Presidenten: Etter ønske fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Det ser ikke ut som sakens ordfører, Eirin Faldet, er til stede i salen. Da får neste taler, Sonja Irene Sjøli, ordet.

Sonja Irene Sjøli (H) (komiteens leder): Nå er ikke saksordfører her og får lagt fram saken. Jeg har til en forandring lyst til å begynne med å si litt om hva denne saken ikke handler om.

Ot.prp. nr. 10 Del II, som gjelder avkorting i AFP mot gavepensjon, handler ikke om hvorvidt det administrative toleransebeløpet for AFP bør oppjusteres til én gang folketrygdens grunnbeløp eller ikke, og den handler heller ikke om fritidspolitikernes mulighet til å engasjere seg.

Jeg begynner slik fordi innstillingen tilsynelatende kan gi inntrykk av at proposisjonen handler om alt dette, men det gjør den altså ikke. Det proposisjonen derimot handler om, er avkorting av AFP mot gavepensjon fra arbeidsgiver.

Høyre mener først og fremst at det skal lønne seg å stå i arbeid lengst mulig. Jeg tror også det vil bli tydelig hvor viktig dette faktisk er, når Pensjonskommisjonen legger fram sin innstilling noe forsinket på nyåret.

Men, og det er et viktig men: Sliterne i arbeidslivet – jeg tenker da først og fremst på dem som er fysisk utslitt etter å ha stått et langt yrkesliv i tunge yrker – bør ha en reell mulighet til å kunne gå av tidligere enn andre og avslutte et langt arbeidsliv på en verdig måte. Høyre mener dette bør skje gjennom en ordning som i utgangspunktet skal gjelde alle arbeidstakere. Vurderingen av behovet for tidlig pensjonering må gjøres individuelt. Her vet vi at AFP-ordningen dessverre har store mangler, f.eks. at den ikke gjelder for alle arbeidstakere. Behovsprøvingen er heller ikke mer individuell enn at AFP, og gjerne da i kombinasjon med gavepensjon fra arbeidsgiver, har vært relativt flittig brukt i forbindelse med nedbemanninger. Det tror jeg alle vil kunne være enig i aldri var intensjonen bak AFP-ordningen.

For Høyre blir det helt galt når en tidligpensjoneringsavtale brukes av en arbeidsgiver for å støte verdifulle, eldre arbeidstakere ut av arbeidslivet når det skal nedbemannes. Da kan vi ikke i tillegg ha muligheten for arbeidsgiveren til å gjøre tidligpensjonering lettere å godta for de arbeidstakerne, når det skal nedbemannes, ved å sukre pillen med en gavepensjon. Høyre kan ikke være med på å gjøre det lettere å støte verdifull arbeidskraft ut av arbeidslivet.

For øvrig vi jeg vise til budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet. Som et ledd i denne avtalen er det enighet om at forslaget om avkorting i AFP mot gavepensjon ikke skal behandles i høst. Komiteen foreslår derfor at forslaget sendes tilbake til Regjeringen.

Jeg vil avslutte med å si at jeg ser fram til Pensjonskommisjonens innstilling, og til hvilke svar kommisjonen har å gi i forhold til å møte framtidens utfordringer knyttet til pensjoner.

Eirin Faldet (A) (ordfører for saken): Dette handler altså ikke om AFP-ordningen som sådan, men om at Regjeringen hadde et forslag om at gavepensjon fra arbeidsgiver skulle avkortes fra AFP krone for krone. Dette gikk Arbeiderpartiet imot, og som representanten Sonja Irene Sjøli viste til, fikk vi altså en budsjettavtale som gjorde at vi stoppet dette fradraget krone for krone fra pensjonen nå. I den forbindelse venter vi og ser hva som kan skje når Pensjonskommisjonen legger fram sin innstilling over jul.

Representanten Sjøli var inne på, fikk jeg inntrykk av, at AFP også handler om en mulighet for utstøting fra arbeidslivet. Min erfaring er at mange som har stått i tungt arbeid, trenger å gå av noe før med æren i behold. Det er det som gjør at Arbeiderpartiet slår ring om AFP. I sin tid hadde vi faktisk en ordning hvor en i kombinasjon med AFP, avtalefestet pensjon, kunne tjene 1 G, altså et grunnbeløp i folketrygden. Det er nå redusert, først fra Bondevik I-regjeringen til 4 000 kr, og nå fikk vi hevet grensen til 15 000 kr.

Nå avventer vi Pensjonskommisjonens innstilling, og så får vi se hva som skjer. Enn så lenge har AFP-ordningen vært bra for dem som har mulighet til å ta ut en avtalefestet pensjon. De kan i mange tilfeller avslutte sitt yrkesaktive liv med helsen i behold. Jeg synes at når en snakker om økonomi, må en også ta med den menneskelige siden i forhold til pensjonsordningen og avtalefestet pensjon.

Ellers er det bare for meg som saksordfører å støtte innstillingen slik den foreligger nå. Vi er enig i komiteen om at saken skal sendes tilbake til Regjeringen.

Sonja Irene Sjøli (H) (fra salen): Jeg ber om ordet til en åpenbar misforståelse.

Presidenten: Sonja Irene Sjøli får ordet for å oppklare en åpenbar misforståelse.

Sonja Irene Sjøli (H): Representanten Faldet sa at jeg hadde sagt at AFP skulle være med og støte arbeidstakerne ut av arbeidslivet. Det var ikke det jeg sa. Jeg sa at AFP som arbeidsgivere kombinerer med en gavepensjon, kan føre til utstøting av arbeidslivet, og mange arbeidsgivere bruker det for å nedbemanne i sin bedrift. Det var det jeg sa.

Ulf Erik Knudsen (FrP): Det er ikke helt riktig når sakens ordfører indikerer at her er det en enstemmig komite. Fremskrittspartiet har et noe divergerende syn på dette området, slik det fremgår av innstillingen.

Dette er jo en litt pussig sak. Regjeringen har lagt frem et forslag som man senere har gått fra i forhandlinger med Arbeiderpartiet.

De syn Fremskrittspartiet har i denne saken, fremgår veldig klart av våre merknader og i proposisjonen, som vi synes det er mye godt innhold i. Jeg vil også slutte meg til en rekke av de synspunkter som komiteens leder fra Høyre kom med, og det skulle være unødvendig å gjenta disse.

Jeg vil derfor ta opp det forslag som ligger fra Fremskrittspartiet i innstillingen.

Presidenten: Representanten Ulf Erik Knudsen har tatt opp det forslag han refererte til.

Flere har ikke bedt om ordet i sak nr. 3.