Presidenten: Etter ønske fra sosialkomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 10 minutter til Kristelig Folkeparti og 5 minutter til hver av de øvrige gruppene.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Per Steinar Osmundnes (KrF) [13:39:58] (ordførar for saka): I Ot.prp. nr. 86 for 2004-2005 tek Regjeringa ein gjennomgang av alkohollova og kjem med sin revisjon. Ein samla komite er positiv til ein slik revisjon på bakgrunn av den generelle samfunnsdebatten vi har, nyare forskingsrapportar og også vårt forhold til EØS-avtalen.

Gjennomgåande i heile innstillinga er det eit stort fleirtal, beståande av Arbeidarpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet, som stiller seg bak dei aller fleste endringane. Dersom det er eit anna fleirtal som står bak, vil eg presisere det undervegs. Eg reknar med at Framstegspartiet vil kommentere sine eigne forslag.

Eit fleirtal i komiteen meiner at målet for norsk rusmiddelpolitikk må vere ein betydeleg reduksjon i dei sosiale og helsemessige skadane av alkohol. Dei stiller seg derfor bak dei måla som Regjeringa trekkjer fram i proposisjonen.

Komiteens fleirtal understrekar at det er eit sentralt mål å redusere totalkonsumet av alkohol, og meiner at norsk alkoholpolitikk har vore effektiv. I behandlinga av denne proposisjonen har det frå komiteen si side vore heilt avgjerande at modernisering og oppdatering av denne alkohollova resulterer i at lova framleis skal fungere som eit godt styringsverktøy for kommunane.

Komiteen er oppteken av at den kommunale alkoholpolitikken skal vere politisk styrt og følgje nasjonale mål. Derfor meiner komiteen at det framleis er ei kommunal plikt å utarbeide alkoholpolitiske handlingsplanar. Komiteens fleirtal meiner at det er behov for å gjere vandelsvedtaket meir effektivt, og stiller seg bak endringane på dette området. Fleirtalet er også positivt til at det blir lagt til rette for ein meir effektiv, målretta og heilskapleg kontroll med sals- og skjenkeløyva. Komiteens fleirtal meiner at ein må kjempe mot utestadsdiskriminering, og støttar derfor den foreslåtte presiseringa i § 1-8 om at gjenteken utestadsdiskriminering skal vere inndragingsgrunn.

Regjeringa foreslår at inndelinga av alkoholhaldig drikk i kategoriane øl, vin og brennevin i hovudsak skal bli erstatta av ei kategorisering etter alkoholinnhald. Forslaget gir eit enklare lovverk samtidig som det tilfredsstiller EØS-avtalens krav, og komiteen stiller seg også bak dette.

Komiteen meiner at det må vere dei same reglane for aldersgrense for sal og skjenking av alkohol. Komiteen finn det lite føremålstenleg dersom Vinmonopolet og ein skjenkestad må rette seg etter ulike grenser.

Komiteen meiner at Regjeringa har funne ei god løysing når det blir foreslått å erstatte løyvingsordninga for import og engrossal av alkoholhaldig drikk med ei registreringsordning som skal vere administrert av toll- og avgiftsstyresmaktene.

Komiteens fleirtal stiller seg også bak forslaget om ei oppbygging av registreringsordninga som framleis skal sikre ein heilskapleg og forsvarleg kontroll.

Komiteens fleirtal er oppteke av å halde ved lag dagens forbod mot reklame for alkohol. Det same fleirtalet understrekar at eit forbod mot indirekte reklame for alkoholhaldig drikk er heilt nødvendig for å klare å effektivisere forbodet mot direkte reklame.

Komiteens fleirtal meiner at den statlege vinmonopolordninga er eit svært viktig element i norsk alkoholpolitikk, ei ordning som på ein god måte held dei privatøkonomiske interessene utanfor handelen med alkohol. Vinmonopolordninga gir også gode moglegheiter for regulering og kontroll.

Komiteens fleirtal, medlemmene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti, støttar også forslaget om at ordninga med landsplan skal avviklast.

Komiteens fleirtal meiner at kommunane skal ha moglegheit til å uttale seg om etablering av nye vinmonopolbutikkar i sin kommune. Dette fleirtalet legg derfor til grunn at departementet sikrar at Vinmonopolet etablerer ein slik høyringspraksis.

Komiteens fleirtal ønskjer å bevare ei brei samansetjing av bedriftsforsamlinga i Vinmonopolet. Komiteen meiner at ei brei samansetjing sikrar regional representasjon samtidig som det kan bidra til meir tilslutning til vinmonopolordninga.

Komiteens fleirtal ønskjer ikkje at øl skal prisast for lågt og brukast som lokkevare. Fleirtalet er redd for at prising av ulike rabattilbod også vil kunne komme til å utfordre det reklameforbodet vi har når det gjeld alkohol, ytterlegare.

Fleirtalet meiner derfor at Dokument nr. 8:79 bør avvisast.

Kristeleg Folkeparti er glad for at vi, når vi no reviderer alkohollova, kan klare å ha så stor einigheit og byggje ein så brei allianse i sosialkomiteen. Vi håpar at denne alliansen kan vere med på å fokusere på og setje dei pilarane vi treng for å halde ved lag den gode og restriktive alkoholpolitikken vi har hatt.

Bjarne Håkon Hanssen (A) [13:45:26]: Jeg er enig med saksordføreren i at dagens innstilling først og fremst viser at det er bred enighet om hovedlinjene i norsk alkoholpolitikk i de spørsmålene som kommer til uttrykk gjennom denne proposisjonen. Stort sett er det bare Fremskrittspartiet som står på sidelinjen. Det betyr at Fremskrittspartiet ikke har innflytelse på norsk alkoholpolitikk, og det er bra for norsk alkoholpolitikk.

I all hovedsak vil jeg slutte meg til de vurderingene som saksordføreren nå har kommet med. Jeg synes han hadde en god gjennomgang av både innstillingen og begrunnelsen fra flertallet for å stå for den innstillingen vi står for. Derfor skal jeg konsentrere meg om et punkt hvor det har vært en debatt i komiteen – det går også fram av innstillingen – nemlig spørsmålet om å bruke alkoholloven som virkemiddel i arbeidet med å sikre funksjonshemmedes rettigheter.

Jeg tror ikke det hersker noen som helst tvil om at funksjonshemmede diskrimineres på skjenkesteder, serveringssteder, i alle fall på to måter. For det første diskrimineres de funksjonshemmede gjennom de holdningene som de møtes med. Det er en kjent sak at f.eks. dørvakter avviser funksjonshemmede fordi de kanskje ser annerledes ut, de går kanskje annerledes, og de snakker kanskje annerledes. De avvises altså ikke fordi de ikke fysisk har tilgjengelighet til lokalet, men rett og slett fordi de møter folk i døren som har holdninger til funksjonshemmede som gjør at de nettopp som følge av sin funksjonshemning avvises. I tillegg er det selvfølgelig den mer kjente form for diskriminering av funksjonshemmede, at lokalet rett og slett ikke er tilgjengelig for dem.

Når det gjelder den første problemstillingen, den som gjelder holdninger, viser flertallet – hvor da Arbeiderpartiet ikke er med – til det arbeidet som skjer i et eget lovutvalg som arbeider med det rettslige vernet mot diskriminering av funksjonshemmede i kjølvannet av Manneråk-uvalgets innstilling, i kjølvannet av kravet om en egen antidiskrimineringslov. Jeg forstår den argumentasjonen at vi først må få denne fulle lovgjennomgangen før vi går løs på enkelte særlover, men jeg er veldig redd for at vi nå i Stortinget i lang tid skal leve med en situasjon der det beste blir det godes fiende. Vi kunne ha gjort endringer allerede nå.

Jeg har forstått det slik at det er representanter i Stortinget som jobber med et Dokument nr. 8-forslag knyttet til dette spørsmålet. Jeg vil bare si at Arbeiderpartiet sterkt vil vurdere å støtte et slikt forslag, dersom det fremmes.

Det er kommunene som gir bevilling til salg og skjenking av alkohol, og det går klart fram av loven, slik som vi vedtar den nå, at kommunene i den sammenhengen må vurdere helheten. Jeg må si at jeg faktisk er skuffet over at ikke flertallet i dag kan være med og støtte forslaget om en lovpresisering av § 1-7a, om at kommunene i sin helhetsvurdering også skal kunne legge vekt på tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. Kommunene skal legge vekt på mange forhold når bevilling skal vurderes gitt, og at flertallet ikke ønsker at det også skal kunne legges vekt på tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne, må jeg si at jeg opplever mer som vrang vilje enn som et særlig godt politisk argument. Det beklager jeg.

Med det vil jeg ta opp de forslag som Arbeiderpartiet er med på.

Presidenten: Representanten Bjarne Håkon Hanssen har tatt opp de forslagene han refererte til.

Bent Høie (H) [13:50:43]: Jeg vil innledningsvis bare vise til det som saksordføreren sa om flertallsinnstillingen, og slutte meg til det. Jeg vil også benytte anledningen til å takke saksordføreren for en god jobb med saken. Den er i all hovedsak en sak som er en forenkling og modernisering av alkoholloven, der en tilpasser loven til dagens virkelighet.

Jeg vil imidlertid komme inn på noen forhold, og da spesielt det samme punktet som representanten Bjarne Håkon Hanssen var inne på. Det kan i utgangspunktet virke rart at en ikke støtter de gode intensjonene som er bakgrunnen for forslaget fra Arbeiderpartiet, men årsaken til at en ikke gjør dette, er – som også representanten Hanssen var inne på – at det her pågår et bredt arbeid i tilknytning til en endring av lovverket.

Da er en i den situasjonen at alkoholloven regulerer én enkelt bransje på en veldig sterk måte. Det skyldes ikke at denne bransjen som sådan trenger en sterkere regulering enn andre bransjer, men at det produktet som den selger, har en slik betydning at en har valgt å ha en strengere regulering av det enn av andre produkter. Da kan det være veldig lett for oss som folkevalgte å falle for den fristelsen å pålegge denne bransjen mye strengere krav enn det en pålegger annen næringsvirksomhet, og knytte det til forhold som ikke har med skjenking av alkohol å gjøre. Man ser at det av og til skjer i dette huset, og ikke minst ser man at det av og til skjer rundt omkring i enkelte kommuner, nettopp fordi den sanksjonsmuligheten som man har gjennom alkoholloven, enten ved ikke å gi bevilling eller ved å frata en bevilling, er så absolutt når det gjelder denne bransjen, og så mye sterkere enn når det gjelder nesten alle andre bransjer som en kan sammenlikne med. Derfor mener vi at det vil være feil å foreta denne type regulering knyttet til denne bransjen spesielt, men at denne bransjen må få de samme pålegg og reguleringer som andre typer bransjer. Det ville være veldig spesielt om vi valgte å ha sterkere krav til tilgjengelighet for funksjonshemmede til skjenkesteder enn det man f.eks. har til kommunens kulturhus, noe som kanskje ville være en av konsekvensene av det forslaget som Arbeiderpartiet har fremmet.

Vi tror på tilgjengelighet, og det har Regjeringen vist gjennom den handlingsplanen som nettopp ble framlagt. Vi håper at dette blir et viktig tema når vi skal behandle denne saken i sin bredde, men å gå inn og regulere ett område knyttet til alkohol i forhold til dette vil være feil. Paragraf 1-7a, som Bjarne Håkon Hanssen refererte til, dreier seg i all hovedsak om forhold som kommunen kan legge vekt på, og som alle har betydning når det gjelder skjenking av alkohol. Det må en også ta med i dette bildet.

En har også foretatt noen endringer i Vinmonopolets virksomhet. Jeg er glad for at en gjennom dette har fått avviklet ordningen med landsplan. Men komiteen har vært tydelig på at Vinmonopolet selvfølgelig også i framtiden må være i dialog med kommunene der en ønsker å etablere seg, der man har planer om å etablere vinmonopol, og hører på kommunens synspunkter. Men kommunen skal selvfølgelig heller ikke i framtiden ha vetorett når det gjelder f.eks. lokalisering av pol. Kommunen har andre virkemidler i forhold til hvor næringsvirksomheten skal foregå, bl.a. de ordinære reguleringsplanene.

Harald T. Nesvik (FrP) [13:55:08]: Nå er vel den gode stemningen brutt, nå skal vi snakke om alkoholpolitikk også i Fremskrittspartiet!

Regjeringen foreslår i Ot.prp. nr. 86 en rekke endringer i alkoholloven og i vinmonopolloven. Noen av disse endringene gjøres for å bedre tilpasningen av norsk alkoholpolitikk i forhold til EØS-avtalen, men flere endringer er i rekken av ytterligere innstramminger innenfor norsk alkoholpolitikk. Det foreslås riktignok også flere rent fornuftige og praktisk endringer, bl.a. når det gjelder muligheten til å kunne delegere i saker på bevillingsfronten.

Fremskrittspartiet står foreløpig alene om å foreslå at hele kapittel 9 i alkoholloven skal oppheves. Dette dreier seg om hvorvidt det skal åpnes for alkoholreklame i Norge eller ikke. Fremskrittspartiet ønsker å oppheve dette forbudet, slik at det skal kunne bli tillatt å informere om sine produkter selv om disse inneholder alkohol, slik det er i de aller fleste land innenfor EØS-området.

Fremskrittspartiet ønsker en alkoholpolitikk som er mer lik den som gjelder i Europa for øvrig. Det er også grunn til å stille seg spørsmålet hvor lenge Norge får beholde sitt forbud mot reklame, all den tid at de fleste, og dermed EØS-området, fører en annen politikk. I den forbindelse er det interessant å lese hva Einar Bull i EFTAs overvåkningsorgan, ESA, uttaler til Handelsbladet FK tirsdag 5. oktober 2004:

«Alkoholreklame blir tillatt i Norge i løpet av et halvt til ett år. Vinmonopolet kommer til å forsvinne på lenger sikt – og monopolet på spilleautomater kan godt komme til å bli stoppet.»

Dette er ingen hvem som helst som mener, og som uttaler, men en person som jobber med disse problemstillingene til daglig. Vi vet jo allerede hva som er i ferd med å skje i automatsaken.

Når vi nå er inne på problemstillingen omkring Vinmonopolet og dets videre eksistens, er det ikke noen tvil om at Fremskrittspartiet bl.a. ønsker at salg av vin skal kunne skje i dagligvarehandelen, og vi vil fremme forslag om det på et senere tidspunkt i håp om at det snart kan bli et flertall for dette, slik som det er ute i den norske befolkningen. Undersøkelser som er gjort, viser nettopp et flertall som går i den retning. Grunnen til at forslag ikke fremmes nå, er at slik flertallet nå er sammensatt i denne større saken, ville selv Høyre åpenbart stemt mot sitt eget partiprogram, der dette partiet faktisk sier at de er for salg av vin i dagligvarehandelen.

Det som jeg imidlertid finner meget merkelig fra flertallets side, er at en ikke ønsker å gi Vinmonopolet muligheten til å kunne drive informasjon om sine produkter i kombinasjon med mat gjennom såkalt publikumsprøving utenom butikkens åpningstid. Dette er meget forunderlig, for selv om en er opptatt av polets eksistens, går en mot et tiltak som nettopp ville kunne være med på å bygge opp under tilliten til Vinmonopolet. Samtidig ville de som virkelig ønsker å lære mer om vin, bl.a. i kombinasjon med mat, kunne høste av de store kunnskapene de ansatte ved Vinmonopolet har på dette feltet.

Myndighetene innførte for en tid siden i realiteten en minstepris på øl i landets dagligvarebutikker med henvisning til § 8-12. Fremskrittspartiet er av den mening at butikkeierne selv er i stand til å vurdere sin forretningssituasjon uten inngripen fra myndighetene, og at norske forbrukere også må kunne få glede av den konkurransen som kan oppstå også på dette området, med lavere priser som resultat.

Fremskrittspartiet står i dag alene om å myke opp noe i den meget strenge norske alkoholpolitikken. Men selv om flertallet sørger for en ytterligere innstramming i dag, er det grunn til å tro at vårt syn vil vinne fram gjennom EØS-systemet i framtiden.

Til slutt vil jeg ta opp Fremskrittspartiets forslag, som er tatt inn i innstillingen.

Helt til slutt vil jeg bare få si et par ord om utestedsdiskriminering.

Man sier det er beklagelig at Fremskrittspartiet ikke er med på det forslaget om utestedsdiskriminering som ligger her. Årsaken til at Fremskrittspartiet går imot det forslaget som ligger i proposisjonen, er problemstillingen rundt dobbeltstraff. Fremskrittspartiet mener helt klart at diskriminering også ved utesteder rammes av straffeloven og skal dømmes deretter. Men inndraging av skjenkebevilling er etter Fremskrittspartiets mening å anse som en dobbeltstraff, og bør dermed ikke linkes opp mot denne særloven om alkohol.

Presidenten: Representanten Harald T. Nesvik har tatt opp de forslagene som han refererte til.

Olav Gunnar Ballo (SV) [14:00:18]: Debatt omkring alkohol og norsk alkoholpolitikk vekker ofte sterke følelser. Likevel er det i sterk grad underkommunisert at norsk alkoholpolitikk faktisk har virket. Det er slik at Norge, sammenlignet med de fleste land det vil være naturlig å sammenligne seg med, kommer godt ut med tanke på mulige skader som en konsekvens av alkoholkonsum. Det viser seg at personer fra land nedover i Europa gjennom daglig inntak av alkohol, ofte fra unge år, og som en del av kulturen, har utviklet skader som belaster helsevesenet i langt sterkere grad enn det vi kjenner til i Norge. Man ser også at tiltak for å motvirke abstinens kan gi seg utslag i at man må ha tilgang på alkohol også innenfor helseinstitusjonene, rett og slett for å unngå at det oppstår abstinens for innlagte pasienter. Det er en virkelighet som vi i liten grad kjenner til i Norge pr. dato.

Ofte sier man at kontinentale drikkevaner representerer en type kvalitet som vi bør stimulere til i Norge. Det er nettopp som en konsekvens av den typen drikkevaner at man har fått så store skadevirkninger at det kanskje er det største helseproblemet i mange deler av Europa.

Det er også i Norge en utvikling som er bekymringsfull. Ut fra departementets egne tall var totalforbruket av alkohol i den norske befolkning i 1993 4,55 liter ren alkohol pr. innbygger over 14 år, mens det i 2003 hadde økt til drøye 6 liter. Og det er slik at 10 pst. av befolkningen står for ca. 50 pst. av konsumet. Spesielt urovekkende har utviklingen vært i aldersgruppen mellom 15 og 20 år, der man ser at mens gjennomsnittlig alkoholforbruk på 1990-tallet var 3 liter ren alkohol pr. år, var det økt til 5,6 liter ren alkohol i 2003.

Det som er positivt, er at et så klart flertall i Stortinget slår ring om vinmonopolordningen, som har hatt effekt. Det har også hatt effekt at prisnivået i Norge har vært høyt, og at tilgangen på alkohol ikke har vært på døgnkontinuerlig basis, men innenfor normale åpningstider. Effektene av dette har nettopp vært at konsumet tross alt har holdt seg lavere i Norge.

Det vi hører Fremskrittspartiet gi uttrykk for her, vil nettopp være virkemidler som forsterker problemene knyttet til alkohol. Ikke minst vil man se i statistikker omkring kriminalitet at bruk av rusmidler kan inngå som en del av problemet som er med på å øke kriminaliteten.

SV støtter opp om den innstillingen som flertallet står bak med svært få unntak. Vi har, på samme måte som Arbeiderpartiet har gitt uttrykk for, vært opptatt av at man må ivareta funksjonshemmedes rettigheter også når det gjelder tilgang til utesteder. Vi ser at det kan være vanskelig å stille et krav om at man på kort sikt skal utvikle alle utesteder slik at man har fysisk tilgang, eksempelvis for rullestolbrukere. Men det er klart det må øves påtrykk for at flere over tid skal utvikle den typen tilgjengelighet.

Så er det en problemstilling som er kommet opp under behandlingen av saken, men som nok ikke er fanget godt nok opp i dokumentet, heller ikke fra oss i SV, nemlig at en del har funksjonshemninger som kan gi seg utslag i at man har en noe annerledes atferd – det kan være personer som har cerebral parese eksempelvis – som kan medføre at man rett og slett ikke får adgang til utesteder. Man må ha en viss terskel, en viss forståelse for at det kan oppstå den misforståelsen at folk er beruset. Men når det er avklart at détikke er årsaken, er det ingen grunn til at man skal diskriminere folk fra å kunne komme inn. Det er viktig, her som ellers, at man sikrer mot diskriminering også personer som har en funksjonshemning. For SV vil det være viktig å komme tilbake til denne saken. Vi har under forberedelse et forslag som skal ta hensyn til det, og som vi senere ønsker å fremme i Stortinget.

Jeg hører at flere har gitt uttrykk for at man skal avvikle ordningen med landsplan for Vinmonopolet. SV har sett det som en styrke at man har hatt en slik ordning som ledd i å oppnå mest mulig likeverdig fordeling også når det gjelder tilgangen til vinmonopol, fordi alkohol også er en handelsvare som er lovlig å omsette. Derfor er det et poeng å styre den utviklingen, ikke ut fra rene næringspolitiske hensyn, men av hensyn til tilgangen for befolkningen, og at man får alkohol omsatt på en lovlig måte. Vi har derfor et ønske om å videreføre den ordningen, og fremmer herved det forslaget som ligger i innstillingen.

Presidenten: Representanten Olav Gunnar Ballo har fremmet det forslaget han refererte til.

Ola D. Gløtvold (Sp) [14:05:37]: Det er grunn til å slå fast at målet for norsk rusmiddelpolitikk må være en betydelig reduksjon i de sosiale og helsemessige skadene av rusmiddelbruk. I den sammenheng stiller vi oss bak Regjeringens mål i denne proposisjonen.

Det er et sentralt mål å redusere totalkonsumet av alkohol i forhold til de problemer en har i denne sammenhengen. Det er vel også grunn til å slå fast innledningsvis at det finnes faglig belegg for å mene at norsk alkoholpolitikk har vært effektiv i forhold til å begrense totalkonsumet, og det ønsker vi å fortsette med.

Det er viktig at alkoholloven fungerer som det loven er tenkt å være, et effektivt alkoholpolitisk redskap. Det er derfor riktig at man prøver å modernisere og oppdatere lovverket, slik at det resulterer i at det fortsatt fungerer som et godt styringsverktøy i denne sammenhengen.

Da EØS-avtalen ble vedtatt her i Stortinget, bedyret tilhengerne av denne avtalen at man skulle kunne ha en egen, nasjonal og upåvirket alkoholpolitikk i forhold til EØS-avtalen. Slik har det dessverre ikke blitt. Det er en av årsakene til at vi har denne revideringen av loven i dag. Når Fremskrittspartiets representant på talerstolen i dag sier at EØS-avtalen vil flytte norsk alkoholpolitikk i retning av Fremskrittspartiets politikk og gjøre at Fremskrittspartiets holdninger etter hvert vil bli oppfylt, er det skremmende for meg, med mitt syn når det gjelder alkoholpolitikken. Jeg ville tro at ingen i flertallet vil være spesielt glad for dette, hvis de da vedstår seg det som er skrevet ned i denne innstillingen.

Det kan, som jeg sa, være nødvendig med en viss revisjon. Men revisjonen må da komme ut fra egne ønsker og nasjonale behov for å modernisere og oppdatere alkoholloven. I de fleste vesentlige spørsmål er det stort flertall for å ha en samlet alkoholpolitikk og bl.a. få en mer effektiv og målrettet kontroll omkring omsetning og salg. Det er også enighet om at man bør ha samme aldersgrense for salg og skjenking av alkohol.

Så har vi et punkt som det har vært mye diskusjon om i komiteen, og det gjelder tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne i forhold til skjenkesteder. Det er litt forunderlig at ikke flere kunne være med på det forslaget som her fremmes av Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet, spesielt når det gjelder § 1-7a første ledd, om at man der skulle kunne ha med når det gjelder å gi bevilling, at det er god og tilstrekkelig tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. Det må, som representanten Hanssen fra Arbeiderpartiet sa, være litt vrang vilje når man ikke kan ta inn dette, og det må kun være det som ligger til grunn når vi skal ha dette med ikke-diskriminering inn i loven som en vesentlig del av lovverket i forhold til skjenking og salg.

Så har jeg lyst til å ta opp et par andre forhold. Det ene gjelder Dokument nr. 8-forslaget som vi også behandler i denne sammenhengen, der Fremskrittspartiet ønsker å ha en meget liberal prispolitikk når det gjelder salg av alkohol, spesielt øl, og at det skal kunne prises slik at man skal kunne ha det som en tilbudsvare og en lokkevare. Jeg er glad for at de resterende partier i komiteen verken ønsker at øl skal prises slik, eller at det skal kunne brukes som lokkevare. Slik må det i hvert fall kunne være i en bevisst alkoholpolitikk i Norge.

Samtidig vil jeg, i tråd med det som flertallet sier i innstillingen, si at en slik rabattordning for alkoholvarer vil òg kunne utfordre reklameforbudet ytterligere. Vi har et ganske spesielt reklameregime for alkohol i Norge. Vi har diskutert om det burde oppmykes noe, i den gode hensikt at bryggeriene skal kunne reklamere for alkoholsvak vare og ikke-alkoholholdig vare, men når vi har valgt å være med på det som Regjeringen her foreslår, er det ut fra at man ikke ønsker å gi en lillefinger her, slik at det kan settes spørsmålstegn ved den reklamepolitikken som vi skal ha.

Så til slutt litt om dette med landsplan og Vinmonopolets rolle. Vi mener at kommunene skal ha mulighet til å uttale seg om butikketablering når det etableres nye vinmonopol rundt om. Jeg er veldig glad for at det er et flertall her, bestående av alle partier unntatt Fremskrittspartiet, som sier at departementet skal sikre dette med høringspraksis.

Statsråd Dagfinn Høybråten [14:11:09]: Regjeringens mål for rusmiddelpolitikken er en betydelig reduksjon i de sosiale og helsemessige skadene av rusmiddelbruk. Et sentralt mål for alkoholpolitikken er å redusere totalforbruket av alkohol gjennom tiltak rettet mot hele befolkningen. Sammenhengen mellom det totale alkoholkonsumet og skadeomfanget er meget godt dokumentert.

Den gjeldende alkoholloven trådte i kraft i 1998. I løpet av de årene som er gått siden ikrafttredelsen, har departementet fått innspill fra kommuner, frivillige organisasjoner og næringsdrivende på hvordan lovverket fungerer i praksis. I 2003 kom publikasjonene NOU 2003:4 Forskning på rusmiddelfeltet og den store internasjonale kunnskapsoppsummeringen «Alcohol: no ordinary commodity». Disse bidrog til økt kunnskap om den dokumenterbare effekten av de ulike alkoholpolitiske virkemidlene. Forholdet til EØS-avtalen har også bidratt til behovet for en vurdering av enkelte bestemmelser i alkoholloven. Samlet sett har dette gitt grunnlag for en generell gjennomgang av lovverket.

Regjeringens hovedmål for revisjonen av alkoholloven er

• å videreføre alkoholloven som et sentralt virkemiddel i norsk alkoholpolitikk

• at alkoholloven skal bidra til å nå målene om å redusere de samfunnsmessige og helsemessige skadene av rusmiddelbruk, og til å redusere totalkonsumet av alkohol

• å forenkle regelverket og fjerne unødvendige bestemmelser

• at alkoholloven skal være et effektivt verktøy for kommunenes kontroll med salg og skjenking av alkohol

• å gi kommunene større frihet til å organisere sitt alkoholpolitiske arbeid på en hensiktsmessig måte

Hvordan sikres oppnåelse av disse målene? I arbeidet med revisjonen av alkoholloven har det vært viktig for Regjeringen å se de ulike endringsbehovene i sammenheng. Slik sikres en helhetlig alkoholpolitikk, hvor de ulike tiltakene virker i et samspill. Forslagene i odelstingsproposisjonen kan oppsummeres på følgende måte:

Regjeringen vil at lovens inndeling av alkoholholdig drikk i kategoriene øl, vin og brennevin i hovedsak erstattes av kategorisering etter alkoholinnhold. Forslaget gir et mer logisk, ryddigere og enklere lovverk, samtidig som det tilfredsstiller EØS-avtalens krav.

Regjeringen foreslår å erstatte bevillingsordningen for import og engrossalg av alkoholholdig drikk med en registreringsordning administrert av toll- og avgiftsmyndighetene. Også dette forslaget bør tilfredsstille våre internasjonale forpliktelser. Kontrollbehovet sikres ved at nærmere regler om registreringsplikt og kontroll skal gis i særavgiftsforskriften, og at det opprettes et register over bevillingshavere og virksomheter med rett til engrossalg.

Videre foreslår vi en rekke endringer knyttet til kommunal styring, saksbehandling og kontroll. Vi har lagt vekt på at det kommunale bevillingssystemet for salg og skjenking av alkoholholdig drikk må være utformet slik at det bidrar til å oppnå de nasjonale mål som er satt for alkoholpolitikken, herunder å redusere totalforbruket og heve debutalderen. Samtidig må kommunene sikres nødvendig handlingsrom for lokal tilpasning. I tillegg må lovens system ses i sammenheng; hvert tiltak og hver hjemmel kan ikke ses isolert. Forslagene ivaretar balansen mellom disse hensynene.

Regjeringen har også foreslått noen endringer knyttet til rammebetingelsene for Vinmonopolets virksomhet, bl.a. foreslås ordningen med landsplan opphevet. Kontrollbehovet ivaretas ved at departementets hjemmel til å fastsette høyeste antall bevillinger og geografisk fordeling av disse opprettholdes.

I odelstingsproposisjonen har Regjeringen også foretatt en grundig drøfting av forbudet mot reklame for alkoholholdig drikk. Regjeringen foreslår ingen endringer i reklameforbudet, men konkluderer derimot med at dagens forbud er nødvendig og hensiktsmessig som en del av det norske alkoholpolitiske systemet, og at reklameforbudet som helhet er legitimt og forholdsmessig også i forhold til EØS-avtalen. For å sikre at forbudet er effektivt, er det også nødvendig å opprettholde forbudet mot indirekte reklame.

Jeg mener at de framlagte forslagene til sammen innebærer en revisjon av alkoholloven som moderniserer den, som forenkler den, og som samtidig ser den i en helhet, slik at loven fortsatt kan være et viktig og virkningsfullt alkoholpolitisk instrument.

For meg er det gledelig å kunne konstatere at flertallet i sosialkomiteen i all hovedsak synes å være enig med meg i synet på alkohollovens rolle. Det er en bredde politisk sett bak innstillingen i dag, og dermed bak synet på alkoholloven og dens rolle i alkoholpolitikken, som er et politisk viktig fundament for arbeidet videre. Jeg vil takke sosialkomiteen og saksordføreren for vel utført arbeid i så måte. De endringer som i forståelse med Regjeringen framkommer fra flertallet i innstillingen, styrker og underbygger etter mitt syn dette.

La meg avslutningsvis kort kommentere det spørsmål som går på utestedsdiskriminering i forhold til funksjonshemmede. Den utredningen som flertallet viser til når det i denne omgang ikke går inn for de forslag som mindretallet står bak, regner jeg med vil komme i april neste år, og vi vil i forbindelse med den vurdere de spørsmål som er tatt opp i innstillingen når det gjelder det som går på tilgjengelighet for funksjonshemmede, som er et svært viktig spørsmål også i utelivsbransjen.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Bjarne Håkon Hanssen (A) [14:16:24]: Til det siste statsråden var inne på: Jeg har sagt i mitt hovedinnlegg at jeg har forståelse for at man velger å argumentere med at man først vil ha den generelle gjennomgangen av lovverket for diskriminering av funksjonshemmede, før man går på særlover. Men jeg synes at det blir en noe søkt argumentasjon i forhold til § 1-7a første ledd, som det er fremmet et konkret forslag om, som jo går direkte på hva vi mener at det er rett at kommunene kan legge vekt på i forbindelse med spørsmålet om bevilling. Vi behøver ikke å avvente en stor lovutredning før vi i forbindelse med alkoholloven sier noe om hva kommunene skal kunne legge vekt på. Man skal altså kunne legge vekt på antallet salgs- og skjenkesteder, stedets karakter, beliggenhet, målgruppe, trafikk- og ordensmessige forhold, næringspolitiske hensyn og hensynet til lokalmiljøet for øvrig, men ikke spørsmålet om tilgjengelighet for funksjonshemmede. Jeg ber om statsrådens begrunnelse for denne noe firkantede holdning.

Statsråd Dagfinn Høybråten [14:17:46]: Når det gjelder begrunnelsen for den holdning som flertallet i komiteen har inntatt til dette forslag, som altså er reist under komiteens behandling, viser jeg til det som er sagt fra talspersoner for flertallet i denne salen.

Fra departementets side vil jeg si at vi er generelt opptatt av å styrke rettsvernet for funksjonshemmede, og vi ønsker å vurdere dette også i forhold til alkoholloven. Men vi mener at det er et prinsipielt skritt å ta når man skal ta inn i alkoholloven denne typen bestemmelser, enten det gjelder den ene eller den andre paragrafen. Derfor mener vi, når vi har en slik utredning i full bredde rett rundt hjørnet, at det er saklig vel begrunnet å vente på den utredningen, før man eventuelt tar et slikt prinsipielt skritt i en særlov.

Harald T. Nesvik (FrP) [14:19:07]: Nå har undertegnede møtt arbeids- og sosialministeren i såpass mange sammenhenger der vi har diskutert alkoholpolitikk, at å stille spørsmål om hvorfor han mener akkurat det om den paragrafen i alkoholloven, har jeg ikke tenkt å gjøre. Men jeg ønsker å stille statsråden spørsmål om følgende:

Vi så for en stund siden at flere butikker hadde varierende priser ved salg av øl i dagligvarehandelen. Så grep man da inn fra myndighetenes side og sa at prisen er for lav, dere får skru opp prisen. I den forbindelse har vi hatt debatten om hvor lite man har lov til å selge en flaske øl for i dagligvarehandelen. Jeg stiller da følgende spørsmål til statsråden: Hva er det som skal legges til grunn for å beregne hva som er den laveste prisen en butikk har lov til å selge en flaske øl for? Det kan være veldig greit å vite når man skal ta stilling til hvor lavt man kan sette prisen.

Statsråd Dagfinn Høybråten [14:20:18]: Jeg har merket meg at Fremskrittspartiet i denne innstillingen og i denne debatten har parkert seg ytterst ute i det liberalistiske hjørnet i norsk alkoholpolitikk. Det beklager jeg for så vidt, fordi den politikken Fremskrittspartiet legger opp til, vil innebære økt tilgjengelighet og økt forbruk og dermed økte skadevirkninger av alkohol. Det synes jeg er det viktigste å diskutere i forhold til Fremskrittspartiets politikk.

Når det gjelder priskrig på øl, er utgangspunktet at alkoholloven setter bom for å bruke alkoholdige varer som et lokkemiddel for å få folk inn i butikker som ellers selger dagligvarer. Jeg vil vise til den forvaltning av regelverket som Sosial- og helsedirektoratet har gjort i så måte. Det er en forvaltning også når det gjelder vurderingen av prisnivået, som jeg stiller meg helt bak.

Olav Gunnar Ballo (SV) [14:21:28]: I forbindelse med behandlingen av alkoholloven har det vært en god del kontakt med funksjonshemmedes organisasjoner knyttet til diskriminering av funksjonshemmede. Den ene problemstillingen har sosialkomiteen berørt, at man skal forsøke å få til også tilrettelagt atkomst. Den andre problemstillingen går på at man, på linje med andre, kan bli diskriminert ikke fordi lokalet ikke skulle være egnet til å ta imot dem, men rett og slett fordi den som kanskje står ved døra på et utested, finner at han ikke liker vedkommende på grunn av en litt annerledes atferd. Og så diskrimineres man ut fra det. Ser ikke statsråden at det kan være behov for å presisere at den typen diskriminering ikke skal finne sted, på samme måte som man ikke skal diskrimineres ut fra rase, religion eller kanskje seksuell legning, altså at det på mange måter må sidestilles med det man ellers har trukket fram i forhold til ikke-diskriminering av denne gruppen?

Statsråd Dagfinn Høybråten [14:23:07]: Jeg vil svare ja på spørsmålet fra representanten Ballo. Det er all grunn til både å ta avstand fra og markere sin protest mot enhver form for diskriminering av funksjonshemmede i utelivet, det være seg det som gjelder fysisk tilgjengelighet, eller det som gjelder formidling av diskriminerende holdninger overfor enkeltpersoner på grunn av deres funksjonshemning. Det er nettopp den helhetlige tilnærmingen som utvalget som nå gjennomgår rettsvernet for funksjonshemmede, har i sitt arbeid, og vi vil se til, når vi følger opp det utredningsarbeidet, at vi har et lovverk som i tilstrekkelig grad tar høyde for dette.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Per Steinar Osmundnes (KrF) [14:24:22]: Det som gjorde at eg tok ordet igjen, var representanten Nesvik sitt innlegg der han snakka om alkoholreklame, og der han seier at vi må komme meir på linje med Europa. Eg òg synest det kan vere interessant, det blir jo presisert både i komiteinnstillinga og i proposisjonen at Frankrike i si alkohollov har forbod mot reklame for alkohol og tobakk på TV, kino og radio, den irske regjeringa har lova innstrammingar i forhold til alkoholreklame på TV, den britiske legeforeininga er no i ein dialog for å prøve å få inn det same der, og den latviske regjeringa vurderer forbod. Vi veit også at den 10. november vedtok Riksdagen i Sverige endringar i forhold til indirekte reklame, for å nærme seg det som vi har her i Noreg. Då synest eg det blir rart at representanten Nesvik her skal framstille det som om det er vi som er så sære, når det no viser seg at Europa faktisk går i vår retning.

Så synest eg det er spennande med den rørande omsorga for dette, ved å vise til sitat frå personar som er redde for at det skal forsvinne, når ein på den eine sida ønskjer å ta det vekk, og så viser omsorg fordi ein er redd for at det skal bli borte, og dermed foreslår med ein gong å fjerne det.

Ein samla komite skriv i si innstilling at ein ønskjer å heve debutalderen for alkoholbruk. Ser ikkje representanten Nesvik at slik han legg det fram, vil dette faktisk gå i stikk motsett retning? Vi vil få ei total liberalisering, vi vil bevege oss vekk frå det som faktisk skjer i Europa. Derfor er eg svært glad for at fleirtalet i komiteen så tydeleg tek avstand frå Framstegpartiet sin argumentasjon.

Harald T. Nesvik (FrP) [14:26:16]: Representanten Osmundnes viser til en del land som vurderer å gjøre endringer i sine lover og regler på området. Hvis man får et Europa der alle land som vi sammenligner oss med og handler med, går i den retning, vil vi selvfølgelig alle sammen vurdere det. Men virkeligheten viser noe helt annet. Virkeligheten i dag er faktisk at man, når man skrur på og ser fotballkamper fra Champions League, setter seg ned og leser utenlandske tidsskrifter, går om bord i danskebåten, møter reklamen hele tiden. Vi mener faktisk at norske borgere ikke er mer sarte enn de som bor i utlandet, vi tror det norske folk vil kunne tåle den type informasjon som der framkommer.

Når det gjelder å senke debutalderen for alkoholbruk, tror jeg ikke at man får det store problemet rundt den biten. Ungdom i dag er utsatt for disse reklamekampanjene i – jeg holdt på å si alle – etermedia, Internett, tidsskrifter, når de tar en tur på danskebåten, reiser en tur til Syden, så jeg tror faktisk ikke det blir det store problemet som Osmundnes her viser til.

Men la oss sende utfordringen tilbake til Osmundnes: Her er det et flertall som ønsker å opprettholde vinmonopolordningen som den er i dag. Det samme flertallet stemmer da ned et ønske fra Vinmonopolet om å ha publikumsprøving i sine lokaler. Her snakker vi om personer som har veldig høy fagkompetanse når det gjelder vin. De har faktisk fått så høy kompetanse på vin at jeg til og med har problemer, holdt jeg på å si, når det gjelder våre forslag om hvordan vi skal se på dette når det gjelder Vinmonopolets eksistens, for det er et veldig godt tilbud i dag i vinmonopolbutikkene. Men kan ikke da representanten Osmundnes se for seg at de kan få bruke kompetansen utover det å stå og ekspedere kunder, nettopp til å kunne informere?

Per Steinar Osmundnes (KrF) [14:28:27]: I forhold til det som går på publikumsprøving og prøvesmaking, synest eg igjen det er interessant at ein har ei rørande omsorg frå Framstegpartiet si side for å byggje opp om Vinmonopolet, når ein samtidig ønskjer å leggje det ned. Men det er ikkje noko problem for meg å forsvare korfor Kristeleg Folkeparti har gått imot prøvesmaking. Dersom ein opnar for prøvesmaking, må ein opne for at Vinmonopolet skal få skjenkebevilling. Det stiller ein del problematiske spørsmål. Vinmonopolet skal også vere ikkje-diskriminerande, altså såkalla nøytralt, og korleis skal ein få til det dersom ein skal ha vinsmaking der? Ein er nøydd til å velje ut kva for vinar ein skal ha prøvesmaking på. Då vil ein prioritere nokre merke framfor andre og bryte med den ikkje-diskriminerande rolla som Vinmonopolet skal ha.

Ola D. Gløtvold (Sp) [14:29:21]: Det ble litt kort tid til å ta opp Vinmonopolet spesielt i innlegget mitt, og derfor har jeg lyst til å gjøre det nå, når det først ble brakt på bane igjen. Vinmonopolet gjør en meget god jobb og er en meget bra butikk, ikke bare for statskassa, men for å praktisere den alkoholpolitikken som vi ønsker i Norge i dag. Det er stor oppslutning i befolkningen rundt vinmonopolordningen. På mange måter – og personlig – skulle jeg gjerne ha sett at en kunne «modernisere» Vinmonopolet, slik at de kunne drive med smaksprøving og følge opp det som har vært temaet nå mellom representanten fra Fremskrittspartiet og representanten fra Kristelig Folkeparti. Men jeg er veldig enig i det som saksordføreren, representanten Per Steinar Osmundnes fra Kristelig Folkeparti, sa nå til slutt, om at Vinmonopolets nøytrale rolle er så viktig at vi der må holde tunga beint i munnen. Og da kan det hende at vi ikke kan imøtekomme alt som vi kanskje skulle ønske kunne foregå i Vinmonopolets regi.

Så til slutt litt om dette med planen og framtidsutsiktene for vinmonopolordningen. Jeg synes det er litt synd at vi nå går vekk fra en landsplan. Jeg hadde håpet på at flere kunne være med på et forslag om at vi skulle ha en forenklet fireårig landsplan for utviklingen av Vinmonopolets salgsnett. Jeg tror det er riktig og viktig, slik at Vinmonopolet gjennom folkevalgt styringsnivå får en pekepinn om at man ønsker å spre disse utsalgene på en slik måte at Vinmonopolet maksimalt ivaretar sin rett og plikt til å gi lik tilgjengelighet, og slik at ikke Vinmonopolet kan beskyldes for å ta markeds- og profitthensyn i framtidig etablering av nye utsalg. En slik beskyldning kan undergrave ønsket om å opprettholde Vinmonopolet som et alkoholpolitisk redskap.

Ved siden av det er det viktig at man får dette spredt utover på en slik måte at oppslutningen og den konsensus som en har om vinmonopolordningen i dag, kan bestå.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.