Se også behandlingen av sak nr. 4 på formiddagsmøtet.
Jørgen Holte (Sp): Regjeringa sitt forslag om skattar og avgifter utgjer ein auke på om lag 1 940 mill. kr for år 2000. Etter avtalen med Arbeidarpartiet utgjer skatte- og avgiftsopplegget ein auke på om lag 2 300 mill. kr. Dette svarar til ein realauke frå 1999 til år 2000 på om lag 0,7 pst., som er ein moderat auke sett i høve til utviklinga av det generelle velferdsnivået.
Innafor dei rammene fleirtalet i Odelstinget har samla seg om, har Regjeringa sine framlegg, slik innstillinga til lovendringar syner, i hovudtrekk fått gjennomslag.
Endringane etter budsjettavtalen mellom sentrumspartia og Arbeidarpartiet er m.a. at frådraget for stønad til forsørging fram til 18 år er ført vidare som i dag, men med eit likt beløp for alle barn under 18 år – dette som ein del av Regjeringa sitt framlegg om innføring av barnetrygd for 16- og 17-åringar frå 1. mai år 2000.
Det er vidare, i motsetning til i Regjeringa sitt framlegg, gitt skattereduksjonar på om lag 550 mill. kr gjennom justering av innslagspunktet for første trinn i toppskatten til 277 800 kr i klasse 1 og 329 000 kr i klasse 2. I tillegg er det gjort framlegg om nytt andre trinn i toppskatten for inntekter over 762 700 kr, som svarar til ei samla skjerping på om lag 570 mill. kr påløpt for år 2000.
Skattefrådrag for aksjesparing blir oppheva. Det betyr at gjeldande bindingstid for AMS-midlane blir ført vidare for innskot gjort i inntektsåret 1999.
Senterpartiet meiner det har vore rett å stimulere til sparing og motivere for verdien av å auke tilgangen av eigenkapital i næringslivet. Det synest no som at aksjesparing er vel kjend for å vere lønsam, og at vidare skattestimulering er mindre aktuelt. Om skattelette skulle vere hovudgrunnen for slik sparing, vil eg vise til forslaga om auka minstefrådrag både gjennom satsauke og gjennom høgre minstegrense for lønsinntekter.
Når det gjeld skattlegging av næringslivet, er det gjort mindre endringar i identifikasjonsreglane for delingspliktige verksemder, og for kven som er å oppfatte som nærståande personkrets for verksemder som ikkje skal ha tak for berekna personinntekter.
Det er vidare gjort endringar for alle delingspliktige ved å redusere kapitalavkastingsraten med 1 pst. Det betyr at ein større del av nærings- og selskapsinntektene blir ført fram for skattlegging som personinntekt. For delingspliktige bedrifter er dette ei samla skjerping av skattlegginga med om lag 185 mill. kr.
Med desse endringane og med tillegg av mindre justeringar i reiarskatten, som t.d. omfattar innstramming i frådragsretten for gjeldsrenter, auka skatt ved høg eigenkapital og innføring av skatteplikt for valutagevinstar, er det denne gongen ei brei semje i Odelstinget om skattlegging både av næringslivet og reiarlaga. Det er viktig avdi dei ulike næringane treng stabile tilhøve å arbeide under.
For aktivitetsnivået på sokkelen har Regjeringa fått gjennomslag for skattelette ved å redusere CO2-avgifta med om lag 440 mill. kr. Produksjonsavgifta er òg på ei rekke felt redusert og utgjer om lag 300 mill. kr neste år.
Når det gjeld pensjonistane, får Regjeringa gjennomslag for å auke grensene for skattefrie nettoinntekter både for einslege og for ektepar. Regjeringa får òg fleirtal for å redusere satsen i formuestillegget i skatteavgrensingsregelen frå 3 til 2 pst.
Gjennom auka skattlegging av lønstakarar med høge inntekter og gjennom delvis utilsikta skattetilpassing i næringslivet er desse inntektene omfordelte ved å gi lette for lønstakargrupper opp til 166 000 kr gjennom innfasing av lønsfrådraget på 30 600 kr.
På avgiftssida er auka elavgift eit viktig miljøsteg og eit ledd i å følgje opp prinsippa frå stortingsmeldinga om grøne skattar. Prising av elkraft til eit høgare nivå kan utløyse utvikling av alternative energiberarar. Den auka avgifta vil bli omfordelt gjennom kompensasjon ved auka minstefrådrag, personfrådrag og lette for pensjonistane gjennom vidareføring av særfrådrag og auke i grensene for skattefrie inntekter.
Til slutt vil eg vise til saksordførar Tore Nordtun sin grundige gjennomgang av saka. Med dei endringane som vi her har vore inne på, har Regjeringa fått gjennomslag for hovudtrekka i forslaget til lovendringar.
Øystein Djupedal (SV): Mesteparten av det vi i dag debatterer, har vi egentlig ferdigdebattert, for hoveddebatten gikk som kjent over to dager i forrige uke.
La meg kort bare nevne et par ting som har vært viktige for SV.
Vårt perspektiv når vi går inn og skal behandle skatter og avgifter, dreier seg særlig om to ting. Det ene er at vi ønsker å omfordele, og det andre er at vi ønsker en avgiftspolitikk i retning av grønne avgifter og grønne skatter, som man vil se er i tråd med det som er SVs politikk. SV er ikke en del av budsjettforliket, men samtidig er det et par av de forslagene vi subsidiært vil støtte fordi de går i en retning som er mer positiv enn alternativet. Det som er utgangspunktet, er at vi må omfordele inntekt, og det er til overmål bekreftet gjennom den utjamningsmeldingen som Regjeringen har lagt fram.
Så til begrepet utjamning. Vi i SV har ikke kalt det Utjamnings-NORGE, men Forskjells-Norge, som jo etter hvert, har blitt et begrep. Svakheten i den såkalte utjamningsmeldingen er manglende tiltak for å snu den utviklingen som har vært gjennom 1990-tallet. Der har forskjellene eksplodert, hovedsakelig av én grunn, og det er at aksjeutbytte og realisasjon av aksjer har medført at de 10 pst. rikeste sitter med ca. 90 pst. av den relativt store verdien som aksjeutbytte er. Det er på toppen av alt skattefritt, og det er jo det som gjør at man har fått en eksplosjon. Det betyr at et av de viktigste tiltak i utjamningsmeldingen er at vi i likhet med våre to naboland Sverige og Danmark får skatt på aksjeutbytte. Det har da også SV fremmet i innstillingen. Så langt har det ikke lyktes SV å få flertall for det, men jeg vil jo tro at når man ser utviklingen gjennom 1990-tallet, og hvis det også skal fortsette framover gjennom det nye århundret, vil flere enn SV se at det finnes rimelighetsgrunner for at det skal innføres, og det finnes sterke rimelighetsgrunner til å spørre hvorfor de 10 pst. rikeste skal stikke av med så store skattefrie aksjeutbytter.
Det vi ellers er opptatt av, er at rederiene skal betale normal skatt. Det er for oss helt uforståelig at fordi at en næring sier at man har konkurranse fra utlandet, skal den unntas det ordinære skattesystemet. Fordi man har sterke nok lobbygrupper i ryggen, har man lyktes i å etablere et skatteamnesti for noen av Norges rikeste selskap. Det vil over tid selvfølgelig være fullt mulig for en hvilken som helst norsk næringsvirksomhet som har konkurranse fra utlandet, å si at utenlandske selskaper har en langt lettere beskatning enn det vi har i Norge, og på den måten bruke det som brekkstang for at også vi skal redusere våre skatter og avgifter. I så måte er det interessant å se den gjennomgangen som er gjort i nasjonalbudsjettet, der man viser at de nordiske land relativt sett ligger noenlunde likt, men at det ikke er mulig å si med noen grad av rimelighet at Norge har et hardere skattetrykk på næringslivet enn andre.
Det vi også har vært opptatt av, og som heldigvis forliket innebærer, er at man nå avvikler AMS-ordningen. AMS-ordningen har i realiteten bare vært en omplassering av formue, og for dem som har ønsket å plassere sine penger i aksjer, har det uansett vært en gunstig avkastning, rett og slett fordi aksjer gjennom de siste år har hatt bedre avkastning enn alternativ sparing, og det finnes ingen rimelighetsgrunner til at man skal gi en skattesubsidie for det.
Når det gjelder inntekts- og formuesbeskatning, har SV som hovedgrep at vi også ønsker å innføre et nytt trinn i toppskatten. Det gjør man også i forliket, og det er vi glade for. Vi hadde riktignok ønsket at innslagspunktet skulle være litt lavere, og også med et betydelig høyere bunnfradrag. I SVs skatteopplegg ønsker vi et bunnfradrag opp mot 25 pst., 43 000 kr som makssats, samtidig som innslagspunktet for toppskatt er på 10 G. Det hadde ført til en veldig riktig omfordeling av inntekt, slik at de som har mest, også bidrar mest, mens de som har lavest inntekt, hadde fått et betydelig bunnfradrag.
SV vil subsidiært støtte det som ligger i budsjettforliket. Den modellen som SV har, hadde gitt skattelettelse til en langt større gruppe enn med det som ligger i forliket, men det er selvfølgelig bedre enn ingenting.
SV ønsker at det skal innføres et nytt trinn også i formuesskatten, slik at de som har de aller største formuene, skal bidra mer. Nå ser jeg at trenden her blant enkelte partier er at man skal avvikle formuesskatten. Man sier at formuesskatten er en særnorsk skatt. Jeg kjenner høyresiden godt nok til å vite at de til enhver tid vil finne en skatt som de mener er helt urimelig og særnorsk, og på den måten setter skytset inn mot den og over tid faktisk kanskje dessverre også lykkes med å få den fjernet. Det håper jeg ikke, for formuesskatten er en viktig skatt for omfordelt formue, og derfor ønsker SV at den skal brukes aktivt.
Når det gjelder barnetrygd, har det vært en stor debatt om den. SV har også ønsket at barnetrygden skulle utvides til 18 år, men vi er imot at forsørgerfradraget skal fjernes. Det vi gjør, er at vi utvider barnetrygden, men at vi samtidig ikke utvider satsene. Vi ønsker også at de som er mellom 16 og 18 år, skal få barnetrygd.
En sak som vi står alene om i dagens innstilling, er fradrag for gaver til frivillige organisasjoner. Det var tidligere et fagforeningsfradrag på 1800 kr. Det er nå blitt redusert til 900 kr, og man kan ved dokumentasjon få fradrag for å gi til store humanitære organisasjoner. SV har vært imot denne omleggingen, vi mener det har vært riktig å gi et fradrag for fagforeningskontingent og næringskontingent, vi har ment at det ikke var riktig at man ved å gi til frivillige organisasjoner skulle kunne få fradrag. Det ville være en uheldig utvikling, fordi vi mener at mennesker som ønsker å gi, ikke skal gi på grunn av at man finner et subsidieelement i skattesystemet, men rett og slett fordi man ønsker å gi til organisasjoner man støtter. Dette kan også utmerket godt få en dreining mot at det er de store organisasjonene som nå vil stikke av med mesteparten av de frivillige bidragene, og at de små idrettslagene og de små organisasjonene som sliter tyngst økonomisk, ikke vil kunne komme inn under ordningen. Vi er dessverre alene om det, og det er også en del av et forlik fra i fjor mellom Høyre og Regjeringen som her følges opp.
En annen ting som er uheldig i dette budsjettet, er at flertallet går inn for å gi avgiftslettelser for oljeselskapene gjennom CO2-avgiften, og det er et meget uheldig signal. Hvis man ser på CO2-utslippet fra norsk sokkel sammenlignet med hvilket som helst annet oljeproduserende land, vil en se at vi på grunn av vårt avgiftssystem har lyktes i å få reduksjon i CO2-utslippet. Vi har hatt et incitament i form av en avgift som dermed gjør at man fra selskapenes side bestreber seg på å få utslippene ned. Det har man da også lyktes med. Det som her foreligger, er altså at man ønsker å gi lettelser i CO2–avgiften for selskapene i et slags naivt håp om at det skal bidra til at aktiviteten i leverandørindustrien skal gå opp. Det er i seg selv tankespinn at man skal gi oljeselskapene skattelettelse fordi de da i neste omgang skal plassere flere ordrer hos norske verft. Skal man inn med tiltak overfor norsk verftsnæring og leverandørindustri, må man selvfølgelig gjøre det målrettet overfor den bransjen det gjelder, og ikke oljeselskapene. Paradokset er jo stort når man tenker på at da de første signalene ble gitt fra Stortinget om at man ønsket avgiftslette – det var i fjor – var altså oljeprisen en tredjedel av det den er i dag. I dag har vi en oljepris som er 17 – 18 dollar høyere enn da statsbudsjettet ble vedtatt i fjor vinter, og den er ca. 10 dollar over det den var i sommer, da stortingsflertallet begynte å gå i denne retningen.
Jeg mener dette er et meget uheldig signal. Særlig med tanke på at Regjeringen har hatt ønske om – og vilje til – at grønn skattepolitikk på en måte skulle være en fanesak, er det synd å se at man velger denne typen avgiftslettelse. Det eneste det medfører, er selvfølgelig at selskapene må betale mindre skatt.
Denne korte gjennomgangen av SVs ulike forslag tror jeg i grunnen er tilstrekkelig. Hovedmodellen vår er som sagt omfordeling og grønn skattepolitikk. Det er to perspektiv som peker inn i det nye århundret, to perspektiv for en solidarisk, grønn og bærekraftig skatte- og avgiftspolitikk.
Jeg vil med det ta opp de ulike forslag, som står i innstillingen.
Presidenten: Representanten Øystein Djupedal har teke opp dei forslaga han refererte til.
Statsråd Gudmund Restad: Odelstinget behandler i dag lovsakene i skatte- og avgiftsopplegget for 2000.
Regjeringen har i forbindelse med budsjettet for kommende år fremmet særskilt mange forslag til endringer i skatte- og avgiftslovgivningen. Skatte- og avgiftslovgivningen er et regelverk som i særlig grad må være tilpasset de forandringer som til enhver tid skjer i samfunnet, og av den grunn er det nødvendig med stadige endringer av regelverket på området.
Noen av de forslagene som Regjeringen fremmer i sin proposisjon, innebærer bare mindre justeringer i skatte- og avgiftsreglene. Andre forslag må forventes å få større betydning for dem som blir berørt.
De fleste av forslagene i Regjeringens proposisjon har fått tilslutning fra en enstemmig finanskomite. På områder hvor det ikke er enstemmighet i finanskomiteen, er det likevel gjennomgående bred støtte for Regjeringens forslag. Dette er gledelig.
Av alle de forslag Regjeringen fremmet i sin proposisjon, er det bare forslaget om å avvikle forsørgerfradraget i skatt som ikke vil bli vedtatt. På dette området følger det av budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet at ordningen med forsørgerfradraget i skatt videreføres, men med enkelte forenklinger i forhold til dagens regelverk.
Budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet er jeg godt fornøyd med. Avtalen førte til at det er flertall i finanskomiteen for å fremme forslag til enkelte lovendringer som ikke var omtalt i Regjeringens proposisjon. Noen av disse lovendringene innebærer at det demmes opp for utilsiktede virkninger av regelverket og kan derfor karakteriseres som tetting av hull som hindrer regelverket i å fungere som forutsatt. Dette gjelder enkelte endringer innenfor den særskilte rederibeskatningen, og endringer i de såkalte identifikasjonsreglene i delingsmodellen. Innstrammingen i identifikasjonsreglene i delingsmodellen vil bare gjelde innenfor såkalte liberale yrker, og jeg er godt fornøyd med at de små og mellomstore produksjonsbedriftene dermed er skjermet.
På grunn av det brede flertallet for Regjeringens mange forslag i proposisjonen skal jeg ikke gi noen omtale av de enkelte forslagene her. På to områder har komiteflertallet imidlertid kommet med merknader som foranlediger en nærmere kommentar fra meg. Dette gjelder for det første en flertallsmerknad gitt i forbindelse med Regjeringens forslag til regler om fradragsrett for gaver til visse frivillige organisasjoner.
Forslaget til fradragsordning for gaver til visse frivillige organisasjoner begrenser ordningen til organisasjoner som har 3 000 eller flere medlemmer. Flertallet i finanskomiteen ber departementet om å vurdere i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett om krav til et visst antall lag eller grupper skal likestilles med kravet om minst 3 000 medlemmer.
Finansdepartementet arbeider allerede med spørsmålet, og jeg tar sikte på å ta dette opp f.eks. ved høring av forskriften til skatteloven § 6-50, og komme tilbake med en vurdering og eventuelt forslag senest i revidert nasjonalbudsjett til våren.
Flertallet i finanskomiteen ber videre departementet vurdere om ordningen også bør omfatte organisasjoner som driver kulturvern. Denne problemstillingen tar jeg også sikte på å komme tilbake til i revidert nasjonalbudsjett.
Den andre saken gjelder utredning om petroleumsskattesystemet. Regjeringen oppnevnte i statsråd 22. oktober 1999 et ekspertutvalg som skal utrede petroleumsskattesystemet. Komiteens flertall understreker i innstillingen behovet for en slik gjennomgang av dette skattesystemet, og ber Regjeringen legge fram for Stortinget sine vurderinger og forslag til endringer senest 1. november 2000. Jeg viser til at en slik tidsramme kan være noe knapp, avhengig av hvilke endringer som i tilfelle kan bli aktuelle. Men jeg vil selvfølgelig følge opp komiteens anmodning så sant det lar seg gjøre.
Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 4.
(Votering, sjå side 114)
Etter ynske frå familie-, kultur- og administrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 5 og 6 vert handsama under eitt – og reknar det som vedteke.
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Under debatten er det sett fram 15
forslag. Det er:
forslaga nr. 1 og 2, frå Kenneth
Svendsen på vegner av Framstegspartiet, Høgre,
Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen
forslaga nr. 3 og 4, frå Kenneth Svendsen på vegner
av Framstegspartiet og Høgre
forslaga nr. 5 og 6, frå Kenneth Svendsen på vegner
av Framstegspartiet
forslag nr. 7, frå Børge Brende på vegner
av Høgre
forslaga nr. 8-15, frå Øystein Djupedal på vegner
av Sosialistisk Venstreparti
Presidenten tek fyrst for seg forslaga nr.
1, 2, 6, og 15.
Forslag nr. 1, frå Framstegspartiet,
Høgre, Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar
Bastesen lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen utrede og legge frem forslag om særskilt
fradrag for ekstraordinære vedlikeholdsutgifter som skyldes
fredning.»
Forslag nr. 2, frå Framstegspartiet,
Høgre, Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar
Bastesen lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen gjennomgå situasjonen for pendlere der
det ikke eksisterer alternativt kollektivtilbud, med sikte på en
mer rettferdig ordning.»
Forslag nr. 6, frå Framstegspartiet
lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen sørge for at det blir gitt regler for å redusere
ligningstakstene for boliger, fritidshus og forretningseiendommer
m.v. med 25 pst.»
Forslag nr. 15, frå Sosialistisk Venstreparti
lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen fremme en proposisjon med nødvendige lovforslag
for å oppheve den særskilte rederiskatteordningen
med virkning fra og med inntektsåret 1999.»
Desse forslaga vert i samsvar med forretningsordenens § 30
fjerde ledd å sende til Stortinget.
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere
slike vedtak til
lover
A
Lov
om endringer i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt
av formue og inntekt (skatteloven)
I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av
formue og
inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
I
§ 36 sjette ledd
oppheves.
§ 45 sjette ledd oppheves.
Nåværende syvende til niende ledd blir nye sjette
til åttende ledd.
§ 50 annet ledd tredje
punktum skal lyde:
Kongen kan gi forskrifter om at enkelte grupper
av skattepliktige uavhengig av bestemmelsene i regnskapsloven
ved beregningen av utbyttet skal ta hensyn til endringer i
varebeholdning, utestående fordringer og gjeld.
§ 50 annet ledd bokstav
a tredje avsnitt annet punktum skal lyde:
Bestemmelsen i foregående punktum
gjelder uavhengig av den tidsmessige plassering av inntekter
og fradrag på en slik tilvirkningskontrakt i den skattepliktiges årsregnskap.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes
vedteken.Vidare var tilrådd:
§ 50 tredje ledd skal
lyde:
Gevinst og tap på finansielle
instrumenter som nevnt i verdipapirhandelloven 1-2 annet ledd
inntektsføres eller fradragsføres etter 41 syvende ledd annet
punktum.
Presidenten: Høgre har varsla at dei
vil røyste imot.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen vart vedteken
med 64 mot 10 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 20.09.28)Vidare var tilrådd:
§ 50 nye sjette, syvende
og åttende ledd skal lyde:
Utgifter til egen forskning
og utvikling knyttet til konkrete prosjekter som kan bli eller er
blitt til driftsmidler, skal behandles som del av kostprisen for
vedkommende driftsmiddel. Andre utgifter til egen forskning og utvikling skal
fradragsføres etter 41 tiende ledd første punktum.
Renter og andre utgifter
til finansiering ved egentilvirkning av driftsmidler kan fradragsføres
etter 41 tiende ledd første punktum.
Bestemmelsene i denne
paragraf, med unntak av 50 annet ledd innledningen og femte ledd,
kommer også til anvendelse for foretak som er regnskapspliktig etter regnskapsloven
1-2 annet ledd.
§ 54 tredje ledd oppheves.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes
vedteken.Presidenten: Presidenten vil her la votere
over forslag nr. 9, frå Sosialistisk Venstreparti, til § 59
nr. 1. Forslaget lyder:
«a.
I lov av 18. august 1911 nr. 8 om
skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende
endringer:
I.
§ 59 nr. 1 skal lyde:
1. Aksje eller andel eiet av den aktives nærstående likestilles
med aksje eller andel eiet av den aktive skattyter selv ved fastsetting
av personinntekt etter § 57 og § 58.
Som nærstående regnes skattyters foreldre,
ektefelle, ektefelles foreldre, barn, samboer og samboers foreldre.
Utbytte eller andel av overskudd som nærstående
oppebærer eller har krav på, regnes like med skattyterens
aksje eller andel.
II.
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 1999.»
Votering:
Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti vart mot
4 røyster ikkje vedteke.Vidare var tilrådd:
§ 60 tredje ledd fjerde
og femte punktum skal lyde:
Skattyteren kan i stedet kreve verdsetting
etter eiendelens bokførte verdi i regnskap oppgjort etter
reglene i regnskapsloven. Er verdsetting
etter annet eller tredje punktum lagt til grunn første år
for eiendelen, er dette bindende for senere år.
II
Endringene under I trer i kraft straks med
virkning fra og med inntektsåret 1999.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes
vedteken.Vidare var tilrådd:
B.
Lov
om endringer i lov av 21. november 1952 nr. 2 om betaling
og innkreving av skatt
I lov av 21. november 1952 nr. 2 om betaling
og innkreving av skatt gjøres følgende endringer:
I
§ 23 nr. 3 skal lyde:
Restskatten forfaller til betaling 3 uker etter
at utleggingen av skattelisten er kunngjort, likevel tidligst 20. august i ligningsåret. Er
restskatten minst kr 1 000, forfaller den til betaling
i to like store terminer. Første termin forfaller som i første punktum,
mens annen termin forfaller 5 uker senere.
II
§ 8 nr. 1 første
punktum skal lyde:
Likningssjefen i den kommune hvor den skattepliktige skal
iliknes skatt etter reglene i skatteloven § 3- 1
eller 3-4, avgjør hvorledes
forskottstrekket skal foretas.
§ 18 nr. 1 skal lyde:
Forskottsskatt utskrives av likningssjefen
i den kommune hvor den skattepliktige anses bosatt etter skatteloven § 3-1
eller hvor den skattepliktige etter reglene for øvrig
i skatteloven 3-4 skal iliknes skatt,
jfr. § 8 nr. 1.
§ 37 nr. 5 skal lyde:
Selskaper og innretninger hjemmehørende
i riket som yter godtgjørelse, tantieme, gratiale eller
lignende til personer bosatt i utlandet og selskap og innretninger
hjemmehørende i utlandet (skatteloven § 2-3 første
ledd a-g, annet ledd og 3-4 første
til tredje ledd), er ansvarlig for skatt som iliknes av ytelsen.
III
§ 27 nr. 2 annet ledd
skal lyde:
Hver av terminene settes som hovedregel lik en tredjedel av den utliknede skatt ved
siste likning, eventuelt forhøyet eller redusert med en
prosentsats som fastsettes for det enkelte år av vedkommende
departement.
§ 27 nr. 3 annet ledd
skal lyde:
Likningssjefen kan etter krav fra den skattepliktige frafalle
eller redusere forhåndsskatten når det er overveiende
sannsynlig at det ikke vil bli utliknet skatt for vedkommende inntektsår
eller den utskrevne forhåndsskatt vil overstige to tredjedeler av utliknet skatt med mer
enn 20 pst. og kr. 2 000.
§ 27 nr. 4 skal lyde:
Forhåndsskatt kan innen 30. april
innbetales med et høyere beløp enn det som er
utskrevet når dette anses utilstrekkelig til å dekke to tredjedeler av den skatt som vil bli
utliknet.
§ 27 nr. 6 skal lyde:
Resterende skatt forfaller
til betaling 3 uker etter at utleggingen av skattelisten er kunngjort.
Beløp under kr 100 pliktes
ikke innbetalt.
§ 27 nr. 7 skal lyde:
Dersom resterende skatt overstiger en tredjedel av utlignet skatt skal skattyter
svare rente av differansen etter nærmere regler som fastsettes
av departementet. Rentebeløpet forfaller til betaling sammen
med resterende skatt.
§ 27 nr. 9 skal lyde:
Er den innbetalte forhåndsskatt større
enn to tredjedeler av utliknet skatt,
har den skattepliktige krav på rentegodtgjørelse
etter regler som fastsettes av departementet.
§ 27 nr. 10 annet ledd
annet punktum oppheves.
§ 27 nr. 10 tredje ledd
skal lyde:
Hvis første termin av forhåndsskatt
ikke blir betalt ved forfall, anses også annen termin
forfalt til betaling.
§ 27 nr. 10 fjerde ledd
siste punktum oppheves.
IV
Endringene under I trer i kraft straks med
virkning fra og med skatteavregningen for inntektsåret
1999. Endringene under II trer i kraft 1. januar 2000. Endringene
under III trer i kraft 1. januar 2001 med virkning for betaling
av skatt for inntektsåret 2000 og senere.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes
vedteken.Vidare var tilrådd:
C.
Lov
om endring i lov av 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på
arv og visse gaver
I lov av 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv
og visse gaver gjøres følgende endring:
I
§ 4 tredje ledd første
punktum skal lyde:
Fritatt for avgiftsplikt er rett til pensjon
som tilkommer en arving på grunn av avdødes tjenestestilling
eller individuell pensjonsavtale for så vidt den tilfredsstiller kravene
i skatteloven 6-47 første ledd bokstav c og ytelsen
ikke er garantert å komme til utbetaling.
II
Endringen under I trer i kraft fra og med inntektsåret 2000.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes
vedteken.Vidare var tilrådd:
D.
Lov
om endringer i lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift
I lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift
gjøres det følgende endringer:
I
§ 5 første ledd
nr. 1 bokstav d skal lyde:
Veldedige og allmennyttige institusjoner og
organisasjoner, av prospektkort, brosjyrer, kalendere
og andre gjenstander av ubetydelig verdi, forutsatt at det skjer
leilighetsvis og er ledd i vedkommende institusjons eller
organisasjons virksomhet. Unntatt er også veldedige
og allmennyttige institusjoner og organisasjoner, når disse omsetter
varer til betydelig overpris.
§ 18 fjerde og femte ledd
oppheves.
§ 18 sjette ledd blir
nytt fjerde ledd.
II
§ 16 første ledd
nr. 1 bokstav d skal lyde:
til bruk for utenlandsk
skip.
§ 16 første ledd
nr. 2 bokstav a skal lyde:
til bruk for skip på minst 15 meter
største lengde når det i utenriks
fart frakter last eller mot vederlag befordrer passasjerer,
§ 16 første ledd
nytt nr. 3 skal lyde:
Varer og tjenester til
bruk for luftfartøy som nevnt i 17 første ledd nr. 1 bokstav
c, når det går i utenriks fart.
Nåværende nr.
3 til 12 blir nye nr. 4 til 13.
§ 63 første ledd
første punktum skal lyde:
Det skal ikke betales avgift ved innførsel
av varer som nevnt i § 5 første ledd nr. 6 a og
b, § 16 første ledd nr. 7 og
8 og § 17 første ledd nr. 1.
III
Endringene under I trer i kraft straks med
virkning fra og med 1. juli 1999. Endringene under II trer i kraft straks.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes
vedteken.Vidare var tilrådd:
E.
Lov
om endringer i lov av 13. juni 1980 nr. 24 om
ligningsforvaltning (ligningsloven)
I lov av 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 4-4 nr. 1 skal lyde:
Skattyter som driver virksomhet
eller utleie av fast eiendom skal som vedlegg til selvangivelsen
levere næringsoppgave og utskrift
av konti som har betydning for vurderingen av årsoppgjøret.
§ 4-4 nr. 2 skal lyde:
Et annet regnskapsår enn
kalenderåret kan legges til grunn for ligningen dersom det er gitt
unntak i medhold av regnskapsloven 1-7 første ledd annet punktum.
Næringsoppgaven skal likevel ikke omfatte mer enn 12 måneder.
Skattyter som går over til å nytte
et annet regnskapsår enn tidligere, skal levere
særskilt næringsoppgave for
tiden mellom avslutningen av det forrige og begynnelsen av det nye regnskapsåret.
§ 4-4 nr. 7 skal lyde:
Departementet fastsetter skjema for næringsoppgave og andre vedlegg og gir
forskrifter for bruken av skjemaene. Departementet
kan herunder gi bestemmelser om verdsettelse av driftsmidler for
særskilte grupper mv.
Ligningsloven §§ 5-1 og 5-3
oppheves.
§ 8-2 nr. 3 første
punktum skal lyde:
Grunnlaget for ligningen skal fastsettes ved
skjønn hvis skattyteren ikke har levert pliktig selvangivelse, næringsoppgave eller utenlandsoppgave.
§ 8-5 nr. 2, 3 og 4 oppheves.
Nåværende § 8-5 nr. 5 blir nr. 1 nytt
tredje punktum.
§ 9-2 nr. 7 skal lyde:
Skattyteren kan ikke kreve å få sin
klage behandlet hvis han har unnlatt
a. å levere selvangivelse,
næringsoppgave eller utenlandsoppgave
b. å gi opplysning som ligningsmyndighetene spesielt
har bedt om eller
c. å medvirke til spesiell undersøkelse
etter pålegg han har fått etter § 4-10.
§ 10-1 nr. 1 første
punktum skal lyde:
Skattyter som leverer selvangivelse eller næringsoppgave etter fristen til den kommune
hvor han er skattepliktig etter § 24 eller § 20
første ledd i skatteloven, skal svare en forsinkelsesavgift.
§ 10-2 nr. 1 første
punktum skal lyde:
Finner ligningsmyndighetene at skattyter i
selvangivelse, næringsoppgave,
klage eller annen skriftlig eller muntlig oppgave
eller forklaring gir en ligningsmyndighet uriktige eller
ufullstendige opplysninger som har ført til eller
kunne ha ført til fastsetting av for lav skatt, skal skattyteren
ilegges en tilleggsskatt som fastsettes i prosent av den skatt som
er eller kunne ha vært unndratt.
§ 10-2 nr. 2 skal lyde:
Har en skattyter unnlatt å levere
pliktig selvangivelse eller næringsoppgave,
skal tilleggsskatten beregnes av den samlede skatt som
fastsettes ved ligningen.
II
§ 4-6 nr. 1 første
ledd annet punktum skal lyde:
Skattytere som etter skatteloven
bare er skattepliktig til staten, skal levere selvangivelse
til kontorkommunen, jf.
8-6 nr. 1.
§ 4-6 nr. 2 bokstav b
skal lyde:
fritak for å levere selvangivelse
i andre kommuner enn den hvor vedkommende skattyter er skattepliktig
etter 3-1 i skatteloven.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes
vedteken.Vidare var tilrådd:
§ 6-6 overskriften skal
lyde:
Om livsforsikringspremie, spare- og fondsinnskudd, tilskudd
til forskningsinstitutter mv., betaling for pass og stell av barn
mv. og gaver til selskaper, stiftelser og sammenslutninger
som nevnt i skatteloven 6-50.
§ 6-6 ny bokstav g skal
lyde:
g. selskaper, stiftelser
og sammenslutninger som nevnt i skatteloven 6-50 gi oppgave til
ligningsmyndighetene over gaver som gir giveren rett til fradrag
etter nevnte bestemmelse, med opplysning om giverens navn, fødselsnummer/organisasjonsnummer.
§ 6-16 bokstav c skal
lyde:
c. i forskrift bestemme at de i denne paragraf
spesifiserte oppgavene; lønnsoppgaver mv. etter § 6-2,
saldo- og renteoppgaver ved årsskifte eller ved oppgjør
av konti i løpet av det siste inntektsår etter § 6-4
og § 6-13 nr. 2 d, kontrolloppgaver etter § 6-3
nr. 5, kontrolloppgaver fra Verdipapirsentralen etter § 6-5,
livsforsikringspremie, pensjonsforsikringspremie og innskudd i individuell
pensjonsavtale (IPA) mv., spare- og fondsinnskudd, tilskudd til
forskningsinstitutter mv. og betaling for pass og stell av barn
mv. og gaver til selskaper, stiftelser eller
sammenslutninger etter § 6-6, utbetalinger mv. fra
forsikringsselskaper, banker og forvaltningsselskaper
for verdipapirfond etter § 6-7, aksjonæroppgaver
etter § 6-11, oppgaver fra Trygdeetatens Innkrevingssentral
og Statens Innkrevingssentral etter § 6-13 nr. 4, fordelingsoppgaver
over inntekter, utgifter og formue i boligselskap etter
skatteloven 7-12 første til fjerde ledd
og i boligsameier etter forskrift gitt i medhold av skatteloven § 7-
2, skal overleveres i maskinlesbar form.
Presidenten: Presidenten har forstått
at Sosialistisk Venstreparti vil røyste imot.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen vart vedteken
mot 4 røyster.Vidare var tilrådd:
§ 8-6 nr. 1 skal lyde:
Formue og inntekt fastsettes
av ligningsmyndighetene i den kommune som etter skattelovens regler
om skattestedet, skal ha skatten. Underskudd fastsettes i den kommunen
hvor det er oppstått.
For selskap og innretning
som nevnt i skatteloven 3-2, fastsettes skattepliktig formue og
inntekt i kontorkommunen. Har selskapet eller innretningen flere kontorer,
foretas fastsettingen i den kommunen hvor hovedkontoret ligger.
Har selskapet eller innretningen ikke noe kontor, foretas fastsettingen
i den kommunen hvor styret har sitt sete.
For skattyter som lignes etter § 2-4
nr. 1, foretas fastsettingen av de særskilte sentrale ligningsmyndigheter. For
disse skattytere kommer bestemmelsene i nr. 2, 3 og 4 ikke til anvendelse.
§ 8-6 nr. 8 fjerde punktum
skal lyde:
For formue og inntekt som nevnt i nr. 5 og
6 foretas utskrivingen for upersonlig skattyter i kontorkommunen, jf. nr. 1.
§ 8-8 nr. 1 tredje punktum
skal lyde:
Personlig skattyter og slik skattyters bo skal
likevel tas med i listen bare i den kommune hvor vedkommende er
skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller 3- 4.
§ 10-1 nr. 1 første
punktum skal lyde:
Skattyter som leverer selvangivelse eller næringsoppgave etter fristen til den kommune
hvor han er skattepliktig etter 3-1 eller
3-4 i skatteloven, eller til den kommune hvor skattepliktig
inntekt og formue skal fastsettes etter 8-6
nr. 1 i denne lov, skal svare en forsinkelsesavgift.
III
Endringene under I trer i kraft straks med
virkning fra og med inntektsåret 1999. Endringene under
II trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2000.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes
vedteken.Vidare var tilrådd:
F.
Lov
om endringer i lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for
beskatning av selskaper og selskapsdeltakere
(selskapsskatteloven)
I lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler
for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 1-3 nr. 2 og 4 oppheves.
Nåværende nr. 3 blir nytt nr. 2.
§ 1-4 nr. 1 annet punktum
skal lyde:
Den del av konsernbidraget som giveren ikke
får fradrag for fordi det overstiger
den ellers skattepliktige alminnelige inntekt, er ikke skattepliktig
for mottakeren.
§ 1-5 nr. 2 oppheves.
Nåværende nr. 3 blir nytt nr. 2.
§ 2-2 nr. 3 første
punktum skal lyde:
Dersom aksjekapitalen i året forut
for ligningsåret er forhøyet eller satt ned ved innbetaling fra eller utbetaling til aksjonærene, legges
verdien pr. 1. januar i ligningsåret til grunn ved ligningen.
§ 2-2 nr. 4 første
punktum skal lyde:
Er selskapet stiftet året forut for
ligningsåret, blir verdien å sette til 65 prosent av summen av aksjenes pålydende
beløp og overkurs.
§ 5-5 nr. 2 nytt fjerde
og femte punktum skal lyde:
Har selskapet ytet konsernbidrag
i løpet av inntektsåret, skal det gjøres fradrag for den del av
konsernbidraget som giveren ikke får fradrag for etter 1-3 nr.
1 første punktum. Tilsvarende skal det gjøres tillegg for konsernbidrag
i det mottakende selskap for den del av konsernbidraget som ikke
beskattes etter 1-4 nr. 1 annet punktum.
Nåværende § 5-5
nr. 2 fjerde og femte punktum blir nye sjette og syvende punktum.
II
Endringene under I trer i kraft straks med
virkning for inntektsåret 1999.
I forhold til arveavgift skal endringen i § 2-2
nr. 4 første punktum likevel ikke gjelde for rådighetserverv
i 1999.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes
vedteken.Vidare var tilrådd:
G.
Lov
om endringer i lov av 29. november 1996 nr. 68 om
skatt til Svalbard
I lov av 29. november 1996 nr. 68 om skatt
til Svalbard gjøres følgende endringer:
I
§ 2-1 fjerde ledd skal
lyde:
Skatt skal ikke svares av formue i eller inntekt av fast eiendom eller anlegg
med tilbehør som ligger utenfor Svalbard.
§ 3-1 annet ledd første
punktum skal lyde:
I skatteloven unntas fra anvendelse bestemmelsene om
vilkår for skatteplikt til riket, om fordeling
av beskatningsretten mellom kommuner, om sambeskatning av ektefeller,
om minstefradrag og særfradrag, om
skipsaksjeselskaperog skipsallmennaksjeselskaper samt
om beregning av gevinst og tap ved realisasjon av aksjer mv.
II
§ 4-8 skal lyde:
Ligningsmyndighetene kan
foreta en nærmere granskning av en skattyters
regnskaper. Skattyteren skal gi ligningsmyndighetene adgang
til å foreta de nødvendige undersøkelser,
og gi de opplysninger og den bistand som kreves for å utføre
oppdraget.
III
Endringene under I trer i kraft med virkning
fra og med inntektsåret 2000. Endringen under II trer i
kraft 1. januar 2000.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen vart
samrøystes vedteken.
Vidare var tilrådd:
H.
Lov
om endringer i lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd
(folketrygdloven)
I lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd
(folketrygdloven) gjøres følgende endringer:
I
§ 23-2 ellevte ledd skal
lyde:
Stortinget fastsetter størrelsen på arbeidsgiveravgiften. Det
kan fastsettes ekstra arbeidsgiveravgift av ytelser over bestemte
grenser. Arbeidsgiveravgiften kan være geografisk
differensiert. Det kan fastsettes særbestemmelser
for foretak med virksomhet innen nærmere angitte næringer.
Siv Jensen (Frp) (fra salen): Fremskrittspartiet vil her stemme imot.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen vart vedteken
med 64 mot 12 røyster.(Voteringsutskrift kl. 20.13.31)Vidare var tilrådd:
II
§ 23-3 fjerde
ledd skal lyde:
Det skal ikke betales avgift når inntekten
er mindre enn 21 400 kroner.
Avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 pst. av den
del av inntekten som overstiger 21 400 kroner.
Presidenten: Her ligg det føre eit avvikande
forslag, nr. 12, frå Sosialistisk Venstreparti. Forslaget
lyder:
«I lov
av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres
følgende endring:
I.
§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:
Det skal ikke betales avgift når inntekten
er mindre enn 26 400 kroner. Avgiften må ikke
utgjøre mer enn 25 pst. av den del av inntekten som overstiger
26 400 kroner.
II.
Endringen under I trer i kraft med virkning
fra og med inntektsåret 2000.»
Votering:
Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og
forslaget frå Sosialistisk Venstreparti vart tilrådinga vedteken
mot 4 røyster.Vidare var tilrådd:
III
Endringen under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 1999.
Endringen under II trer i kraft straks med
virkning fra og med inntektsåret 2000.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen vart
samrøystes vedteken.
Vidare var tilrådd:
I.
Lov
om endring i lov av 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v.
(regnskapsloven)
I lov av 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap
m.v. (regnskapsloven) gjøres følgende endring:
I
§ 1-2 nytt tredje ledd
skal lyde:
Ligningskontoret, fylkesskattekontoret
eller sentralskattekontoret kan i enkelttilfelle pålegge den som antas
å drive næringsvirksomhet regnskapsplikt etter kapittel 2 for den
virksomhet som drives. Slikt pålegg kan begrenses til å gjelde enkelte
bestemmelser i nevnte kapittel. Pålegget kan bare gis for to år
av gangen.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning
fra og med 1. januar 2000.
Presidenten: Framstegspartiet og Høgre
har varsla at dei går imot.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen vart vedteken
med 54 mot 22 røyster.(Voteringsutskrift kl. 20.14.47)Vidare var tilrådd:
J.
Lov
om endringer i lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven)
I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
I
§ 2-3 første
ledd bokstav g skal lyde:
lønn fra den norske stat begrenset
etter § 2-36 tredje ledd,
§ 2-3 første
ledd bokstav h nr. 1 første punktum skal lyde:
Skatteplikten omfatter inntekt vunnet ved arbeid
om bord i tjeneste hos rederi eller hos arbeidsgiver som driver
virksomhet på norsk registrert fartøy, begrenset
etter § 2-36 fjerde ledd.
Ny overskrift til § 2-5
skal lyde:
Fylkeskommune og kommune
§ 2-5 første
ledd oppheves. Nåværende annet og tredje ledd
blir nytt første og annet ledd.
§ 2-5 nytt annet ledd
bokstav a skal lyde:
inntekt og gevinst som nevnt i første ledd
a og b,
§ 2-30 første
ledd bokstav b skal lyde:
staten – herunder statlig institusjon,
innretning eller fond
§ 2-30 første
ledd bokstav e nytt nr. 9 skal lyde:
SND Invest AS
§ 2-30 første
ledd bokstav i nr. 2 skal lyde:
finansieringsforetak og forening av låntakere
som driver virksomhet som har konsesjon etter lov
om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner
§ 2-35 annet ledd nytt
tredje punktum skal lyde:
Foregående punktum gjelder
likevel ikke ved anvendelsen av 10-13.
Nåværende tredje punktum
blir fjerde punktum.
§ 2-36 annet ledd skal
lyde:
Fritatt for skatt til
kommune og fylkeskommune er norske og utenlandske selskaper og innretninger
som er selvstendige skattesubjekter, jf. 2-2 første ledd. Dette gjelder
likevel ikke dødsbo.
Tredje ledd oppheves. Nåværende
fjerde og femte ledd blir nytt tredje og fjerde ledd.
§ 2-37 første
ledd skal lyde:
Skatteplikt etter denne lov kan begrenses ved
bestemmelse i avtale inngått i medhold av lov om adgang for Kongen til å inngå overenskomst
med fremmede stater til forebyggelse av dobbeltbeskatning mv.
§ 3-2 skal lyde:
Selskaper og innretninger
svarer kun skatt til staten, jf. 2-36 annet ledd. Skattepliktig
formue og inntekt fastsettes i kontorkommunen, med de unntak og
presiseringer som følger av ligningsloven 8-6.
§ 3-4 oppheves.
§ 3-5 oppheves.
§ 3-6 oppheves.
Nåværende § 3-7
blir ny § 3-4.
Ny § 3-4 tredje ledd første
punktum skal lyde:
Skattyter som er skattepliktig etter § 2-3
første ledd e og f, skattlegges for mottatt godtgjørelse
mv. til den kommunen eller de kommunene hvor vedkommende
selskaps produksjonsvirksomhet foregår eller hvis selskapet ikke
driver produksjonsvirksomhet, til den kommunen hvor kontoret er
eller bestyrelsen foregår.
Ny § 3-4 femte ledd skal
lyde:
Person som ikke er bosatt
i riket og som regelmessig driver berging med sammenhengende
virksomhet på norsk territorium, skattlegges
for formue i og inntekt av den virksomheten som drives her, til
den kommunen hvor vedkommende skip lengst har vært stasjonert
i inntektsåret. For selskap eller
innretning som ikke er hjemmehørende i riket og som driver slik
virksomhet, fastsettes skattepliktig formue i og inntekt fra virksomheten
i den kommunen som er nevnt i forrige punktum.
§ 4-10 annet ledd skal
lyde:
Verdien av andel i boligselskap som omfattes
av § 7-12, settes til andelshavers andel av boligselskapets
netto formue. Departementet gir nærmere regler
om fordeling av boligselskapets formue mellom andelshaverne. Innskudd
fra andelshaverne kommer ikke til fradrag ved beregning av boligselskapets
formue.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes
vedteken.Presidenten: Presidenten vil her la votere
over forslag nr. 13, frå Sosialistisk Venstreparti, til § 4-12
andre og tredje ledd. Forslaget lyder:
«I lov
av 26. mars 1999 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
I.
§ 4-12 annet ledd skal lyde:
Aksje notert på SMB-listen ved Oslo
børs verdsettes til kursverdien 1. januar
i likningsåret.
§ 4-12 tredje ledd skal lyde:
Ikke børsnotert aksje verdsettes til
aksjens forholdsmessige andel av aksjeselskapets eller
allmennaksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året
før likningsåret fordelt etter pålydende.
II.
Endringene under I trer i kraft med virkning
fra og med inntektsåret 2000.»
Votering:
Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti vart mot
4 røyster ikkje vedteke.Vidare var tilrådd:
§ 4-13 første
ledd første punktum skal lyde:
For aksjeselskap eller allmennaksjeselskap
som er stiftet året før ligningsåret,
settes aksjeverdien til 65 prosent av summen
av aksjenes pålydende beløp og
overkurs.
§ 4-13 annet ledd første
punktum skal lyde:
For aksjeselskap eller allmennaksjeselskap
hvor aksjekapitalen i året før ligningsåret
er forhøyet eller satt ned ved innbetaling
fra eller utbetaling til aksjonærene, legges verdien 1. januar
i ligningsåret til grunn ved ligningen.
§ 4-30 fjerde og femte
ledd oppheves.
§ 4-53 skal lyde:
(1) Stat, fylkeskommune og kommune gis fradrag
for gjeld med et beløp som svarer til halvparten av den
skattepliktige bruttoformuen.
(2) Når det i tilknytning til kommunal
eiendom som nevnt i § 2-5 annet ledd b
nr. 2 drives skattepliktig virksomhet, gis det ikke fradrag
for gjeld.
§ 5-2 tredje punktum skal
lyde:
Skatteplikten gjelder ikke ved gave, herunder
gavesalg og arveforskudd, av formuesgjenstand eller varebeholdning
knyttet til giverens virksomhet når gavemottakeren plikter å svare
arveavgift etter lov om avgift på arv og visse
gaver og vedkommende overtar hele eller deler av virksomheten.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes
vedteken.Presidenten: Presidenten vil her la votere
over forslag nr. 4, frå Framstegspartiet og Høgre,
til § 5-14 tredje ledd. Forslaget lyder:
«I lov
av 26. mars 1999 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres
følgende endringer:
I.
§ 5-14 (3) b skal lyde:
Fordel som nevnt
i a fastsettes slik:
1. Ved innløsning av retten
settes fordelen til differansen mellom aksjens eller grunnfondsbevisets markedsverdi
og innløsningsprisen etter avtalen fratrukket den skattepliktiges
kostpris for retten.
2. Ved salg av retten settes fordelen til den del av differansen
mellom salgssum og kostpris. Overføring av slik
rett til nærstående regnes ikke som salg etter denne
bokstav. Som nærstående regnes i alle tilfelle personer
som skattyteren er i slekt eller svogerskap med i opp- eller nedstigende
linje, samt første og andre sidelinje. Innløsning
fra den nærstående til annen ikke nærstående
renes som innløsning eller salg fra skattyteren.
3. I forskrift kan departementet gi regler til gjennomføring
av beskatning etter dette ledd, herunder overgangsordninger.
§ 5-14
(3) c oppheves
II.
Endringene trer
i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2000.»
Voteringstavlene viste
at 42 representantar røysta mot forslaget frå Framstegspartiet
og Høgre, og 33 representantar røysta for forslaget.(Voteringsutskrift kl. 20.16.11)Presidenten: Var det nokon som røysta
feil?
Jørgen Holte (Sp) (frå salen): Eg vil føreslå at
presidenten refererer voteringstema, og så tar vi voteringa
om igjen.
Presidenten: Dersom det er nokon som er klar over
at dei har røysta feil, kan vi ta voteringa om igjen, men
dersom ingen meiner at dei har røysta feil, står
voteringa ved lag.
Modulf Aukan (KrF) (frå salen): Eg røysta feil.
Presidenten: Presidenten ser det er mange som
er usikre på om dei har røysta rett.
Dersom ikkje Odelstinget har noko imot det, tek vi den røystinga
om igjen.
Presidenten vil då la votere over
forslag nr. 4, frå Framstegspartiet og Høgre,
til § 5-14 tredje ledd.
Votering:
Forslaget frå Framstegspartiet og Høgre
vart med 54 mot 22 røyster ikkje vedteke.(Voteringsutskrift kl. 20.17.39)Vidare var tilrådd:
§ 5-14 tredje ledd bokstav
b nr. 4 skal lyde:
I forskrift kan departementet fastsette bindende
regler om verdsettelse av retten ved utstedelsen, om fritak for skattlegging ved ervervet for fordel
under et gitt beløp og vilkår for et slikt fritak, samt øvrige
regler til gjennomføring av skattlegging etter
denne bokstav.
§ 5-14 første
ledd bokstav a siste punktum skal lyde:
Den skattefrie fordelen kan likevel ikke overstige 1 500 kroner pr. inntektsår.
§ 5-15 første
ledd bokstav b skal lyde:
følgende ytelser etter lov om tiltak til å fremme sysselsetting kapittel
III:
tilskudd under opplæring
med sikte på høvelig arbeid
tilskudd i forbindelse med yrkesrettet attføring,
§ 5-15 første
ledd bokstav c skal lyde:
lønn eller annen inntekt som er fritatt
for skattlegging i medhold av gjensidig overenskomst inngått
med hjemmel i lov om immunitet og privilegier
for internasjonale organisasjoner mv.,
§ 5-15 første
ledd bokstav f nr. 2 skal lyde:
dagpenger, underhold, forsørgertillegg
mv. for sivile tjenestepliktige etter lov om
fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner 18,
§ 5-15 første
ledd bokstav g skal lyde:
ettergivelse av utdanningslån i Statens
lånekasse for utdanning i medhold av lov om utdanningsstøtte til elever og studenter § 8
tredje ledd tredje punktum for låntaker som er bosatt og
utøver et yrke i Finnmark eller visse deler av Troms, og
for låntaker som utøver legeyrket i utvalgt kommune.
Departementet gir forskrift om gjennomføringen,
herunder hvilke studier som skal omfattes av ordningen,
§ 5-15 første
ledd bokstav h nr. 1 skal lyde:
menerstatning etter lov
om skadeserstatning § 3-2 og erstatning
(oppreisning) for skade av ikke-økonomisk art etter samme
lov §§ 3-5 og 3-6
§ 5-15 første
ledd bokstav k skal lyde:
fordel vunnet ved skadevolders arbeid for skadelidte, utført
etter skriftlig avtale inngått ved megling i konfliktråd,
jf. lov om megling i konfliktråd § 13.
§ 5-15 annet ledd nytt
tredje punktum skal lyde:
Ytelse i form av utdanning
i arbeidsforhold er skattefri etter nærmere regler gitt av departementet.
Ny overskrift til § 5-43
skal lyde:
Skattefrie pensjoner,
understøttelser og trygdeytelser mv.
§ 5-43 skal lyde:
(1) Som inntekt regnes ikke
a. barnetrygd etter lov
om barnetrygd,
b. kontantstøtte etter kontantstøtteloven,
c. bidrag til livsopphold etter lov
om sosiale tjenester mv.,
d. følgende ytelser etter folketrygdloven:
1. stønad ved
helsetjenester etter kapittel 5
2. grunnstønad og hjelpestønad etter
kapittel 6
3. gravferdsstønad etter 7-2
4. stønad etter 10-5, jf. 10-7
5. attføringsstønad etter 11-7
6. engangsstønad ved fødsel etter
14-12
7. engangsstønad ved adopsjon etter
14-20
8. stønad til barnetilsyn etter
15-11, 17-9 og 17-10
9. utdanningsstønad mv. etter 15-12,
15-13, 16-9, 17-9 og 17-10,
f. husleiestøtte
etter 23 i lov om Den Norske Stats Husbank og kommunal bostøtte
utenfor arbeidsforhold,
g. følgende ytelser ved ikke-økonomisk
skade:
1. invaliderenter
etter lov om ulykkestrygding for fiskarar, lov om ulykkestrygd for
industriarbeidere mv. og lov om ulykkestrygd for sjømenn, jf.
53 og 54 i lov om yrkesskadetrygd
2. invaliderenter etter lov om ulykkestrygd
for militærpersoner, jf. lov av 9. juni 1961 om endring i lov om
yrkesskadetrygd del II
3. invalidepensjon etter lov om krigspensjonering
for militærpersoner og lov om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell
og sivilpersoner, når ytelsen ikke ble omregnet ved den ervervsmessige
omvurdering pr. 1. juli 1962, jf. lov av 18. desember 1964 nr. 13
del B
4. invalidepensjon for øvrig med inntil
20 prosent av full invalidepensjon etter samme lover som nevnt i nr.
3 og tilleggslov til disse av 22. mars 1968 nr. 2
5. 25 prosent årlig uførepensjon etter
lov om yrkesskadetrygd.
(2) Samordning av helt eller delvis skattefri
inntekt etter første ledd d eller
g med ytelse som nevnt i lov om samordning
av pensjons- og trygdeytelser, skal ikke medføre
reduksjon av den skattefrie delen.
(3) Departementet kan
i forskrift gi regler om unntak fra skatteplikt for premiefritak
i tilknytning til pensjonsforsikring og om skattlegging av premie
som tilbakeføres til forsikringstaker.
§ 5-50 annet ledd bokstavene
c og d skal lyde:
c. totalisatorspill som omfattes av lov om veddemål ved totalisator,
d. utlodning som omfattes av lov om
lotterier mv.,
§ 6-13 første
ledd første punktum skal lyde:
Skattyter som av hensyn til arbeidet må bo
utenfor hjemmet, gis fradrag for merkostnader
på grunn av fraværet.
§ 6-13 tredje ledd skal
lyde:
Departementet kan gi forskrift til utfylling
og gjennomføring av denne paragraf, herunder
gi regler om fradrag for merutgifter for personer med hjem i EØS-området.
§ 6-19 første
til tredje ledd skal lyde:
(1) Det gis fradrag for kontingent til arbeidsgiverforening.
Fradraget kan ikke settes høyere enn til to promille
av samlet utbetalt lønn. Departementet kan samtykke i helt
eller delvis fradrag for særkontingent til bransjeforening
eller landssammenslutning som er tilsluttet en arbeidsgiverforening.
Hvis en arbeidsgiver nekter å inngå tariffavtale
med en ansatt som er organisert og som fremsetter krav
om tariffavtale, bortfaller arbeidsgiverens fradragsrett.
Departementet kan i tvilstilfelle avgjøre om en sammenslutning
skal regnes som arbeidsgiverforening.
(2) Det gis fradrag for kontingent til landsomfattende yrkes-
og næringsorganisasjon når foreningen har som hovedformål å ivareta
de økonomiske interessene for den ervervsgruppen
skattyteren tilhører. Den delen av kontingenten som går
til forsikringspremie eller andre formål utenfor
foreningsvirksomheten, er ikke fradragsberettiget. Fradrag
gis kun til aktiv yrkesutøver eller næringsdrivende
og er betinget av at det senest ved selvangivelsesfristens utløp
legges frem attest for innbetalt kontingent. Fradrag kan enten gis
med inntil 900 kroner eller med inntil to promille av samlet utbetalt lønn.
Fradrag gis ikke dersom skattyter krever fradrag for fagforeningskontingent
etter § 6-20. Departementet avgjør i tvilstilfelle
om en sammenslutning skal regnes som yrkes- eller næringsorganisasjon.
Når særlige grunner foreligger, kan departementet
bestemme at kontingent til slik organisasjon skal være
fradragsberettiget selv om organisasjonen ikke er landsomfattende.
(3) Samlet fradrag etter første og
annet ledd kan ikke overstige to promille
av samlet utbetalt lønn.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes
vedteken.Vidare var tilrådd:
§ 6-20 fjerde ledd annet
punktum skal lyde:
Fradrag kan samlet gis med inntil 900 kroner eller med en forholdsmessig
del av dette beløpet når fradragsberettiget kontingent
er betalt for bare en del av inntektsåret.
Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varsla
at dei går imot.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen vart vedteken
mot 4 røyster.Vidare var tilrådd:
§ 6-32 første
ledd første punktum skal lyde:
Minstefradraget fastsettes til et beløp
som svarer til 22 prosent av summen av
inntekt som omfattes av § 6-31.
Presidenten: Her ligg det føre eit avvikande
forslag, nr. 8, frå Sosialistisk Venstreparti. Forslaget
lyder:
«I lov
av 26. mars 1999 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I.
§ 6-32 skal lyde:
Minstefradraget fastsettes til et beløp
som svarer til 25 pst. av summen av inntekt som omfattes av § 6-
31.
II.
Endringen under I trer i kraft med virkning
fra og med inntektsåret 2000.»
Votering:
Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og
forslaget frå Sosialistisk Venstreparti vart tilrådinga vedteken
mot 4 røyster.Vidare var tilrådd:
§ 6-32 første
ledd nytt fjerde og femte punktum skal lyde:
Stortinget kan fastsette
en særskilt nedre grense for minstefradrag som beregnes av og gis
i inntekt som omfattes av 6-31 første ledd a, c, d eller e eller
annet ledd. Skattyter som både har inntekt som nevnt i foregående punktum
og inntekt som omfattes av 6- 31 første ledd b, gis det høyeste
av
a) minstefradrag
beregnet med særskilt nedre grense, men uten at minstefradrag beregnes
av inntekt omfattet av 6-31 første ledd b, eller
b) minstefradrag beregnet av samlet inntekt, men uten at særskilt
nedre grense kommer til anvendelse.
§ 6-40 fjerde ledd bokstav
a skal lyde:
renter som sparebank og gjensidige forsikringsselskap, kreditt-
og hypotekforening og selveiende finansieringsforetak
har utbetalt på grunnfondsbevis, jf. lov om
sparebanker § 2 annet ledd, lov
om forsikringsvirksomhet § 4-2 annet ledd og lov om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner,
Votering:
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes
vedteken.Vidare var tilrådd:
§ 6-44 første
ledd skal lyde:
Det gis fradrag for reise mellom
hjem og arbeidssted og besøksreiser etter § 6-13
etter forskrift fastsatt av departementet med
utgangspunkt i reiseavstand og reisehyppighet. Fradraget er begrenset
til den del av beløpet som overstiger 8 500 kroner.
Presidenten: Her ligg det føre eit avvikande
forslag, nr. 5, frå Framstegspartiet. Forslaget lyder:
«I lov
av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres
følgende endringer:
§ 6-44 første ledd
skal lyde:
Det gis fradrag for reise mellom hjem og arbeidssted
og besøksreiser etter § 6 etter forskrift
fastsatt av departementet med utgangspunkt i reiseavstand og
reisehyppighet. Fradraget er begrenset til den del av beløpet
som overstiger 7 000 kroner.»
Votering:
Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og
forslaget frå Framstegspartiet vart tilrådinga
vedteken med 63 mot 13 røyster.(Voteringsutskrift kl. 20.19.30)Vidare var tilrådd:
§ 6-47 bokstav c skal
lyde:
premie, innskudd og tilskudd til premiefond
under individuelle pensjonsavtaler som er i samsvar med
regler gitt av departementet. Fradraget kan ikke overstige 40 000
kroner. Departementet kan fastsette regler om bruk av
midler i premiefond. Departementet kan også fastsette regler
om pantsettelsesforbud og adgang til omstøtelse av midler
plassert i individuell pensjonsavtale, og om at regler
i lov om forsikringsavtaler om begunstigelse skal gis tilsvarende
anvendelse for individuell pensjonsavtale,
Votering:
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes
vedteken.Vidare var tilrådd:
Ny § 6-50 skal lyde:
6-50 Gaver
til visse frivillige organisasjoner
(1) Det gis fradrag for
pengegave til selskap, stiftelse eller sammenslutning som har sete
her i landet og som ikke har erverv til formål og som driver
a. omsorgs- og
helsefremmende arbeid for barn eller ungdom, og for eldre, syke,
funksjonshemmede eller andre svakstilte grupper,
b. barne- og ungdomsrettet arbeid innen
musikk, teater, litteratur, dans, idrett, friluftsliv o.l.,
c. religiøs eller annen livssynsrettet
virksomhet,
d. virksomhet til vern av menneskerettigheter
eller utviklingshjelp,
e. katastrofehjelp og virksomhet til
forebygging av ulykker og skader, eller
f. miljøvern, naturvern eller dyrevern.
(2) Selskapet eller sammenslutningen
må ha minst 3000 medlemmer 1. januar i det året gaven gis. Selskapet eller
sammenslutningen plikter å melde fra til ligningsmyndighetene når
medlemstallet synker under 3000. Stiftelser må 1. januar i det år
gaven gis oppfylle vilkårene i lov om stiftelser m.m. 14 og motta
offentlig støtte.
(3) Ved grove brudd på
vilkårene kan fylkesskattekontoret for en periode på inntil tre
år frata mottaker retten til å motta gaver med fradragsrett etter
denne paragraf.
(4) Fradrag etter reglene
i denne paragraf gis bare når gaven utgjør minst 500 kroner i det
året da gaven er gitt. Det gis maksimalt fradrag for gaver etter
denne paragraf og fagforeningskontingent med til sammen 900 kroner
årlig.
(5) Departementet kan
gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf, og
kan herunder gi regler om krav til medlemskap, vedtekter, regnskap,
revisjon, registrering i Enhetsregisteret og maskinell innberetning.
Presidenten: Til bokstav f ligg det føre
eit avvikande forslag, nr. 3, frå Framstegspartiet og Høgre.
Forslaget lyder:
«I lov
av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
§ 6-50 første ledd
bokstav f skal lyde:
Sosialistisk Venstreparti har varsla at dei
går mot heile paragrafen.
Det vert difor røysta fyrst over forslaget
frå Framstegspartiet og Høgre, og deretter over
innstillinga.
Votering:
1. Forslaget frå Framstegspartiet
og Høgre – til bokstav f – vart med 53
mot 23 røyster ikkje vedteke.
(Voteringsutskrift kl. 20.20.26)
2. Tilrådinga frå komiteen vart vedteken
mot 4 røyster
Vidare var tilrådd:
§ 6-61 annet ledd skal
lyde:
Sjøfolk er personer som har arbeid
om bord på skip i fart som hovedbeskjeftigelse
såfremt arbeidet varer til sammen minst 130 dager i samme
inntektsår. Statsloser anses ikke
som sjøfolk etter denne paragraf. Fradraget gis ikke for inntekt
ved arbeid om bord på ferger eller passasjerfartøy
i rutetrafikk mellom norske havner når rutens distanse
mellom første og siste anløp er under 300 nautiske
mil.
Presidenten: Her ligg det føre eit avvikande
forslag, nr. 5, frå Framstegspartiet og Høgre. Feil
opplysning. Forslaget var sett fram av Framstegspartiet åleine. Forslaget
lyder:
Ǥ 6-61
annet ledd skal lyde:
Sjøfolk er personer som har arbeid
om bord på skip i fart i hovedbeskjeftigelse såfremt
arbeidet varer til sammen minst 130 dager i samme inntektsår.
Fradraget gis ikke for inntekt ved arbeid om bord på ferger
eller passasjerfartøy i rutetrafikk mellom norske
havner når rutens distanse mellom første og siste
anløp er under 300 nautiske mil.»
Votering:
Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og
forslaget frå Framstegspartiet vart tilrådinga
vedteken med 54 mot 22 røyster.(Voteringsutskrift kl. 20.21.21)Vidare var tilrådd:
§ 6-81 første
ledd skal lyde:
Særfradrag for alder gis etter følgende
regler:
a. Fra og med den måned skattyter
fyller 70 år, gis det et særfradrag i alminnelig
inntekt på 1 470 kroner pr.
påbegynt måned. Ektefeller har til sammen
rett til samme særfradrag som en enslig.
b. Bestemmelsen i a gjelder tilsvarende når skattyter
etter fylte 67 år tar ut alderspensjon etter § 19-6
i folketrygdloven. Tar skattyteren bare ut en del av full alderspensjon,
reduseres særfradraget tilsvarende. Tar begge
ektefeller ut deler av full alderspensjon, er den høyeste
pensjonsandelen avgjørende for denne reduksjonen.
c. Dersom begge ektefeller har alderspensjon fra folketrygden,
fordeles særfradraget med en halvpart på hver.
Presidenten: Til bokstav a ligg det føre
eit avvikande forslag, nr. 3, frå Framstegspartiet og Høgre.
Forslaget lyder:
Ǥ 6-81
Særfradrag for alder og uførhet m.v. første ledd
bokstav a skal lyde:
Fra og med den måned skatteyter fyller
70 år, gis det et særfradrag i alminnelig inntekt
på 1 518 kroner pr. påbegynte måned.
Ektefeller har til sammen rett til samme særfradrag som
en enslig.»
Votering:
Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen til
bokstav a og forslaget frå Framstegspartiet og Høgre vart
tilrådinga vedteken med 53 mot 23 røyster.(Voteringsutskrift kl. 20.21.59)Presidenten: Presidenten vil så la
votere over forslag nr. 3, frå Framstegspartiet og Høgre,
når det gjeld § 6-81 andre ledd. Forslaget
lyder:
Ǥ 6-81
Særfradrag for alder og uførhet m.v. annet ledd
skal lyde:
Fra og med den måned skatteyter mottar
foreløpig uførestønad etter folketrygdloven § 12-16
eller uførepensjon fordi ervervsevnen er satt ned med minst
2/3, gis det et særfradrag i alminnelig inntekt
på 1 518 kroner pr. påbegynte måned.»
Votering:
Forslaget frå Framstegspartiet og Høgre
vart med 53 mot 23 røyster ikkje vedteke.(Voteringsutskrift kl. 20.22.34)Vidare var tilrådd:
§ 6-81 tredje ledd skal
lyde:
Andre skattytere enn nevnt i første
og annet ledd som har mottatt rehabiliteringspenger, foreløpig
uførestønad eller attføringspenger etter
folketrygdloven eller uførepensjon etter nevnte
lov eller andre lover, skal for hver påbegynt måned
slike ytelser er mottatt ha et særfradrag lik halvparten
av månedsfradraget etter første
ledd a første punktum.
§ 6-82 annet punktum skal
lyde:
Særfradraget skal ikke overstige seks
ganger månedsfradraget etter § 6-81 første ledd a.
§ 6-83 første
ledd annet punktum skal lyde:
Særfradraget skal i alminnelighet
ikke overstige seks ganger månedsfradraget etter § 6-81 første ledd a.
§ 6-84 annet og tredje
ledd skal lyde:
(2) Gis redusert særfradrag for alder
etter § 6-81 første ledd b, skal de samlede fradragene
etter § 6-81 første ledd b, annet og tredje ledd
og § 6-82, ikke overstige særfradraget etter § 6-81 første ledd a for et helt år.
(3) Hvis skattyter og
ektefelle tidligere samlet har
hatt større særfradrag for uførhet mv.
etter § 6-81 annet og tredje ledd og for lettere
nedsatt ervervsevne etter § 6-82, skal fradragene likevel
ikke settes ned om en eller begge tilstås alderspensjon.
§ 6-90 sjette og syvende
ledd oppheves.
§ 6-91 annet punktum skal
lyde:
Når det foreligger samtykke fra departementet
som omhandlet i § 2-37 fjerde ledd, medtas ved fradragsberegningen
rente av den delen av det utenlandske selskapets gjeld
som etter forholdsmessig fordeling faller på verdien av
selskapets eiendeler eller anlegg mv., i den utstrekning skattyteren anses som eier av disse, jf. § 4-31 annet
ledd.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes
vedteken. Vidare var tilrådd:
§ 7-10 syvende ledd skal
lyde:
Er eiendommen fredet etter lov om kulturminner eller regulert til spesialområde med formål
bevaring etter plan- og bygningsloven 25 nr. 6, kan eieren
kreve at reglene om prosentligning ikke anvendes, og at eiendommen
undergis direkte ligning (regnskapsligning).
Presidenten: Framstegspartiet har varsla at dei
vil røyste imot.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen vart vedteken
med 62 mot 13 røyster.(Voteringsutskrift kl. 20.23.45)Vidare var tilrådd:
§ 7-12 sjette ledd bokstav
d skal lyde:
Departementet gir nærmere
regler om hvordan den enkelte andelshavers andel av selskapets inntekter
og kostnader fastsettes.
§ 7-20 tredje ledd oppheves.
§ 8-4 skal lyde:
Det gis fradrag for beløp
som forretningsbanker og sparebanker betaler inn til bankenes sikringsfond
etter lov om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon
mv. av finansinstitusjoner.
§ 8-11 første
ledd ny bokstav d skal lyde:
aksjer eller andeler i
poolsamarbeid, når poolsamarbeidet kun eier eiendeler som nevnt
under c, og tilfredsstiller vilkårene i 8-12 og 8-13. Som pool-
samarbeid anses samarbeidsformer hvor to eller flere selskaper
inngår avtale om felles drift av fartøy som nevnt i a eller b, og
hvor samarbeidet utgjør et selskap etter selskapsloven, aksjeloven
eller allmennaksjeloven.
Nåværende bokstaver
d til f blir nye e til g.
Ny bokstav e skal lyde:
andel i deltakerlignet selskap mv. som nevnt
i § 10-40, som kun eier eiendeler som nevnt under a-d, og hvor inntekten fastsettes etter § 8-15,
Ny bokstav f skal lyde:
aksjer i selskap som nevnt i § 10-60,
som kun eier eiendeler som nevnt under a-d,
og hvor inntekten fastsettes etter § 8-15,
Ny bokstav g skal lyde:
aksjer i selskap som nevnt i § 8-10,
som kun eier eiendeler som nevnt under a-f,
og aksjer i selskap som nevnt i denne bokstav.
§ 8-11 annet ledd første
punktum skal lyde:
Eierandel i selskap som nevnt i første
ledd e-g må være minst
tre prosent gjennom hele inntektsåret.
§ 8-11 tredje ledd skal
lyde:
Aksjeselskapet, allmennaksjeselskapet og selskap som
nevnt i første ledd g, må eie
fartøy som nevnt i første ledd a eller b eller
andel eller aksje i selskap som nevnt i første ledd e-g. Selskap som nevnt i første
ledd e-f må eie fartøy
som nevnt i første ledd a eller b.
§ 8-11 fjerde ledd første
punktum skal lyde:
Realiserer aksjeselskapet, allmennaksjeselskapet
eller selskapet som nevnt i første ledd g eiendel
slik at kravet i tredje ledd ikke er oppfylt, må nytt fartøy
som nevnt i første ledd a eller b, eller andel eller aksje
i selskap som nevnt i første ledd e-g, anskaffes senest ett år
etter realisasjonen.
§ 8-11 femte ledd første
punktum skal lyde:
Realiserer selskap som nevnt i første
ledd e-f eiendel slik at kravet
i tredje ledd ikke er oppfylt, må nytt fartøy som
nevnt i første ledd a eller b anskaffes, eller bindende kontrakt
om bygging av slikt fartøy inngås senest ett år etter
realisasjonen.
§ 8-11 sjette ledd første
punktum skal lyde:
Etter anskaffelse som nevnt i fjerde ledd må selskapet eie
fartøy som nevnt i første ledd a eller b eller
andel eller aksje i selskap som nevnt i første ledd e-g i minst to år.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes
vedteken.Vidare var tilrådd:
§ 8-15 annet
ledd skal lyde:
Renteinntekter, gevinster ved realisasjon av
aksjer, gevinster som følge av kurssvingninger
på valuta og andre finansielle inntekter er skattepliktige.
Tilsvarende kostnader er fradragsberettiget. Dette gjelder
likevel ikke gevinst eller tap ved realisasjon av
aksje eller andel som nevnt i § 8-11 første
ledd d-g. Det gis kun
fradrag for en andel av selskapets faktiske renteutgifter tilsvarende
forholdet mellom selskapets balanseførte finanskapital og totalkapital.
Ved beregning av rentefradraget skal eiendelens verdi fastsettes
til gjennomsnittet av verdien ved inntektsårets begynnelse og verdien
ved inntektsårets avslutning. Underskudd fastsatt etter reglene
i denne bestemmelsen kommer ikke til fradrag i inntekt fastsatt
etter fjerde ledd, men kan fremføres mot senere inntekt fastsatt
etter denne bestemmelse etter reglene i 14-6.
§ 8-15 sjette
ledd første punktum skal lyde:
Det fastsettes et minste gjeldsrentefradrag
tilsvarende 50 prosent av selskapets
totale balanseførte kapital multiplisert med en normrente.
§ 8-15 syvende
ledd skal lyde:
Departementet kan gi overgangsbestemmelser
til bestemmelsene i 8-15 annet ledd om skatteplikt for valutagevinst og
om fradragsrett for valutatap, herunder gi bestemmelser om at kurssvingninger
på valuta før 1. januar 2000 ikke får innvirkning på beregningen
av gevinst eller tap ved skattleggingen.
Presidenten: Framstegspartiet og Høgre
har varsla at dei går imot.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen vart vedteken
med 54 mot 22 røyster.(Voteringsutskrift kl. 20.24.52)Vidare var tilrådd:
§ 8-16 første
ledd skal lyde:
Selskap innenfor ordningen skal svare en årlig
skatt til staten for skip og flyttbar innretning selskapet eier,
beregnet av nettotonnasje, etter satser som fastsettes
av Stortinget i det årlige skattevedtak. Departementet
kan gi bestemmelser om reduksjon i satsene for skip og flyttbare innretninger
som tilfredsstiller miljøkrav fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. Skatt
etter første og annet punktum skal
også svares for innleid skip og flyttbar innretning når
eieren ikke er skattepliktig til Norge for inntekten ved
utleie av skipet eller innretningen. Bestemmelsene i §§ 10-41
og 10-65 gjelder tilsvarende.
Presidenten: Framstegspartiet og Høgre
har varsla at dei går mot andre punktum, og det vert votert
over dette punktumet.
Votering:
1. Tilrådinga frå komiteen
til § 8 16 fyrste ledd, andre punktum
vart med 54 mot 22 røyster vedteken.
(Voteringsutskrift kl. 20.25.27)
2. Tilrådinga frå komiteen til dei andre
punktuma under § 8 16 fyrste ledd vart
samrøystes vedteken.
Vidare var tilrådd:
§ 9-4 nytt annet ledd
skal lyde:
Når det i skatteavtale
med fremmed stat er bestemt at gevinst skal være unntatt fra skattlegging
i Norge, gis det ikke fradrag for tilsvarende tap her i landet.
§ 10-1 første
ledd skal lyde:
Bestemmelsene i §§ 10-2 til
10-6 gjelder for aksjeselskap og allmennaksjeselskap samt
likestilt selskap og sammenslutning. Som likestilt med
aksjeselskap regnes selskap mv. som nevnt i § 2-2
første ledd b til e. For selskap mv. som nevnt i § 2-2
første ledd f og g, gjelder bestemmelsene
så langt de passer.
§ 10-2 annet og fjerde
ledd oppheves. Nåværende tredje ledd blir nytt
annet ledd.
§ 10-3 første
ledd annet punktum skal lyde:
Den del av konsernbidraget som giveren ikke
får fradrag for fordi det overstiger
den ellers skattepliktige alminnelige inntekt, er ikke skattepliktig
for mottakeren.
§ 10-4 annet ledd oppheves.
Nåværende tredje ledd blir nytt annet ledd.
§ 10-5 syvende ledd skal
lyde:
Selskaper som er skattepliktige etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster
mv., omfattes ikke av første til sjette ledd. Når
slike selskaper anvender den del
av overkursfondet som kommer fra oppskrivningsfond til fondsemisjon,
skal selskapet inntektsføre beløpet
i det året da omdisponeringen foretas.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes
vedteken.Presidenten: Presidenten vil så la
votere over forslag nr. 11, frå Sosialistisk Venstreparti,
til § 10 12 fyrste ledd. Forslaget lyder:
«I lov
av 26. mars 1999 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I.
§ 10-12 første ledd skal
lyde:
Med godtgjørelse menes mottatt utbytte
multiplisert med aksjonærens skattesats for alminnelig
inntekt. For utbytte på aksje som ikke eies i selskap skal
det multipliseres med 2 prosent.
II.
Endringen under I trer i kraft med virkning
fra og med inntektsåret 2000.»
Votering:
Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti vart mot
4 røyster ikkje vedteke.Vidare var tilrådd:
§ 10-34 annet ledd nytt
fjerde og femte punktum skal lyde:
Har selskapet ytet konsernbidrag
i løpet av inntektsåret, skal det gjøres fradrag for den del av
konsernbidraget som giveren ikke får fradrag for etter 10-2 første ledd
første punktum. Tilsvarende skal det gjøres tillegg for konsernbidrag
i det mottakende selskap for den del av konsernbidraget som ikke
skattlegges etter 10-3 første ledd annet punktum.
Nåværende § 10-34
annet ledd fjerde og femte punktum blir nye sjette og
syvende punktum.
§ 10-34 fjerde ledd annet
punktum skal lyde:
Er selskapet registrert i Verdipapirsentralen,
jf. lov om Verdipapirsentral §§ 1-2
og 1-3, kan melding sendes av Verdipapirsentralen.
§ 10-36 nytt annet ledd
skal lyde:
Aksjer og grunnfondsbevis
ervervet før 1. januar 1992 anses for å være ervervet 1. januar
1992.
Nåværende annet
ledd blir nytt tredje ledd.
§ 10-40 annet ledd skal
lyde:
Bestemmelsene gjelder også for sameiere,
jf. lov om sameige, når en felles
utnyttelse av sameietingen er rettet mot andre enn sameierne og
denne bruken ikke er uvesentlig i forhold til sameiernes egen bruk.
Bestemmelsene gjelder likevel for sameiere hvor vilkårene
etter første punktum ikke lenger er oppfylt, og hvor ingen
av sameierne krever annen ligningsmåte.
Bestemmelsene gjelder ikke for sameiere etter lov
om eierseksjoner. Departementet kan i forskrift
bestemme at bestemmelsene ikke skal gjelde særlige grupper
sameiere.
Overskrift til § 10-44
skal lyde:
Gevinst og tap ved realisasjon av andel m.v.
§ 10-44 nytt femte ledd
skal lyde:
Departementet kan gi forskrift
om hvordan inntekt skal fastsettes for deltakere som har endret
ligningsmåte fra brutto- til nettoligning, og som pr. 31. desember
1991 hadde rett til
1. oppregulering
av inngangsverdien på eiendeler som tilhørte selskapet, eller
2. skattefritak etter dagjeldende skattelov
av 18. august 1911 nr. 8 43 annet ledd c-f for gevinst knyttet
til selskapets eiendom.
§ 10-50 annet ledd bokstav
c skal lyde:
Foreninger og lag som utelukkende eller hovedsakelig
1. kjøper inn råemner
eller driftsmidler til bruk i jordbruk, skogbruk eller fiske,
2. forhandler produkter fra medlemmenes jordbruks-, skogbruks-
eller fiskerivirksomhet, eller
3. foredler produkter fra medlemmenes jordbruks- eller fiskerivirksomhet.
§ 10-51 første
ledd skal lyde:
Boligbyggelag som omfattes av lov
om boligbyggelag, ilignes skatt av den inntekten som vinnes
av lagets formue, men skattlegges ikke for virksomheten som drives.
§ 11-21 første
ledd bokstav a skal lyde:
Fra et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap
til et annet, forutsatt at selskapene tilhører samme konsern
og forutsatt at morselskapet på transaksjonstidspunktet
eier mer enn 90 prosent av aksjene i datterselskapene
og har en tilsvarende del av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen. Dette gjelder også når morselskapet ikke er
hjemmehørende i riket, og når selskap eller sammenslutning som nevnt
i 10-1 første ledd er morselskap.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes
vedteken.Vidare var tilrådd:
§ 12-11 første
ledd skal lyde:
Aksje eller andel eid av den aktives nærstående
er likestilt med aksje eller andel eid av den aktive skattyteren selv
ved beregning av personinntekt etter § 12- 10
første ledd b og c. Som nærstående
regnes skattyterens ektefelle, samboer og mindreårige barn. Som
nærstående til skattyter som er aktiv i foretak som nevnt i 12-17
annet ledd, regnes likevel skattyters slektninger i rett nedstigende
eller rett oppstigende linje, ektefelle, samboer, søsken og ektefelles
eller samboers foreldre og barn. Utbytte eller andel av overskudd
som nærstående oppebærer eller har krav
på, regnes likt med skattyterens aksje eller andel.
Presidenten: Til første ledd andre punktum
ligg det føre eit avvikande forslag, nr. 9, frå Sosialistisk
Venstreparti. Forslaget lyder:
«b.
I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt
av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende
endring:
I.
§ 12-11 første ledd annet
punktum skal lyde:
Som nærstående regnes skattyterens
foreldre, ektefelle, ektefelles foreldre, barn,
samboer og samboers foreldre.
II.
Endringen trer i kraft fra og med inntektsåret 2000.»
Framstegspartiet og Høgre har varsla
at dei går mot innstillinga. Det vert difor fyrst votert
over forslaget og deretter over innstillinga.
Votering:
(Voteringsutskrift kl. 20.27.16)
Vidare var tilrådd:
§ 12-13 annet ledd bokstav
d nr. 2 skal lyde:
Skattyteren kan i stedet kreve verdsettelse
etter eiendelens bokførte verdi i regnskap oppgjort etter
reglene i regnskapsloven. Skattyteren
kan frafalle fortsatt verdsettelse etter dette nummer, til fordel
for verdsettelse til skattemessig verdi eller etter nr. 1.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes
vedteken. Presidenten: Presidenten vil så la
votere over forslag nr. 10, frå Sosialistisk Venstreparti
til §§ 12 16 og 12 17. Forslaget
lyder:
«I lov
av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
I.
§ 12-16 annet ledd oppheves. Tredje
ledd blir nytt annet ledd.
§ 12-17 oppheves.
II.
Endringene under I trer i kraft fra 1. januar
2000.»
Votering:
Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti vart mot
4 røyster ikkje vedteke.Vidare var tilrådd:
§ 14-1 tredje ledd skal
lyde:
For næringsdrivende regnskapspliktig
skattyter, som etter regnskapsloven 1-7 første
ledd annet punktum benytter et annet regnskapsår
enn kalenderåret (avvikende regnskapsår),
fastsettes inntekten til det beløpet den
har utgjort i det siste regnskapsåret som er
utløpt før 1. januar i det året ligningen
utføres.
§ 14-3 annet ledd skal
lyde:
Første ledd gjelder tilsvarende for
inntekt ved salg av egenproduserte kunstverk som nevnt i lov om merverdiavgift § 5 nr.
1 a.
§ 14-3 fjerde ledd bokstav
c skal lyde:
Bokstav a og b gjelder tilsvarende for inntekt
som omfattes av § 2-3 første ledd d og annet ledd
og på arbeidsinntekt som er skattepliktig etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster
mv. så langt bestemmelsene passer.
§ 14-4 første
ledd nytt annet punktum skal lyde:
Bestemmelsene i annet
og tredje ledd gjelder likevel ikke for skattyter som er begrenset
regnskapspliktig, jf. regnskapsloven 1-2 annet ledd.
§ 14-4 annet ledd første
punktum skal lyde:
Skattyterens årsregnskap legges
til grunn for tidfesting av inntekt og fradrag for så vidt
regnskapet er oppgjort i overensstemmelse med de regler som følger
av regnskapslovgivningen, og ikke annet er særskilt bestemt i
skattelovgivningen.
§ 14-4 tredje ledd skal
lyde:
Ved fastsettelsen av inntekten
skal det ikke tas hensyn til fradrag for avsetninger etter god regnskapsskikk.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes
vedteken. Vidare var tilrådd:
§ 14-4 nytt femte, sjette
og syvende ledd skal lyde:
(5) Gevinst og tap på
finansielle instrumenter som nevnt i lov om verdipapirhandel 1-2
annet ledd inntektsføres eller fradragsføres etter 14-2 første
ledd annet punktum.
(6) Kostnader til egen
forskning og utvikling knyttet til konkrete prosjekter som kan bli
eller er blitt til driftsmidler, skal behandles som del av kostprisen
for vedkommende driftsmiddel. Andre kostnader til egen forskning og
utvikling skal fradragsføres etter 14-2 annet ledd.
(7) Renter og andre kostnader
til finansiering ved egentilvirkning av driftsmidler kan fradragsføres
etter 14-2 annet ledd.
Presidenten: Høgre har varsla at dei
går mot femte ledd, og det vert fyrst votert over dette
leddet. Det vert deretter votert over det sjette og det sjuande
leddet.
Votering:
(Voteringsutskrift kl. 20.28.32)Vidare var tilrådd:
§ 14-5 tredje ledd annet
punktum skal lyde:
Bestemmelsen i foregående punktum
gjelder uavhengig av den tidsmessige plassering
av inntekter og fradrag på slik tilvirkningskontrakt i
skattyterens årsregnskap.
§ 14-5 fjerde
ledd bokstav b skal lyde:
Tap på utestående kundefordringer
kan nedskrives med virkning for inntektsfastsettelsen.
Nedskrivningen beregnes ved hjelp av en nedskrivningsfaktor
som settes lik forholdet mellom
1. endelig konstatert tap på kundefordringer
fratrukket merverdiavgift i løpet av det inntektsåret
nedskrivningen gjelder og i det foregående året,
og
2. de siste to års kredittsalg, fratrukket merverdiavgift, multiplisert med et faktortall
som fastsettes av departementet.
§ 14-5 fjerde ledd bokstav
f nr. 2 skal lyde:
finansieringsforetak og foreninger av låntakere
som driver virksomhet med konsesjon etter lov
om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen vart
samrøystes vedteken.
Vidare var tilrådd:
§ 14-43 første
ledd bokstav g skal lyde:
g. bygg og anlegg, hoteller, losjihus,
bevertningssteder m.v. samt elektroteknisk utrustning
i kraftanlegg – 4 prosent
§ 14-43 første
ledd bokstav h skal lyde:
§ 14-43 annet ledd bokstav
a annet punktum skal lyde:
Saldo for slikt bygg kan avskrives med inntil 2 prosent,
§ 14-43 annet ledd bokstav
b annet punktum skal lyde:
Saldo for slikt bygg kan avskrives med inntil 8 prosent.
Presidenten: Framstegspartiet og Høgre
har varsla at dei går imot.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen vart vedteken
med 54 mot 22 røyster.(Voteringsutskrift kl. 20.29.22)Vidare var tilrådd:
§ 14-70 første
og annet ledd skal lyde:
(1) Gevinst ved realisasjon av formuesobjekt
kan på de vilkårene som er nevnt i annet ledd,
kreves fritatt for inntektsskatt når objektet
a. er gått tapt ved brann
eller annen ulykke,
b. er ekspropriert eller solgt til erverver som kunne krevd det
ekspropriert. Likestilt med ekspropriasjon er odelsløsning
og makeskifte i tilfelle hvor erververen kunne krevd objektet avstått
ved ekspropriasjon, eller
c. innløses etter lovverket for festet
tomt.
(2) Gevinst ved realisasjon
som nevnt i første ledd kan kreves fritatt for inntektsskatt så
langt skattyteren bruker vederlaget til å erverve nytt objekt av
samme art. Ved innløsning av festet tomt kan det reinvesteres i
annen tomt som bortfestes, eller i areal til bruk i den næringen som
den innløste tomten har vært knyttet til. Likeledes kan det reinvesteres
i areal til bruk i binæring til den næringen som den innløste tomten
har vært knyttet til. Departementet kan i forskrift bestemme hva
som skal anses som binæring etter forrige punktum.
Nåværende annet til syvende
ledd blir nye tredje til åttende ledd.
§ 15-2 annet ledd oppheves.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes
vedteken.Presidenten: Presidenten vil her la votere
over forslag nr. 7, frå Høgre, til § 15 5.
Forslaget lyder:
«I lov
av 26. mars 1999 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
I.
§ 15-5 (2) skal lyde:
Fradraget gis ved skatteberegningen med 15 500 kroner
i klasse 1 og 31 000 kroner i klasse 2, men får ikke
virkning ved beregning av trygdeavgift og toppskatt.
II.
Endringen trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2000.»
Voteringstavlene viste
at 64 representantar røysta mot forslaget frå Høgre,
og 11 representantar røysta for forslaget.(Voteringsutskrift kl. 20.29.58)Steinar Bastesen (TF) fra salen: Jeg stemte feil. Jeg stemte for, men skulle
ha stemt imot.
Presidenten: Representanten Bastesen røysta
for, men skulle ha røysta imot.
Då vert resultatet at 10 røysta
for og 65 imot forslaget frå Høgre. Forslaget
er dermed ikkje vedteke.
Vidare var tilrådd:
§ 16-1 Forsørgerfradrag
skal lyde:
(1) Personlig skattyter som er bosatt i riket,
jf. § 2- 1, og har barn som er bosatt i riket og som ved
utløpet av inntektsåret ikke er fylt 19 år,
gis forsørgerfradrag i skatt og trygdeavgift.
(2) Forsørgerfradraget skal være
1 820 kroner for hvert barn.
(3) Overstiger forsørgerfradraget
utlignet skatt og trygdeavgift, skal det overskytende beløpet
utbetales ved avregningsoppgjør etter skattebetalingsloven.
(4) Departementet kan gi forskrift til utfylling
og gjennomføring av denne paragraf. Når særlige
hensyn tilsier det, kan departementet utvide eller begrense kretsen av
personer som har krav på forsørgerfradrag.
Presidenten: Her ligg det føre eit avvikande
forslag, nr. 3, frå Framstegspartiet og Høgre.
Forslaget lyder:
Ǥ 16-1
Forsørgerfradrag skal lyde:
1. Personlig skattyter som er bosatt
i riket, jf. § 2-1, og har barn som er bosatt
i riket og som ved utløpet av inntektsåret
ikke er fylt 19 år, gis forsørgerfradrag
i skatt og trygdeavgift.
2. Forsørgerfradraget skal være 1 880
kroner for hvert barn til og med det året barnet fyller
15 år.
3. Forsørgerfradraget skal være 2 620
kroner fra og med det året barnet fyller 16 år,
til og med det året barnet fyller 18 år. Er mindre
enn halvparten av barnets ordinære levekostnader i inntektsåret
dekket av forsørgeren, reduseres forsørgerfradraget
for dette barnet til det halve eller faller bort.
4. Er forsørgeren enslig og bare forsørger
barn som nevnt i tredje ledd første punktum, skal forsørgerfradrag
gis for ett barn mer enn det antallet som det er fradragsrett for
etter tredje ledd.
5. Overstiger forsørgerfradraget utlignet skatt
og trygdeavgift, skal det overskytende beløpet utbetales ved
avregningsoppgjør etter skattebetalingsloven.
Departementet
kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne
paragraf. Når særlige hensyn tilsier det, kan
departementet utvide eller begrense kretsen av personer som har
krav på forsørgerfradrag.»
Votering:
Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen
og forslaget frå Framstegspartiet og Høgre vart
tilrådinga frå komiteen vedteken med 54 mot 22
røyster.(Voteringsutskrift kl. 20.30.47)Vidare var tilrådd:
§ 16-11 første
til og med fjerde ledd og sjette ledd oppheves.
Presidenten: Framstegspartiet og Høgre
har varsla at dei går imot.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen vart vedteken
med 51 mot 22 røyster.(Voteringsutskrift kl. 20.31.16)Vidare var tilrådd:
§ 16-11 femte ledd skal
lyde:
Kapitalinnskudd som inngår i ordning
med aksjesparing i verdipapirfond, skal holdes plassert
i norske aksjer, tegningsretter og konvertible obligasjoner innenfor rammen
av lov om verdipapirfond § 4-4
første ledd. Ti prosent av fondets midler kan likevel plasseres
i utenlandske aksjer som faller innenfor rammen av lov
om verdipapirfond § 4-4 første ledd. Annet
ledd i samme bestemmelse får tilsvarende anvendelse.
§ 16-28 nytt annet ledd
skal lyde:
Departementet kan i forskrift
gi utfyllende regler når det i skatteavtale med annen stat er bestemt
at inntekt skal inngå i skattegrunnlaget i Norge, men at norsk skatt skal
nedsettes med den skatten som forholdsmessig faller på inntekten
som er unntatt fra skattlegging i Norge etter den alternative fordelingsmetoden.
§ 17-1 tredje ledd skal
lyde:
Ved anvendelsen av første og annet
ledd skal alminnelig inntekt tillegges to prosent
av skattyters og ektefelles eller samboers nettoformue ved statsskatteligningen, utover
200 000 kroner. Tillegget avrundes til
nærmeste 100 kroner.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes
vedteken.Presidenten: Presidenten vil her la votere
over forslag nr. 14, frå Sosialistisk Venstreparti. Forslaget
lyder:
«I lov
av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
§ 17-10 oppheves.»
Votering:
Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti vart
mot 4 røyster ikkje vedteke.Vidare var tilrådd:
§ 17-10 fjerde ledd bokstav
a oppheves. Bokstavene b, c, d og e blir nye a, b, c og d.
§ 17-10 fjerde ledd ny
bokstav a skal lyde:
skattetillegg etter
16-1 og 16-2
§ 18-2 første
ledd skal lyde:
Skattyter som eier kraftverk, eller som er
berettiget til uttak av kraft, skal svare naturressursskatt
til de kommunene og fylkeskommunene som er
tilordnet kraftanleggsformuen i henhold til 3-3, jf. 18-7.
§ 18-2 tredje ledd skal
lyde:
Naturressursskatt til kommunen beregnes etter
en sats på 1,1 øre
pr. kilowattime. Naturressursskatt til fylkeskommunen beregnes etter
en sats på 0,2 øre pr. kilowatttime.
§ 18-5 første
ledd annet og tredje punktum skal lyde:
Ved takseringen kapitaliseres brutto salgsinntekter fastsatt
etter bestemmelsene i annet ledd, fratrukket driftskostnader
som nevnt i § 18-3 tredje ledd a nr. 1 og nr. 2 og pliktig skatt på grunnrenteinntekt for kraftverket i
inntektsåret. Deretter fratrekkes nåverdien av fremtidige utgifter
til utskifting av driftsmidler.
§ 18-7 femte ledd skal
lyde:
Formue i kraftanlegg som
ble prosentlignet før 1. januar 1997, eller som ble tilordnet skattegrunnlag
i 1996 i henhold til reglene om stedbundet skattlegging, skal fordeles
til skattlegging mellom regulerings-, vannfalls- og kraftverkskommuner
i samme forhold som formuen ble fordelt ved ligningen for inntektsåret
1996 etter reglene i første til fjerde ledd.
§ 18-7 åttende
ledd skal lyde:
I kraftanlegg som ble
prosentlignet før 1. januar 1997 eller som ble tilordnet skattegrunnlag
i 1996 i henhold til reglene om stedbunden skattlegging, fordeles
naturressursskatt etter 18-2 mellom berettigede
kommuner i forhold til fordelingen av formuen i kraftanlegget, jf. femte
ledd. I kraftanlegg som ble regnskapslignet
før 1. januar 1997, men som ikke ble tilordnet skattegrunnlag
i 1996, fordeles naturressursskatt etter 18-2 mellom berettigede
kommuner i forhold til fordelingen av formue i kraftanlegget etter
reglene i første til fjerde ledd. Mellom berettigede fylkeskommuner
fordeles naturressursskatten i forhold til skattemessige
formuesverdier i hver fylkeskommune.
Overskrift til kapittel 19 skal
lyde:
Ikrafttredelse, overgangsbestemmelser og
endringer i andre lover
Ny § 19-2 skal lyde:
19-2 Overgangsbestemmelser
(1)Til bestemmelsene i
kapittel 9 Særregler om gevinst og tap ved realisasjon mv., gjelder
følgende overgangsbestemmelser:
a. For grunnfondsbevis
i sparebanker, gjensidige forsikringsselskaper, kreditt- og hypotekforeninger
og selveiende finansieringsforetak som kunne vært avhendet skattefritt
etter lov av 23. desember 1988 nr. 98 3 fram til 1. januar 1992,
kan skattyter kreve at inngangsverdien pr. 1. januar 1992 fastsettes
på følgende måte:
1. Inngangsverdien for grunnfondsbevis
notert på norsk børs settes til et gjennomsnitt av kursnotert verdi
i tidsrommet 1. november 1991 til 31. desember 1991.
2. For andre grunnfondsbevis settes
inngangsverdien til den antatte salgsverdien.
b. Gevinst realisert
ved avhendelse av fast eiendom eller varig bruksrett til fast eiendom
innen 1. januar 1992 fritas for skattlegging i den utstrekning skattyteren
har mottatt Statens grunnkjøpsobligasjoner for et beløp tilsvarende
gevinsten og blir sittende med obligasjonene til forfallstid. Skal
det etter lånevilkårene betales avdrag på obligasjonene og skattyteren
krever innløsning før alle avdrag er betalt, innrømmes skattefrihet for
den del av gevinsten som svarer til de betalte avdragene. For øvrig
blir ved innløsning den del av gevinsten som svarer til de innløste
obligasjoner å medregne ved inntektsligningen for det år innløsningen skjer.
Foretas innløsning etter eierens død av dødsbo, arving eller ektefelle,
skal gevinsten på tilsvarende måte regnes som inntekt for innløseren.
(2) Til bestemmelsene
i kapittel 10 Særregler om inntektsbeskatning av selskaper, selskapsdeltakere
og samvirkeforetak, gjelder følgende overgangsbestemmelser:
b. Ved beregning
av endring i selskapets skattlagte kapital etter 10-34 annet ledd
ses bort fra inntektsføring av negativ saldo og betinget avsatt
gevinst fra før 1992, og skatt av slik inntektsføring.
c. For deltaker som fikk en høyere
eller lavere skattemessig verdi på sin andel som følge av skifte
av ligningsmåte ved overgang fra brutto- til nettoligning, skal
differansen inntekts- og utgiftsføres i samsvar med forskrift gitt
av departementet.
d. Selskapet kan beslutte at inntekts-
og utgiftsføring av differansene mellom deltakerne skal skje uten
hensyn til bokstav c, men likevel slik at alle differanser skal være
oppgjort eller overført til deltakernes gevinst- og tapskonto etter
reglene i 14-45 senest 31. desember 2001.
e. Departementet kan gi overgangsregler
for deltakere i norsk-kontrollerte selskaper mv. hjemmehørende i
lavskatteland.
(3) Til bestemmelsene
i kapittel 14 Tidfesting av inntekt og fradrag i inntekt, gjelder
følgende overgangsbestemmelser:
a. Inntekt utenfor
virksomhet og gevinst som nevnt i 14-52 som er innvunnet, men
ikke periodisert pr. 1. januar 1992, skal inntektsføres når beløpet
virkelig erlegges eller i tilfelle ved det tidligere tidspunkt,
da det oppstår adgang for vedkommende til å få beløpet utbetalt
eller ytelsen erlagt. Likestilt med erleggelse av beløpet regnes
at skattyter flytter ut av norsk beskatningsområde. Viser det seg
senere at skattyter ikke mottar fullt vederlag, kan skattyter i
inntil ti år etter beskatningsåret kreve at ligningen blir endret.
Det kan gis utsettelse med betalingen av utlignet skatt mot at skattyter
stiller sikkerhet for beløpet. Annet punktum får ikke anvendelse hvis
skattyter kan godtgjøre at han på forfallstidspunktet igjen vil
være skattepliktig til Norge og stiller sikkerhet for den latente
skatten på inntekten eller gevinsten.
b. Kostnader utenfor virksomhet som
kommer til fradrag ved inntektsansettelsen og som er påløpt, men
ikke periodisert pr. 1. januar 1992, skal fradragsføres når beløpet
utredes. Kostnader som nevnt i foregående punktum kommer likevel
til fradrag på det tidspunkt den skattepliktige trer ut av norsk
beskatningsområde.
c. Avskrivning på forretningsverdi
etter reglene i 14-40 til 14-48 kan bare kreves for forretningsverdi
ervervet fra og med 1. januar 1992.
d. Kontraktsavskrivninger foretatt
i 1991 eller i tidligere inntektsår, kommer ved levering til fradrag
i driftsmiddelets kostpris når denne skal føres inn på saldo. Gjennomførte
kontraktsavskrivninger kommer for øvrig til fradrag i kontraktens
inngangsverdi ved beregning av gevinst eller tap på kontrakten ved
avhendelse, kansellering mv.
e. Skattyter som hadde gjenværende
negativ saldo etablert i inntektsåret 1991 eller et tidligere inntektsår
i medhold av dagjeldende skattelov av 18. august 1911 nr. 8 44
A-6 første og annet ledd, kunne anvende deler av saldomassen til
blant annet erverv av aksjer og grunnfondsbevis i banker mv. og
aksjer i børsnoterte selskaper som driver norsk landbasert virksomhet,
jf. regler i tidligere overgangslov av 20. juli 1991 nr. 54 44
A.
Ved realisasjon av aksje,
andel eller grunnfondsbevis som er ervervet etter de nevnte reglene, kommer
70 prosent av det investerte beløpet til fradrag i inngangsverdien
på de ervervede aksjene mv. Ble aksjene mv. tegnet i selskap som
i 1992 var skattepliktig til en kommune i Nord- Norge eller til
Namdalen, jf. tidligere lov av 19. juni 1969 nr. 72 om særlige skatteregler
til fremme av distriktsutbygging 10 første ledd annet punktum,
kommer 50 prosent av det investerte beløpet til fradrag i inngangsverdien
på de ervervede aksjene mv.
(4) Til bestemmelsene
i kapittel 18 Særregler ved skattlegging av kraftverk, gjelder følgende
overgangsbestemmelser:
a. Ved fastsettelse
av formue etter 18-5 første og annet ledd i kraftverk som har
vært prosentlignet før 1. januar 1997, settes brutto salgsinntekt
i inntektsåret 2000 til gjennomsnittet av årlige brutto salgsinntekter
for 1997, 1998, 1999 og 2000 fastsatt i henhold til bestemmelsene
i 18-3 annet ledd. Verdien av produksjonen for tidligere år enn
inntektsåret justeres med den årlige gjennomsnittlige endringen
i konsumprisindeksen til og med inntektsåret.
(5) Departementet kan
gi forskrift til utfylling og gjennomføring av overgangsbestemmelsene.
Nåværende § 19-2
blir ny § 19-3.
II
§ 5-15 første
ledd ny bokstav l skal lyde:
fordel ved helt eller
delvis fri bolig for ansatte i Forsvaret for inntektsåret 2000.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes
vedteken.Vidare var tilrådd:
III
§ 14-23 skal lyde:
(1) Rentebeløp som ligger
i at et mengdegjeldsbrev skal innfris til en høyere eller lavere
kurs enn kursen på ervervstidspunktet, inntekts- eller kostnadsføres
i det år rentebeløpet er påløpt eller pådratt.
(2) Departementet kan
gi forskrift om hvordan det årlige rentebeløpet skal beregnes, og
om opp- og nedregulering av inngangsverdien på mengdegjeldsbrev.
Departementet kan også gi bestemmelser om fastsettelse av separate
inngangsverdier for elementene i sammensatte mengdegjeldsbrev, og
unnta enkelte mengdegjeldsbrev fra bestemmelsen i første ledd.
IV
§ 16-11 femte, syvende
og åttende ledd oppheves.
Presidenten: Høgre har varsla at dei
går imot, og presidenten har forstått det slik
at også Framstegspartiet vil røyste imot.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen vart vedteken
med 53 mot 22 røyster.(Voteringsutskrift kl. 20.32.39)Vidare var tilrådd:
V
Endringene under I trer i kraft fra og med
inntektsåret 2000. Endringen under II gjelder for inntektsåret
2000. Endringen under III trer i kraft 1. januar 2001. Endringen under
IV trer i kraft fra og med inntektsåret 2004.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes
vedteken.Presidenten: Det vert votert over overskriftene
til lovene og lovene i det heile.
Votering:
Overskriftene til lovene og lovene i det heile vart samrøystes
vedtekne.Presidenten: Lovvedtaka vil verte sende Lagtinget.