Europautvalget - Møte i Europautvalget onsdag den 7. juni 2017 kl. 8:30

Dato: 07.06.2017

Sak nr. 3

EØS- og EU-minister Frank Bakke- Jensen vil etter planen redegjøre for følgende: – EØS-rådsmøtet Orientering fra EØS-rådsmøtet 16. mai og møtet om brexit med EUs forhandlingsleder Barnier i tilknytning til Rådsmøtet – EØS-midlene Status i forhandlingene om rammeavtaler – Aktuelle saker på justisområdet Orientering om retursamarbeid med tredjeland og visumpolitikk som et virkemiddel, forlengelse av indre grensekontroll med 6 måneder og status for passasjerdatadirektivet i EU (herunder personvernhensyn) – Forslag til EU-regler om forbrukerkontrakter Orientering om status (jfr. forslag om 2 års ansvarsperiode) – EUs nye regelverkspakke på vegområdet Orientering om «Mobility Package» som etter planen legges frem 31. mai – EUs fjerde jernbanepakke Orientering om status – Arbeidet med melding til Stortinget om eksport av velferdsytelser Orientering om status

Talere

Statsråd Frank Bakke-Jensen: Vårens EØS-rådsmøte ble avholdt 16. mai. I innlegget jeg holdt der, understreket jeg EØS-avtalens sentrale rolle i partnerskapet mellom EU og EØS/EFTA-landene, og at dette partnerskapet også inkluderer samarbeid innenfor områder som forskning, Schengen, utenriks- og sikkerhetspolitikk, migrasjon og indre sikkerhet.

Jeg kom inn på noen av de utfordringene som EØS-samarbeidet har stått overfor de siste årene, og at en velfungerende avtale krever kontinuerlig innsats fra alle involverte parter. Jeg trakk i den forbindelse fram den gode dialogen vi har hatt med EU-sida for å sikre gjensidig akseptable løsninger i krevende saker, og ikke minst det arbeidet som er gjort for å styrke våre interne prosedyrer, både nasjonalt og mellom EØS/EFTA-landene. Dette har gjort oss bedre i stand til å fokusere mer på rettsakter som krever tilpasninger før de kan innlemmes i EØS-avtalen.

EØS-rådsmøtet ble avsluttet med politisk dialog der britenes forestående uttreden av EU var det sentrale temaet. Fra EU-sida møtte EUs forhandlingsleder Michel Barnier. Barnier redegjorde for status for forberedelsene til forhandlingene på EU-sida, i påvente av det britiske parlamentsvalget 8. juni. Forhandlingene ventes å starte opp i uke 25, som begynner mandag 19. juni. EU-sida vil legge opp til at forhandlingene sekvenseres.

Fase 1 vil dreie seg om punkter man må bli enige om i forbindelse med britenes uttreden av EU: borgernes rettigheter, grensen mellom Storbritannia og Irland, finansielle bidrag til EUs budsjett og varer som er på markedet ved britenes uttreden i mars 2019. Først når det er gjort tilstrekkelig framgang på disse spørsmålene, vil man fra EU-sida ønske å gå over i fase 2, der man åpner opp for spørsmål om rammene for det framtidige forholdet mellom EU og Storbritannia.

Det vil være Barnier som gir sin anbefaling til EUs medlemsland om man har hatt en tilstrekkelig framgang. Han antydet at dette kunne finne sted mot slutten av inneværende år eller på begynnelsen av 2018, men at det selvfølgelig er avhengig av innholdet i forhandlingene. Her ber jeg dere legge merke til at utgangspunktet mellom EU og UK var at man skulle gjøre unna fase 1, før man i det hele tatt gikk løs på fase 2. Nå har man justert og sagt at hvis man har kommet fram til en tilstrekkelig forståelse i fase 1, kan det være naturlig å ha progresjon. Det er altså en tilnærming mellom de to ganske forskjellige synene man hadde fra EU-sida og UK-sida for bare et par måneder siden.

Det var enighet om å ha konsultasjon mellom EU og EØS/EFTA-landene under de kommende forhandlingene, da disse også vil ha konsekvenser for EØS-samarbeidet.

Fra norsk side la jeg vekt på at det er avgjørende å sikre et fortsatt velfungerende indre marked i hele EØS-området, også etter britisk uttreden av EU og dermed av EØS. Jeg påpekte at EUs forhandlere må ha med at det indre markedet teller 31 og ikke 28 medlemmer – inntil britene går ut, og EU-sida bekreftet at de tar det med seg. De endret også teksten i forhandlingsdirektivene etter våre innspill, fra å ha snakket om «EU 27» til å si «det indre marked». Vi fikk komme med i høring om forhandlingsdirektivene, og vi fikk endret teksten sånn at det er klart at vi skal involveres i det arbeidet.

Vi vil legge opp til å bruke EØS-rådet og EØS-komiteen, men ikke eksklusivt disse arenaene, for dialogen med EU. Forrige uke var det møte på embetsnivå med forhandlingsteamet der de redegjorde for sine posisjoner på fri bevegelse av personer. EU-sida legger opp til å bevare dagens rettigheter for de borgerne som allerede har opparbeidet seg rettigheter på det tidspunkt Storbritannia går ut av EU.

Dette er i tråd med norske interesser, da vi er opptatt av å sikre at nordmenn som har opparbeidet seg rettigheter i Storbritannia innen britene går ut, skal fortsatt få ha disse rettighetene.

Vi har også etablert tett dialog med Storbritannia, som jeg har redegjort for tidligere. På grunn av morgendagens valg har det ikke vært kontakt den seneste tida. Vi vil derfor følge opp overfor britiske myndigheter så snart forholdene ligger til rette for det etter valget. Det legges opp til besøk 5. juli til Norge av minister i britisk UD med ansvar for Europa. Per i dag er det Alan Duncan. Vi har også avtalt med britene at neste runde i den handelspolitiske dialogen blir i september, med et møte på embetsnivå.

Når det gjelder kontakten med Stortinget om brexit, vil regjeringen bruke disse møtene i Stortingets europautvalg som en viktig arena for å gi informasjon. Vi er per i dag fortsatt i en preforhandlingsfase. Når tida kommer at vi går inn i forhandlinger med Storbritannia om vårt nye avtalemessige forhold, vil Stortinget bli godt informert. Vi vil finne måter å ha kontakt på som egner seg, slik man har gjort i tidligere omfattende forhandlinger, f.eks. under EØS-forhandlingene. Under EØS-forhandlingene hadde man en muntlig prosedyre med det som da het den utvidete utenrikskomiteen. Da var ikke Europautvalget født. Vi vil etter hvert sende et brev til presidentskapet der vi avklarer en eller annen god kanal med tanke på forhandlingene med EU om brexit, slik at vi er sikker på at vi får informert tilstrekkelig.

Så til EØS-midlene. Forhandlingene om den neste perioden med EØS-midler pågår for fullt. Så langt er det signert nye rammeavtaler med Romania, Slovakia, Bulgaria, Malta, Estland og Portugal. Ni land gjenstår, og det er fortsatt vår ambisjon å ferdigstille alle rammeavtalene innen utgangen av året.

Rammeavtalene som vi har signert, omfatter viktige samarbeidsområder for Norge. Over 2 milliarder norske kroner har blitt avsatt til økt vekstkraft gjennom fokus på innovasjon, næringsutvikling, forskning og utdanning. Her vil norske fagetater som Innovasjon Norge, Norges forskningsråd og Senter for internasjonalisering av utdanning delta i programutviklingen og ha et særskilt ansvar for styrking av bilateralt samarbeid med norske aktører.

Særlig i landene Romania og Bulgaria har vi styrket fokus på justissektoren, og nærmere 1,2 milliarder norske kroner har blitt satt av til denne sektoren.

La meg også knytte et par kommentarer til forhandlingene med Polen og Ungarn. Det er ingen hemmelighet at disse forhandlingene er utfordrende, og at det særlig er forvaltning av NGO-fondene som er vanskelig, altså de 10 pst. som vi setter av til sivil sektor.

Fra norsk side er det viktig å få på plass betingelser som sikrer støtte til et sivilt samfunn i alle mottakerlandene. Og støtten til sivilt samfunn skal være uavhengig av myndighetene. Dette har vi sagt i forhandlingene, og dette har statsministeren også gjort klart i sine uttalelser både til landene det gjelder og til EU-institusjonenes ledere.

Retur av personer uten lovlig opphold er høyt prioritert i Norge, og vi er for tiltak som er med på å fremme effektive returer i tråd med returdirektivet. Norge er derfor positiv til Kommisjonens handlingsplan om effektivisering av returpolitikken og til oppmerksomheten som nå rettes mot dette feltet, som har stått på dagsordenen de siste rådsmøtene for justis- og innenriksministrene, og som også skal opp på rådsmøtet 8.–9. juni.

Under diskusjonen om retur på rådsmøtet i mars, ga flere land uttrykk for at visumpolitikken bør brukes som et virkemiddel, og det ble deretter utarbeidet et forslag med anbefalinger om konkrete tiltak som kan benyttes overfor tredjeland i forbindelse med retursamarbeidet. Forslaget tar høyde for behovet for nasjonalt handlingsrom ved gjennomføring av de konkrete tiltakene, og Norge har støttet forslaget.

Regjeringen har igangsatt et arbeid for å utvikle et nasjonalt system for innsamling av passasjerdata fra flyselskapene til bruk for kriminalitetsbekjempelse, den såkalte PNR-ordningen, Passenger Name Record. Dette skjer i samarbeid mellom Politidirektoratet og Tolldirektoratet.

Siden vi er med i Schengen-samarbeidet, vil ikke et nasjonalt system være fullgodt. EU har vedtatt et PNR-direktiv. Dette direktivet er ikke Schengen-relevant eller dekket av noen av våre andre avtaler med EU. Justis- og beredskapsministeren har derfor sendt et brev til EU og anmodet om at det startes forhandlinger mellom Norge og EU om en norsk tilknytning til EUs PNR-direktiv. Vi har ennå ikke mottatt svar fra EU på henvendelsen.

Norge har siden 26. november 2015 utøvd midlertidig kontroll på indre grense, nærmere bestemt på fergeankomster fra Sverige, Danmark og Tyskland. Rådet i EU besluttet 11. mars 2017 at de fem Schengen-landene som allerede utøver kontroll på indre grense, kan forlenge denne på bestemte deler av sin indre grense i ytterligere seks måneder, til og med 11. november 2017.

Grensekontrollen ble gjennomført som et tiltak for å gjenopprette og ivareta offentlig ro og indre sikkerhet som følge av de økte asylankomstene høsten 2015. Selv om asylankomstene for øyeblikket er lav, er situasjonen uforutsigbar, og det er fortsatt uregistrerte immigranter i Schengen-området.

Antallet kontrollerte reisende og hvem som kontrolleres, baserer seg på risikoanalyse og profilering av passasjerlister. Kontrollenes omfang og gjennomføring tar sikte på å minimere ulempen for de reisende, og dermed i størst mulig grad opprettholde prinsippet om fri bevegelse over Schengen-områdets indre grense.

Europakommisjonen la 9. desember 2015 fram to forslag til direktiv om forbrukerkontrakter, ett om digitale ytelser og ett om fjernsalg av fysiske varer. Begge direktivene er foreslått fullharmonisert, hvilket innebærer at det ikke er adgang til å ha avvikende nasjonale løsninger innenfor områdene direktivforslagene dekker. På flere punkter går direktivforslagene lenger i å beskytte forbrukerne enn etter norsk rett, mens det også er punkter i direktivforslagene som medfører en svakere forbrukerbeskyttelse.

Direktivforslagene ble sendt på nasjonal høring i april 2016. Det har vært ulike syn på direktivforslagene i høringen. Høringsinstansene fra næringslivet og forbrukersiden stiller seg både positive og negative til ulike sider av forslagene.

I tråd med Norges tidlige standpunkt i forbindelse med liknende initiativ fra EU, er regjeringens utgangspunkt at forbrukerrettighetene ikke bør svekkes samlet sett. Vi er skeptisk til totalharmonisering som generell tilnærmingsmåte på de felt som dekkes av direktivforslagene. Harmoniseringsgrad bør på dette feltet vurderes konkret for ulike deler av regelverket. Videre bør reguleringen av forbrukerkontrakter i hovedsak være lik, uavhengig av om kjøpet foregår ved netthandel eller i en fysisk butikk.

Regjeringen har gitt innspill til prioriterte elementer i direktivet. Eksempelvis arbeider vi for at vi i Norge skal kunne opprettholde de norske reklamasjonsfristene ved kjøp av varer. Her har direktivforslagene en annen løsning enn det vi har i norsk rett.

Mens direktivene har en ansvarsperiode på to år, har vi i norsk rett reklamasjonsfrist på to år. For varer som er ment å vare vesentlig lenger enn to år, har vi en lengre frist på fem år.

Forskjellen i rettslig tilnærming gjør det utfordrende å finne løsninger i et fullharmonisert direktivforslag, men kan på samme tid også være en mulighet for å skape løsninger nettopp fordi det kan hevdes at reklamasjonsfrister er noe som ikke er harmonisert i direktivet.

Sammen med våre EØS-partnere i EFTA har vi avgitt felles EØS–EFTA-uttalelse for å påvirke det videre lovgivningsarbeidet i EU. Regjeringen vil også fortsette å fremme Norges standpunkter direkte overfor EU og andre partnere. Flere elementer fra det norske regelverket kan etter vårt syn bli gode europeiske løsninger, uavhengig av hvor selger og forbruker befinner seg i det indre markedet.

Kommisjonen la 31. mai fram sin nye «Mobility Package». Pakken presenterer EUs policy og visjoner for framtidig europeisk mobilitet og overgangen til et lavutslippstransportsystem. Pakken inneholder flere regelverksforslag på veiområdet som er viktig for Norge. Dette gjelder både kabotasje og sosiale forhold i veitransporten, samt revisjon av reglene for veiprising og det europeiske bompengesystemet.

Regjeringen er opptatt av god oppfølging av pakken. Vi vil involvere berørte aktører i det videre arbeidet og be om innspill til utforming av norske posisjoner. Statssekretær Holte i Samferdselsdepartementet deltar allerede i kveld på et formøte til EUs transportrådsmøte der pakken blir diskutert. Vi kommer tilbake til Stortinget med mer informasjon om de enkelte regelverksforslagene etter hvert som prosessen i EU skrider fram.

EUs fjerde jernbanepakke er vedtatt, og arbeidet med eventuell gjennomføring i Norge har startet opp. Det nye regelverket vil fjerne nasjonale restriksjoner på tilgangen til å drive innenlands persontransport, såkalt open access, og som utgangspunkt kreve at det gjennomføres konkurranse om offentlige kjøp av persontransporttjenester.

Gjennom jernbanereformen har vi i Norge allerede tilrettelagt for konkurranse om offentlig kjøp av persontransporttjenester med tog. Vi er således i forkant av de endringene som følger av fjerde jernbanepakke. Det er ikke krav til at infrastrukturforvalter må være et foretak, men vi har valgt denne modellen i Norge i jernbanereformen. Det er heller ingen krav til at jernbanen skal privatiseres, selv om det er blitt adgang for private togselskap til å konkurrere om trafikkavtaler med det offentlige.

Det vil være adgang til fortsatt direktetildeling uten anbud/konkurranse av kontrakter om offentlig tjeneste i visse tilfeller. Det vil også fortsatt være adgang til å legge ansvaret for infrastrukturforvalter, Jernbaneverket, og jernbaneforetak, NSB, under samme departement.

Regjeringen tar sikte på å legge fram en melding til Stortinget om eksport av velferdsytelser i løpet av juni. Regjeringen ønsker å stanse eller begrense eksporten av enkelte trygdeytelser. Samtidig må vi respektere de begrensninger som følger av de internasjonale avtalene Norge har inngått. Regjeringen har allerede foretatt flere innstramminger og arbeider med å utrede ytterligere tiltak.

Det er imidlertid ikke aktuelt å redusere alderspensjon eller uføretrygd til personer som har bosatt seg i utlandet. Regjeringen har allerede gjennomført eller foreslått flere tiltak som vil kunne begrense eksporten av trygdeytelser:

  • Vi har strammet inn muligheten for å motta barnetrygd i utlandet. Retten bortfaller nå ved utenlandsopphold på mer enn tre måneder, tidligere var det seks måneder.

  • Vi har fremmet forslag om å innføre botidskrav på fem år for å få rett til kontantstøtte. I dag er det ikke noe slikt krav for denne ytelsen.

  • Vi har fremmet forslag om å øke botidskravene fra tre til fem år for å få rett på pensjoner, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger og stønad til enslige forsørgere. I dag er det for disse ytelsene et treårskrav.

Så vil jeg avslutte med en gladnyhet: Den 15. juni i år innføres nye felleseuropeiske regler om bruk av mobiltelefon på reise i utlandet. De nye reglene innebærer at brukerne ikke skal betale ekstra for samtaler, sms eller datatrafikk når de er på reise i andre EU/EØS-land. Brukerne vil da heretter kunne bruke sin mobiltelefon på reise slik de gjør hjemme uten å være redd for skyhøye mobilfakturaer etter reiser til et EU/EØS-land. – Da tenker jeg dere skal lene dere tilbake når dere nå ser reklamen på tv der de forskjellige teleselskapene leverer dette som et nytt produkt der de er snille med forbrukerne. Det er nok ikke markedsavdelingen i verken Telia, OneNet eller Telenor som har jobbet fram dette. Her har de vært tvunget til å gjøre det, men de har en positiv inngang til det. (Munterhet i rommet) De selger det som en nyhet, registrerer jeg. Det er ganske godt gjort.

Lederen: Da har jeg Kåre Simensen først på talerlisten, vær så god.

Kåre Simensen (A): Takk til statsråden for en fyldig redegjørelse.

Til det siste har også jeg vært litt forferdet over at telefonselskapene bruker dette så aktivt i sin markedsføring for akkurat deres produkt. Det er godt at statsråden sier det – det bør kanskje komme mer ut i mediene.

Det jeg skal stille spørsmål om, er EØS-midlene. Jeg er, i likhet med svært mange, bekymret over det som skjer både i Polen og Ungarn. Jeg registrerer, som statsråden også var inne på, at det går særlig på sivilsamfunnet og kontroll på midler som skal gå dit.

Vi ser at både Europakommisjonen og Tyskland har vært tydelig på at en skal knytte tildeling av midler til hvordan man etterlever rettsstatsprinsippene. Du var litt inne på at statsministeren, og for så vidt sikkert også statsråden, har vært tydelig både overfor Polen og Ungarn når det gjelder nettopp dette temaet, men blir det bare ord og lite handling, det er egentlig det jeg vil stille spørsmål om. Hvor langt kan man gå nettopp for å si at dette mener vi på alvor? Det skal også bokstavelig talt svi på pungen.

Svein Roald Hansen (A): For referatets skyld vil jeg si at vi støtter holdningen regjeringen har når det gjelder forhandlingene med Ungarn og Polen, som Simensen var inne på, og også innspillene på regelverket for forbrukerkontrakter.

Jeg har et spørsmål knyttet til EØS-rådsmøtet, som statsråden ikke nevnte i redegjørelsen nå, men ifølge media var EFTA-ministerne åpne for en løsning hvor Storbritannia kunne komme inn i EØS eller komme inn som en overgangsordning.

Jeg må si at det er en beslutning som jeg synes regjeringen burde drøfte med Stortinget på en ganske grundig måte og etter en del analyser. Jeg er ikke sikker på hvor bra det er for måten EØS-avtalen vil fungere på å skulle få Storbritannia inn i EØS-avtalen. Vi sliter med et annet land, som vi jobber iherdig med å hjelpe når det gjelder å få implementert nytt regelverk. Jeg tror ikke det vil bli like lett å få inn en gigant. Så å signalisere en velvilje til det uten å sikre seg ryggdekning i Stortinget, vil jeg advare mot.

Dag Terje Andersen (A): Av notatet som ble sendt ut på forhånd, går det fram at det diskuteres tiltak om transport og kabotasje, noe jeg synes det er bra blir diskutert internasjonalt. Det er et internasjonalt problem med sosial dumping, og derfor kreves det internasjonale løsninger for å løse det. Jeg har et par kommentarer i den sammenhengen.

For det første håper jeg statsråden kan kommentere hvorvidt det vil være minimumsbestemmelser, altså om det vil være mulig å opprettholde strengere bestemmelser i Norge f.eks. når det gjelder forslaget om at en kan drive fritt med kabotasje, la meg si det så forenklet, i fem dager, jf. det forslaget som meg bekjent nå foreligger i EU.

For det andre: Vi hadde et møte noen av oss med Svedman i ESA for en stund tilbake der det ble understreket at det danske systemet for registrering av utstasjonerte etter utstasjoneringsdirektivet fullt ut var mulig å gjennomføre for Norge uten at det var noe problem for EØS-avtalen. Jeg legger til grunn at det fremdeles vil være den samme situasjonen selv om reglene for kabotasje, som f.eks. det danske systemet, er veldig spesifikt rettet mot utenlandsk transport innenlands, at det fremdeles vil være mulig, at utfordringene her fortsatt vil være å få regjeringen med på det og ikke at vi blir stoppet av EU.

Lederen: Jeg har selv et spørsmål, og det gjelder definisjonen av eksport av trygdeytelser. Det statsråden listet opp, er trygdeytelser som man får når man bor i Norge, f.eks. barnetrygd, som det vel nå blir strammet inn på ved opphold i utlandet. De andre ytelsene som statsråden nevnte, er knyttet til innvandrere og flyktninger som kommer til Norge, og er altså ikke trygdeytelser man kan ta med seg til utlandet. Det er jo der diskusjonen har gått. Mitt spørsmål er om det ikke er noen framgang på området knyttet til kostnadsjustering av f.eks. en del trygdeytelser dersom man velger å bosette seg i utlandet. Pensjon har aldri vært på tale, men det har vært andre typer trygdeytelser hvor det har vurdert om man skal kostnadsjustere dem etter levestandarden i det enkelte land.

Elin Rodum Agdestein (H): Jeg har et spørsmål i tilknytning til samferdsel. For noen dager siden kom det en nyhet om at EU-kommisjonen åpner for at det kan gjeninnføres redusert arbeidsgiveravgift innen transportsektoren og energi. Er det mulig at statsråden kan orientere litt om hvor den saken står, og litt om prosessen videre. – Det er litt på siden av det som det ble orientert om, så jeg forventer egentlig ikke noe utdypende svar, men det er en viktig problemstilling i veldig mange distrikt.

Gunnar Gundersen (H): Jeg synes det er grunn til å gi ros til statsråden for å holde trykket oppe rundt brexit-forhandlingene og vår posisjon. Jeg vil egentlig bare kommentere det. Det er godt at man gjentar det gang på gang, og at det snakkes om det indre markedet i stedet for EUs 27.

Lederen: Da gir jeg ordet til statsråden, vær så god.

Statsråd Frank Bakke-Jensen: EØS-midlene, Ungarn, Polen – dette var et stridstema også sist vi forhandlet, og det ble klargjort fra norsk side at det ikke var aktuelt å fravike prinsippet om at 10 pst. skal gå til sivil sektor, og det skal være uavhengig fondsforvaltning. Det prinsippet står like sterkt nå.

Da vi var i møte med bl.a. Tusk i EU, la statsminister Solberg fram dette synet, og så fikk vi som et lite sukk fra EU-presidenten: Fordelen deres er at dere kan stille krav, for pengene deres kommer ikke før kravene er oppfylt. Vi sliter litt, sa han, for vi sender pengene, og så ringer vi og sier hva slags krav vi skal stille.

Hos oss har jeg uttalt både til de nevnte landene, men også til alle andre at det er utaktuelt å fravike prinsippet om at det skal være uavhengighet, rett og slett fordi vi skal bygge sivil sektor. Det er viktig for et liberalt demokrati. Jeg har også sagt at vi har god tid. Det er god trening for disse landene å sitte ved forhandlingsbordet og få høre det vi sier gang etter gang til det etter hvert siger inn. Det er vår posisjon per nå, og vi har ingen planer om å endre på det.

Så til Storbritannia og EFTA. – Dette er et veldig bra fora å få de spørsmålene i, for de er viktig. Jeg har to ganger blitt spurt om det. Den første gangen i Brussel ble jeg spurt om Storbritannia bare kunne fortsette å være medlem av EFTA. Da sa jeg at når de forlater EU, er de medlem av verken EØS-samarbeidet, EFTA eller EU, så da må de søke. Det ble i utenlandske media tolket som at vi umiddelbart sa nei til Storbritannia. Vi har sagt at hvis det en gang kommer en henvendelse, er vi åpne for henvendelsen, og det mener vi. Så rause skal vi være. Hvis Storbritannia snur og sier at de kanskje skal sondere her, skal vi være åpne for henvendelsen. Så har vi samtidig vært like klar på at det ikke er uproblematisk å se for seg et så stort land i EFTA-samarbeidet nettopp på grunn av det som Hansen sa. Det sa vi også sist da vi ble spurt, at vi er åpne for en eventuell henvendelse fra Storbritannia om et EFTA-medlemskap, men det må vurderes hvis den henvendelsen kommer. Det ble tolket av media i Brussel og i England som at vi var åpne for et EFTA-medlemskap, hvilket vi ikke har sagt at vi er, men vi har sagt at den henvendelsen må man, hvis man vil, få lov til å komme med fra UK.

Så til kabotasje: Dette gjelder «mobility package» for EU. Det er vi opptatt av å følge. Det er en rekke forslag til regelverksendringer på veiområdet, som er viktig for oss. Vi er veldig opptatt av at vi skal ha en god oppfølging av pakken, og vi skal involvere berørte parter så godt som mulig i arbeidet fremover og be om innspill til utforming. Vi vil komme tilbake til Stortinget med mer informasjon om de enkelte regelverksforslagene etter hvert som prosessen i EU skrider frem. Som sagt er statssekretær Holte i Samferdselsdepartementet der nede i et møte om pakken i dag, så det er ikke alt vi har helt klart for oss hva som vil legges i regelverksforordningen. Hvorvidt vi kan implementere den danske løsningen, automatisk, må jeg få lov til å komme tilbake til. Jeg kan det dessverre ikke så detaljert at jeg har en sjanse til å gi et svar på det. Men vi tar det med oss, og så svarer vi på vanlig måte.

Trygdeytelser: Kontantstøtte er en form for ytelse som i dag er offer for kritikk. Det norske nivået på barnetrygd og kontantstøtte er en betydelig lønn i enkelte av de landene. Det er av de ytelsene som vi ser på om det kan være aktuelt å stramme inn. Så kommer vi etter hvert med en melding om det med trygdeeksport for å behandle dette helhetlig, slik at vi også ivaretar de internasjonale avtalene på en ordentlig måte.

Differensiert arbeidsgiveravgift: Det har foregått et arbeid mellom regjeringen og EU siden vi tiltrådte, siden det nye regionalstøtteregelverket til EU kom. Vi har kommet noen skritt av gårde bl.a. innenfor energi og transport, men vi er ikke ferdig. Det er ennå felt igjen der vi ikke har nådd så langt som vi vil, bl.a. når det gjelder verftsindustrien. Derfor har vi ikke noen klar pakke, men vi har jobbet med EU om denne saken helt siden vi kom inn, og vi synes i utgangspunktet at vi gjør god progresjon, men å velge det ene for at det skal gå ut over noe annet igjen, har vi ikke så veldig lyst til. Så det er en helhetsvurdering som gjør at vi ikke har lagt frem noe for Stortinget.

Lederen: Da er det noen korte spørsmål til slutt, Simensen først.

Kåre Simensen (A): Jeg har lyst til å få slått dette fast: Statsråden snakker om at 10 pst. av EØS-midlene går til sivilsamfunn, og vi har ganske harde prinsipper når det gjelder det. Men det gjenstår 90 pst. av utbetalingen av EØS-midlene, også til Ungarn og Polen. På samme måte som man bruker de 10 pst., det man gjør i forbindelse med sivil sektor, kan man holde tilbake penger av de øvrige 90 pst. – er det uproblematisk? Jeg er veldig opptatt av det som skjer der, for det provoserer meg mye.

Irene Johansen (A): Statsråden nevnte at regjeringen foreslår å sette kravet til botid for å få barnetrygd til fem år, ettersom jeg forsto. Jeg lurer på om det er undersøkt om det er mulig å gjennomføre i henhold til EØS-avtalens bestemmelser om fri bevegelse osv., eller er det et foreløpig forslag?

Dag Terje Andersen (A): Bare kort til det siste: Det går en sak i Stortinget i morgen om de forslag som regjeringa så langt har lagt fram. Ifølge innstillinga fra komiteen er det bare forslaget om økt botidkrav for kontantstøtte som får gjennomslag. Kristelig Folkeparti er ikke representert i vår komité, men det er ikke flertall i komiteen for de øvrige endringsforslagene, for å si det ganske enkelt.

Lederen: Da gir jeg ordet til Bakke-Jensen, vær så god.

Statsråd Frank Bakke-Jensen: Når det gjelder EØS-midlene, forhandler vi en hel pakke med de forskjellige landene. Hvis jeg forsto Simensens spørsmål rett, er det slik at hvis man ikke oppfyller vilkårene til de 10 pst. som vi skal ha til sivilt samfunn, har man heller ikke oppfylt vilkårene til totalpakken. Så hele bagen ligger på bordet, og så forhandler man.

Vi hadde i vår en konferanse om midlene til sivilt samfunn. Det er for det første veldig mange gode historier om gode resultat. Det er gode historier om det å løfte NGO, løfte sivil sektor i disse landene, og som man leser av media, er det en viktigere og viktigere jobb i disse landene, der flere og flere styresmakter ser seg truet av fri tale og fritt organisasjonsliv. Det er vel anvendte penger. Når vi forhandler med Polen, forhandler vi en totalpakke, og de 10 pst. er like viktige som de andre, og ingen ting er oppfylt før alle vilkårene er oppfylt.

Når det gjelder i hvilken grad det er sjekket i forhold til EØS-avtalen, må jeg få lov å komme tilbake til. Jeg har ikke oversikt over innstillingen til komiteen, om hvordan det ligger der. Det er dette vi har lagt frem fra regjeringen, og så får vi se.

Lederen: Da sier jeg tusen takk. Det var en stor EØS-konferanse i går som ble strømmet, så det går an for spesielt interesserte – og det er alle vi som sitter her – å følge med på det.

Statsråd Frank Bakke-Jensen: Innlederne var veldig gode.

Lederen: Ja, veldig gode innledere. Jeg var en av de litt over 200 som fulgte deler av den konferansen. Det var interessant.

Da går vi over til siste sak.