Hill-Marta Solberg (A) (ordfører for saken): Siden det er sent på kvelden, skal jeg prøve å ikke ta opp det vi skal debattere på fredag, men forholde meg til det som ligger i denne odelstingsproposisjonen.

Komiteen støtter Regjeringens forslag om å bevilge 100 mill. kr til prosjektrettet teknologiutvikling i petroleumssektoren. Men flertallet i komiteen går samtidig imot Regjeringens forslag om å endre lov om Statens petroleumsfond for å finansiere disse nye utgiftene.

Forslaget om utgifter til petroleumsrettet teknologiutvikling er omtalt i St.prp. nr. 67 for 1998-99, under nytt kap. 2441 Petroleumsrettet teknologiutvikling, post 50. På dette kapitlet foreslås en bevilgning til et program for prosjektrettet teknologiutvikling i petroleumsvirksomheten. Det statlige bidraget skal kanaliseres som øremerkede midler gjennom Norges forskningsråd. Det forutsettes at oljeindustrien selv skal stå for en vesentlig del av finansieringen av programmet.

I departementets svar av 8. juni i år på spørsmål stilt fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe heter det:

«Forslaget om en bevilgning til prosjektrettet teknologiutvikling i petroleumsvirksomheten bygger på en rekke prosjektinnspill fra oljeindustrien. Spørsmålet om eventuelle bevilgninger til formålet utover 1999 vil bli vurdert av Regjeringen i forbindelse med fremleggelsen av de konkrete budsjettforslagene.

Bevilgningen til prosjektrettet teknologiutvikling er ikke å betrakte som ordinære forskningsmidler som er av mer langsiktig og grunnleggende karakter. Dette tiltaket vil imidlertid være komplementært til ordinære forskningsprogrammer gjennom NFR.»

Forslaget innebærer altså at staten, sammen med oljeindustrien, skal bidra til å finansiere prosjekter for teknologiutvikling. Flertallet i komiteen mener at dette kan være utløsende for et nytt industrielt fokus, og støtter derfor intensjonene i forslaget om fondet.

Det framgår imidlertid ikke av forslaget hvordan skillelinjene skal trekkes mellom ordninger som kan finansieres gjennom petroleumsfondet, og ordninger som finansieres gjennom budsjettet. Og i svar av 8. juni i år, igjen på spørsmål fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe, skriver departementet:

«Bevilgningene til prosjektrettet teknologiutvikling er knyttet til statens deltakelse i petroleumsvirksomheten og skal ha som formål å redusere kostnadene på norsk kontinentalsokkel blant annet for å øke statens inntekter fra petroleumsvirksomheten på sikt.»

Regjeringen finner det altså nærliggende, som de sier i brevet, «å definere bevilgningen som en petroleumsrelatert utgift», fordi dette forskningsprogrammet har som formål å redusere kostnadene på sokkelen og dermed øke statens inntekter fra petroleumsvirksomheten på sikt. Men en rekke forskningsprosjekter som er relatert til petroleumsvirksomheten, vil kunne bidra til å redusere kostnadene på norsk kontinentalsokkel på sikt. I tillegg er f.eks. NORSOK, INTSOK og MILJØSOK sammenlignbare med det foreslåtte programmet.

Man må derfor kunne konstatere at Regjeringens forslag i realiteten innebærer at det som burde vært en ordinær budsjettbevilgning, skal finansieres gjennom å komme til fratrekk fra kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten.

Statens netto kontantstrøm føres som inntekt til Statens petroleumsfond gjennom statsbudsjettet, og disse inntektene bidrar således til å finansiere deler av budsjettet. Det er betenkelig dersom tiltak som i utgangspunktet kan betraktes som ordinære budsjettbevilgninger, ikke skal inngå i den samlede budsjettvurderingen, men finansieres direkte gjennom petroleumsfondet. Dette vil innebære en regnskapsmessig uryddighet, som igjen bidrar til at en særskilt utgiftspost unndras i vurderingen av den samlede budsjettveksten. Regjeringen foreslår dette uten en prinsipiell drøfting av en lovendring for å få det til.

Flertallet, alle unntatt medlemmene fra regjeringspartiene, har konkludert med å gå imot Regjeringens forslag om å endre lov om Statens petroleumsfond.

Og til slutt anbefaler jeg komiteens tilråding, som altså er å avvise forslaget om endringer i lov om Statens petroleumsfond.

Eirin Faldet hadde her overtatt presidentplassen.

Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) : Eg vil kort visa til sentrumspartia sin merknad til denne saka i innstillinga frå komiteen, og vil på vegner av Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre ta opp det mindretalsforslaget som er fremja i innstillinga.

Presidenten: Representanten Ingebrigt S. Sørfonn har tatt opp det forslag han refererte til.

Øystein Djupedal (SV): Sakens ordfører har redegjort for hvorfor dette har vært veldig uryddig. Komiteen er jo for den bevilgningen som foreslås, men det er inndekningen som er uryddig. Jeg trenger ikke å gå i detalj om det, men det er også bakgrunnen for at SV er for å avvise dette lovforslaget, og er for at det bevilges gjennom de ordinære budsjetter.

Grunnen til at jeg tok ordet, var at vi ønsker at dette fondet skal ha en annen innretning. Det som vil være en av de aller største utfordringene for det norske samfunn, og ikke minst for petroleumssektoren, vil være at vi får en bærekraftig økonomi. Det betyr altså en økonomi som er økologisk bærekraftig over tid.

Petroleumssektoren er en av de viktigste klimagassutslippskildene vi har; den står for hele en fjerdedel av klimagassutslippene. De miljøtiltak som er foretatt i Nordsjøen, har virket positivt. Vi ønsker derfor at dette fondet, Teknologifondet som det her kalles, skal ha en annen innretning enn det foreslåtte, som står omtalt i statsbudsjettet, og som vi sikkert vil komme tilbake til på fredag. La meg bare kort si at hvis vi skal skape en økologisk bærekraftig økonomi, vil det være helt nødvendig at man oppretter denne typen fond. Det er vi positive til, også at vi får en miljøinnretning som vil bidra som et incitament til at bransjen selv går lenger i retning av å skape den bærekraftige økonomien som vi vil være avhengig av.

Statsråd Gudmund Restad: Tiden på døgnet tatt i betraktning forsøkte jeg å motstå fristelsen til å ta ordet. Det gikk bra i forrige sak, men jeg synes likevel jeg må si noen ord i denne saken, etter saksordførerens innlegg.

Regjeringen ønsker å intensivere forskningen i petroleumssektoren. Vi fremmet derfor i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett et bevilgningsforslag på 100 mill. kr til prosjektrettet teknologiutvikling i petroleumsvirksomheten. Bevilgingen vil inngå i et program som skal bedre beslutningsgrunnlaget på norsk sokkel. Dette vil ha betydning både for å bidra til nye feltutbygginger basert på ny kostnadseffektiv teknologi, og for å oppnå større sikkerhet for at utbyggingsprosjekter kan gjennomføres innenfor budsjetterte rammer.

Jeg har merket meg at det synes å være flertall for dette tiltaket i Stortinget, og dette er gledelig i lys av de utfordringer vi nå står overfor på norsk sokkel. Bevilgningen til prosjektrettet teknologiutvikling er midler knyttet til statens deltakelse i petroleumsvirksomheten. Dette er bakgrunnen for at Regjeringen har valgt å foreslå at midlene kommer som fratrekk i statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten. Jeg viser i denne forbindelse til at det i mange tilfeller foregår en betydelig teknologiutvikling knyttet til de enkelte lisenser. Staten vil gjennom SDØE finansiere en forholdsmessig andel av dette i de lisensene SDØE har eierandeler i. Dermed vil slike teknologiutviklingskostnader automatisk komme til fratrekk ved beregning av den netto kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten som overføres til petroleumsfondet. Forskjellen fra den bevilgningen Regjeringen nå har foreslått, er at kostnadene denne bevilgningen skal dekke, ikke på samme måte kan henføres til den enkelte lisens. Etter mitt skjønn ville det være naturlig at slike kostnader ble behandlet likt, uansett om de kunne henføres til en bestemt lisens eller ikke.

Dette er bakgrunnen for at Regjeringen i Ot. prp. nr.   67 for 1998-99 foreslår en endring i loven om Statens petroleumsfond. Lovens § 2 angir de inntekter og utgifter som inngår i netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten som blir overført fra statsbudsjettet til Statens petroleumsfond. Forslaget til endring av lov om Statens petroleumsfond innebærer at utgiftene til petroleumsrettet teknologiutvikling som beskrevet ovenfor, kommer til fratrekk ved beregningen av netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten. Dermed vil disse kostnadene bli behandlet på linje med tilsvarende kostnader finansiert gjennom den enkelte lisens.

Jeg viser videre til at et utredningsprogram for å bedre beslutningsgrunnlaget til disponeringssaker knyttet til rørledninger i petroleumsvirksomheten ble finansiert på tilsvarende måte i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 1996. Det ble den gangen ikke foretatt en lovendring, men opprettet en ny post, «Spesielle driftsutgifter», under budsjettkapittelet som gjelder fjerning av innretninger på norsk sokkel. På denne måten ble disse utredningsutgiftene automatisk belastet petroleumsfondet. Et enstemmig storting sluttet seg da til dette. Dette er derfor ikke en ny måte å finansiere slike utgifter på. Regjeringens lovforslag ville medføre en tilsvarende behandling av utredningsutgifter knyttet til teknologiutvikling på norsk sokkel.

Jeg tar likevel selvfølgelig til etterretning at Regjeringens forslag til lovendring ikke synes å få flertall i Odelstinget.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.