Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Dette anses vedtatt.

Knut Storberget (A) (ordfører for saken): Det lovvedtak som Odelstinget er invitert til å fatte i kveld, er et veldig viktig lovvedtak. Som saksordfører har jeg lyst til å gi både Justisdepartementet, Regjeringa og ikke minst komiteen honnør for det arbeidet som er gjort i forbindelse med dette lovforslaget. Det kan man jo gjerne si ofte er en runde man tar når man føler at man har samlet seg om viktige prinsipper. Det er det for så vidt også i denne saken, men den har ett tilleggsmoment, og det er at vi klarer å vedta et nytt etterforskningsorgan for politiet og påtalemyndigheten, i stor grad enstemmig, og hvor man fra komiteens hold er enig om hva slags linjer og hva slags føringer som skal ligge til grunn for det hele. Det er viktig, ikke bare ut fra at man har hatt en grei prosess rundt det, men det er også viktig i forhold til det som er hovedhensynet bak lovendringsforslaget og behovet for lovendring.

Det bringer meg over på det første hovedpunktet i forhold til det som begrunner den lovsaken vi står overfor i dag. Det er først og fremst at man har behov for å øke tilliten til det organet som skal etterforske anklager om straffbare forhold utøvd av politi og påtalemyndighet. Med dette lovforslaget vil det nok ikke bli noen særlig endring i forhold til hvor mange saker av denne art som henlegges. Vi vet at det er et særdeles høyt antall saker, over 90 pst. av sakene som gjelder anmeldelse mot politi og påtalemyndighet, som henlegges. Det som har vært problemet, har jo vært at en slik høy henleggelsesprosent utfordrer oss til å ha en ordning som i stor grad er sikret høy legitimitet ute i befolkningen. Jeg tror ikke at henleggelsesprosenten vil endre seg noe særlig, men med denne nye ordningen tror jeg man har gjort de nødvendige grep. Den prosessen som har vært her i Stortinget så langt, vil også bidra til at denne ordningen i stor grad vil få tilslutning fra det brede flertall, ikke bare partipolitisk, men den bør også ha det ute i befolkningen.

Hvorfor er det slik at dette er viktig? Jo, for oss som mener at vi er avhengige av et sterkt og handlekraftig politi, et politi som også i framtida vil bli invitert til å ta i bruk antakelig nye metoder, og som mange mennesker opplever som et politi som har forholdsvis store tvangshjemler å bruke, og som ved enkelte anledninger også er nødt til å bruke disse tvangshjemlene, er det desto viktigere, for å sikre en effektiv polititjeneste, at man har et effektivt kontrollorgan. Et kontrollorgans effektivitet måles faktisk på flere måter enn ved å se utelukkende på oppklaringsprosent og hvordan det ligger an med henleggelser. Der kommer spørsmålet om folkets tillit inn. Den følelsen som mange har hatt av at det har vært et system som har etterforsket systemet, personer som nærmest har etterforsket seg sjøl, har ikke bidratt til å styrke tilliten til den etterforskninga som er gjort av det eksisterende SEFO.

Med de grep som er foretatt, det etter min mening grundige arbeid som også er foretatt i Justisdepartementet, og de føringer som nå er lagt av justiskomiteen, har vi sikret at man får et sterkt, sentralt og landsdekkende etterforskningsorgan for disse politisakene. Man har etter min mening også sikret at man har fått den nødvendige uavhengigheten som dette arbeidet fordrer. Man har også sikret at utøvende myndighet i dette landet, Regjeringa, har tilstrekkelige fullmakter, som man har i de fleste saker, til å utvikle denne etterforskningsenheten slik Regjeringa finner det hensiktsmessig, særlig i forhold til hvordan man ønsker å organisere eventuelle kontorer lokalt og regionalt.

Så vil jeg bare si til slutt: Når det gjelder spørsmålet om klagebehandling, er det slik at 30 pst. av de henvendelser som kommer inn til SEFO i dag, er å betrakte som rene klager. Her har komiteen påpekt at man ønsker seg større grad av grundighet, og at man ønsker seg en ordning hvor man i hvert fall ser for seg at man kan sluse ut det som er rene klager, til en effektiv og grundig klagebehandling, og vi imøteser Regjeringas forslag rundt dette.

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen.

Linda Cathrine Hofstad (H): Ved behandlingen av Ot.prp. nr. 96 er vi fra regjeringspartienes side veldig glad for at vi har hatt en så god prosess i komiteen, og vi er veldig fornøyd med resultatet i en så viktig sak. Jeg må også få lov til å si at saksordfører her har gjort et veldig godt arbeid.

Den nye organiseringen av kontrollen med politiets og påtalemyndighetens tjenesteutøvelse var nå nødvendig, og jeg er glad for at en enstemmig komite står bak opprettelsen av et nytt sentralt organ som skal ha ansvaret for etterforskningen av anmeldelser av ansatte i politiet og hos påtalemyndigheten.

Politiet arbeider innenfor alle samfunnslag, med ulike etniske grupper og på ulike steder i landet. De er tildelt kompliserte og mangfoldige oppgaver, og det stilles store forventninger og krav til de tjenestene som ytes. Politiets arbeid skal derfor alltid være i henhold til gjeldende regler. Politiet har i dag stor tillit i befolkningen, og slik må det også være i framtiden. Det at politiet nå har fått nye eller utvidede metoder, og ikke minst nye maktmidler, gjør også at den endringen som Odelstinget skal vedta nå i kveld, betyr at vi kan være enda sikrere på at når politiets arbeid etterforskes, gjøres det av uavhengige og under tillitskapende forhold. Derfor er det helt nødvendig at vi i dag foretar denne endringen, fordi det den siste tiden har kommet en del innvendinger mot kvaliteten av og tilliten til det etterforskningsarbeidet som gjøres av SEFO.

Dette forslaget innebærer altså at det opprettes et sentralt organ med regionale kontorer. I tillegg til opprettelse av det sentrale organet med heltidsansatte er jeg glad for at det er blitt flertall for at det blir etablert regionale kontorer. Det er veldig positivt at Regjeringen får mulighet til å vurdere hvor det er mest hensiktsmessig å etablere kontorer, på bakgrunn av hvor det statistisk sett er flest saker, og på bakgrunn av hvilke typer saker det er.

Disse regionale enhetene må gjøres helt uavhengige av arbeidet i politi og påtalemyndighet. Den sentrale enheten og de eventuelle regionale kontorene vil til sammen kunne nå målet om en effektiv, uavhengig og tillitvekkende kontroll med tjenesteutøvelsen. Høyre mener at det er veldig viktig at Spesialenheten for politisaker gis påtalekompetanse for alle saker der statsadvokaten i dag har påtalekompetanse. Det er helt naturlig at påtalekompetansen tillegges lederen av det sentrale organet, der lederen har juridisk bakgrunn.

For å sikre en rettssikker og ensartet behandling av de klagene som kommer mot ansatte i politi eller påtalemyndighet, er det behov for en annen ordning. Det kan være klager som gjelder annet enn lovbrudd, f.eks. urettmessig opptreden fra politiets side. Denne klageadgangen er viktig for å bevare tilliten til etaten, og det er også viktig at de som klager, får en uhildet behandling av slike saker. For Høyre og Regjeringen er det avgjørende at vi får en klagebehandling som gjør det lettere å behandle klager på tjenesteutøvelsen, og også å reagere dersom overtramp har funnet sted.

Folk som føler seg dårlig behandlet, må ha mulighet til å gå et sted med sin kritikk. Derfor er politimestrenes arbeidsgiveransvar veldig viktig. Det er de som best kan følge opp de kritikkverdige forhold, og jeg ber derfor Regjeringen ta hensyn til det når de kommer tilbake til spørsmålet om klageordning når det gjelder kritikkverdige forhold, som vi på et senere tidspunkt skal ta stilling til i Stortinget.

Høyre ønsker seg en ordning som i utgangspunktet gjør terskelen lav for den som klager, og dersom det er hold i klagen, bør det selvfølgelig få konsekvenser for de ansatte i politiet og påtalemyndigheten.

Jan Arild Ellingsen (FrP): Som andre har vært inne på før i kveld, handler denne saken i all hovedsak om tillit. Den handler om enkeltborgere, den handler om offentlige etater, og den handler om storting og regjering og alle oss som er en del av samfunnet, vår tillit til politiet og politiets samfunnsrolle.

Som andre også har vært inne på før, står politiet i en særstilling i forhold til å kunne utøve makt og å påse at vedtatte regler og lovverk overholdes. Således står de i en særstilling. Denne retten har de, og den skal de ha. Samtidig må man ha et rammeverktøy som gjør at de som ikke overholder spillereglene, har mulighet til å bli sett i kortene og om nødvendig få den straff de har fortjent. Det er altså overordnet i alle sammenhenger at tillit ligger i bunnen, tvers igjennom systemet.

Det å klage på politiet tror jeg nok mange kan oppleve som svært vanskelig. Nettopp fordi politiet har den rollen de har, føles nok barrieren for å kunne gripe inn og få gjort noe, veldig vanskelig. Det er heller ikke nødvendigvis slik at politiet er noe verre enn andre, tvert imot, håper jeg. Samtidig har det vært en forholdsvis stor andel saker hvor politiet har vært anmeldt for ulike forhold. Som min kjære kollega representanten Hofstad var inne på i stad, vil det være slik at man må ha mulighet til å gå inn i dette og kontrollere det. Da må vi ha et system som sikrer det. En uhildethet er nødt til å være til stede. Hvis ikke kommer vi ikke videre. Intensjonen med dette forslaget er å skape større tillit.

Den nye ordningen vil rendyrke muligheten for kontroll og etterforskning av politifolk som er under mistanke for å ha gjort noe. Det er helt avgjørende at systemet framstår som uhildet. Selv om det at det er mange henleggelser, som representanten Storberget var inne på, på ingen måte betyr at politifolk er verre enn andre, må det være slik at systemet er tillitvekkende og stabilt.

For vår del har vi i Fremskrittspartiet et avvikende syn på ett punkt her. Det går på at vi ønsker oss en landsdekkende enhet som betjener hele landet. Vi har således gått imot den regionale forankringen som det øvrige flertallet har gått inn for. Vi mener at den beste måten å sikre et enhetlig ansvar på er å ha ett landsdekkende organ. Vi tror at med en gang man sprer det, har man også mulighet for avvik i forhold til hvordan man oppfatter at ting skal gjøres, og man pulveriserer også deler av tjenesterekken og muligheten for utydelighet i det. Derfor har vi sagt at vi ønsker en landsdekkende enhet, og jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag med det samme.

Klageordningen, som Regjeringen skal komme tilbake til, er vel antakelig på sett og vis det viktigste i dette. Det oppfatter i hvert fall jeg at er det som skal sluse klagene fra vanlige folk inn i systemet. Da vil det være flere muligheter. Det kan være at man rett og slett finner klagen grunnløs, vil jeg tro. Det kan være at klagen er av et slikt kaliber at det blir et arbeidsgiveransvar, og den håndteres på det viset, eller at man ser at alvorlighetsgraden er av en slik karakter at man må videre inn og etterforske saken. Det betyr iallfall, slik som jeg ser det, at man dekker opp de fleste av eventualitetene som er til stede. Det er jo det som er styrken med alt dette, nemlig at vi skal unngå enhver form for mistillit til politiet. Det har vi ikke råd til.

Presidenten: Representanten Jan Arild Ellingsen har teke opp det forslaget han refererte til.

Inga Marte Thorkildsen (SV): Jeg skal ikke bruke veldig lang tid.

Jeg slutter meg til alt som er sagt fra saksordførers side og fra flere her, bl.a. Linda Hofstad, om hva som er flertallsinnstillinga. SV er veldig glad for at vi nå kommer til å få en endring som gjør at vi forhåpentligvis vil få bedre tillit til hvordan straffbare forhold håndteres framover.

Det jeg ønsker å fokusere litt på, er klagebehandling. Jeg oppfatter det slik at det er noe av det aller, aller viktigste som kommer til å skje framover, fordi mye av den mistilliten som har vært mot dagens SEFO, nok har sin grunn i at veldig mange klager på kritikkverdige, men ikke straffbare, forhold. Derfor har disse sakene blitt henlagt. Fra SVs side tror vi at det vil være fornuftig å legge klagebehandlingen til den nye Spesialenheten, og at man klager både på kritikkverdige og på straffbare forhold til ett sted. Jeg tror i hvert fall foreløpig at det vil være fornuftig, rett og slett fordi publikum vil ha problemer med å skille mellom hva som er et kritikkverdig forhold, og hva som er et straffbart forhold. Jeg tror at hvis vi skal klare å opprette en bedre tillit til den nye Spesialenheten enn det SEFO har hatt, er det nødvendig å klargjøre dette, at det legges til ett sted, og at også publikum får det inntrykk at når de klager på noe som de har opplevd som et overtramp, får det en konsekvens. Jeg tror at vi ikke kan nøye oss med å legge dette kun til politietaten sjøl, men at dette må være noe som legges til noen utenforstående. Jeg tror altså at det bør samles inn i den nye Spesialenheten.

Einar Holstad (KrF): Politiet er den eneste myndighet som i fredstid har lov til å utøve makt. Politiets fullmakter er nødvendige og begrunnet i behovet for samfunnstrygghet og beskyttelse mot kriminalitet. I Norge har vi et meget kompetent politi. Etaten nyter stor tillit i befolkningen, og mange tjenestemenn gjør en innsats langt utover det vi kan forvente. Dette må vi huske på når vi i dag diskuterer hvordan vi skal behandle anmeldelser og klager mot politi og påtalemyndighet.

Også ansatte i politi og påtalemyndighet kan trå feil. Vi har sett eksempler på grov uforstand i tjenesten og uaktsomt drap under utøvelse av politiarbeid. Overgrep av en slik karakter må det reageres raskt og klart mot. Det er svært viktig at etterforskning og tiltale mot ansatte i politi- og påtalemyndighet skjer på en tillitvekkende måte.

Det særskilte etterforskningsorganet for etterforskning og påtalevedtak mot embets- og tjenestemenn i politiet har gjennom en årrekke vært utsatt for sterk kritikk. Kritikken har vært begrunnet med at det ikke har vært tilstrekkelig avstand mellom SEFOs medlemmer og den eller dem som etterforskes. Kritikk har dessuten vært rettet mot kvaliteten på det arbeidet som utføres av SEFO, i og med at henleggelsesprosenten er meget høy.

Politiet er gitt stadig flere metoder for å oppklare kriminalitet og har fått større mulighet for å anvende tvangs- og maktmidler. Framtidens kriminalitetsutvikling kan kreve ytterligere metoder og maktmidler for å kunne demme opp for kriminalitet. Dette nødvendiggjør imidlertid at vi har et effektivt, uavhengig og tillitvekkende apparat som fører kontroll med politiets virksomhet. Et effektivt kontrollapparat vil i seg selv være en viktig faktor for å styrke politiets rolle.

Dersom den nye Spesialenheten for politisaker skal få folks tillit, må den arbeide uavhengig av politiet. I Kristelig Folkeparti mener vi derfor at de som tilknyttes spesialenheten, ikke skal ha sitt daglige virke i politiet. Tillit avhenger også av at man ser en rask reaksjon mot mulige straffbare forhold fra politiets side. Behov for rask etterforskning tilsier trolig at det opprettes regionale avdelinger i Spesialenheten. I Kristelig Folkeparti har vi tillit til at Justisdepartementet vil lokalisere Spesialenheten på en hensiktsmessig måte for å oppnå målene om en effektiv, uavhengig og tillitvekkende kontroll med politiets tjenesteutøvelse.

Det framgår av proposisjonen at departementet vil komme tilbake til Stortinget med et forslag til behandling av klager mot ansatte i politi og påtalemyndighet. Det er behov for en strukturert og publikumsvennlig modell for behandling av politiklager.

Personer som mener seg urettmessig behandlet av politiet, har sjelden noen klar oppfatning av om politiet har brutt straffeloven eller kun opptrådt på en kritikkverdig måte. De vil påpeke urett, og om de velger å kalle det klage eller anmeldelse, er ofte tilfeldig. I slike tilfeller er det en fordel om det er én instans som behandler saker om klanderverdig opptreden fra politiets og påtalemyndighetens side.

Dersom man har én instans som behandler påstander om brudd på straffeloven, og en annen som behandler tilfeller av klanderverdig opptreden som ikke rammes av straffeloven, vil den som mener seg forurettet, bli forvirret og ofte kontakte advokat. Man vil dessuten ha to etater med oppgaver som i betydelig grad overlapper hverandre. Det er viktig at departementet vurderer flere modeller for behandling av politiklager, slik at Stortinget på bredt grunnlag kan ta stilling til hvilken ordning som er mest tjenlig.

Urettmessig opptreden fra ansatte i politi og påtalemyndighet må vurderes både ut fra straffelovens bestemmelser og ut fra de etiske krav som må stilles til politifolk. Politietatens ledere må være seg sitt arbeidsgiveransvar bevisst og reagere tjenesterettslig når det er utvist dårlig skjønn fra en ansatt. Det gjelder selv om straffeloven ikke er brutt. Men det er klart: Ansatte i politi og påtalemyndighet skal ikke ha dårligere rettssikkerhet enn det som gjelder andre yrkesgrupper i dette landet.

Hensynet til de mange politifolk som utfører sitt arbeid på en utmerket måte, tilsier klare reaksjoner på dårlig oppførsel. Politiets behov for tillit i alle grupper av befolkningen tilsier det samme. Det er viktig at vi nå får en spesialenhet for politisaker som vekker tillit.

Statsråd Odd Einar Dørum: Regjeringen har foreslått ny organisering av et eget etterforskningsorgan for politiet og påtalemyndigheten. Hensikten med forslaget er å sikre allmennhetens tillit til at etterforskning og påtalevedtak mot embets- og tjenestemenn i politiet og påtalemyndigheten skjer på en mest mulig uhildet og uavhengig måte. Endringene som foreslås, vil sikre en mer rettssikker og mer ensartet behandling av dem som vil anmelde ansatte i politiet eller påtalemyndigheten. Ordningen vil dessuten bedre rettssikkerheten for ansatte i politiet eller påtalemyndigheten som blir beskyldt for ulovlige handlinger. Et eget nasjonalt etterforskningsorgan vil også styrke etterforskningens kvalitet.

Dagens ordning med særskilte etterforskningsorganer, SEFO, har vært kritisert fra ulikt hold. Politiet og påtalemyndigheten er avhengig av at publikum har full tillit til hvordan de utfører sine oppgaver. Derfor må vi også sørge for at kontrollen av politiets og påtalemyndighetens virksomhet har legitimitet. Dagens SEFO synes å mangle den nødvendige tillit og legitimitet blant publikum. Regjeringen er opptatt av å etablere en ordning som har høy grad av tillit og bred oppslutning, og har derfor foreslått større endringer i organiseringen av etterforskningen av anmeldelser mot ansatte i politiet og påtalemyndigheten.

Forslaget innebærer at det opprettes et nytt sentralt organ som skal ha ansvaret for etterforskningen av anmeldelser mot ansatte i politiet og påtalemyndigheten. Det foreslås videre at dette organet gis påtalekompetanse for alle sakene der statsadvokaten etter straffeprosessloven § 67 sjette ledd har påtalekompetanse i dag. Videre foreslås at det nye organet får regionale enheter som vil kunne forestå etterforskningen i sine regioner der sakens karakter og omfang ikke tilsier at hovedavdelingen på Østlandet overtar saken. Dette er Regjeringens framlegg, og jeg kommer tilbake til komiteens behandling.

Rønneberg-utvalget konkluderte bl.a. med at kvaliteten på SEFOs arbeid var tilfredsstillende. Det er derfor av betydning at den framtidige ordning viderefører positive elementer knyttet til kompetanse, sammensetning og tilstedeværelse i alle deler av landet ved opprettelse av regionale avdelinger. Samtidig mener jeg en overføring av påtalekompetanse vil klargjøre og understreke organets selvstendige stilling, og overføringen vil trolig samsvare godt med publikums oppfatning av det nye organets funksjoner. Dessuten sikrer den nye ordningen med et sentralt organ den nødvendige koordinering og likebehandling, og jeg mener ordningen vil gi publikum en bedret innsikt i og kontroll med behandlingen og resultatet av etterforskningen gjennom økt tilgjengelighet og informasjonsformidling. Jeg kan slutte meg til den beskrivelse av saksforløpet som sakens ordfører, representanten Storberget, har gitt. Både Regjeringens forslag og komiteens arbeid vil gi oss et godt resultat.

Jeg er derfor glad for at komiteen støtter opprettelsen av et nytt sentralt landsdekkende organ som skal ha ansvaret for etterforskningen av anmeldelser mot ansatte i politiet og påtalemyndigheten. Samtidig har jeg merket meg at komiteen vil lovfeste at etterforskningen av ansatte i politiet og påtalemyndigheten skal ledes av et eget sentralt organ.

Jeg finner det positivt at komiteens flertall går inn for at det kan opprettes regionale kontorer underlagt den sentrale enheten, og at flertallet finner at det ligger innenfor Regjeringens myndighet å organisere de regionale enhetene slik den finner mest hensiktsmessig for å oppnå målet om en mest mulig tillitvekkende og uavhengig kontroll med politiets og påtalemyndighetens tjenesteutøvelse.

I tilknytning til lovforslaget uttrykte Regjeringen behov for å gå nærmere inn på hvordan klager på politiets tjenesteutøvelse blir behandlet i politietaten. Klagesaksbehandlingen er sentral for å sikre borgernes tillit til tjenesteutøvelsen i etaten. Komiteen viser til at det er viktig at klager på urettmessig opptreden mot ansatte i politiet og påtalemyndigheten får en mer grundig behandling enn tilfellet er i dag, og komiteen ber Regjeringen om snarest mulig å komme tilbake til Stortinget med forslag til endret modell for behandlingen av slike klager. Jeg har videre merket meg komiteens understrekning av at også andre modeller for klagebehandlingen enn et eget klage- og tilsynsorgan bør utredes av departementet, og jeg vil komme tilbake til saken så raskt som mulig.

Jeg er enig med de representanter som har understreket at klagebehandlingen er sentral for tilliten, og jeg er også glad for at komiteen på dette punkt understreker at man i tillegg til den saksbehandling som alltid må skje, og som understreker hvor viktig arbeidsgivers oppgaver er, også må ha noe mer for at det skal kunne være fyllestgjørende tillit til stede mellom allmennheten og politiet.

Jeg er derfor glad for den brede tilslutning som Regjeringens forslag har fått. Den videreutvikling på enkelte punkter som har skjedd i komiteen, er av en slik karakter at jeg kan slutte meg til det og vil arbeide med utgangspunkt i den flertallsinnstilling som komiteen har lagt til grunn for denne saken. Vi kan da gratulere hverandre med at vi får et organ som er viktig for styrket tillit til politiets livsviktige arbeid i landet vårt.

Trond Helleland (H) (komiteens leder): Denne saken har jo et spesielt utgangspunkt, nemlig at den yrkes-gruppen i landet som nyter størst tillit, er politifolk. Samtidig vet vi at det etterforskningsorganet der politifolk og andre etterforsker politifolk, har lav tillit. Derfor er jeg glad for at det nå er et bredt flertall for en omorganisering av arbeidet med å etterforske ansatte innen politiet og påtalemyndigheten.

Det ble nedsatt et utvalg, Rønneberg-utvalget, som skulle undersøke kvaliteten og saksbehandlingen i SEFO. De konkluderte med at kvaliteten på SEFO-organenes etterforskning var tilfredsstillende. Men som utvalget sa, det avdekket også «til dels påfallende ulikheter mellom de forskjellige organene». Dette gjaldt både i forhold til iverksetting av etterforskning, saksbehandlingstid og etterforskningskvalitet. På bakgrunn av det og den kritikk som har vært framført mot SEFO i media, har departementet funnet behov for å foreta en vurdering av organiseringen av ordningen med det særskilte etterforskningsorganet.

Et av momentene som jeg har merket meg, og som komiteen har merket seg, er at 30 pst. av anmeldelsene som ble inngitt til SEFO, i realiteten var klager over kritikkverdige, men ikke straffbare, forhold. Det har også andre vært inne på. Det er med andre ord en del mangel på kunnskap om hva som er et straffbart forhold, og hva som er et kritikkverdig forhold. Dette kan skyldes at de som klager, ikke har full innsikt i loven, eller det kan skyldes at advokaten som opptrer på vegne av en klient, er ivrig etter å benytte seg av SEFO, når det egentlig skulle ha vært en klage på ordinært politiarbeid.

Jeg må si at det som blir veldig viktig nå på denne gledens dag, når dette blir vedtatt, er at man får et organ som også kan gi god informasjon ut om hva som faktisk er kritikkverdige forhold som må tas opp som en arbeidsgiver-/arbeidstakersak, altså et ansvar for politimesteren, og hva som er et straffbart forhold. Jeg tror det er nødvendig å få klarere fram distinksjonene her for å kunne få det organet vi nå etterspør, nemlig et organ med bred tillit. Jeg er veldig glad for at det er så bred enighet i denne saken. Vi trenger et nytt sentralt organ, og det har andre sagt mye bra om. Men jeg er veldig opptatt av at denne informasjonen må være patent. Den må komme ut, slik at organet raskt klarer å gi publikum, media ikke minst, tabloidpresse og andre, klar informasjon om hva som er kritikkverdige forhold, og hva som er straffbare forhold. Da tror jeg man hadde kommet mye lenger, og da tror jeg også at politimesteren på en bedre måte kan utøve sitt arbeidsgiveransvar.

Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 1.