivet og forpliktelsene i Biodiversitetskonvensjonen, slik det i flere sammenhenger har blitt hevdet. Innlegget peker imidlertid på forhold ved Biodiversitetskonvensjonen som domstolen bør være oppmerksom på ved avgjørelsen av ugyldighetsspørsmålet, både i forhold til direktivets manglende regulering av fordelingen av godene ved bruk av genressurser og landenes rett til å utnytte egne naturressurser.

Norge har vært, og tar fortsatt sikte på å være, en aktiv pådriver i arbeidet med gjennomføringen av Biodiversitetskonvensjonen internasjonalt. Under det 5. partsmøte i Biodiversitetskonvensjonen i Nairobi 15. – 26. mai la Norge fram et forslag om at man under Biodiversitetskonvensjonen skal utrede mulighetene for å kreve informasjon om hvor genmaterialet kommer fra, før det innvilges patent på bioteknologiske oppfinnelser. Forslaget ble vedtatt bl.a. med støtte fra EU.

Samtidig som vi ikke ønsker å stille oss utenfor en felles europeisk regulering av bioteknologiske oppfinnelser, ønsker vi å sikre oss at vi ikke bryter våre folkerettslige forpliktelser etter Biodiversitetskonvensjonen. Norges intervensjon i det nederlandske saksanlegget ved EF-domstolen kan bidra til å belyse forholdet mellom direktivet og konvensjonen. Videre bør en ved en eventuell innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen søke forståelse med EU om en tilpasningstekst til direktivet om forholdet til Biodiversitetskonvensjonen.

Regjeringen er oppmerksom på de fordelingsmessige virkninger i forhold til u-land som patentdirektivet kan ha. Vi vil derfor som en del av bistandspolitikken stille kapital til rådighet slik at utviklingsland i større grad får mulighet til å ta patent.

Det er særlig i Nederland at motstanden mot patentdirektivet har vært stor. Det har vært kontakt mellom norske og nederlandske myndigheter på embetsmannsnivå etter et norsk initiativ. Det tas også sikte på å ta kontakt med Nederland om håndteringen av saken på politisk nivå.

Parlamentet i Nederland har nedstemt et lovforslag om direktivets gjennomføring, og Nederland vil ikke gjennomføre direktivet innen gjennomføringsfristen 30. juli 2000. Nederland vil be EF-domstolen om at søksmålet skal få oppsettende virkning i forhold til plikten til å gjennomføre direktivet. Det er imidlertid lite trolig at EF-domstolen vil frita Nederland fra gjennomføringsplikten.

Den franske justisminister mener at direktivet er i strid med fransk lovgivning. Situasjonen i Frankrike synes derfor å være at direktivet trolig ikke vil bli gjennomført i nasjonal rett innen gjennomføringsfristen.

Spørsmålet om innlemmelse av direktivet i EØS-avtalen er ennå ikke satt på EØS-komiteens dagsorden, som jeg allerede har sagt. Ingen tidsfrist er derfor begynt å løpe. Nederlands og Frankrikes manglende gjennomføring av direktivet vil også ha konsekvenser for Norge. Det er lite sannsynlig at kommisjonen i en slik situasjon vil sette direktivet på EØS-komiteens dagsorden i henhold til EØS-avtalens artikkel 102.

En norsk avvisning av patentdirektivet vil ikke få virkning for andre enn Norge, Liechtenstein og Island. Forskning og utvikling når det gjelder bioteknologi, foregår i høy grad også andre steder enn i disse landene. Det er derfor noe man ikke kan nedlegge veto mot fra norsk side. Man må prøve å øve innflytelse over utviklingen. En norsk avvisning av direktivet vil ikke føre til noe annet enn at Norge setter seg selv utenfor utviklingen.

Det kan også få store virkninger for norsk industri og for norske borgeres mulighet til å dra nytte av de positive sidene ved ny kunnskap og teknologi. Regjeringen velger derfor en annen og mer aktiv linje enn veto.

Det er som sagt ennå ikke reist krav om at direktivet skal innlemmes i EØS-avtalen. Vi vil bruke tiden til å arbeide med de positive tiltakene som kan gjennomføres nasjonalt. Vi vil også ha en avklaring fra EFdomstolen. Hvis direktivet kjennes ugyldig, må det utarbeides et nytt direktiv, eller det blir ikke noe direktiv i det hele tatt. Hvis det ikke kjennes ugyldig, og ikke strider mot Biodiversitetskonvensjonen, er det klart for gjennomføring i Norge med en tilpasningstekst om Biodiversitetskonvensjonen.

Kjell Magne Bondevik (KrF): Jeg trodde egentlig det var satt to saker på dagsordenen. Mitt første spørsmål gikk på rettsaktene, men nå tok vel utenriksministeren to saker –

Lederen: Egentlig tok han to Eventuelt-saker, men vi kan godt stoppe opp her uansett.

Hadde ikke utenriksministeren kommentarer til rettsaktene?

Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Vi har blitt enige om her tidligere at de egentlig ikke skal leses opp.

Lederen: Ja, det er riktig, det.

Kjell Magne Bondevik (KrF): Da kan vi vel ta alt under ett.

Jeg hadde et par spørsmål til rettsaktene også, men jeg skal gjøre det kort. Det gjelder et par rettsakter som går på tilsetningsstoffer i fôrvarer, som er omtalt på side 7 i det dokumentet vi har fått, henholdsvis 398 R 1436 og 398 R 2316. Der fremgår det at forskriftene må endres.

Og så er det en rettsakt som er omtalt på side 25 og 26, som går på forholdet når det gjelder økologisk landbruk. Øverst på side 26 heter det:

”Kravet kan hemme utviklingen av økologisk landbruk i Norge.” Så vidt jeg husker, har det vært nokså vanlig at på slike punkter hvor det er snakk om forskriftsendringer, og særlig her hvor det også er en kritisk kommentar, at en har innhentet uttalelser fra faglige instanser. Det kan jeg ikke se noe av i dette dokumentet. Så mitt spørsmål er: Er dette forelagt relevante faginstanser? Og har de kommet med merknader? Siden en uten videre går inn for å implementere dette, betyr det at en ikke anser det for å være noen faglige innvendinger mot det? Det var til disse rettsaktene.

Så når det gjelder direktivet som utenriksministeren nå omtalte, patentdirektivet. Der noterer jeg meg at EU ikke har meldt det spørsmålet til EØS-komiteen ennå. Ingen tidsfrister er dermed begynt å løpe, og det er normalt en seks måneders tidsfrist, så vidt jeg husker. Da forundrer det meg at Regjeringen ser det som noe poeng nå å signalisere at man utelukker et såkalt veto. Vi er fullt klar over at et såkalt veto bare vil ha betydning for EFTA-landene. Det er likevel en rett vi har forhandlet fram i EØS-avtalen som i gitte tilfeller kan brukes. Så langt har den ikke vært brukt, og den skal heller ikke brukes unødig, men hvis viktige interesser står på spill.

Jeg må si at hvis en ønsker å støtte Nederland, som jeg skjønner at Regjeringen ønsker at vi fortsatt skal gjøre, og det er en protest mot dette direktivet, tror jeg at en undergraver alvoret i den støtten ved å si at for oss kommer det uansett ikke på tale med et veto. Det samme når det gjelder forholdet til FNs konvensjon om biologisk mangfold, som også er problematisk, og som skal vurderes nærmere. Hvorfor Regjeringen da har sånt hastverk med, når denne saken ikke er meldt til EØS-komiteen i det hele tatt, å utelukke et veto, som selvsagt kan ligge der som en understrekning av hvor alvorlig vi ser på denne saken, syns jeg for min del virker underlig, og jeg har lyst til å spørre hvorfor man absolutt må gi det signalet nå.

Det er et signal som jeg bare varsler at vi er uenig i. Vi syns at den muligheten burde ligge der. Det betyr ikke at vi dermed varsler at en nedlegger veto, men at den muligheten ligger der til saken eventuelt kommer opp og må behandles i EØS-komiteen.

Marit Nybakk (A): Først må jeg si at jeg syns utenriksministeren har holdt en klok linje i denne saken, at han på den ene siden understreker at vi ikke vil stille oss utenfor europeiske kjøreregler for bioteknologisk forskning, industriutvikling, og dette med å ta patent på eventuelt medisiner og annet biologisk materiell, og for det andre sier at vi er innstilt på ta hensyn til FN-konvensjonen om biologisk mangfold, og at den må gå foran.

Jeg syns også det er klokt at man i den forbindelse nå vil opprettholde støtten til intervensjonen til Nederland, og jeg har lyst til å si i den forbindelse, siden Bondevik tok det opp, at det er logikk i dette. Dersom EF-domstolen sier at direktivet ikke bryter med FNkonvensjonen om biologisk mangfold, og ikke er ugyldig som harmonisering i EU, er det ingen grunn til å legge ned veto mot dette direktivet. Da bryter vi ikke noen støtte til Nederland, da er dette greit. Slik at dette vil være et spørsmål om hva EF-domstolen sier, og hva EU velger å gjøre med denne saken.

Jeg tror for øvrig at problemstillingen knyttet opp til denne FNkonvensjonen om biologisk mangfold ligger i forholdet mellom oppdagelser og oppfinnelser, og at det er der man vil finne løsningen på akkurat det problemet. Jeg tror det er viktig at vi nå ikke stiller våre forskere utenfor muligheten til å være med på en utvikling hvor de også kan få produkter innen medisin, og medisinsk forskning.

Carl I. Hagen (Frp): Vi gir i hovedsak Regjeringen støtte i dette arbeidet, men vi er uenig i at vi klargjør og arbeider aktivt for å støtte Nederland. Vi ser ikke noen grunn til det.

Men vi er for så vidt glad for og tilfreds over at Regjeringen har avklart at den vil utelukke veto. Vi syns det er meget fornuftig at det ikke er noen uklarheter på dette punktet. Dette er ikke en sak som det burde være noen usikkerhet på i det hele tatt. Vi håper at den ballen blir lagt død raskest mulig, og at det blir en ekspedisjonssak å få dette direktivet inn når eventuelt domstolen har avklart de forholdene, som Marit Nybakk sa.

Siri Frost Sterri (H): Jeg vil starte med en rådsforordning – nederst side 9 og øverst side 10. Det er den som går på endring av direktivet om tilsettingsstoff i fôrvarer med hensyn til tilbakekalling av godkjenningen av visse antibiotika.

Jeg innrømmer at jeg har lest det som står i merknaden, flere ganger, men jeg skjønner ikke hva konsekvensen blir for Norges del. Så hvis utenriksministeren kunne si noe mer om hva det betyr når det vises til at vi har unntak fra bestemmelsene, at vi nå har tillatt sinkbacitracin, hadde det vært greit. - Det var det ene.

Så har jeg et spørsmål til sakslisten på komitemøtet i Brussel. Der er jo som sak nr. 7 ført opp protokoll 3. Nå kommer EØS-utvalget direkte fra møtet i Zürich, og der fikk vi opplyst i fellesmøtet med ministrene – hvor for øvrig ingen norsk minister var til stede, men en statssekretær – at når det gjaldt protokoll 3, stod man fast, den lå fortsatt i kommisjonen. Men jeg mener å ha sett noen uttalelser fra utenriksministeren i norske media som gikk på at han ville ta initiativ overfor Sverige for å få denne saken ut av den fastlåste posisjonen, slik at vi kan få avsluttet arbeidet.

Og spørsmålet er da: Kan utenriksministeren bekrefte at et slikt initiativ er tatt overfor Sverige, og i så fall, hva inneholdt det? Kan det sies noe om det har ført til at man kan ha håp om å komme videre når det gjelder denne saken?

Så til gassmarkedsdirektivet. Jeg merket meg at utenriksministeren redegjorde for at det var levert inn en norsk anmodning – jeg vet ikke hvordan man gjør det, men jeg regner med at det er de norske myndighetene som har bedt om å få inntil fem års overgangsordning. Når jeg spør slik, er det fordi vi har fått et visst inntrykk av at arbeidet fra norsk side knyttet til gassmarkedsdirektivet har gått veldig tregt. Nå ligger vel hoveddelen av det arbeidet ikke under utenriksministerens eget departement, men jeg ber bare om å få en forsikring om at dette nå er gjort, slik at man er i gang med en prosess.

For det er jo klart at det – enten man oppnår fem år, eller tre år for den del, eller som noen rykter går ut på, nemlig at vi ikke får noen overgangsordning i det hele tatt – uten tvil er viktig for Norge at vi i hvert fall må slutte oss til dette direktivet, som den olje- og gassnasjonen vi er.

Så til patentdirektivet. Jeg er langt på vei enig med utenriksministeren i en del av det han sa knyttet til patentdirektivet. Det eneste jeg stusset noe ved, er understrekningen flere ganger av at dette ”eventuelt” kommer opp for EØS-komiteen – med andre ord, det er ikke avklart ennå om det er EØS-relevant eller ikke. Dette var en usikkerhet vi også gang på gang var innom med den forrige regjeringen. Men innebærer det utenriksministeren sier, at Arbeiderpartiet ikke ser betydningen for Norge – uavhengig av om man kan få til endringer – av hva denne rettssaken fører til. Mener han at det ikke er viktig for Norge å omfattes av patentdirektivet som sådan, med andre ord at man har et litt annet utgangspunkt enn å vente på hva som skjer fra EUs side?

Når jeg spør om det, er det fordi vi fra Høyres side mener at dette har stor betydning for Norge, og at nasjonal lovgivning vil ivareta en del eventuelle problemer og bekymringer som egentlig er koblet opp mot debatten om patentdirektivet i dag. Så vi hadde ønsket oss en positiv og kanskje aktiv holdning fra Regjeringens side: enten å se dette som EØS-relevant, eller i hvert fall vurdere det slik at Norge skal slutte seg til direktivet.

Johan J. Jakobsen (Sp): På vegne at Senterpartiet vil jeg gjerne innledningsvis bare si at jeg er sterkt uenig i den framgangsmåten som regjeringspartiet og Regjeringen har lagt seg på, når det gjelder direktivet om patent på biologisk opprinnelse, eller det som vi gjerne kaller ”patent på liv”.

Jeg må si at det virker ganske uforståelig at Regjeringen utviser hastverk i en sak hvor det åpenbart ikke er noen stor oppgave for Norge å ta standpunkt i en så tidlig fase. Jeg må også si at jeg syns det er en alvorlig brist i logikken når utenriksministeren på den ene siden forhåndsannonserer at en skal si ja til patent på liv, og samtidig sier at en støtter Nederlands sak for domstolen. Det er det ikke lett å se noen klar logikk i det. Jeg er jo sterkt uenig i det Fremskrittspartiet nå sier, at de ikke ser noen grunn til at en skal støtte Nederland. Men til Fremskrittspartiets ros må jeg si at da blir det i det minste en smule logikk og en smule sammenheng i den opptreden en har.

Det virker som om det er ganske unødvendig å stille spørsmål, men jeg har lyst til sterkt å understreke at det svekker Nederlands sak når en forhåndsannonserer at Norge uansett kommer til å støtte dette direktivet med mindre det strider mot en FN-konvensjon – det skulle for øvrig bare mangle, tatt i betraktning at det dreier seg om en internasjonal forpliktelse. Men på Senterpartiets vegne vil jeg gjerne ta sterk avstand fra den framgangsmåten som Regjeringen her skisserer.

Lisbet Rugtvedt (SV): Jeg har først et spørsmål til et av direktivene, på side 21, som dreier seg om morsmelkserstatninger og tilskuddsblandinger til spedbarn og småbarn. Her har vi et direktiv som innebærer at det skal bli tillatt å markedsføre en type morsmelkserstatning med at det kan føre til redusert risiko for melkeallergi, til tross for at dette er veldig dårlig dokumentert.

Så står det i merknadene nedenfor at Norge og andre nordiske land har hatt betenkeligheter, men at en har funnet direktivet akseptabelt. Jeg vil gjerne høre om hvordan den vurderingen har vært, altså om vi på dette området har hatt noe valg, om vi har hatt muligheter for å reservere mot denne åpningen for denne type reklame, eller om vi på en måte hadde måttet godta det uansett. Når det står at vi har funnet direktivet ”akseptabelt”, leser jeg inn i det at det har vært en viss åpning her for at vi ikke kunne finne det akseptabelt.

Når det så gjelder patentdirektivet, er SV også forundret over at Regjeringen her viser sånt hastverk, til tross for de uklarhetene som utenriksministeren gav uttrykk for. Det er også veldig vanskelig å se for oss at vi både kan støtte Nederland og på den andre siden si så tydelig at Norge vil akseptere patentdirektivet.

SV mener at Norge bør legge ned veto mot direktivet, både ut fra hensynet til FN-konvensjonen om biologisk mangfold og ut fra de etiske betenkelighetene som reises ved å åpne for patent på liv.

Til sist: Med henvisning til uttalelser utenriksministeren har kommet med bl.a. til Nationen, hvor han sier at han vil at Norge skal godta patentdirektivet, og at vi skal arbeide med utgangspunkt i å endre direktivet, vil jeg vil spørre: Hvilke konkrete endringer vil utenriksministeren vil jobbe for i direktivet, og hvordan han ser for seg at dette skal skje?

Lederen: Ja, dette var første spørsmålsrunde.

Jeg vet ikke om utenriksministeren vil ta direktivene – det var vel Bondevik, Sterri og Rugtvedt som hadde spørsmål til direktivene – og så gå på enten gassdirektivet og deretter patentdirektivet, slik at det blir litt struktur på svarene.

Men det er opp til utenriksministeren å velge, selvfølgelig.

Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Jeg kan ta de direktivene det har vært reist noen spørsmål om.

For det første reiste Bondevik spørsmål om det har vært innhentet uttalelser fra faglige instanser. Alle rettsaktene er forelagt relevante faglige instanser, og innholdet er erklært relevante og akseptable.

Når et gjelder forordningen om økologisk landbruk, vil forskriftsutkast bli sendt ut på høring om kort tid.

Når det så gjelder fôrdirektivet, må jeg få lov til å komme tilbake til det. Jeg kan ikke svare konkret på det nå.

Med hensyn til morsmelk, spurte Lisbet Rugtvedt om vi har hatt noe valg – altså siden vi har sagt at vi hadde betenkeligheter, men funnet det akseptabelt. Vi har det valget når det gjelder alle direktivene at vi kan nedlegge veto, men det vil jo i hvert enkelt direktiv være en snakk om en avveining av alvorlighetsgraden. Og vi har funnet ut at når det gjelder dette direktivet, legger vi ikke ned veto. Men det er altså slik at vi for hvert enkelt direktiv har en mulighet til å nedlegge veto.

Så tar jeg de spørsmålene fra Siri Frost Sterri som ikke dreier seg om patent. Når det gjelder protokoll 3, kan jeg bekrefte at vi har tatt et initiativ som går på at den fremforhandlede avtalen blir undertegnet, og at vi på grunnlag av det får en formulering som sier at straks det er skjedd, skal man starte forhandlinger om en ny protokoll med en ytterligere tollreduksjon. Men jeg vil si her at det er svært vanskelig å få til i forhold til Sverige, så det er ikke noen bevegelse i det spørsmålet nå.

Men vi er ikke innstilt på å gjenåpne forhandlingene om protokoll 3, fordi det får ganske store konsekvenser i forhold til mange andre land også. Derfor har vi forsøkt å løse spørsmålet på den måten. Men jeg vil legge til at dette ikke er spørsmål som vi forhandler fram i forhold til Sverige. Vi forhandler med kommisjonen, og det er veldig viktig at vi forhandler med kommisjonen, men vi har altså hatt visse underhåndskontakter med Sverige bilateralt for å se om man kunne få litt bevegelse i spørsmålet, men det er ikke noe bevegelse i det pr. dags dato.

Når det gjelder gassmarkedsdirektivet, kan jeg bare bekrefte at man er i gang med prosessen. Som jeg sa i innlegget, har vi sagt at vi er innstilt på innlemme det i EØS-avtalen, og vi har en dialog med kommisjonen om denne overgangsperioden på fem år. Så det er en ren forhandling om det som nå foregår.

Når det gjelder patent, har jeg lyst til å si noe bl.a. på bakgrunn av det Bondevik og Johan J. Jakobsen sa. Nå satt jo ikke Jakobsen i regjering, så jeg kan kanskje mer henvende meg til Bondevik. Jeg er forundret over det jeg hørte, for da har ikke jeg helt forstått hva den forrige regjeringen hadde av intervensjon. Den nederlandske saken overfor EF-domstolen går jo på om selve direktivet er gyldig eller ikke.

Og jeg trodde det var det Regjeringen intervenerte på vegne av. I den forbindelse nevnte den forrige regjeringen Biodiversitetskonvensjonen som ett element, og det er det saken dreier seg om. Og hvis man får medhold i at det ikke er gyldig, faller direktivet. Da er det rett og slett ikke noe å nedlegge veto mot. Det er mulig at de som satt i regjering, ikke helt har visst hva man gjorde, men man kan ikke nedlegge veto mot en sak slik som den er framstilt i den intervensjonen. Det man strides om, er rett og slett om direktivet er gyldig eller ikke. Og hvis det blir erklært gyldig, trodde jeg at den forrige regjeringen ville akseptere at direktivet er gyldig. Man kan jo ikke be om en avgjørelse i EF-domstolen, og så etterpå si at det har ikke noen virkning for oss. Det var ikke alvorlig ment at vi bad om en dom i EF-domstolen. Så vi har fulgt en annen logikk, nemlig å få avklart om det er gyldig, og i den sammenhengen er Biodiversitetskonvensjonen ett spørsmål. Men det er også et hovedspørsmål om det har noe med harmonisering å gjøre eller ikke.

Men den forrige regjeringen reiste Biodiversitetskonvensjonen som et element. Vi vil ha avklart om det er gyldig. Hvis det er gyldig, er saken klar, og da vil det også ganske sikkert bli reist krav om innlemmelse i EØS-avtalen. Grunnen til at vi må gjøre dette nå, er at vi er nødt til å ha en klar linje i forhold til det, bl.a. fordi det er reist en svær debatt rundt det. Så vi kan ikke være uklare på hva slags linje vi vil følge. Hvis vi vil følge den linjen som den forrige regjeringen hadde, nemlig at man har intervenert og bedt om å få saken til EU-domstolen, må man holde fast ved det. Men det kan jo ikke kobles med å signalisere at man skal nedlegge veto, for hvis man nå signaliserer at vi skal nedlegge veto, hvorfor skal vi da ha saken til EF-domstolen? Og det som er praksis i EU, er at man intervenerer, men man godtar selvfølgelig å ta det inn i lovverket dersom man taper saken. Så det ville være å undergrave støtten til Nederland hvis man forlot den linje som vi har hatt, nemlig at vi har intervenert sammen med Nederland om direktivet er gyldig eller ikke. Og det er derfor jeg sa i mitt innlegg at hvis vi signaliserer at vi nedlegger veto, er det en annen linje, og da setter vi oss på siden av selve utviklingen, ikke bare i forhold til behandlingen av selve saken, men vi signaliserer også at det vil bli dårligere rammebetingelser for denne forskningen og utviklingen i Norge, og det er vi heller ikke villig til å være med på.

Siri Frost Sterri spurte om direktivet ”eventuelt” kommer opp. Jeg sa det fordi det ennå ikke er klart om det kommer opp, for hvis Nederlands intervensjon fører fram, kommer det ikke opp – iallfall ikke det direktiv som foreligger nå. Da vil det sannsynligvis komme et nytt direktiv. Det ble spurt om ikke vi ser viktigheten av at Norge omfattes av lovverket. Jeg sa i mitt innlegg at det er viktig at Norge er med på internasjonal regulering av bioteknologien. Som et lite land er dette veldig viktig, og vi støtter derfor at man skal ha regulering av dette, og jeg er glad for at vi er på linje der.

Johan J. Jakobsen brukte dette uttrykket ”patent på liv”. Det er ikke snakk om det. Det er eksplisitt forbudt i henhold til direktivet å ta patent på menneskeliv og kloning av menneskeliv. Det er også eksplisitt forbudt å ta patent på oppdagelser i naturen, både når det gjelder planter, dyr og mennesker. Det man kan ha mulighet for å ta patent på, er oppfinnelser. Det er to vidt forskjellige ting. Det er ikke nok å kunne oppdage noe som er i naturen og ta patent på det. Det ville være forbudt, fordi det tilhører menneskehetens fellesarv. Det man kan ta patent på, er en oppfinnelse ut fra naturen. Og det er jo det naturlige som gjelder i all annen virksomhet, at hvis man finner opp noe, har brukt sin egen kunnskap eller egen fantasi til å finne opp noe, skal man ha rett til å beskytte det for å kunne utvikle det økonomisk. Men det er overhodet ikke mulighet for å ta patent på oppdagelser i naturen, og det er ikke snakk om å ta patent på liv. Jeg har lyst til å si det, fordi jeg tror at vi har et ganske stort samfunnsmessig ansvar, vi som har høye verv i samfunnet, for å opplyse om hva ting faktisk dreier seg om og ikke dreier seg om.

Lisbet Rugtvedt spurte om arbeidet for å endre patentdirektivet. Det går f.eks. på forhold der det kan være tvil i forhold til biodiversitetsloven. Et annet tvilsområde kan være: hva er en oppfinnelse i forhold til en oppdagelse? Og hvis det er behov for presiseringer av det, vil man kunne arbeide for en endring på det punktet, og jeg viste til hva vi for øvrig fikk til sammen med EU når det gjelder oppfølgingskontrakt for Biodiversitetskonvensjonen, som altså dreier seg om u-landenes, altså de biologiske ressursene i u-landene. Og så kan det være flere ting her som det er nødvendig å presisere, som en kan arbeide for å presisere, men man kan ikke gjøre det, og samtidig nedlegge veto. Veto er å sette Norge, Island og Liechtenstein utenfor. Vil man ha innflytelse, må man være innenfor og arbeide sammen med de andre.

Marit Nybakk (A): Først bare en merknad til direktivet om fôrtilskudd på sidene 8, 9 og 10, som også Siri Frost Sterri tok opp. Det gjelder ikke minst R 2786. Jeg vil bare vise til at Stortinget har fattet et vedtak om sinkbacitracin, og at det som står om sammendraget av innholdet og for så vidt også merknader, bør korrigeres i forhold til for det første at det er vi som bestemmer hva salgs stoffer som skal brukes, og for det andre at det er fattet et vedtak om det i Stortinget.

Når det gjelder patentdirektivet, har jeg bare lyst til å komme med en kort merknad til SV og Senterpartiet. Jeg tror det er viktig at vi som har ansvar for å formidle faktaargumentasjon ut til folk om hva de skal ta standpunkt til, også forholder oss til det som er realiteter. Det er veldig greit å kaste rundt seg med uttrykk som ”patent på liv” etc., men man må da gå inn i direktivet for å se hva dette inneholder og ikke plukke ned uttrykk som nå står på transparenter eller på førstesiden av Nationen, og så bruke dem politisk, i hvert fall ikke som seriøs politiker.

Johan J. Jakobsen (Sp): Jeg har registrert den formaning jeg har fått fra Marit Nybakk. Jeg skal ikke kommentere det noe særlig, men ta utgangspunkt i det utenriksministeren sa.

I mitt innlegg brukte jeg ordet ”patent på biologisk opprinnelse”, også kalt ”patent på liv”, og jeg mener faktisk at det å bruke uttrykket patent på liv ikke nødvendigvis trenger å være feilaktig, fordi det også kan dreie seg om patent på opprinnelig liv. Derfor vil jeg ta avstand fra den påpekning som her er gjort.

Og så har jeg lyst til å presisere følgende: Jeg har gått ut fra – jeg regner med at Kjell Magne Bondevik kan bekrefte det etterpå – at når Regjeringen valgte å støtte Nederland i deres sak for domstolen, var det fordi en ønsket at Nederland skulle vinne fram. Noe annet ville være ganske meningsløst. Og da ville jo dette direktivet falle bort. Og mitt spørsmål er: Når den nåværende regjering nå faktisk stiller seg bak dette, betyr ikke det at Regjeringen ønsker at Nederland skal nå fram? Er det bare sånn at en ønsker å ha dette spørsmålet avklart? Jeg vil gjerne si at hvis en først støtter Nederlands sak vis a vis domstolen, tror jeg ingen har oppfattet det på en annen måte enn at man ønsker at Nederland skal vinne fram med sakens realiteter. Og hvis det er noe annet en har ment, må jeg si at jeg er veldig overrasket over det.

Kjell Magne Bondevik (KrF): Jeg er også litt tvil om hvordan jeg skal reagere på sånne formaninger om at jeg eventuelt bygde min argumentasjon på framstillingen på forsiden av Nationen. Det er faktisk noen av oss som har prøvd å studere dette litt grundigere hva de ulike artikler i patentdirektivet sier. Jeg tror dessverre heller ikke at det er så sylskarpe skiller som utenriksministeren gav inntrykk av når det gjelder forholdet mellom oppfinnelser og oppdagelser.

Jeg får i hvert fall bare henvise til notat fra Justisdepartementet som når det gjelder artikkel 2, sier at både planter, dyr og mikroorganismer er omfattet av denne definisjon. Det samme gjelder mennesker, men her oppstiller direktiver omfattende begrensninger i patenteringsadgangen. Fremgangsmåten for framstilling av planter og dyr kan patenteres.

Om artikkel 3 heter det at også biologisk materiale som finnes i naturen, kan patenteres dersom materialet er isolert. Forutsetningen er at de øvrige vilkårene for patentering er oppfylt. Videre åpner direktivet for patentering av fremgangsmåte til fremstilling av biologisk materiale.

Om artikkel 5 heter det: ”Derimot følger det av artikkel 5 nr. 2 at deler av det menneskelige legemet – herunder gener og gensekvenser – kan patenteres, dersom delen er isolert eller frembragt ved en teknisk fremgangsmåte. Dette gjelder selv om delen er identisk med naturlig forekommende menneskelig materiale.”

Jeg synes at det viser at formaningene om bare å ha lest forsiden på Nationen, ikke er riktige. Det er faktisk noen av oss som har innvendinger mot direktivet på et litt mer informativt grunnlag. Det viser også etter mitt skjønn at den sylskarpe forskjellen som utenriksministeren gav inntrykk av at det er på oppfinnelser og oppdagelser, ikke er så veldig grei. Det er ikke så enkelt. Derfor forundrer det meg igjen at Regjeringen har en slik hastverk i en sak som denne, som ikke er meldt opp for EØS-komiteen – vi har derfor over et halvt år på oss – og den vil vel kanskje ikke bli meldt opp på lang tid på grunn av saken er brakt inn for domstolen.

Så hvis en først skal snakke om ansvaret for informasjonsformidling her, tillater jeg meg å returnere det ansvaret. Det gjelder oss alle, ikke bare oss som sitter på denne siden av bordet, og som er kritiske til direktivet. Jeg synes at dette faktisk er såpass vanskelige ting at det fortjener en seriøs debatt.

For det annet tillot også utenriksministeren seg å si at kanskje ikke den forrige regjeringen visste hva den gjorde. Vi gjorde faktisk det. Når vi støttet Nederland uten å ekskludere muligheten for et senere veto, var det, som Johan J. Jakobsen sa, ut fra et ønske om at dette direktivet ikke skal nå fram og gjøres gjeldende, altså at det skal bli kjent ugyldig.

Men – og det vil jeg gjerne ha presisert her – til utenriksministerens resonnement: Selv om det skulle bli kjent gyldig, er jo ikke dette det eneste argumentet – som da har falt bort – mot dette direktivet. Det er en rekke direktiver i EU som vi kan ha innvendinger mot selv om de er gyldige. Det er ikke bare det at de ikke er erklært ugyldige, som gjør at vi eventuelt kunne være betenkt. Vi har jo andre grunner til å være betenkt over dette direktivet. Det går på de ting jeg nå har referert til, selv om det skulle bli erklært gyldig. Det går på forholdet til utviklingslandene, den faren for tapping av genressurser vi indirekte kan bli utsatt for, og det går også på forholdet til forskning og til legevitenskapen. Og det er ikke så enkelt at forskningsmiljøene uten videre tiljubler dette direktivet. Jeg viser til uttalelser både fra den norske og fra andre legeforeninger i Europa som er negative til dette direktivet. Så jeg synes faktisk dette hadde fortjent en grundigere gjennomgang og problematisering. Jeg synes med respekt å melde at Regjeringen har hatt et for ukritisk forhold til det, og det jeg nå sier, betyr at selv om det skulle bli kjent gyldig, kan være grunner for at Norge skulle si nei til at det blir implementert i Norge. Derfor er det ikke en relevant problemstilling som utenriksministeren trekker opp, at hvis dette nå blir kjent gyldig, er et veto uaktuelt. Det trenger ikke være uaktuelt, det kan være andre gode grunner til at det blir kjent direkte ugyldig.

Så vil jeg også få understreke at jeg har for min del i hvert fall ikke sagt at Norge nødvendigvis skal nedlegge veto. Men jeg har erklært meg uenig i den stikk motsatte posisjon, nemlig at Regjeringen utelukker veto, for det er jo det Regjeringen nå, skjønner jeg, har bestemt seg for.

Jeg synes igjen at det kommer til å svekke alvoret i den støtten Norge har gitt Nederland i landets protest mot direktivet for domstolen, for det er klart at Nederland har ikke bare tatt dette opp som en sak nærmest for nå å prøve å finne ut om det er gyldig eller ikke gyldig, men fordi Nederland har betydelige innvendinger mot det. Jeg synes ikke vi skal avsvekke alvoret i det ved å utelukke et mulig veto. Jeg ønsker ikke å bruke veto i tide og utide, for jeg er klar over at det kan medføre motreaksjoner fra EU, og vi har heller ikke brukt det så langt. Det viktigste er heller ikke om en for å unngå det implementert i Norge, bruker veto eller ikke – det viktigste er etter mitt skjønn hvordan en kan unngå at de uheldige sidene ved direktivet blir realisert i Norge. Kan det skje på en annen måte enn veto – det kan i tilfelle være mulig – synes jeg det er greit, for veto er ikke noe mål i seg selv. Men det vi kritiserer, er at Regjeringen allerede har utelukket bruk av det virkemidlet som jeg husker daværende statsminister Gro Harlem Brundtland la veldig stor vekt på at Norge hadde forhandlet fram som en mulighet i EØS-avtalen.

Så til slutt et spørsmål – det er forholdet til norsk patentlov. Vi har jo hatt en bred enighet i Norge så langt om en patentlovgivning, om at dette ikke skal gis patent på genmodifiserte dyr og planter, ikke patent på framgangsmåter for å framstille genmodifiserte dyr og planter og ikke patent på naturlig forekommende biologisk materiale, ei heller på gener.

Mitt spørsmål er: Er utenriksministeren nå da sikker på at dette direktivet ikke trenger å medføre noen endring i norsk patentlovgivning?

Eller har Regjeringen kommet til at det er nødvendig, og vil den da i tilfelle fremme forslag om å endre norsk patentlovgivning hvis direktivet skal implementeres i Norge?

Siri Frost Sterri (H): Vi har ikke tenkt å bidra til den interne debatten, som jo vil forbli innenfor disse fire vegger i et års tid fremover. Men jeg følte et behov for å korrigere og distansere oss i Høyre fra det Johan J. Jakobsen sa, når han prøver å legge frem Høyres fortolkning på det at det ble sendt en støtte fra den norske regjering til Nederlands sak for EF-domstolen. Jeg vil i hvert fall bare for Høyres del si at da det ble redegjort for dette i dette utvalget, hadde ikke Høyre noen merknad til at en slik støtte var sendt. Vi så det jo tvert imot som greit å få avklart om de påstandene og innvendingene Nederland hadde, var korrekte. Jeg vil bare si at for vår del lå det ikke i det at vi i utgangspunktet hadde bestemt oss for å være mot direktivet, så det er ikke noen motsetninger her i forhold til at vi aksepterer at en regjering skal få gjøre slik den gjorde, men at det ikke nødvendigvis behøver å legge lokk på hele saken.

Lederen: Jeg har tegnet meg selv. Jeg har lyst til å følge opp Johan J. Jakobsens spørsmål kanskje noe mer i en bestemt retning, nemlig den enigheten som mange av oss oppfattet det var på norsk side i forhold til intervensjonen som Nederland har gjort for EF-domstolen. Arbeiderpartiets sentralstyre bekrefter jo også i punkt 1 i det vedtak de gjorde 19. juni – i går – at denne støtten opprettholdes, og det må jo være fordi det må finnes sider ved direktivet som Arbeiderpartiet også anser for å være problematiske.

Hvis en da ønsker å få en endring i EU i forhold til de problematiske sidene, må vel strategien da være å slutte opp om Nederlands intervensjon for EF-domstolen, og ikke uten videre introdusere sekundære standpunkter dersom det ikke skulle nå fram. Det er på en måte hovedinnvendingen.

Jeg ser uten videre at det kan være forhold i det nåværende forslag til patentdirektiv som kan ha betydning for norsk næringsliv i forhold til å sikre forretningsmessige interesser, men problemet er at dette er bakt inn i masse andre ting. Det er tatt inn forhold i dette direktivet som bryter både på det etiske, det prinsipielle og i forhold til en rettferdig fordeling, sikre interessene for utviklingslandene osv., som gjør at en totalt sett ikke mener at dette er et direktiv som bør gå inn i EØS-lovgivningen. Derfor har jeg oppfattet det slik at dette har så å si et samlet politisk miljø gått imot. Nå har Siri Frost Sterri presisert Høyres posisjon, og det er greit nok, men Arbeiderpartiet bekrefter jo, så sent som i går, gjennom sentralstyrevedtaket at de fremdeles støtter Nederlands søksmål for EF-domstolen.

Jeg vil dermed spørre utenriksministeren, hvis dette også er Regjeringens synspunkt – og det har han jo bekreftet i dag, at de vil ikke legge ned veto: Hvordan mener Regjeringen at en skal kunne få øvd nødvendig press på EU-systemet dersom en allerede nå mener at en skal signalisere et sekundært standpunkt og allerede nå vise vilje til å bøye av i forhold til det en i utgangspunktet hadde som en etter min oppfatning prinsipiell klar innvending mot de nåværende formuleringene i patentdirektivet?

Carl I. Hagen (Frp): Først til protokoll 3, som Siri Frost Sterri tok opp i sted. Så vidt jeg har oppfattet situasjonen, har vi ferdigforhandlet disse endringene med kommisjonen – de er ferdig sluttført, mens kommisjonen har ikke fulgt opp og lagt dette frem for Ministerrådet i EU, fordi de underhånden har fått beskjed om at Sverige er imot, og dette er jo noe som skal være enstemmig. Jeg lurer på om det er riktig oppfattet fra min side, for da må vel vi kunne utøve noe press overfor kommisjonen, som utenriksministeren sa vi forhandler med. Hvis vi har ferdigforhandlet innholdet med kommisjonen, må vi vel kunne presse dem til å komme i gang med å legge det frem for videre godkjennelsesprosedyre i EU, slik at det som eventuelt er bildet, altså at Sverige har forhåndsvarslet sterk motstand, kommer opp på bordet og blir synliggjort, for det ville kanskje da være vanskeligere. Det kan jo være andre EU-land som kanskje står på vår side, og vil begynne med noe press overfor Sverige for å droppe sin motstand.

Så er det jo litt trist at vi hører så veldig mye om vårt gode forhold til Sverige og de gode forholdene mellom forskjellige regjeringer og regjeringers ledere og utenriksministre. Det vil jo bli rå latter hvis det nevnes i fremtiden og det er en sosialdemokratisk svensk regjering som her er det store problemet. Jeg vil jo be også utenriksministeren tenke litt igjennom det, det kan vel hende han av og til svinger innom partilederrollen, og at han kan ha noen samtaler med partifeller borte i Sverige, ikke bare når det er positivt, men også kanskje når man kan få noe nytte ut av det.

Til denne diskusjonen om patentdirektivet – det ble sagt at det var en samlet norsk opinion og politisk miljø. Det er altså ikke riktig, for vi er tilhengere av patentdirektivet, og det har vi gjort klart tidligere. Men jeg må jo si at jeg har stor forståelse for det som nevnes fra Jakobsens og Bondeviks side, for her prøver Regjeringen å ri to hester, snakker voldsomt om betydningen for norsk næringsliv og at de er med osv., samtidig som man sier at man helst ikke skulle ønske at direktivet ble gjennomført. For det er jo konsekvensen hvis Nederland vinner frem, som det er nevnt, at da blir direktivet borte, det er ugyldig, og man vil ikke ha noen systemer på dette området i det hele tatt inntil man eventuelt kommer med et nytt direktiv med et noe annet innhold. Så det hadde vært klokere om Regjeringen hadde sagt: Vi er for direktivet, hensynet til norsk næringsliv og deltakelse og godene som vil kunne komme fra nye oppdagelser – og selvsagt oppfinnelser – er viktigere enn de betenkeligheter som man også kan ha. Det hadde vært mye mer fornuftig og enklere om Regjeringen hadde sagt at de er tilhengere av patentdirektivet og hadde gått inn for å få det vedtatt og innført i EØS-avtalen.

Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Når det gjelder protokoll 3, er den framstillingen som Carl I. Hagen har nå, ikke helt riktig. Det er ikke slik at kommisjonen ikke har gjort forsøk på å få den fram til rådet. Den har faktisk vært i rådet, og svenskene vant betydelig fram der, så den er under behandling, og det er det som er problemet, at de da har fått betydelig støtte for sitt syn. Men det er ennå ikke fremmet noe krav om å gjenåpne forhandlingene – det er riktig. Det er ikke fremmet noe krav fra kommisjonen om at en skal fortsette å forhandle om det vi var enige om, men det er altså under behandling.

Når det gjelder Johan J. Jakobsen, er det mulig at i det som Jakobsen to ganger har sagt, ligger hunden begravet. I sitt første innlegg brukte han ”patent på biologiske opprinnelser” og det brukte han også i sitt annet innlegg. Det er ikke det direktivet heter. Det heter: Rådets direktiv – nr. det og det – om rettslig beskyttelse av bioteknologiske oppfinnelser. Det er ikke ”opprinnelser”, men ”oppfinnelser” det er snakk om. Der går forholdet mellom oppdagelser og oppfinnelser. Det er ikke snakk om patent på oppdagelser – det er snakk om patent på oppfinnelser. Og så er jeg enig med Bondevik, og det sa jeg også i mitt første svar, at her kan det være uklarhet om hva som er oppdagelse og oppfinnelse, og det kan man i så fall arbeide videre med. Det har vi gjort, og vi har til og med fått EU til å støtte oss internasjonalt på det. Men hvis man fortsetter å diskutere som om dette er et direktiv om biologisk opprinnelse, blir det feil. Det står eksplisitt i direktivet at det ikke er lov å ta patent på oppdagelser, så i så fall er det et direktiv om det, og ikke det motsatte.

Når det gjelder det som det er vist til her, om støtte fra det politiske miljøet til intervensjonen, dreide jo den seg om den intervensjonen. Jeg respekterer at Bondevik nå har andre ting å anføre, men det stod faktisk ikke i intervensjonen, så vi trodde at man intervenerte på det grunnlaget som stod i intervensjonen. Jeg respekterer fullt ut at man har andre innvendinger, men det er ikke så lett å kombinere alt dette og så føre én linje overfor EU. Iallfall er det som den nåværende regjering synes er viktig, å få avklart det forholdet intervensjonen går på, om det er gyldig eller ikke, og i den forbindelse har man nevnt det med Biodiversitetskonvensjonen.

Da er vår oppfatning at når vi har sagt at dette får EF-domstolen uttale seg om – vel, så må vi langt på vei ta det til etterretning. Man kan ikke be om at de skal avgjøre saken og så ikke respektere den i etterhånd. Så det er ikke så lett å kjøre begge de to linjene der, og jeg tror ikke det er riktig at vi svekker Nederlands sak.

Tvert imot styrker vi Nederlands sak ved å følge en ryddig linje i dette i forhold til EU, og det er også svar til Steensnæs, som sa at hvis man ikke vil legge ned veto, hvordan vil en da kunne legge press på EU-systemet, når en allerede har signalisert at en ikke vil nedlegge veto? Jo, det er slik at vi har ikke noe press på EUsystemet hvis vi allerede nå signaliserer at vi skal nedlegge veto. Da har vi satt oss utenfor. Hvis vi derimot vil arbeide på samme grunnlag som dem, har vi mulighet for å øve innflytelse.

For øvrig, til hele den medisinske og teknologiske utviklingen: Selv om det nå ble henvist til Den norske Lægeforening her, som jo har innvending mot patentdirektivet, hadde presidenten i Lægeforeningen en uttalelse i Nationen for et par-tre dager siden som jeg syntes var interessant. Han sa at dette er ikke noe man kan nedlegge veto mot, for dette er noe som foregår over hele verden, og Norge har ingen mulighet til å nedlegge veto mot dette, dette må man influere på. Her er det da kanskje to forskjellige linjer som står mot hverandre, og vi velger den linje at vi vil influere, og da kan vi ikke signalisere at vi skal nedlegge noe veto nå, vi vil stå på den intervensjonen som er reist.

Når det gjelder om norsk patentlov må endres, er ikke det på langt nær klarlagt, men hvis det er tilfellet, vil vi selvfølgelig komme til Stortinget med det. Men det er altså ikke på noen måte klarlagt at det vil være tilfellet. Så kan man si: Hvorfor trenger vi dette? Jo, vi trenger det for at Norge skal være under den samme regulering og den samme beskyttelse som andre land er.

Kjell Magne Bondevik (KrF): Jeg skal ikke drive debatten mye lenger, for den kan sikkert med fordel føres offentlig, og der går den jo allerede. Jeg vil bare kort klargjøre. Det er klart at når vi støtter Nederlands sak for domstolen, støtter vi Nederlands sak, altså det vi har anført som innvendinger, og først og fremst mulig konflikt med FNs biodiversitetskonvensjon. Da blander vi ikke inn i en støtte til Nederlands sak andre argumenter, for vi har jo ikke noen selvstendig rolle i forhold til EUs domstol annet enn at vi støtter Nederland. Men det betyr altså ikke, bare så en er klar over det, at ikke vi også kan ha andre innvendinger i vår vurdering av direktivet, og det er det altså flere av oss som har. Derfor er ikke domstolsavgjørelsen det eneste som avgjør hvorvidt vi bør motsette oss at dette implementeres i Norge.

Når det gjelder ryddig linje i forhold til EU, er jeg enig i at det er viktig, men det er jo ikke bare det nå å utelukke veto som er den eneste ryddige linje i forhold til EU. Selvsagt hadde det vært fullt mulig i forhold til EU å holde muligheten for et veto fortsatt åpen. Det blir mange, mange måneder til dette eventuelt skal implementeres i Norge. Det er klart at vi har ingen plikt til nå å varsle at vi ikke vil nedlegge veto. Det ville vært like ryddig i forhold til EU å holde den muligheten åpen. Men jeg har ikke anbefalt at vi nå skulle varsle et veto. Det ser jeg også problemene med å gjøre, men det Regjeringen har gjort, er jo det motsatte, nemlig å utelukke veto. En kunne som sagt ha holdt den muligheten åpen og etter mitt skjønn da hatt større tyngde i støtten til Nederland. Men dette er vi uenige om, og den debatten får vi føre i andre fora.

Johan J. Jakobsen (Sp): Bare et veldig kort spørsmål til utenriksministeren: Ønsker utenriksministeren at Nederland skal vinne fram i sin sak slik at dette direktivet faller bort, eller er det snakk om en avklaring? Og hvis det er snakk om en avklaring, vil ikke da saken få en avklaring uansett om Norge sender et støttebrev?

Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Vi ønsker at denne saken skal få sin avgjørelse, og vi regnet med at det var derfor den forrige regjeringen intervenerte overfor EF-domstolen. Hvis den mente at EF-domstolens avgjørelse ikke ville ha noen betydning, kunne en allerede ha sagt da at man gikk for veto. Hvis regjeringen da mente at dette direktivet er i strid med f.eks. FNs biodiversitetskonvensjon, burde den allerede da ha sagt at her er det motstrid, vi kan ikke godta direktivet. Men jeg oppfattet at Regjeringen valgte en annen måte, nemlig å få avklart om det er tilfellet overfor EF-domstolen, og jeg vil også minne om at det faktisk i direktivet står i artikkel 1, at FN-konvensjonen har forrang.

Så det er avklart i direktivets tekst at det ikke er motstrid mellom det og Biodiversitetskonvensjonen. Men så har det altså vært reist tvil om det, og derfor ble dette da sendt til EF-domstolen. Men hvis man ikke mente at det skulle ha noen betydning, er jeg enig i at da burde man nedlegge veto. Hvis påstanden var, og man allerede hadde avgjort for seg selv, at her var det ingen motstrid, vel, så er det greit, men det oppfattet ikke jeg var regjeringens linje.

Lederen: Jeg har også et kort spørsmål ut fra det som utenriksministeren nå sier. Jeg går ut fra at når Regjeringen støtter Nederlands intervensjon for EF-domstolen, er det fordi en ønsker at de skal få medhold i EF-domstolen. Det kan da fremtvinge et nytt direktiv som eventuelt tar bort de problematiske sider som er påpekt fra Nederlands side, og som Norge har støttet. Jeg går ut fra at det er den norske posisjonen, og vil gjerne ha det bekreftet.

Kjell Magne Bondevik (KrF): Jeg beklager at debatten må forlenges litt også i dette forum, men siden utenriksministeren stadig vekk trekker inn den forrige regjering, må jeg bare klargjøre lite grann. Selvsagt er ikke avgjørelsen i EU-domstolen uten betydning. Den forrige regjering hadde faktisk, som det har framgått av den offentlige debatt, sterke innvendinger mot dette direktivet, og så det slik at en ved å støtte Nederlands anliggende i denne saken ikke bare skulle få en avklaring, men en kunne kanskje få stoppet direktivet i domstolen, og det var jo den mest effektive måten å hindre at det også skulle implementeres i Norge selvsagt, for når det stoppet i EU, er det ikke aktuelt å implementere det i andre EØS-land. Det var ikke bare en sånn passiv oversendelse at det er hyggelig hvis dere finner en avklaring på dette, det var selvsagt en støtte til Nederlands anliggende, og det er jo det Jakobsen spør om: Støtter den nåværende regjering Nederlands anliggende, eller er det bare et ønske om å få en avklaring? Av det utenriksministeren sier nå, virker det jo nesten som om han helst håper at domstolen skal si at det ikke er ugyldig – han mener jo at vi allerede har avklart forholdet til FNs konvensjon med artikkel 1.

Jeg tror dessverre ikke det er så enkelt. Men spørsmålet er: Støtter den nåværende regjering Nederlands anliggende, eller støtter den bare ønsket om å få en avklaring? Det er viktig. Fra vår side var det å støtte Nederlands anliggende. I tillegg har vi selvsagt andre argumenter mot dette direktivet. Derfor mener vi at det ikke var riktig å utelukke veto, men det betyr ikke det samme som at vi nå har sagt at en skal nedlegge veto hvis en kan unngå implementering på annen måte.

Carl I. Hagen (Frp): Det er akkurat det samme anliggende jeg har. Jeg har tenkt å prøve å formulere et spørsmål som kan besvares med ja eller nei, for det virker av og til som om det kan være nødvendig. Ønsker og håper Norges nåværende regjering at Nederland skal vinne den saken landet har reist for EF-domstolen?

Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Da må man ha klart for seg hva Nederlands intervensjon overfor EF-domstolen går på. Den går på om dette direktivet er gyldig, altså spørsmålet om det har noe med harmonisering av lovverket å gjøre eller ikke. I den forbindelse har Norge reist et spørsmål som går på Biodiversitetskonvensjonen, så man må ikke blande sammen disse tingene helt og totalt. Nederlands intervensjon går på et mye bredere spørsmål. Vi har i den forbindelse tatt opp spørsmålet om forholdet til Biodiversitetskonvensjonen, men jeg sa jo i mitt innlegg:

”Det er etter vårt syn ikke direkte motstrid mellom patentdirektivet og forpliktelsene i Biodiversitetskonvensjonen slik det i flere sammenhenger har blitt hevdet. Innlegget” – altså innlegget som den forrige regjeringen gav – ”peker imidlertid på forhold ved Biodiversitetskonvensjonen som domstolen bør være oppmerksom på ved avgjørelsen av ugyldighetsspørsmålet”. - Kan jeg gjenta det:

”Innlegget peker imidlertid på forhold ved Biodiversitetskonvensjonen som domstolen bør være oppmerksom på ved avgjørelsen av ugyldighetsspørsmålet”.

Jeg trodde at når man ber om en avgjørelse i EF-domstolen, vil man respektere den avgjørelsen, ellers hadde det ikke noen hensikt å be om at den saken kommer dit. Slik er det jo også overfor alminnelig norsk rett her, at hvis man ber om en domstolsavgjørelse, respekterer man den avgjørelsen.

Carl I. Hagen (Frp): Man får ikke noen sak for domstolen om man stiller spørsmål. Det eneste som kan gjøres, er at Stortinget kan spørre Høyesterett om forståelse av Grunnloven. Det man gjør overfor en domstol, er å gå til et søksmål. Så vidt jeg har oppfattet, har Nederlands søksmål vært at det foreliggende direktiv er ugyldig.

Påstanden er at domstolen skal kjenne det ugyldig. Og da gjentar jeg mitt spørsmål: Ønsker og håper Norges nåværende regjering at Nederland skal vinne den saken landet har reist for EU-domstolen, om å erklære det foreliggende patentdirektiv for ugyldig?

Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Jeg kan bare svare at vi håper at EF-domstolen kommer med en klar avgjørelse, og det er grunnen til at Norge intervenerte. I den forbindelse reiste man et moment som altså kunne være et moment i den saken. Jeg har sagt hvordan vi ser på det, og så vil man få en avgjørelse om det i EF-domstolen.

Johan J. Jakobsen (Sp): Hvis det er dette med en avgjørelse som er det helt sentrale, er det neste spørsmål: Finnes det eksempler på at saker som er reist for EF-domstolen, aldri har blitt avklart? Hvilken risiko ser den nåværende regjering for at en sak som er reist for EFdomstolen, ikke skal få en avklaring?

Utenriksminister Thorbjørn Jagland: Jeg tror ikke jeg vil svare på det før jeg ser dommen. Vi må vel regne med at det når saken er reist, vil bli en klar avgjørelse. Vår oppfatning er at når vi har bedt om en avgjørelse, bør vi respektere den avgjørelsen.

Lederen: Det var det.