Presidenten: Etter ønske fra samferdselskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Kenneth Svendsen (FrP) [18:32:36] (ordfører for saken): Regjeringen legger i proposisjonen fram forslag til lov om omdanning av Jernbaneverkets forretningsenhet BaneService til aksjeselskap.

Lovutkastet er en oppfølging av forslaget fremmet i St. prp. nr. 1 Tillegg nr. 2.

Det er en debatt vi har hatt tidligere i dag, så jeg vil bare anbefale komiteens forslag til vedtak som ligger her.

Anne Berit Andersen (H) [18:33:25]: Denne saken er, som saksordfører sa, diskutert bredt tidligere i dag, men jeg har lyst til å knytte noen kommentarer til den.

Denne regjering satser på bred front på jernbanesektoren. Det gjelder både organisering og bevilgningsnivå. Det er åpenbart en del misforståelser ute og går hva angår denne omstillingsprosessen som nå skal skje i Jernbaneverket.

La det være helt klart at Jernbaneverket ikke skal privatiseres. Det skal skje en gradvis omstilling, der det åpnes for konkurranse på enkelte avgrensede områder. Dette gjelder produksjon og tungt vedlikehold. Det gjelder ikke forvaltning. Omstillingen vil vi gjennomføre for å gi de reisende et enda bedre tilbud. Men det røres ikke ved det statlige eierskapet til jernbanenettet her i landet, slik jeg ser enkelte har prøvd å framstille det.

Eierskapet, ansvaret for drift, kontroll og inspeksjon, skal fortsatt være hos Jernbaneverket, som nå vil få en klarere definert oppgave, klarere fokus. Sikkerheten vil altså fortsatt ligge hos Jernbaneverket. Det er dessuten en forutsetning for den omstillingen som skal skje, at den skjer under overvåking fra Jernbanetilsynet.

Det har aldri vært bevilget mer til jernbane enn i denne stortingsperioden. Det gjelder både investeringer i infrastruktur og rutetilbud. Ny skinnegang, flere traseer med dobbeltspor og nytt togradiosystem er bare noe av det som samlet sett bidrar til å bedre sikkerheten, rutetilbudet og informasjonen til de reisende. Det satses også millionbeløp for å bedre framkommeligheten for bevegelseshemmede. Det skjer med andre ord et betydelig løft.

Det har vært en økning på godt over 1 milliard kr på kjøp av persontransport med tog, drift og vedlikehold og investeringer i jernbanens infrastruktur siden 2001. Omstillingsprosessen som nå skal skje i Jernbaneverket, vil føre til en ytterligere forbedring, til glede for de reisende.

Geir-Ketil Hansen (SV) [18:35:58]: Jeg skal ikke gjenta debatten fra tidligere i dag om konkurranseutsetting av Jernbaneverkets drift og vedlikehold, men slik som det framgår klart og tydelig av saken her, er BaneService i dag en forretningsenhet innenfor forvaltningen av Jernbaneverket som driver med jernbanetekniske entrepriser, investeringer og større jernbaneteknisk vedlikehold, og denne virksomheten har om lag 250 ansatte.

I debatten i dag og etterpå er det blitt forklart av både statsråden og representanter for regjeringspartiene at BaneService nå kan være den virksomheten innenfor Jernbaneverket som kan overta de ansatte i Jernbaneverket som vil bli oppsagt, og som kan overta all drift og vedlikehold av jernbanen, som Jernbaneverket i framtiden ikke skal drive med. Det ville vært interessant når statsråden får ordet senere i dag, å få en klargjøring av om det er en annen mening med BaneService i tiden framover enn det som framgår av saken.

For øvrig vil jeg vise til flertallsmerknaden fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet om at når man nå lager AS av BaneService, så forutsetter vi at det legges til grunn at «BaneService vil videreføre medlemskap i Statens Pensjonskasse i 5 år med mindre et samlet styre beslutter noe annet». I merknaden er det lagt til grunn det samme som det som gjelder for Kystverket, som vi skal behandle i neste sak. Jeg beklager at ikke et flertall i Stortinget kunne være med på akkurat den merknaden.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A) [18:37:59]: Eg skal ikkje gjenta debatten frå tidlegare, sjølv om eg har vorte meir og meir forvirra når det gjeld kva BaneService eigentleg skal gjera – akkurat som representanten frå SV. Eg vil gjerne be statsråden gjera greie for kva slags oppgåver BaneService AS skal ha. Tidlegare har dei vore ein prosjektorganisasjon med store investerings- og vedlikehaldsoppgåver. Dei har ikkje hatt ansvaret for noko av den daglege drifta.

I dag har det vore peikt på i ulike samanhenger – ikkje så mykje i denne salen, men utanfor – at BaneService òg skal kunna ha driftsoppgåver. Er det det dei skal? Det hadde vore ganske greitt at Stortinget visste om det, for det som står i stortingsproposisjonen, er at BaneService skal nedbemanna frå 250 til 220. Då slit eg med å få plass til 1 000 som skal seiast opp i Jernbaneverket Drift.

Tidlegare i dag tok eg opp ei problemstilling som er meir relevant for denne odelstingsproposisjonen, og som eg vil be statsråden kommentera: I stortingsproposisjonen om omdaning av Kystverket til AS står det at pensjonsrettane skal vidareførast i fem år med mindre eit samla styre godtek noko anna. I Samferdsledepartementet sin St.prp. nr. 1 Tillegg nr.2 står det «forutsatt at styret ikke bestemmer noe annet». Dette er ganske vesensforskjellig. I Kystverket kan då dei tilsette stoppe dette, det kan dei ikkje i Samferdsledepartementet. Eg vonar at desse to statsrådane samordnar seg og står for det same, og at statsråden kan oppklara at det er eit samla styre som òg gjeld for BaneService AS.

Jan Sahl (KrF) [18:39:59]: Mye er sagt i denne saken i løpet av dagens debatt i Stortinget. Når jeg tar ordet, er det for å presisere at bak forslaget om å skille ut Jernbaneverkets produksjonsenhet i et uavhengig produksjonsselskap ligger det fra Kristelig Folkepartis side en intensjon om at det skal komme passasjerene og andre transportbrukere til gode. Forslaget er ikke reist for å kaste penger ut av vinduet eller for å skade flest mulig, som det er blitt hevdet i debatten fra opposisjonen.

Virksomheten i BaneService har dessuten vært konkurranseutsatt lenge. Dette forslaget går ut på å skille ut enheter fra Jernbaneverket og gjøre det om til et fullt ut statlig aksjeselskap. Det vil gi et ryddigere forhold til konkurrentene ved at Jernbaneverket ikke lenger både utlyser oppdrag og selv deltar i konkurransen om disse oppdragene.

Jorunn Ringstad (Sp) [18:41:11]: Departementet forklarar at omdanninga av BaneService til aksjeselskap er ei følgje av auka konkurranseutsetjing av produksjonsverksemda i Jernbaneverket. Det er òg gjort klart at Samferdsledepartementet ikkje legg opp til å vere ein langsiktig eigar av BaneService AS. Vedtaket som eit fleirtal kjem til å gjere seinare i dag, er altså berre første steg fram mot privatisering.

Departementet peikar på at formålet med den auka konkurranseutsetjinga skal vere å effektivisere produksjonen, slik at staten får meir igjen for dei midlane som blir løyvde til jernbaneinfrastruktur. Det er det same som vi har høyrt i dei andre sakene der vi har føreteke omdanningar til AS.

Så viser departementet òg til at det er vanskeleg å fastsetje effektiviseringsgevinsten, men det blir vist til at konkurranseutsetjinga i Statens vegvesen har gitt kontraktar som ligg ca. 10–15 pst. lågare i pris enn før konkurranseutsetjing. Då er det litt interessant å merke seg at det er ikkje så mange månadene sidan at forkjemparane for konkurranseutsetjing snakka om ei innsparing på 20–30 pst. No er vi altså nede på 10–15 pst. Det er ei halvering. Spørsmålet er berre kva resultatet blir til sjuande og sist – om det blir nokon gevinst igjen.

Departementet peikar på at ei utskiljing av BaneService vil skape ein ryddigare situasjon om rollene i marknaden. Etter mitt syn må det vere minst like viktig å ha ei organisering som gir den beste tryggleiken for jernbanedrift. Jernbaneverket har, og vil òg i framtida ha, totalansvaret for jernbanenettet sin kvalitet og standard. Etter mitt syn hadde det vore ein klar fordel om det i forkant av Regjeringa sitt forslag om omstrukturering hadde vore gjort analysar i tråd med § 5-1 i jernbanelova. Dette kunne ha utelukka mange spørsmål ved tryggleiken som mange no stiller.

Når eit fleirtal på Stortinget i dag gjer vedtak om å omdanne BaneService til aksjeselskap, vil det få konsekvensar for dei tilsette. Dei tilsette i BaneService skal få tilbod om å vere med over i det nye selskapet, men det blir samtidig lagt opp til ein reduksjon av tilsette på om lag 30 personar. Tidlegpensjonering, sluttpakkar og andre omstillingsverkemiddel skal takast i bruk. Det blir eit paradoks at samtidig som folk i yrkeslivet blir oppfordra til å stå lenger i arbeid, reduserer statlege selskap talet på tilsette ved tidlegpensjonering og sluttpakkar.

Så vil eg òg vise til dei ulike formuleringane som er brukte når det gjeld pensjonsordninga for BaneService-tilsette og det som gjeld for Kystverket. Eg håper òg det blir rydda opp i dei forholda. Senterpartiet er imot å gjere BaneService om til aksjeselskap, og vi vil difor gå imot forslaget til lov slik det er lagt fram i denne saka.

Statsråd Torild Skogsholm [18:44:38]: Når det gjelder spørsmålet om konkurranseutsetting av Jernbaneverkets produksjonsvirksomhet, vil jeg også vise til mitt innlegg i debatten i Stortinget tidligere i dag.

Omdanningen av BaneService til aksjeselskap er en viktig sak og en del av Regjeringens arbeid med å effektivisere driften og vedlikeholdet av jernbaneinfrastrukturen. Omstillingen skal gjennomføres på en slik måte, som mange har vært inne på før i dag, at sikkerheten blir ivaretatt og kan videreutvikles. Sikkerheten skal ikke konkurranseutsettes. Det betyr at Jernbaneverket fortsatt skal ha ansvaret for sikkerheten knyttet til infrastruktur og trafikkavvikling på det norske jernbanenettet.

Omdanningen av BaneService til aksjeselskap vil gi virksomheten en større fleksibilitet og økonomisk handlefrihet i forhold til å delta i konkurransen i dette markedet. BaneService vil virke i jernbanemarkedet på samme måte som Mesta gjør etter utskilling fra Statens vegvesen.

Når det gjelder driftsoppgavene som man har tenkt å legge ut på anbud etter 2007, har vi skilt gjennomføringen av konkurranseutsettingen i to faser. Når det gjelder de funksjonskontraktene, som jeg snakket om, etter 2007, vil det selvfølgelig også være slik at BaneService kan være med i konkurransen om disse. Litt av poenget med omdanningen av BaneService til aksjeselskap er at det skal være en fristilt aktør i markedet. Det er ikke vi eller andre som skal legge føringer for hva BaneService skal kunne legge inn tilbud på. Her ligger det tung jernbanekompetanse, som man må få lov til både å videreutvikle og ta i bruk. Det vil videre være opp til BaneService i hvert enkelt tilfelle om de vil legge inn tilbud på prosjekter. Det vil også være opp til BaneService om de ønsker å ta inn enda flere i sin virksomhet, f.eks. ansatte i Jernbaneverket Drift i dag, og også om ansatte i dagens Jernbane Drift ønsker å gå over til andre aktører i markedet, ligger mulighetene der. Det er ingenting som hindrer BaneService i å ta kompetanse fra dagens Jernbaneverket inn i sin virksomhet.

Jeg har merket meg at Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet forutsetter at det legges til grunn at også BaneService AS viderefører medlemskap i Statens Pensjonskasse i fem år, med mindre et samlet styre beslutter noe annet. Ved omdanningen av BaneService til aksjeselskap er det en forutsetning at selskapet vil opprettholde medlemskap i Statens Pensjonskasse i fem år. Selskapet vil motta tilskudd til merkostnadene ved medlemskapet. Dersom selskapets styre i perioden skulle vedta utmelding fra Statens Pensjonskasse, vil en forholdsmessig andel av dette tilskuddet bli trukket tilbake. Selskapet vil derfor ha sterke incentiver til å opprettholde medlemskapet i Statens Pensjonskasse i minimum fem år. Jeg legger videre til grunn at en eventuell beslutning i styret om utmelding fra Statens Pensjonskasse kun vil være aktuelt etter nærmere drøftinger mellom styret og fagforeningene i selskapet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A) [18:49:13]: Eg merka meg at statsråden brukte omgrepet «drøftinger». Drøfting er ikkje det same som semje. Eit samla styre, står det, i Kystverket. Kvifor vil kollega Ludvigsen ta meir omsyn til dei tilsette sitt syn i denne saka enn statsråd Skogsholm? Betyr det eit samla styre, eller betyr det ikkje eit samla styre?

Så vil eg utfordra statsråden ein gong til, ikkje på det at ein ynskjer å laga aksjeselskap og rydda i roller, i og for seg – det er gale nok – men på det at det skjer så mykje samtidig. No skal ein altså konkurranseutsetja driftsoppgåvene for jernbanen. Ein skal konkurranseutsetja jernbanetekniske entreprenør- og vedlikehaldstenester av høg kvalitet, som det står at Bane Service skal driva med, og ein skal konkurranseutsetja persontransporten. Alt dette skjer samtidig. Har ikkje statsråden lært noko av luftfarten, der det skjer så mange og vanskelege prosessar samtidig at det kan gå ut over tryggleiken?

Statsråd Torild Skogsholm [18:50:30]: Konkurranseutsetting vil stille klare krav til dokumentasjon av tilstanden på nettet. Det er en viktig forutsetning for konkurranseutsettingen. Det mener jeg, i likhet med Jernbaneverket, isolert sett er en styrking av sikkerheten på jernbanen. Derfor vil både krav til dokumentasjon av tilstanden og krav til de oppdrag som skal utføres når det gjelder sikkerhet, bidra til å gjøre alt bedre. I tillegg har vi Statens Jernbanetilsyn, som fører tilsyn med at både de krav som blir satt av Jernbaneverket, og det som blir utført av aktører i markedet, tilfredsstiller generelle sikkerhetskrav.

Tilbake til medlemskap i Statens Pensjonskasse: Vi har lagt rimelig sterke føringer for at det skal være medlemskap i Statens Pensjonskasse.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 1.