Odelstinget - Møte tirsdag den 15. juni 1999 kl. 22.30

Dato: 15.06.1999

Dokumenter: (Innst. O. nr. 100 (1998-99), jf. Ot.prp. nr. 66 (1998-99))

Sak nr. 4

Innstilling fra finanskomiteen om opphevelse av ølloven og endringer i alkoholloven og arveavgiftsloven

Talere

Votering i sak nr. 4

Tore Nordtun (A): Vi har nå til behandling en innstilling fra finanskomiteen om opphevelse av ølloven og endringer i alkoholloven og arveavgiftsloven.

La meg innledningsvis si at når det gjelder ølloven, er forslaget først og fremst en lovteknisk opprydding, med kun ett unntak. Unntaket går på den loven vi har hatt tidligere om at når alkoholstyrken oversteg 7 volumprosent, kunne det ikke kalles øl. EFTA, eller overvåkingsorganet ESA, påpekte dette i et åpent brev den 10. september 1998, der det heter at forbudet i ølloven § 17 mot innførsel og omsetning av øl med alkoholstyrke over 7 volumprosent er i strid med EØS-avtalen. Og det er en enstemmig komite som slutter seg til innstillingen på dette punkt.

Når det så gjelder fradrag for dokumentavgift i arveavgiften, sluttet også et stort flertall i komiteen seg til den endringen, nemlig at dokumentavgiften som arving eller gavemottaker betaler på næringseiendom, nå skal komme til fradrag i dennes arveavgift. Men jeg presiserer at denne endringen ikke medfører endringer i reglene om dokumentavgiften, og jeg imøteser større omtale av dokumentavgiften og arveavgiften fra departementets side på et senere tidspunkt.

Helt til slutt er spesielt denne merverdiavgiftslovendringen omtalt under Andre merknader og forslag, hvor Fremskrittspartiet har tatt opp forslag som går spesielt på dette med merverdiavgiften og de uheldige innvirkninger den har på konkurranseforholdene innen flytrafikken i Norge. Vi fra Arbeiderpartiet og Høyre har i denne merknaden om merverdiavgiftslovendringen som Fremskrittspartiet har tatt opp, presisert at så lenge Regjeringen på det nåværende tidspunkt ikke har vært i stand til å fremlegge et nødvendig grunnlag for behandling av momsendringer i forhold til nøytralitet i luftfartsnæringen, er ikke vi i dag beredt til å gå inn på realitetsbehandling av det. Men la det være helt klart at vi er sterkt innstilt på nå å gå inn og se på disse konkurranseurimelighetene som er i denne saken. Vi hadde også håpet at Regjeringen skulle komme til Stortinget med denne saken, slik at vi kunne ha gjort den ferdig før vi tok ferie den 18. juni. Så er ikke skjedd, men vi vil presisere at vi må ha litt mer materiale før vi kan ta fatt på det.

Jeg vil også vise til at vi fra Arbeiderpartiets side nå aktivt har gått inn og vært med i det flertallet som gikk vekk fra seteavgift og over til passasjeravgift. Vi er også nå inne på vedtaket i innstillingen om revidert, hvor vi bl.a. vil ta bort investeringsavgiften fra 1. juli for luftfarten – på verksteder bl.a. – slik at vi er innstilt på å foreta de tilpasninger som er nødvendige for at denne delen av vår industri skal ha de riktige konkurrransebetingelsene.

Med dette anbefaler jeg innstillingen.

Siv Jensen (Frp): Det er bra at man nå vedtar en fradragsrett for dokumentavgift i arveavgiften knyttet til fast næringseiendom. Men en slik fradragsrett burde også kunne utvides til å gjelde flere grupper, og jeg tar med dette opp det forslaget Fremskrittspartiet har i innstillingen på det området.

Så til den avgiftsmessige forskjellsbehandlingen mellom flyselskaper. Jeg registrerer at representanten Nordtun på vegne av Arbeiderpartiet gir uttrykk for en betydelig grad av vilje til å gjøre noe med dette. Men med vilje kreves det faktisk at man stemmer og trykker på knappen. Det er litt synd, synes jeg, at her kunne man foretatt en ganske enkel operasjon for å løse opp i dette problemet, og dette er også basert på et forslag som Regjeringen har hatt ute på høring. Det er klart at vi er enig i at det er unødvendig at dette ikke har kommet fra Regjeringen ennå, men det kunne altså Stortinget ha gjort noe med. Slik sett synes jeg det er synd at et slikt forslag blir nedstemt. For det er klart at konkurransemessig er det store ulemper for en del norske selskaper på markedet i dag, og det kan føre til at man kanskje ser utflagging av en del selskaper. Det betyr tapte arbeidsplasser, det betyr tapte skatteinntekter, ja, det betyr også tapt fagkompetanse. Og det ville kanskje til og med kompensert for det mulige provenytapet man her ser ved å gjøre endringer i merverdiavgiftslovgivningen.

Det som er gledelig, er at det blir flertall når vi behandler revidert om i hvert fall å fjerne investeringsavgiftsbiten. Det synes vi er gledelig.

Jeg tillater meg å ta opp det forslaget som Fremskrittspartiet har fremmet i denne proposisjonen, men jeg må også henvise til det brev som ble sendt fra Stortingets kontor til finanskomiteen, hvor man diskuterte adgangen til å ta opp denne typen lovendringsforslag gjennom behandlingen av revidert. Litt avhengig av Presidentskapets vurderinger og tilråding til dette, vil vi vurdere å komme tilbake til det spørsmålet senere.

Presidenten: Siv Jensen har tatt opp de to forslagene hun refererte til.

Øystein Djupedal (SV): Helt kort: Jeg vil først få ta opp det forslaget som er referert i innstillingen fra SV, som i utgangspunktet ikke hører hjemme i denne odelstingsproposisjonen. Grunnen til det ble også referert fra representanten Jensen, nemlig at dette er det dokumentet som var tilgjengelig for oss for å fremme skatteforslag, selv om det ikke er noen egen skatteproposisjon fra Regjeringen. Det forstod jeg også var et spørsmål man muligens ville komme tilbake til, men herved er forslaget tatt opp – et forslag som for øvrig berører den største urimelighet i vårt skattesystem, og som etter hvert forhåpentligvis flere vil slutte seg til.

Når det gjelder de andre forslagene, støtter SV opphevelsen av ølloven, vi støtter ikke det forslaget som går på fradrag for dokumentavgift i arveavgiften – vi prioriterer ikke den typen avgiftslettelser, uten noen nærmere begrunnelse for det her. Når det gjelder forslaget fra Fremskrittspartiet, er det et forslag som vi heller ikke støtter.

Presidenten: Øystein Djupedal har tatt opp det forslaget han refererte til.

Per-Kristian Foss (H): To kommentarer: Det ene er spørsmålet om dokumentavgift, for Regjeringen fremmer et forslag som går i riktig retning, men som bare er en liten bit av en større problemstilling. Fremskrittspartiet tar opp en annen bit av problemstillingen og fremmer forslag om den.

Ingen av forslagene griper egentlig inn i det som kanskje er hovedproblemet med hensyn til arv. Det er selve skatteberegningsgrunnlaget, satsen og fribeløpet. Men vi avstår også fra det, fordi det må være en viss logikk i hvordan man opptrer. Når Regjeringen nedsetter et utvalg for å vurdere hele ordningen, ifølge innstillingen, er det rimelig, hvis man ønsker å få noe utredet, å vente til det er utredet. Hvis man vet svaret, kan man la være å utrede det! Og jeg registrerte at ingen partier i denne sal mener at man vet svarene.

Det er flere skjevheter ved arveavgiftsordningen utover det både Fremskrittspartiet og Regjeringen her foreslår. Regjeringen får full tilslutning til sitt forslag. Jeg kunne ha lyst til å spørre for eksempel representanten Jensen om hva hun synes om en annen side ved arveavgiftsordningen, nemlig om det er rimelig, som i dag, at man i forskriftene knyttet til dokumentavgift, regner et dødsbo som kjøper av en avdød persons eiendom og derfor pålegger dødsboet 9/12 av full dokumentavgift i tillegg til den fulle dokumentavgiften som kjøper av en eiendom fra et dødsbo må betale.

Dette er ganske kompliserte problemstillinger. Jeg tror nok man vil være tjent med, for ikke å snuble i sine forslag, å få det hele rimelig grundig vurdert. Det endrer ikke våre prinsipielle holdninger, bl.a. til at arveavgift i familiebedrifter etter hvert har blitt en svært tyngende avgift, som vi er innstilt på å sette ned i en eller annen form – beregningsgrunnlag, fribeløp eller sannsynlighetssats, eller en kombinasjon av dette. Men det er en rekke andre urimeligheter ved arveavgiftslovgivningen i dag og beregningen av dokumentavgift som vi gjerne vil ha utredet og sett i en sammenheng. Det er i grunnen mitt råd til Fremskrittspartiet også, for man kan risikere å snuble her, for eksempel glemme å ta opp den problemstillingen jeg nå pekte på.

Så til den andre problemstillingen, som ingen andre partier enn Fremskrittspartiet har tatt opp i forslags form. Det gjelder reglene – og kanskje særlig praksis – for beregning av merverdiavgift for flyselskaper. Der er det åpenbart urimeligheter. Det tror jeg er bredt erkjent. Det er urimeligheter som har kommet særlig til syne når konkurransen er fri, og når de norske selskapene i ulik grad flyr både innenlands og utenlands. Jeg sier i ulik grad. Dessuten tror jeg nok at etter hvert som marginene har blitt noe mindre i innenlands lufttrafikk, har man fokusert mer på avgiftene, og det er ikke unaturlig. Flyselskapene innenlands går med store underskudd for tiden, og da fokuseres det også på denne siden av kostnadene. Jeg synes derfor det er all grunn til å understreke at vi fra Høyres side ønsker en likebehandling av all innenlands flytrafikk, uavhengig av om selskapene har adgang til å operere mer eller mindre i utlandet samtidig som de flyr innenriks. Jeg tror at det er her veldig mye av forskjellen ligger.

Fremskrittspartiet fremmer også her et forslag, på tross av at de har vært med i et flertall som tidligere har bedt Regjeringen om å nedsette et bredt utvalg – og Regjeringen har fulgt det opp – for å vurdere konkurransevilkårene innenfor luftfarten, et utvalg der bransjen, eksperter og departementsfolk er med. Og mandatet er hentet ut av Stortingets egen innstilling.

Hvis man vil ha noe utredet, synes jeg på en måte det er litt intellektuelt redelig å vente på utredningen, for hvis man hadde visst svaret, behøvde man ikke ha bedt om en utredning. Jeg synes også at det samme resonnementet gjelder her. At det haster, vil jeg gjerne ha understreket, men jeg tror det fortsatt er tid til å få det inn i en rimelig behandling med sikte på neste år.

Jeg vil be om at statsråden følger dette aktivt opp, for jeg er enig med dem som sier at på litt lengre sikt kan dette dreie seg om ganske betydelige konkurranseforskyvninger mellom store internasjonale selskaper og mindre nasjonale selskaper og kanskje – i verste fall på lengre sikt – utflagging av arbeidsplasser.

Siv Jensen (Frp): Først til spørsmålet om arveavgiften: Jeg tror at eksemplene fra representanten Foss bare er noen ganske få i forhold til en del av de urimelighetene vi ser knyttet til arveavgift. Fremskrittspartiets syn på arveavgiften er nemlig at den er en umoralsk dobbeltbeskatning som bør fjernes snarest mulig. Når det gjelder denne advarselen fra Foss om faren for å snuble, ser vi ikke den. Vi vil arbeide aktivt for at mest mulig av arveavgiften blir fjernet, for den er i hvert fall, slik vi ser det, helt umoralsk.

Så til dette utvalget som ble nedsatt for å se på konkurransevilkårene for luftfarten: Ja, det er helt rett, som representanten Foss sier, at dette utvalget ble nedsatt med enstemmig tilslutning fra Stortinget. Men det som er problemet, er at merverdiavgiftsspørsmålet ikke ble drøftet i finanskomiteen på det tidspunktet da det utvalget ble nedsatt, for da regnet man nemlig med at Regjeringen ville komme til Stortinget med en sak om merverdiavgiftsspørsmålet. Det skjedde ikke, slik at det flertallet i finanskomiteen har gjort i innstillingen til revidert, er nettopp å påpeke, som et tillegg til dette utvalget, at man også her skal belyse merverdiavgiftsspørsmålet. Det var altså ikke forutsatt da dette utvalget ble nedsatt.

Så for all del: Jeg er helt enig med representanten Foss i at når man først går inn for å nedsette et utvalg, bør man vente på resultatene. Men det var altså ingen forutsetning i utgangspunktet for dette utvalget. Nå er det lagt inn. Det er vel og bra, det, men det hadde gått an å løse denne delbiten allikevel.

Hvorfor er det for eksempel slik at Høyre og Arbeiderpartiet støtter forslaget om å fjerne investeringsavgiften, men ikke forslaget om å fjerne merverdiavgiften, når begge deler bidrar til konkurransevridning? Jeg synes på mange måter at argumentasjonen fra representanten Foss ikke holder i denne sammenhengen.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet. – Per-Kristian Foss har bedt om ordet.

Presidenten minner om at det er sent på kvelden, og vil gjerne også minne om at vi har flere saker til behandling.

Per-Kristian Foss (H): Jeg skal legge meg det på sinne.

Jeg vil bare si til problemstillingen om hvorfor man tar opp investeringsavgift og ikke moms. Jeg synes at problemstillingen med investeringsavgift er meget enkel – meget enkel! Det er den ikke i dette tilfellet. Flyselskapene har selv pekt på at det ikke bare gjelder regelverket, men også praktiseringen av det. Derfor har vi lyst til å få et bedre grunnlag for å ta standpunkt til dette, og følger den rimelig normale arbeidsform at vi ikke tar opp egne forslag på områder som ikke er berørt i dokumentene fra Regjeringen.

Jeg legger merke til at i hele innstillingen til revidert har Fremskrittspartiet en standard merknad som går igjen noe slikt som 32 ganger, og det er at man i behandlingen av revidert budsjett bør gjøre minst mulig. De som imidlertid har de mest vidtrekkende forslag, og de mest uutredede forslag, er nettopp Fremskrittspartiet, også i forbindelse med revidert. Det er kanskje greit å holde samme prinsipp gjennom hele behandlingen.

Jeg vil til slutt bare si at jeg noterte meg at representanten Jensen ikke fant noen grunn til å berøre den problemstillingen jeg tok opp, urettferdighet ved behandling av dødsbo. Det bare viser at dette er en problemstilling som er atskillig mer omfattende enn det begrensede forslag Fremskrittspartiet tar opp. Derfor er det kanskje klokt å vente til man får berørt alle deler av problemstillingen, slik at man slipper å gjøre urettferdigheter når man f.eks. foretar lettelser for enkelte, men ikke for andre i behandlingen av både dokumentavgiften og arveavgiften.

Presidenten: Siv Jensen har hatt ordet to ganger, og får ordet til en kort merknad.

Siv Jensen (Frp): Jeg beklager å måtte forlenge debatten, men det er altså slik: Ja, vi har en standard merknad gjennom hele innstillingen til revidert, fordi vi mener at man ikke skal bruke det reviderte budsjettet i for utstrakt grad til å gjøre store endringer. Det er jo også derfor vi stemmer mot en rekke av de skatteendringsforslagene Høyre fremmer – nettopp fordi vi mener de ikke hører hjemme her. Men vi har tatt hensyn til de områdene hvor vi mener det er svært nødvendig å gjøre noe, fordi situasjonen har forandret seg. Og der har vi tatt opp forslag.

Og til spørsmålet om dødsbo: Jeg sa på vegne av Fremskrittspartiet at vi ønsker å fjerne hele arveavgiften, og da er det jo ikke nødvendig å nyansere hvilke ting som er verst. Vi mener at hele avgiften er umoralsk.

Presidenten: Da er det ikke flere som har bedt om ordet til sak nr. 4.

(Votering, se side 750)

Votering i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten er det satt fram tre forslag. Det er:

  • forslagene nr. 1 og 2, fra Siv Jensen på vegne av Fremskrittspartiet

  • forslag nr. 3, fra Øystein Djupedal på vegne av Sosialistisk Venstreparti.

  • Forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, lyder:

«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2000 legge fram forslag om fradrag for dokumentavgift i arveavgiften for ordinær arv, hvis arving bosetter seg på eiendommen.»

Forslaget blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slike vedtak til

lover:

A.

Lov

om opphevelse av lov 28. juni 1912 nr. 4 om tilvirking, innførsel og beskatning av øl og om endring i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v.

I.

Lov 28. juni 1912 nr. 4 om tilvirking, innførsel og beskatning av øl oppheves.

II.

I lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. gjøres følgende endringer:

§ 1-3 annet ledd skal lyde:

Med øl forstås gjæret, udestillert drikk som er laget med tørket eller ristet malt som hovedsakelig ekstraktgivende emne.

§ 1-3 tredje ledd skal lyde:

Med vin forstås drikk som er laget av druesaft ved alkoholgjæring, herunder vin tilsatt tilvirket alkohol (sterkvin). Likt med vin regnes

  • a) drikk som er laget av frukt, bær, plantesaft eller honning ved alkoholgjæring uten tilsetning av tilvirket alkohol, og

  • b) annen alkoholholdig drikk under 22 volumprosent som ikke regnes som øl eller brennevin etter paragrafen her.

§ 1-3 femte ledd skal lyde:

Departementet kan gi forskrifter om hvilke drikker som skal regnes som henholdsvis øl, vin og brennevin. I tvilstilfelle kan departementet avgjøre spørsmålet med bindende virkning.

III.

Bestemmelsene under I og II trer i kraft 1. juli 1999.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Videre var innstillet:

B.

Lov

om endring i lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver.

I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver gjøres følgende endring:

I.

Ny § 19A skal lyde:

19A. Fradrag for dokumentavgift ved overtakelse av fast næringseiendom

(1) Dokumentavgift som er betalt etter lov av 12. desember 1975 nr. 59 ved overføring av eiendomsrett eller bruksrett til fast næringseiendom, kommer til fradrag i mottakerens pliktige arveavgift som følge av overføringen, etter reglene i denne paragraf.

(2) Eiendommen må ha vært i bruk i arvelaters eller givers virksomhet, og uten særlig opphold bli tatt i bruk i mottakers virksomhet. Skattelovens virksomhetsbegrep legges til grunn, likevel slik at våningshus på gårdsbruk anses like med eiendommen for øvrig. Når eiendommen bare delvis brukes i virksomhet, gis forholdsmessig fradrag for dokumentavgift. Den fradragsberettigede dokumentavgiften skal utgjøre samme del av den totale dokumentavgift, som salgsverdien av virksomhetsdelen utgjør av salgsverdien av hele eiendommen.

(3) Mottaker eller dennes ektefelle må tilhøre kretsen av forrige eiers eller dennes ektefelles arveberettigede etter arveloven 1 til 3.

(4) Fradrag gis bare i arveavgift for den eiendom eller del av den som utløser den fradragsberettigede dokumentavgiften. Eiendommen anses å utgjøre øverste del av arveavgiftsgrunnlaget når dette grunnlaget består av mer enn eiendommen. Ved samlet overføring av flere aktiva anses redusering av mottakers avgiftsgrunnlag med gjeldsovertakelse, annet vederlag eller særlige fradrag etter denne lov, fortrinnsvis å gjelde andre deler av avgiftsgrunnlaget enn eiendommen. Åsetesavslag etter 14 henføres likevel til vedkommende eiendom.

(5) Dokumentavgift som fradras i arveavgift etter denne paragraf, kommer ikke til fradrag i arveavgiftsgrunnlaget etter 15 annet ledd.

(6) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf.

II.

Endringen under I trer i kraft for arv og gave der rådigheten går over 1. juli 1999 eller senere.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil stemme imot.

Votering:Komiteens innstilling bifaltes mot 4 stemmer.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Presidenten antar at Sosialistisk Venstreparti også her ønsker å gå imot.

Votering:Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes mot 4 stemmer.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Presidenten: Det gjenstår da å votere over forslagene nr. 2 og 3.

Det voteres først over forslag nr. 3 fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«I lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 3-3 og § 3-4 oppheves.

§ 3-5 blir ny § 3-3.»

Votering:Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 4 stemmer ikke bifalt.

Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet.

Forslaget lyder:

«Vedtak til lov

om endringer i lov av 19. juni 1969 nr. 66 om

merverdiavgift.

I.

I lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift gjøres følgende endringer:

§ 16 første ledd nr. 1 bokstav d skal lyde:

d) til bruk for utenlandske skip.

§ 16 første ledd nr. 2 bokstav a skal lyde:

a) til bruk for skip på minst 15 meter største lengde når de i utenriksfart frakter last eller mot vederlag befordrer passasjerer,

Ny § 16 første ledd nr. 3 skal lyde:

Varer og tjenester til bruk for luftfartøyer som nevnt i merverdiavgiftsloven § 17 nr. 1 bokstav c.

Nåværende § 16 første ledd nr. 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11 og 12 blir henholdsvis nye nr. 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12 og 13.

II.

Denne lov trer i kraft fra 1. juli 1999.»

Votering:Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 60 mot 14 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 00.23.32)