Synnøve Konglevoll (A) (ordfører for saken): I denne saken er det en enstemmig komite som slutter seg til de lovendringene som Regjeringa legger fram, så dette kan bli en kort debatt – det vi får se på.

Hensikten med de forslagene som er fremmet i proposisjonen, er å gjøre planlegginga i kommunene mer effektiv og forutsigbar, samtidig som man ivaretar hensynet til kvalitet og grundighet. Det er en målsetting som komiteen er enig i.

Flere rapporter har vist at samfunnet kan spare betydelige beløp dersom plan- og byggesaksbehandlinga blir mer effektiv. På den annen side kan for stort hastverk og dårlig planlegging innebære kostnader. Komiteen har ut fra en samlet vurdering gitt sin støtte til Regjeringas forslag om å dele opp saksbehandlinga i fem faser, med tidsfrister i de fasene der det er formålstjenlig.

Planlegging er et komplekst og viktig område, og plan- og bygningsloven er det mange som har meninger om. Det vil vi imidlertid få god anledning til å komme tilbake til. Planlovutvalget skal etter planen avslutte sitt mangeårige arbeid denne våren, og komiteen regner med at vi vil få til behandling en sak som gjennomgår plan- og bygningsloven samlet. På den bakgrunn fremmer ikke komiteen i denne saken noen lovendringer utover det Regjeringa har fremmet i proposisjonen.

Likevel vil jeg understreke at komiteen har noen merknader, bl.a. at det er viktig at kommunene har gode overordnede planer som gir klare føringer for detaljplaner. Her er også merknader knyttet til forhåndskonferanser mv., men jeg trenger for så vidt ikke stå her og referere til alle merknadene, for vi legger til grunn at departementet allerede har lest dem grundig, og at Regjeringa vil ta dette med i sitt videre arbeid med revisjon av plan- og bygningsloven.

Med dette vil jeg anbefale komiteens innstilling.

Leif Frode Onarheim (H): Når Odelstinget behandler forslag til forenkling i plan- og bygningsloven, ser jeg på det med glede. Regjeringen tar et aktivt grep for et enklere Norge.

Brukerne, enten det er privatpersoner eller bedrifter, settes i fokus. Klare tidsfrister for offentlig saksbehandling, forutsigbarhet for brukerne og en bedre utnyttelse av offentlige myndigheters ressursinnsats er en viktig del av det moderniseringsarbeid Regjeringen er i gang med, og som bør gi oss bedre offentlige tjenester for de store ressurser som i dag brukes innenfor offentlig sektor.

Forslaget vi behandler i dag, er bare ett av flere forslag om forenklinger fra Regjeringen. Før jul behandlet Odelstinget forslag til forenklinger i plan- og bygningsloven på Kommunaldepartementets område, og i forrige uke vedtok vi forenklinger i forurensningsloven.

Det er behov for en mer effektiv og forutsigbar prosess ved behandling av reguleringsplaner. En lang og byråkratisk planbehandling er med på å øke kostnaden for brukerne, særlig for bygging av nye boliger, men også for andre tiltak. I en rekke kommuner, særlig i pressområdene, tar behandlingen av reguleringsforslag for lang tid. Ikke bare er dette fordyrende for utbygger og kjøper, men det fører også til at det blir et dårlig samsvar mellom tilbud og etterspørsel etter nye boliger, noe som er med på å presse boligprisene oppover.

Det har gjennom flere år vært fokusert på de høye boligprisene i pressområdene og den høye inngangsbilletten på boligmarkedet dette medfører for unge mennesker som skal etablere seg. Det er derfor viktig med en rask og effektiv behandling av reguleringsforslag, slik at det raskt kan bygges nye boliger for å møte presset i boligmarkedet. Innføring av klare tidsfrister i behandling av reguleringsforslag er derfor også god sosialpolitikk.

Spørsmålet om utbyggingsavtaler hvor utbygger må forplikte seg til å bekoste hele eller deler av den offentlige infrastruktur for å få vedtatt sitt reguleringsforslag, er noe komiteen har vært opptatt av. Slike utbyggingsavtaler kan være et nyttig supplement til reguleringsplaner for å få frem gode løsninger både for kommune og utbygger. Avtalen kan avklare krav, forenkle prosesser, skape forutsigbare fremdriftsplaner og raskt gjennomføre et utbyggingsprosjekt.

I løpet av de siste årene har imidlertid bruken av utbyggingsavtaler skiftet karakter i mange kommuner, og dette gjelder særlig kommuner som opplever stor tilflytting og dermed stort utbyggingspress. Noen kommuner har begynt å kreve bidrag fra utbygger til dekning av kommunens sosiale infrastruktur, slik som skoler, barnehager og sykehjem, for å godkjenne utbygging. Grunnen til dette er at utbyggingen utløser behov for slike investeringer, og mange kommuner hevder at de ikke har mulighet til å finansiere dette over egne budsjetter.

Høyre mener at det går en grense for hva som kan legges inn i en utbyggingsavtale. Den praksis vi ser i en rekke kommuner, er med på å øke boligbyggekostnadene. Finansiering av sosial infrastruktur er en offentlig oppgave, og utgiftene til dette bør ikke belastes huskjøperne. Det er viktig at byggekostnadene holdes på et akseptabelt nivå, slik at boligprisene ikke presses oppover. Muligheter for å legge inn ekstra kostnader i utbyggingsavtaler bør derfor begrenses. Høyre er derfor glad for at Regjeringen har varslet at den vil komme tilbake med en gjennomgang av spørsmålet om utbyggingsavtaler i den kommende storbymeldingen. Misbruk av utbyggingsavtaler må ikke svekke det viktige arbeidet for en enklere og rimeligere planbehandling og dermed mindre press på boligprisene, som vi ønsker å oppnå gjennom det foreliggende lovendringsforslaget.

Høyre støtter lovendringsforslaget fra Regjeringen.

Hallgeir H. Langeland (SV): Senterpartiet og SV har ein særmerknad der me stiller oss kritisk til eit par område i forhold til innstillinga, men me støttar òg innstillinga.

Det eine går på bruken av utbyggingsavtalar, som ein meiner ein må avgrensa. Men no veit me at Regjeringa vil koma tilbake til dette seinare, og då vil me ta det opp på ny.

Det andre går på at ein innfører fristar for saksbehandling. Det er fornuftig at ein går skikkeleg gjennom det. Problemet er berre at med den regjeringa ein har no, har ein ein særs stram kommuneøkonomi, som gjer at ein del kommunar vil få problem med å halda dei fristane ein legg opp til. Det er greitt å ha fristar, men då risikerer ein, dersom kommunen ikkje klarer å prioritera dette området, at saksbehandlinga ikkje blir god nok. Derfor er det viktig at ein i revidert budsjett ser på korleis ein kan styrkja kommunane sin økonomi, slik at ein nettopp kan få fart i bustadbygginga, samtidig som ein ikkje gjer noko ein tregar på etterpå.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.