Britt Hildeng (A) (ordfører for saken): Ot.prp. nr. 94 for 2000–2001 inneholder
en rekke endringer i skattelovgivningen. Noen av de foreslåtte
endringene er av ren teknisk karakter, andre presiseringer
av gjeldende praksis, mens andre igjen er av noe mer prinsipiell
karakter. I det videre vil jeg derfor bare kommentere noen
av de foreslåtte endringene.
Når det gjelder kraftverksbeskatningen,
gjøres det rede for departementets oppfatning
av hvordan gjeldende beskatningsregel ved realisasjon er å forstå.
Dette har vært nødvendig fordi enkelte aktører
har ment at organiseringen av eierskap i kraftvirksomhet via holding/eierselskaper
for kraftforetak/operativselskaper vil medføre at
kommunenes realisasjon av aksjer/andeler i eierselskapet ikke
vil være omfattet av skatteplikten etter skatteloven § 2–5.
På denne bakgrunn presiserte departementet sin oppfatning
av spørsmålet i en uttalelse til Skattedirektoratet
av 6. april 2001. I proposisjonen er det nærmere
redegjort for den rettspraksis departementet har lagt til grunn,
og finanskomiteen har sluttet seg til departementets vurderinger
og forslag til lovendring.
Under komiteens behandling av dette spørsmålet
ble det imidlertid reist en annen problemstilling knyttet til overgangsregler
gitt i forbindelse med kraftskattereformen i 1997. Disse reglene
innebar at kommunalt og fylkeskommunalt eide kraftselskaper
og kommuners aksjer i slike selskaper fikk adgang til å oppregulere
de skattemessige inngangsverdiene.
I ettertid er det imidlertid reist tvil om
de samme overgangsbestemmelsene kommer til anvendelse også på aksjer
i kraftselskap som er eller var eid av annet kommunalt
kraftselskap. Komiteen legger til grunn at den samme
overgangsregelen må komme til anvendelse, uavhengig av
hvordan de kommunale eierselskapene har vært organisert.
Etter ikrafttredelse av eiendomsskatteloven § 8
for anlegg for produksjon av elektrisk kraft
er det ligningsmyndighetene som skal fastsette skattegrunnlaget
for kraftanlegg. Det er i denne forbindelse reist spørsmål om
kommunenes klageadgang og om hvordan en skal forstå fristen
for å kunne reise søksmål over eventuelle vedtak
vedrørende fastsettelse av skattegrunnlaget. Da det etter
gjeldende rett kan oppstå tvil om tolkning av dette, tas
det inn en presisering i loven om at søksmålsfristen
skal løpe fra det tidspunkt kompetent ligningsmyndighet
har tatt stilling til anmodning om endret skattegrunnlag.
Før skattereformen i 1992 kunne aksjer
utenfor næring som var eid i minst tre år, realiseres
uten at dette utløste beskatningsplikt. I forbindelse med
skattereformen ble det innført en generell skatteplikt
for gevinst og fradragsrett for tap ved realisasjon av aksjer. Det
ble samtidig gitt adgang til å oppregulere inngangsverdien
på aksjer som tidligere kunne vært solgt skattefritt.
Det ble imidlertid lagt vekt på at skattyter ikke
skulle kunne få fradrag for fiktive tap gjennom tilpasning.
Det ble derfor innført en fradragsbegrensning for tap ved
realisasjon av ikke-børsnoterte selskaper hvor inngangsverdien
ble oppregulert. Det ble vedtatt at denne fradragsbegrensningen
skulle gjelde fram til 1. januar 2002. Bakgrunnen for denne tidsbegrensningen
var departementets antakelse om at eventuelle tilpasninger ville
avta over tid, og at en 10-årsfrist ville være
tilstrekkelig.
I ettertid har det imidlertid vist seg at mange
skattytere fikk verdsatt sine aksjer til meget høye
verdier, slik at disse skattyterne også etter
2002 ville kunne oppnå betydelige tapsfradrag ved realisasjon
av aksjer, dvs. uten at det er et reelt tap, dvs. at en
skulle kunne få skattelette for helt klart fiktive tap.
Det var ikke intensjonen, og derfor foreslår
departementet at tapsbegrensningene gjøres tidsubegrenset.
Et flertall i komiteen – alle
unntatt Høyre og Fremskrittspartiet – slutter
seg til dette.
Hele komiteen – med
unntak av Senterpartiet – slutter seg
til departementets vurderinger om at studenter skal kunne velge
om de vil registreres som bosatt på studiestedet eller
opprinnelig hjemsted. På denne bakgrunn vil departementet
be Skattedirektoratet endre forskrift om folkeregistrering
i tråd med dette. Dette vil bl.a. være av stor
betydning for studenters deltakelse i det politiske arbeid i den
kommunen de studerer i, og der de tilbringer det meste av sin tid
gjennom flere års studier.
Ved behandlingen av merverdiavgiftsreformen
bad flertallet i finanskomiteen om at det ble foretatt en nærmere
vurdering av avgiftspliktens omfang på enkelte punkter.
På denne bakgrunn fremmer departementet nå forslag
om å unnta enkelte andre tjenester fra den generelle
merverdiavgiftsplikten. Departementet foreslår i denne
forbindelse at elev- og studentkantiner blir unntatt fra den generelle
merverdiavgiftsplikten. Likeledes foreslås det et generelt
unntak for idrettsaktiviteter og guidetjenester. Et flertall av
komiteens medlemmer har sluttet seg til disse forslagene.
Med dette vil jeg anbefale komiteens innstilling.
Lars Gunnar Lie (KrF): Det er tre område i Innst. O. nr.
130 eg vil omtala litt spesielt.
Det første gjeld avsnitt
2.4 om reduksjon av akkumulert RISK-beløp
ved sal av aksjar til selskapet som har skrive ut aksjane. Eg vil
her seia frå om at eg ser på dobbeltskattlegging
av utbytte som ein mellombels skatt, og at slik skattlegging ikkje
er i samsvar med prinsippa som låg til grunn for skattereforma
frå 1992.
Deretter vil eg peika på at det er
viktig å ha system der ein unngår tilpassingar
i stort omfang. Ein må freista å oppretthalda
nøytralitet i så stor grad som mogleg, og eg meiner
at Regjeringa sitt framlegg i denne samanhengen har freista å sameina
desse to faktorane når dei no gjer framlegg om at RISK-summen
skal reduserast i dei tilfelle der skattytar, på same
måte som ved utbytteutdeling, får utdelt kapital
frå selskapet. Kristeleg Folkeparti støttar
endringane Finansdepartementet gjer framlegg om.
Det andre området eg vil
omtala, gjeld avsnitt 2.5, avgrensing av tapsfrådrag ved
realisasjon av aksje med oppregulert inngangsverdi. Til
dette vil eg seia følgjande: Ved innføring av
skattereforma i 1992 vart det innført overgangsreglar som
m.a. unnatok skatteplikt for den verdistigninga som var opparbeidd
før 1992. Fram til det tidspunktet kunne ein realisera
desse verdiane bortimot skattefritt. Aksjonærane kunne
ikkje på same måten venta
at tap på aksjar kunne dragast frå, då tap etter
tidlegare reglar berre i svært avgrensa utstrekning kunne
reknast til frådrag. Frådragsavgrensinga til ti år
skulle medverka til at uheldige tilpassingar og verknader av oppreguleringshøvet,
kombinert med RISK-regulering av aksjane, ville avta over tid. Det
som no syner seg i praksis, er at inngangsverdien pr. 1. januar 2001
for ein del overstig den faktiske verdien av aksjane.
Det meiner departementet er fiktive tapsposisjonar som har kome
fram på grunn av overgangsreglane, og derfor dette endringsframlegget.
For Kristeleg Folkeparti er det viktig å streka
under at det reelle tapet ikkje vert avgrensa ved denne
endringa. Dette er eit viktig punkt for at Kristeleg Folkeparti
skal støtta framlegget.
Det tredje området eg vil
omtala, er punkt 7.2. Eg vil kort seia meg nøgd med at
det er ein samla komite som vil at finansministeren skal sjå til
at overgangsreglane ikkje skal verka ulikt i høve
til korleis dei kommunale selskapa har vore organisert.
Kjellaug Nakkim (H): Siden det er så sent på kvelden,
får jeg si med kjerringa som satt og bladde i salmeboken:
Her er det mange fine salmer som vi burde ha sunget. Med
den behandlingen finansministeren og stortingsflertallet har gitt
momsreformen, kunne vi ha sunget hele natten. Vi avstår
fra salmesang i dag.
Men vær sikker, på fredag
vil Høyre synge alle de salmene som
egentlig burde vært sunget i dag, og det vil skje under
behandlingen av revidert nasjonalbudsjett. Vi kommer sterkere tilbake.
Men jeg vil også si at det er en gedigen frekkhet
når Regjeringen nå går ut og sier
at Høyre løper fra sitt ansvar, og skaper
inntrykk av at vi er imot noe vi er for. Høyre
har aldri vært for dette rotet som Regjeringen
har presentert i forbindelse med innføringen av momsreformen.
Høyres syn på momsreformen skulle være
velkjent.
Stortingsflertallet vedtok i november 2000
momsreformen, som etter planen skal virke fra 1. juli
i år – altså om vel to og en halv uke. Høyre
gikk imot utvidelsen av momsen ved behandlingen den gang, som vi
gjør det i dag. Begrunnelsen var at forslaget var for dårlig
utredet, og det er den samme begrunnelsen vi har nå. Ikke
var det gjennomført høringer, og ikke
var det lagt opp til noen overgangsordninger. I tillegg
var Høyre imot innføring av halv matmoms.
Utviklingen i denne saken har vist at vi hadde rett. Det er utallige
eksempler på at det ligger an til meningsløse
grensedragninger. Det nytter ikke å forsvare
dette med at det alltid vil være grensedragningsproblemer.
Med den hastverksbehandlingen som nå skjer, blir grensedragningene
nærmest ad hoc-pregede og etter innfallsmetoden,
uten overordnet tilnærming.
Fortsatt er det slik at mange av forskriftene ikke
er klare, og det er to og en halv uke til reformen blir iverksatt.
Stakkars de bedriftene som skal praktisere loven; de får ikke
tid til å sette seg inn i forskriftene på en tilstrekkelig
god måte.
Som sagt, denne debatten vil vi komme tilbake
til på fredag i forbindelse med behandlingen av revidert
nasjonalbudsjett.
La meg imidlertid få nevne et par
andre saker.
Først: Høyre er
tilfreds med at Regjeringen nå følger opp Høyres
forslag om at studentene skal få valgfrihet til å kunne
registrere seg enten i sin hjemstedskommune eller
i sin studiekommune.
Høyre er derimot ikke
fornøyd med at Regjeringen nå foreslår å endre
skattereglene hva angår tapsfradrag ved realisasjon av
aksje med oppregulert inngangsverdi, eller at
det ikke skal foretas reduksjon av
akkumulert RISK-beløp ved salg av børsnoterte
aksjer – dette på grunn av dobbeltbeskatning av
utbytte.
For å si det i kortversjon: Høyre
mener de endringer som nå er foreslått,
er uakseptable og svekker forutsigbarheten og tilliten til skattesystemet.
Dessuten vil vi minne om at dobbeltbeskatning av utbytte
var forutsatt å være en midlertidig skatt. Nå ser
det ut til at det legges opp til at denne kan bli permanent.
Jeg vil ta opp Høyres forslag og de
forslag Høyre er medforslagsstiller til, og som
er inntatt i innstillingen.
Presidenten: Kjellaug Nakkim har tatt
opp de forslag hun refererte til.
Kenneth Svendsen (Frp): Siden representanten Nakkim proklamerte salmesang
i forbindelse med behandlingen av momsen på fredag, bekjentgjøres
herved at Fremskrittspartiet vil delta
i koret og ikke berøre momsen nå.
Regjeringen foreslår å gjøre
fradragsbegrensningen for tap på aksjer ervervet før
1. januar 1992, ubegrenset i tid. Uten endringer vil fradragsbegrensningen
opphøre 1. januar 2002.
Jeg konstaterer at Regjeringen legger større
vekt på å unngå at det ti år etter
skattereformen oppstår enkelte uheldige utslag av overgangsreglene,
enn på hensynet til forutsigbarhet og tillit til skattesystemet.
Jeg er av den oppfatning at det nesten uavhengig
av begrunnelsen er uakseptabelt at man i forbindelse med en reform
setter en tiårs frist for fradragsbegrensningen, for så etter
ni og et halvt år å gjøre fradragsbegrensningen tidsubegrenset.
Jeg ser Regjeringens forslag som et ledd i en rekke forslag og vedtak
som svekker forutsigbarheten og tilliten til skattesystemet, og
går derfor imot forslaget.
Regjeringen legger til grunn av SND Invest
AS skal fritas for skatteplikt fordi SND er fritatt for skatteplikt. Fremskrittspartiet
kan ikke se at det er forsøkt gitt noen tilstrekkelig
begrunnelse for hvorfor SND Invest AS skal behandles skattemessig
annerledes enn andre selskaper som driver lignende virksomhet.
SND Invest AS er mer enn noe annet et rent investeringsselskap som
kjøper og selger aksjer og andeler i små og store
bedrifter. Selskapet har imidlertid ikke til formål å eie
hvilke som helst bedrifter, men går inn i bedrifter som
i realiteten ikke har noe velfungerende marked for omsetning
av aksjer eller andeler. Dette er imidlertid i seg selv ikke noen
særlig god begrunnelse for fritak for skatteplikt.
Jeg vil fremholde at innføring av
skattefritak for SND Invest AS vil være å forskjellsbehandle
selskapet i forhold til et hvilket som helst annet investeringsselskap som
i prinsippet og i praksis kan ha samme formål som SND Invest
AS. I alminnelighet må det anses som et konkurransefortrinn ikke å betale
skatt. Fremskrittspartiet mener
at spørsmålet om skattefritaket for SND Invest AS ikke
er tilstrekkelig utredet for Stortinget.
Spørsmålet om skattefrihet
for SND Invest AS er ikke ytterligere grunngitt etter
at Innst. O. nr. 29 for 1998-99 ble avgitt. En ytterligere utvidelse
av skattefriheten, slik at heleide datterselskaper
av SND Invest AS gis skattefrihet, er i og for seg logisk, men fritaket
for SND Invest AS mangler fortsatt en god begrunnelse, og forslaget
må følgelig avvises.
Øystein Djupedal (SV): La meg kort omtale to forhold der SV har avvikende
forslag i innstillingen. Det ene gjelder moms på kollektivtrafikk,
som faktisk ikke står omtalt i teksten i odelstingsproposisjonen.
Det SV ønsker, er at kollektivtrafikk ikke bare
skal fritas fra moms, men også gis fradragsrett.
Vi har nå forstått det slik at skatte- og avgiftslettelser
er in i tiden, og dette er et meget målrettet avgiftslettelsesforslag
som vil sørge for at investeringer i kollektivtrafikk blir
billigere for ruteselskapene. På den måten
kan vi få opp investeringstakten både
for NSB, Oslo Sporveier og hva det ellers måtte
være. Jeg vil fremme dette forslaget. Debatten om dette
vil i all hovedsak gå i et åpent storting.
Det andre forholdet er at vi ønsker
at momsreformen for tjenester skal utsettes. Vi har prinsipielt
gitt vår tilslutning til moms på tjenester, men
dess nærmere datoen for innføring kommer, dess
mer ser vi hvor lite forberedt denne momsreformen har
vært. Dessverre fremstår reformen
som mer og mer latterlig, og dessverre ser vi også at den
måten Finansdepartementet og arbeiderpartiregjeringen har
håndtert dette spørsmålet på,
gjør at dette nå framstår slik at det
eneste ansvarlige faktisk vil være at reformen
blir utsatt et halvt år, og at departementet går nye
runder med alle de impliserte som nå, med rette,
føler seg urettferdig behandlet.
Det er klart at grensedragninger i en slik
reform er svært vanskelig, men det er ikke nødvendig å gjøre
dette så vanskelig som Finansdepartementet
har gjort det. De mange tilfeldige unntak som Finansdepartementet
har gitt, gjør at dette selvfølgelig oppleves
urettferdig av dem som ikke har vært omfattet
av Arbeiderpartiets tilfeldige unntak. Dette betyr at det eneste
riktige hadde vært at hele tjenestemomsreformen
ble utsatt et halvt år, at den ble sendt tilbake til finansministeren,
slik at han kunne fått tatt den med seg på sommerferie,
tenkt seg litt mer nøye om, og gått
den nødvendige runden som faktisk er nødvendig.
Det er synd at reformer av denne karakter
får et slikt komikkens skjær over seg, som denne
dessverre har fått gjennom behandlingen
i Finansdepartementet. Dette er ikke Stortingets ansvar.
Dette er utelukkende Finansdepartementets ansvar.
Med dette har jeg også tatt
opp det andre forslaget SV har i innstillingen.
Presidenten: Øystein Djupedal har tatt opp de
to forslag han refererte til.
Flere har ikke bedt om ordet til
sak nr. 1.
(Votering, se side 797)
Votering i sak nr. 1
Presidenten: I innstillingen er det bebudet
forslag også fra representanten Steinar Bastesen,
og presidenten vil bare spørre representanten
Steinar Bastesen om han fra sin plass vil ta opp de forslagene. – Det
bekreftes.
Under debatten er det da satt fram ti forslag.
Det er:
forslagene nr 1 og 2, fra Kjellaug
Nakkim på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet
og representanten Steinar Bastesen
forslagene nr. 3 og 4, fra Kjellaug Nakkim,
på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet
forslagene nr. 5 og 6, fra Øystein Djupedal, på vegne av
Sosialistisk Venstreparti
forslagene nr. 7–10, fra representanten Steinar
Bastesen
Komiteen hadde innstillet
til Odelstinget å gjøre slike vedtak
til
lover:
A.
Lov
om endringer i skatte- og avgiftslovgivningen
I
I lov 21. november 1952 nr. 2 om betaling og
innkreving av skatt gjøres følgende
endring:
§ 37 nr. 4 skal lyde:
Fullmektig for personer bosatt i
utlandet eller for utenlandsk
selskap eller innretning hjemmehørende
i utlandet, er personlig ansvarlig
for ilignet skatt av fullmaktsgiverens virksomhet
i Norge.
II
I lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift
gjøres følgende endring:
§ 29 nytt sjette ledd
skal lyde:
Departementet kan i forskrift
bestemme at oppgavene kan sendes elektronisk og fastsette nærmere
vilkår og skjema for elektronisk overlevering. Departementet kan også
gi bestemmelser om signering, autentisering, integritet og konfidensialitet
ved elektronisk overlevering, bruk av tjenesteleverandører, i hvilken
form elektroniske oppgaver skal gis, godkjenning av programvare
og vilkår for å avvise mangelfulle oppgaver. For øvrig gjelder merverdiavgiftsloven
tilsvarende.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Presidenten vil her la votere
over forslag nr. 2, fra Høyre, Fremskrittspartiet
og representanten Steinar Bastesen. Forslaget lyder:
«I lov
19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift gjøres følgende
endringer:
§ 16 første
ledd ny nr. 14 skal lyde:
Tjenester som gjelder personbefordring med
luftfartøy.
§ 16 første
ledd ny nr. 15 skal lyde:
Kjøretøyer
som bare bruker elektrisitet
til framdrift.
§ 63 første
ledd første punktum skal lyde:
Det skal ikke betales avgift ved
innførsel av varer som nevnt i § 5 første
ledd nr. 6 a og b, § 16 første
ledd nr. 7, 8 og 15 og § 17 første
ledd nr. 1.»
Votering:
Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet
og representanten Steinar Bastesen ble med 51 mot 22 stemmer ikke
bifalt.(Voteringsutskrift kl. 01.03.34)Videre var innstillet:
III
I lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt
til kommunane gjøres følgende endringer:
§ 8 A-1 første
ledd første punktum skal lyde:
Kommunefordeling av grunnlaget for eigedomsskatt for
kraftanlegg med kraftstasjon med installert
effekt på eller over 1000 kW sett i drift
pr. 1. januar 1997, skal byggje på plasseringa av slike
særskilte driftsmiddel i kraftanlegget som nemnt i § 1-1
andre leden i forskrift av 20. januar 1997 nr.
79 om fastsettelse av skattemessige inngangsverdier pr. 1. januar
1997 for særskilte driftsmidler i kraftforetak og det fastsatte
gjenanskaffingsverdet (GAV) for slike driftsmiddel etter
reglane i kapittel 2 i same forskrift.
§ 8 A-1 første
ledd siste punktum skal lyde:
GAV for reguleringsanlegg med tilhøyrande
driftsmiddel skal fordelast mellom alle kraftanlegg
som har kraftstasjonar med installert effekt på
eller over 1000 kW som ligg nedanfor reguleringsanlegget,
i høve til registrerte energiekvivalenter registrert
hos Norges vassdrags- og energidirektorat for desse kraftstasjonane
pr. 1. januar likningsåret.
§ 8 A-1 tredje
ledd første punktum skal lyde:
Ved kommunefordeling av eigedomsskattegrunnlaget for
kraftanlegg med kraftstasjonar med installert
effekt på eller over 1000 kW sett i drift etter
1. januar 1997, med tilhøyrande særskilte driftsmiddel
som ikkje vart omfatta av GAV fastsett pr. 1. januar 1997,
vert gjenanskaffingsverdet for slike driftsmiddel pr.
1. januar 2000 fastsett av Norges vassdrags- og energidirektorat.
IV
I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning
(ligningsloven) gjøres følgende endring:
§ 11-2 nr. 2 nytt annet
punktum skal lyde:
Ligningsavgjørelse anses
i denne sammenheng også som truffet når ligningsmyndighetene etter
en realitetsvurdering tar stilling til en kommunes anmodning om endring
av ligningsvedtak.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
V
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 2-30 første
ledd bokstav e nr. 8 skal lyde:
SND Invest AS, og dets
heleide datterselskaper som har vedtekter med samme virkeområde
og formål som gjelder for SND Invest AS.
Presidenten: Her foreligger
det et avvikende forslag, nr. 3, fra Høyre og
Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
«I lov
26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endring:
§ 2-30 første
ledd bokstav e nr. 8 oppheves.»
Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og
forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet
bifaltes innstillingen med 52 mot 21 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 01.04.10)Videre var innstillet:
VI
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 2-5 første
ledd bokstav b skal lyde:
b. gevinst ved realisasjon av aksjer
og andeler i aksjeselskap, allmennaksjeselskap eller annet selskap som er eget skattesubjekt og som
på tidspunktet for fylkeskommunens erverv eller senere driver
virksomhet som nevnt i a eller direkte
eller indirekte eier aksjer og andeler i selskap som driver slik
virksomhet.
§ 2-5 annet ledd bokstav
a skal lyde:
§ 2-5 nytt tredje
ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrift
til utfylling og gjennomføring av bestemmelsen i første ledd b og
annet ledd a.
§ 2-30 første
ledd bokstav g ny nr. 7 skal lyde:
Petoro a.s
§ 6-14 oppheves.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
§ 10-32 annet ledd annet
punktum skal lyde:
Er beløp fastsatt etter § 10-34
positivt, skal inngangsverdien ved realisasjon som nevnt i § 10-37
og realisasjon ved overføring av ikke
børsnotert aksje til selskapet som har utstedt aksjen,
reguleres med 17/28 av beløpet.
Presidenten: Presidenten har forstått
at Høyre, Fremskrittspartiet
og representanten Steinar Bastesen ønsker å stemme
imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 51 mot 22 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 01.04.48)Videre var innstillet:
§ 19-2 annet ledd bokstav
a nr. 1 skal lyde:
Presidenten: Høyre og Fremskrittspartiet
har varslet at de går imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 51 mot 20 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 01.05.13)Videre var innstillet:
VII
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 14-42 andre
ledd bokstav a fjerde punktum skal lyde:
Fradrag skal likevel ikke
gjøres for tilskudd til investering i distriktene etter
forskrift gitt av Kongen,
§ 19-2 fjerde ledd oppheves.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Presidenten vil her la votere
samlet over forslagene nr. 7–10, fra representanten Steinar
Bastesen til skatteloven. Forslag nr. 7 lyder:
«I lov
om skatt av formue og inntekt av 26. mars 1999 nr. 14 gjøres
følgende endring:
Ny § 8-7 skal lyde:
§ 8-7 Fondsavsetning
for eiere av fiskefartøy
(1) Skatteyter som driver fiskerivirksomhet
med eget fiskefartøy, eller som leier ut slikt
fartøy til andre som benytter fartøyet
i fiskerivirksomhet, kan kreve fradrag i alminnelig inntekt for
avsetning til fond etter reglene i denne bestemmelse.
(2) Avsetningen er begrenset oppad til 30 pst.
av årets alminnelige inntekt av virksomhet som nevnt i foregående
ledd.
(3) Krav om avsetning må fremmes innen
utløpet av selvangivelsesfristen.
(4) Beløp som det er gitt fradrag
for etter bestemmelsene foran, skal legges til skatteyterens
inntekt for det året midlene disponeres, og senest ved
ligningen for det femte året etter at det ble
gitt fradrag for beløpet.
(5) Departementet gir forskrift til
utfylling og gjennomføring av denne bestemmelsen.»
Forslag nr. 8 lyder:
«I lov
om skatt av formue og inntekt av 26. mars 1999 nr. 14 gjøres
følgende endringer:
§ 6-60 Særskilt
fradrag for fiskere og fangstfolk
(1) Skatteyter som i minst 130 dager av inntektsåret personlig
har drevet eller deltatt i fiske eller fangst
på havet eller langs kysten, gis fradrag med
inntil 30 pst. av netto arbeidsinntekt av fisket eller
fangsten, begrenset til 125 000 kroner.
§ 6-61 Særskilt
fradrag for sjøfolk
(1) Sjøfolk gis fradrag med inntil
30 pst. av inntekten om bord, begrenset til 125 000 kroner.»
Forslag nr. 9 lyder:
«I lov
av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og
inntekt gjøres følgende endring:
§ 14-43 annet ledd ny bokstav
d skal lyde:
Forslag nr. 10 lyder:
«I lov
av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og
inntekt gjøres følgende endring:
I
§ 5-15 første
ledd ny bokstav m skal lyde:
II
Endringa under I trer i kraft straks med virkning
frå og med 1. juli 2001.
Departementet kan gje overgangsreglar, medrekna reglar
om avkorting av minstefrådrag og personfrådrag.»
Votering:
Forslagene fra representanten Steinar Bastesen ble mot 1
stemme ikke bifalt.Videre var innstillet:
VIII
I lov 21. desember 2000 nr. 113 om endringer
i lov 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift gjøres
følgende endringer:
§ 5 første ledd
nr. 1 bokstav g oppheves.
§ 5 første ledd
nr. 1 bokstav h blir bokstav g.
§ 5 annet ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrift om
avgrensing og utfylling av bestemmelsene i første
ledd og kan bestemme at virksomhet som nevnt
i første ledd nr. 1 bokstav f
skal beregne og betale merverdiavgift dersom unntaket medfører
vesentlige konkurransevridninger i forhold til registrert
næringsdrivende som omsetter tilsvarende varer og tjenester.
§ 5 a annet ledd nr. 6 oppheves.
§ 5 a annet ledd nr. 7 og 8 blir nr.
6 og 7.
§ 5 b første
ledd ny nr. 11 skal lyde:
Guidetjenester og formidling
av slike tjenester.
§ 5 b første
ledd ny nr. 12 skal lyde:
Rett til å utøve idrettsaktiviteter.
§ 5 b første
ledd ny nr. 13 skal lyde:
Serveringstjenester fra
elev- og studentkantiner.
§ 16 første
ledd nr. 4 annet punktum skal lyde:
Bestemmelsen i første punktum
gjelder ikke for statens postselskaps befordring
av brev til utlandet.
Presidenten: Presidenten vil her først
la votere over forslag nr. 1, fra Høyre, Fremskrittspartiet
og representanten Steinar Bastesen. Forslaget lyder:
«I lov
21. desember 2000 nr. 113 om endringer i lov 19. juni
1969 nr. 66 om merverdiavgift gjøres følgende endring:
I
Loven oppheves.
II
Endringen trer i kraft straks.»
Votering:
Forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet
og representanten Steinar Bastesen ble med 48 mot 23 stemmer ikke
bifalt.(Voteringsutskrift kl. 01.05.59)Presidenten: Presidenten vil så la
votere over forslag nr. 6, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget
lyder:
«I lov
21. desember 2000 nr. 113 om endringer i lov 19. juni
1969 nr. 66 om merverdiavgift gjøres følgende endringer:
§ 16 første
ledd ny nr. 13 skal lyde:
Yrkesmessig persontransport.
§ 16 første
ledd ny nr. 14 skal lyde:
Formidling av tjenester som nevnt i nr. 13.»
Votering:
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 4 stemmer ikke
bifalt.Presidenten: Det blir så votert
over samtlige paragrafer under VIII.
Presidenten har forstått at Høyre,
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten
Steinar Bastesen støtter lovendringene subsidiært.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
IX
Endringene under I, II, IV, VII og VIII trer
i kraft straks.
Endringene under III trer i kraft straks med
virkning fra og med eiendomsskatteåret 2001.
Endringen under V trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2000.
Endringene under VI trer i kraft straks med
virkning fra og med inntektsåret 2001.
Presidenten: Presidenten vil først
la votere over forslag nr. 5, fra Sosialistisk Venstreparti, om
ikrafttredelse. Forslaget lyder:
«I lov
21. desember 2000 nr. 113 om endringer i lov 19. juni
1969 nr. 66 om merverdiavgift gjøres følgende endring:
II
Endringen trer i kraft 1. januar 2002.»
Votering:
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 4 stemmer ikke
bifalt.Presidenten: IX tas opp til votering.
Votering:
Komiteens instilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift
og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt
Lagtinget.
Videre var innstillet:
B.
lov
om endring i lov 10. juni
1988 nr. 40 om
finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner
I
I lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og
finansinstitusjoner skal § 2-2 annet ledd nr. 9 nytt tredje
punktum lyde:
Staten kan uten hinder
av første ledd eie mer enn 10 prosent av aksjekapitalen i en finansinstitusjon
som tilbyr særlige finansielle tjenester som nevnt i første punktum.
II
Loven trer i kraft straks.
Presidenten: Her foreligger
et avvikende forslag, nr. 4, fra Høyre
og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
«I
I lov av 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet
og finansinstitusjoner skal § 2-2 annet ledd nr. 9
nytt tredje punktum lyde:
Staten kan uten hinder av første
ledd eie mer enn 10 pst. av aksjekapitalen i Eksportfinans ASA.
II
Loven trer i kraft straks.»
Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og
forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet
bifaltes innstillingen med 50 mot 19 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 01.07.31)Presidenten: Det voteres over lovens overskrift
og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt
Lagtinget.