Torbjørn Hansen (H) [13:33:21] (ordfører for saken): Norge er i ferd med å tilpasse regnskapslovgivningen til utviklingen internasjonalt. Internasjonalt har det skjedd betydelige endringer de senere år, særlig knyttet til EUs regnskapsstrategi om å innføre IFRS som et felles grunnlag for finansiell rapportering. For en liten, åpen økonomi er det viktig å tilpasse seg raskt. Norge har åpenbare fordeler av et felles regnskapsspråk, fordi våre bedrifter i stor grad opererer internasjonalt og er avhengig av tillit til egne regnskap og muligheten til å forstå utenlandske regnskap. IFRS blir for øvrig vurdert som en standard av høy kvalitet som vil forbedre kvaliteten på norsk regnskapsinformasjon.
Stortinget behandlet før jul Ot.prp. nr. 89 for 2003-2004, hvor IFRS gjøres obligatorisk for børsnoterte foretak fra 2005. I tillegg åpnet vedtaket for frivillig bruk av IFRS i konsernregnskap til ikke-noterte foretak og i selskapsregnskapene.
Saken som behandles i dag, åpner for tilpasning til IFRS for andre enn børsnoterte foretak og andre enn foretak som frivillig velger å bruke IFRS-standarden fullt ut. IFRS er et omfattende regelverk, og for mange er det for kostbart og arbeidskrevende å benytte dette regelverket fullt ut. Derfor er det viktig at det gis en mulighet for gradvis tilpasning gjennom en forenklet standard.
Regnskapslovutvalget foreslo en rekke endringer i bestemmelser i regnskapsloven, hvorav plikt til å følge IFRS-løsninger på en del områder og adgang til å følge slike bestemmelser på andre områder. Flertallet deler Regjeringens oppfatning av at hensynet til sammenlignbare regnskaper begrenser muligheten for valgfrihet innenfor ett regelverk. Videre mener flertallet at tiden ennå ikke er moden for å kreve at andre enn børsnoterte foretak skal følge fullstendig eller forenklet IFRS. Flertallet støtter dermed hovedprinsippene i forslaget, med valgadgang for unoterte foretak til enten å følge fullstendig eller forenklet IFRS, eller fortsatt å følge gjeldende regnskapsregler og god norsk regnskapsskikk. Komiteen deler for øvrig vurderingen av at det på sikt er et mål at det skal være plikt for andre enn små foretak til å utarbeide årsregnskap i samsvar med IFRS, enten fullstendig eller forenklet.
Arbeidet med å lage en forenklet IFRS-standard pågår i den internasjonale standardsetteren IASB. Framdriften i arbeidet er noe usikker. Regjeringens forslag åpner for å utvikle egne forskrifter om forenklet IFRS. Komiteen deler Regjeringens vurdering av at det kan bli nødvendig å utvikle forskrifter uavhengig av IASB-prosjektet, slik at det blir mulig å fastsette forskriften i 2006.
IFRS-tilpasning vil fortsatt være lite hensiktsmessig for mange bedrifter. Flertallet støtter derfor forslaget om fortsatt adgang til å utarbeide årsregnskap i samsvar med gjeldende regnskapsprinsipper. Norge får dermed et tosporet regnskapssystem, hvor bedriftene enten følger IFRS fullstendig eller forenklet, eller dagens regnskapsprinsipper videre.
Overgang til nytt regnskapssystem kan være krevende. Regjeringen har derfor foreslått en overgangsregel for forenklet IFRS, hvor datterselskap i konsern som rapporterer etter forenklet IFRS, får mulighet til å gi noteopplysninger i henhold til det nåværende regelverk. Flertallet har, på bakgrunn av høringsuttalelser, bl.a. fra NHO, utvidet overgangsregelen til selskapsregnskapene til morselskaper samt at utenlandske konsern omfattes.
En del av vurderingsreglene i IFRS er kompliserte, spesielt gjelder dette IAS 39. Departementet skriver i brev til komiteen at det i samarbeid med standardsetter vil vurderes å tillate visse avvik fra IAS 39. Komiteen legger vekt på at regelverket om forenklet IFRS ikke medfører for store ekstrakostnader, og at det utformes på en måte som gjør at det faktisk blir brukt av næringslivet.
Regjeringen foreslår å utvide notekravene i regnskapsloven om rapportering av ytelser til ledende personer. Det har vært mye fokus på dette, og slik informasjon er viktig for selskapenes aksjonærer. Notekravene foreslås i samsvar med EU-kommisjonens anbefaling på området.
Enkelte høringsinstanser har ment at kravene blir for detaljerte. Departementet har opplyst til komiteen at det vil gi tilstrekkelig informasjon at det opplyses om tildelte og ikke tilbudte opsjoner. Flertallet har derfor gått inn for en slik begrensning. Finanskomiteen ser ellers positivt på at Norsk RegnskapsStiftelse får en sentral rolle i arbeidet med å utvikle forskrifter for IFRS.
Det er en fordel for næringslivet at regnskapsregelverket harmoniseres, og at Norge tilpasser seg raskt. Dagens vedtak antas ikke å gi økte kostnader eller administrative byrder av betydning, og reglene om forenklet IFRS legger til rette for vesentlige besparelser.
Tilpasningen til den internasjonale regnskapsutvikling må dermed kunne sies å skje på en rask, smidig og kostnadseffektiv måte.
Jeg vil dermed anbefale komiteens innstilling.
Tore Nordtun (A) [13:38:28]: Jeg viser i all hovedsak til saksordførerens innlegg i denne saken. Vi fra Arbeiderpartiet slutter oss også i store trekk til forslagene i Ot.prp. nr. 39.
Jeg vil også ta opp de forslagene som Arbeiderpartiet har sammen med andre partier.
Arbeiderpartiet støtter i hovedsak de forslag som fremmes i proposisjonen, men på noen punkter går vi inn for andre løsninger enn dem Regjeringen har skissert.
Arbeiderpartiet deler Regjeringens vurdering av at det på sikt er et mål at det skal være plikt for andre enn små foretak å utarbeide årsregnskap i samsvar med de internasjonale regnskapsstandardene, heretter kalt IFRS, enten fullstendig IFRS etter IFRS-forordningen eller forskrift om forenklet IFRS. Vi støtter forslaget om fortsatt adgang til å utarbeide årsregnskap i samsvar med gjeldende grunnleggende regnskapsprinsipper og vurderingsregler innenfor rammen av disse, både for små og øvrige foretak.
Arbeiderpartiet deler Regjeringens vurdering av behovet for tilpasning av norsk regnskapslovgivning til internasjonale regnskapsstandarder, også utenfor IFRS-forordningens område. For små foretak tilsier det imidlertid en avveining mellom kostnader og det å nytte flere avvik fra avanserte og omfattende krav etter de internasjonale regnskapsforskriftene.
Arbeiderpartiet støtter forslaget om at overgangsregler for forenklet IFRS også bør omfatte morselskapets selskapsregnskap i konsern som utarbeider regnskap etter IFRS-forordningen, samt datterselskap av utenlandske, børsnoterte konsern.
Arbeiderpartiet støtter nemlig ikke forslaget om at det skal åpnes for bruk av funksjonell valuta som regnskapsvaluta i årsregnskapet. Bruk av annen valuta enn norske kroner som regnskapsvaluta vil svekke årsregnskapet som grunnlag for kontroll og statistikk. Ut fra hensynet til oversiktlighet mener vi derfor at regnskapsvaluta for årsregnskap skal være norske kroner. Årsregnskapet kan presenteres i norske kroner eller i euro.
Arbeiderpartiet mener videre at det er et viktig prinsipp at årsregnskap og årsberetning for norske selskap avlegges på norsk, og at andre språk eventuelt må komme i tillegg til det. Vi går derfor imot forslaget om at departementet ved forskrift eller enkeltvedtak skal kunne bestemme at et årsregnskap eller en årsberetning kan være på et annet språk.
Videre mener Arbeiderpartiet at spørsmålet om avsatt utbytte er et spørsmål av stor offentlig interesse. Det er derfor ikke tilstrekkelig at avsatt utbytte framgår av selskapets årsberetning, slik Regjeringen foreslår. Arbeiderpartiet går derfor inn for at informasjon om hva som er foreslått utdelt som utbytte, synliggjøres også i regnskapet.
Regjeringen foreslår at «årsverk» innføres som et konsekvent begrep i regnskapsloven i stedet for ordet «ansatte». Arbeiderpartiet mener at informasjon om både antall ansatte og antall årsverk er av allmenn interesse og derfor klart bør framgå av regnskapet.
Arbeiderpartiet støtter forslaget om å utvide notekravene i regnskapsloven i samsvar med rekommandasjonen om rapportering av ytelser til ledende personer, som nå er vedtatt av EU-kommisjonen. Regjeringen har bl.a. foreslått at det skal opplyses om antall aksjeopsjoner som er tilbudt, eller aksjer som er gitt av foretaket i løpet av regnskapsåret, og vilkårene for å benytte disse. Arbeiderpartiet støtter dette forslaget og er uenig med et flertall i komiteen som mener at det er tilstrekkelig å opplyse om antall tildelte opsjoner.
Arbeiderpartiet ser det som positivt at de nye reglene vil innebære bedre oversikt over lønn og annen godtgjørelse til ledere, men mener at tiltakene burde gått en del lenger. Regnskapslovgivningen bør pålegge alle selskaper å redegjøre for selskapets holdninger og prognoser om den framtidige lederlønnsutviklingen i årsberetningen og i delårsrapporten. Det bør videre opplyses om ansatte som har ytelser på linje med eller høyere enn de ytelser en daglig leder har. Det bør også opplyses om ledende personer som har mer enn ett verv eller oppdrag i et konsern, og hvor i konsernet disse opererer.
Presidenten: Representanten Tore Nordtun har tatt opp de forslag han refererte til.
Per Erik Monsen (FrP) [13:44:01]: Fremskrittspartiet hadde foretrukket moderniseringslinjen, slik Evalueringsutvalget la opp til, og finner det noe underlig at ikke departementet i større grad har fulgt opp utvalgets anbefaling. Stadig flere norske foretak forholder seg til utenlandske investorer og handelspartnere. Det vil være en konkurransehindring om norske regnskaper må føres etter prinsipper som ikke er kjent eller forstått utenfor norske grenser.
Fremskrittspartiet vil spesielt trekke fram lovendringen i § 5-8 om å fjerne adgangen til å vurdere andre finansielle omløpsmidler til virkelig verdi, dersom man følger regnskapssporet. Bestemmelsen burde tillate vurdering til virkelig verdi, dersom denne kan måles pålitelig.
Fordi Fremskrittspartiet mener moderniseringslinjen, med valgfrihet tilrettelagt for tilpasning til IFRS, er den beste løsningen, fremmes forslag om dette.
Fremskrittspartiet går på et viktig område noe lenger enn utvalget ved å tillate verdsettelse til virkelig verdi dersom denne kan måles pålitelig. En oppskrivningsadgang vil øke informasjonsverdien i balansen, og det er bare Tyskland som har et tilsvarende oppskrivningsforbud som det som ble innført i Norge i 1998.
Fremskrittspartiet mener IFRS-regelverket er så omfattende at man ikke kan forvente at unoterte foretak uten videre vil følge dette fullt ut. Dersom man ønsker å tilby slike foretak en mulighet for IFRS-tilpasning, burde dette gjøres gjennom endringer i enkelte bestemmelser i norsk regnskapslovgivning. Den flersporede løsningen Regjeringen nå legger opp til, må betraktes som et overgangsregime fram til en fullverdig forenklet IFRS-løsning eventuelt foreligger.
Fremskrittspartiet mener for øvrig at departementet bør påse at terminologien i de norske oversettelser av IAS harmoniseres med lovverket. Dette vil bedre brukervennligheten.
Når det gjelder forenklet IFRS, er Fremskrittspartiet bekymret for at denne ikke blir ferdigstilt innenfor den angitte fristen. Vi oppfatter det som positivt at departementet signaliserer en aktiv holdning til denne utfordringen, slik at ikke unoterte foretak i realiteten avskjæres anledningen til å følge IFRS.
Fremskrittspartiet ønsker av kost-nytte-hensyn å opprettholde forenklede regler for små foretak.
Jeg vil påpeke at det allerede i dag er detaljerte bestemmelser om opplysningskrav for lederlønninger. Evalueringsutvalget mente gjeldende bestemmelser var tilstrekkelig. Ytterligere detaljerte opplysninger om lederlønninger vil sannsynligvis være lønnsdrivende. Fremskrittspartiet er av personvernhensyn skeptisk til for detaljerte opplysninger, og mener mer detaljerte krav i regnskapsloven ikke nødvendigvis øker regnskapets informasjonsverdi. Fremskrittspartiet har likevel latt allmenne interessers tilgang til opplysningene veie tyngst. Vi håper likevel departementet vil ha en viss fokusering på de negative konsekvenser som kan følge av bestemmelsen.
Jeg vil avslutningsvis vedrørende organisering av det standardsettende organ nevne at det kunne være fordelaktig med en bredere sammensetning i Norsk RegnskapsStiftelse.
Til slutt vil jeg ta opp Fremskrittspartiets forslag i innstillingen, både det Fremskrittspartiet har alene, og det vi har sammen med andre.
Presidenten: Representanten Per Erik Monsen har tatt opp de forslag han refererte til.
Øystein Djupedal (SV) [13:47:31]: SV gikk i Innst. O. nr. 17 for 2004-2005 imot den sterke graden av valgfrihet i adgangen til å avlegge regnskap etter ulike standarder som Regjeringen la opp til. SV foreslo derfor at alle konsernregnskap skulle underlegges plikt til å følge IFRS-forordningen, mens selskapsregnskap fortsatt skulle avlegges i henhold til den gjeldende regnskapsloven. SV understreker at det er uheldig at norsk næringsliv og myndigheter skal forholde seg til flere ulike måter å avlegge regnskap på for den samme type selskap. Dette vil medføre mindre oversiktlighet og større tilpasningsmuligheter.
SV deler den skepsis til IFRS-systemet som ble framlagt av Regnskapslovutvalgets mindretall. Flere sider ved disse reglene er lite hensiktsmessige for mange norske foretak. SV understreker at det er positivt med rimelig like regnskapsstandarder i ulike land, men mener likevel det er feil å innføre endringer i regelverket som gir større valgfrihet med hensyn til regnskapsform enn dagens regnskapslov.
SV har derfor som utgangspunkt at full IFRS-tilpasning av dagens norske regnskapslovgivning utenfor forordningens område ikke er ønskelig, fordi dette vil medføre en sterkt økt valgfrihet. SV er derfor fornøyd med at Regjeringen har valgt å gå vekk fra moderniseringslinjen til flertallet i utvalget. SV går imidlertid imot Regjeringens forslag til overgangsordning. SV viser til at Regjeringens forslag åpner for at datterselskap i konsern hvor morselskapet fører konsernregnskapet etter IFRS, også skal kunne anvende IFRS. Men til tross for dette skal regnskapslovens notekrav benyttes. SV viser til at disse notekravene bygger på andre regnskapsprinsipper enn de noteopplysninger som skal gis etter IFRS. SV understreker at dette vil gjøre selskapenes regnskaper mindre oversiktlige.
SV mener alle årsregnskap skal avlegges i norske kroner, dette av hensyn til oversiktlighet. En slik regel fører ikke til vesentlig merarbeid eller merkostnader for foretakene, fordi omregning likevel må gjøres i forbindelse med selvangivelsen.
Spørsmålet om avsatt utbytte er et spørsmål av stor offentlig interesse. SV mener det ikke er nok at avsatt utbytte skal framgå av et selskaps årsberetning. SV foreslår derfor at informasjon om hva som er foreslått utdelt som utbytte, må synliggjøres i regnskapet, og foreslår derfor at dette tas inn i regnskapsloven som et notekrav.
Informasjon om antall ansatte og antall årsverk er av allmenn interesse. SV mener at informasjon om antall ansatte og antall årsverk derfor også bør framkomme i regnskapet for små foretak.
SV foreslår å oppheve unntaket små foretak har fra å balanseføre forsikrede pensjonsforpliktelser. I mange små foretak kan slike forpliktelser beløpe seg til betydelige verdier, og disse bør komme tydelig fram i regnskapet. Å ha oversikt over dette er viktig både for selskapene selv og for de ansatte.
SV mener det er et viktig prinsipp at årsregnskap og årsberetning for norske selskap skal avlegges på norsk, og at andre språk eventuelt må komme i tillegg. SV viser til at høringsuttalelsen fra LO, datert 11. februar 2005, uttrykker det samme krav. SV vil på denne bakgrunn ikke gi forskriftsadgang for departementet til å gi unntak fra hovedkravet som framkommer i § 3-4 tredje ledd, og vil da stemme imot dette leddet.
SV støtter forslag til endringer i regnskapsloven som vil innebære bedre oversikt over lønn og annen godtgjørelse til ledere. SV er av den oppfatning at tiltakene burde gått lenger. SV mener således at regnskapslovgivningen bør pålegge alle selskaper å redegjøre for selskapets holdninger og prognoser om den framtidige lederlønnsutviklingen i årsberetningen og delårsrapporten. Det må også opplyses om ansatte som har ytelser på linje med eller høyere enn ytelser til daglig leder. Det må videre opplyses om ledende personer som har mer enn ett verv eller oppdrag i konsernet, og hvor i konsernet disse i så fall opererer.
For øvrig viser vi til Dokument nr. 8:136 for 2001-2002, forslag fra Jens Stoltenberg og Kristin Halvorsen om tiltak for å oppnå større åpenhet og bevissthet om lederlønninger, og behandlingen av dette etterpå i Stortinget.
Bjørg Tørresdal (KrF) [13:52:06]: Jeg har en enkel grunnholdning til regnskapsregler. De skal gi et mest mulig riktig bilde av virksomhetens økonomi, og de skal være tjenlige for både aksjonærer, ansatte og samfunnet. Det kan ligge en spenning mellom det tjenlige og det å gi et mest mulig riktig bildet av virksomheten. Det er viktig å finne en god balanse mellom det tjenlige og det som isolert sett kan være ønskelig i en ideell verden. Jeg mener Regjeringen i de forslag som ligger i denne proposisjonen, har klart denne balansen på en god måte.
Det har skjedd en betydelig internasjonal utvikling på regnskapsområdet siden regnskapsloven ble iverksatt i 1999. Ikke minst skjer det mye internasjonalt som påvirker oss. I en tid der kapitalen gjerne går like mye over landegrensene som innenfor landegrensene, er det viktig at norske virksomheter har mest mulig like regnskapsstandarder som sine investorer og handelspartnere. Derfor er arbeidet med å bruke IFRS, International Financial Reporting Standards, som grunnlag for norsk regnskapsstandard viktig. Like fullt er det slik at IFRS er omfattende. Det er derfor et viktig og riktig tiltak når en nå legger til rette for forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder i alle regnskaper, med unntak av konsernregnskapene til børsnoterte foretak. Jeg ser poenget med at det ikke bør være for mange varianter av regnskapsstandarder, men jeg mener at Regjeringen har funnet en god balanse i sitt forslag.
Hele komiteen sier at det på sikt er et mål at alle foretak, med unntak av de små, skal utarbeide årsregnskap i samsvar med IFRS, eller forenklet IFRS. Det er selvsagt et spørsmål om hvordan man ordner seg når man ikke kan tre inn i en ordning fullt og helt, men ha mer glidende overganger. Jeg er glad for at flertallet i komiteen mener at hensynet til løpende tilpasning til IFRS ivaretas mer forsvarlig innen et tosporet system, der en får et mer entydig valg mellom henholdsvis IFRS med forenklinger og regnskapsloven. Bruk av forskrifter kan sikre rask og fleksibel tilpasning til endringer i IFRS, og flertallet støtter derfor at det fastsettes egne forskrifter om forenklet anvendelse av IFRS.
For Kristelig Folkeparti er frivillig sektor viktig. Det har vi mange eksempler på, og det framhever vi ofte og gjerne. Men siden dette er organisasjoner som ikke har økonomisk vinning som formål, vil mange av regnskapslovens regler ikke være relevante. Det er derfor viktig at en har fått inn et unntak for organisasjoner som f.eks. humanitære og politiske organisasjoner, politiske partier, osv. Dette handler altså ikke om å senke tersklene for god regnskapskikk, men om å tilpasse regnskapet virksomhetenes natur. Igjen handler det om å ha et tjenlig regelverk som avspeiler virksomhetens arbeid på en god måte. Jeg er glad for at komiteen er enstemmig på dette punktet.
For meg og for Kristelig Folkeparti er det viktig å understreke forslaget i proposisjonen om at børsnoterte foretak og allmennaksjeselskaper skal gi spesifiserte opplysninger i notene til årsregnskapet om ytelser til ledende personer. Dette er viktig overfor aksjonærene, de ansatte og for samfunnet generelt. Jeg registrerer at en del av opposisjonen vil gå lenger enn det som er anbefalt, og som Regjeringen har lagt opp til. Det viktigste for meg og mitt parti er at det er gode regler på dette området. I Regjeringens forslag går en lenger enn det som gjelder i dagens regelverk, og etter mitt syn vil dette få fram forholdene rundt ytelsene til de ledende personene i virksomhetene på en god måte.
Når det gjelder språk, har også et stort mindretall et annet syn enn Regjeringen. Jeg vil understreke at hovedregelen fortsatt vil være at årsregnskapet og årsberetningen vil være på norsk.
Som jeg har vært inne på, skjer det mye både i internasjonaliseringen av økonomien og således også i bruken av felles regnskapsstandarder. Jeg tror den måten Regjeringen har løst dagens utfordringer på, er god, ikke bare med tanke på tjenligheten for dagens bedrifter og samfunn, men også med tanke på de føringer dette legger på måten en møter utviklingen på på dette området.
Odd Roger Enoksen (Sp) [13:56:30]: I en åpen økonomi med stor samhandel mellom landene er det viktig at man har en harmonisering på regnskapsområdet. Senterpartiet støtter derfor i all hovedsak Regjeringens forslag. Men selv om hensynet til sammenlignbarhet begrenser mulighetene til valgfrihet og avvik, har Senterpartiet på noen områder avvikende syn fra det som er flertallsinnstillingen, og det som er Regjeringens forslag.
For det første mener vi at en utarbeidelse av et regelverk vil komme til å være ressurskrevende, og risikoen for at IFRS ikke vil foreligge innenfor tidsrammen, er absolutt til stede. Senterpartiet mener derfor at det er nødvendig med en overgangsordning, og fremmer forslag, sammen med Fremskrittspartiet og Kystpartiet, om en slik overgangsordning. Likevel vil vi subsidiært støtte flertallet i denne saken når disse tre partiene ser ut til å komme i mindretall.
Senterpartiet mener også at årsregnskap og årsberetning skal avlegges på norsk. Vi vil på denne bakgrunn ikke gi forskriftsadgang til departementet til å gi unntak fra hovedbestemmelsen i § 3-4 tredje ledd, og vi vil stemme imot siste setning i denne paragrafen.
Senterpartiet mener også at årsregnskapet skal avlegges i norske kroner. Dette vil ikke medføre vesentlig merarbeid, da bl.a. selvangivelsen selvsagt fortsatt må utarbeides i norske kroner. Dessuten vil hensynet til oversiktlighet tilsi at dette bør gjøres på denne måten.
Videre vil vi også at avsetning til utbytte skal synliggjøres i regnskapet, og at antall aksjeopsjoner gitt i løpet av regnskapsåret skal framgå av regnskapet.
Til slutt: Senterpartiet mener også at utviklingen i sykefraværet det siste året og utviklingen over tid burde framgå av regnskapet.
Jeg tar opp forslag som ikke allerede er fremmet der Senterpartiet er medforslagsstiller.
Presidenten: Representanten Odd Roger Enoksen har tatt opp det forslaget han refererte til.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se nedenfor)
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det satt fram ni forslag.
Det er:
forslag nr. 1, fra Tore
Nordtun på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet
forslagene nr. 2–6, fra Tore Nordtun
på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet
forslag nr. 7, fra Per Erik Monsen på vegne av
Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet
forslag nr. 8, fra Per Erik Monsen på vegne av
Fremskrittspartiet
forslag nr. 9, fra Odd Roger Enoksen på vegne av Senterpartiet
og Kystpartiet
Forslag nr. 3, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet, lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen legge fram endringer i regnskapsloven § 3-3
syvende ledd slik at redegjørelsen i årsberetningen også skal
omfatte en orientering om selskapets gjeldende holdning til avlønning
av ledende ansatte og om forventet utvikling i disse ytelsene i
kommende år, jf. § 7-31.»
Forslag nr. 4, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet, lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen gjøre endringer i børsforskriften § 6-5
slik at det fastsettes krav om at delårsrapporten skal
inneholde en prognose på omfanget av ytelser
til daglig leder for inneværende regnskapsår,
jf. regnskapsloven § 7-31. Prognosen skal være
basert på forhold på balansedagen.»
Forslag nr. 5, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet, lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen legge fram endringer i bestemmelsene i regnskapslovens
kapittel 7 på en slik måte at det i alle
relevante bestemmelser fastsettes krav om at dersom andre
ansatte har ytelser på linje med eller høyere
enn ytelser til daglig leder, skal disse opplyses.»
Forslag nr. 6, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet, lyder:
«Stortinget
ber Regjeringen legge fram endringer i bestemmelser i regnskapsloven
kapittel 7 på en slik måte at det i alle
relevante bestemmelser fastsettes krav om at dersom ledende personer
har mer enn ett verv eller oppdrag i selskapet, så skal
dette opplyses sammen med en angivelse av hvor disse opererer i
selskapet.»
Disse forslagene blir i samsvar med forretningsordenens § 30
fjerde ledd å sende Stortinget.
For å forenkle
voteringen vil presidenten la votere over de fleste mindretallsforslagene
før det voteres over innstillingens forslag til vedtak.
Vi begynner med forslag nr. 9, fra Senterpartiet
og Kystpartiet. Forslaget lyder:
«I lov
17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven)
gjøres følgende endring:
§ 7-30 nytt andre ledd skal
lyde:
Det skal opplyses om sykefraværet
siste år og utviklingen over de 5 siste år.»
Votering:
Forslaget fra Senterpartiet og Kystpartiet
ble mot 4 stemmer ikke bifalt.Presidenten: Det voteres over forslag nr. 8, fra Fremskrittspartiet.
Forslaget lyder:
«I lov
17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven)
gjøres følgende endringer:
§ 4-1 første ledd
nr. 3 nytt annet punktum skal lyde:
Unntak fra sammenstillingsprinsippet skal gjøres når
det er i samsvar med god regnskapsskikk.
§ 4-2 nytt annet ledd skal lyde:
Estimatendringer på avskrivninger
på driftsmidler skal fordeles over driftsmiddelets gjenværende
levetid.
§ 5-1 nytt fjerde ledd skal lyde:
Langsiktige eiendeler som holdes for salg skal regnskapsføres etter
laveste verdis prinsipp.
§ 5-3 nytt fjerde, femte og sjette
ledd skal lyde:
Eiendom, anlegg, utstyr og immaterielle eiendeler kan
verdsettes til virkelig verdi dersom dette kan måles pålitelig.
Verdireguleringsreserven som er inkludert i
egenkapitalen, kan overføres direkte til opptjent egenkapital når
reserven realiseres. Hele verdireguleringsreserven kan
realiseres ved utrangering eller avhending av eiendelen. Dersom
noe av verdireguleringsreserven realiseres etter hvert
som en eiendel brukes, er omfanget av den realiserte reserven
lik differansen mellom avskrivning basert på eiendelens
verdiregulerte balanseførte verdi og avskrivning basert
på eiendelens opprinnelige anskaffelseskost. Overføring
fra verdireguleringsreserve til opptjent egenkapital skal ikke
føres over resultatregnskapet.
Dersom kontroll over de fremtidige økonomiske fordelene
fra en immateriell eiendel er oppnådd ved juridiske
rettigheter i en begrenset periode, skal den utnyttbare levetiden
til den immaterielle eiendelen ikke overstige den periode
foretaket har de juridiske rettighetene, med mindre de
juridiske rettighetene kan fornyes, og en fornyelse er overveiende
sannsynlig.
§ 5-6 første ledd
skal lyde:
Utgifter til egen forskning skal
kostnadsføres. Små foretak kan kostnadsføre
utgifter til egen utvikling.
§ 5-7 nytt andre ledd skal
lyde:
Avskrivning av goodwill kan unnlates.
Dersom virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og gjeld overstiger
anskaffelseskost, skal differansen resultatføres på oppkjøpstidspunktet.
§ 5-8 skal lyde:
Finansielle instrumenter
og varederivater
Finansielle instrumenter og varederivater skal
vurderes til virkelig verdi når virkelig verdi kan måles
pålitelig.
Fond for verdiendringer skal være
lik balanseførte verdiendringer på finansielle
instrumenter som i henhold til § 4-3 annet ledd ikke
er resultatført.
Departementet kan i forskrift gi
nærmere bestemmelser om regnskapsføring av finansielle
instrumenter og varederivater, herunder om hvilke finansielle instrumenter
og varederivater som ikke kan vurderes til virkelig verdi.
Små foretak kan uten hinder av bestemmelsen
i første ledd, vurdere finansielle instrumenter
og varederivater etter generelle vurderingsregler.
Ny § 5-8a skal lyde:
Investeringseiendommer kan vurderes til virkelig verdi
når virkelig verdi kan måles pålitelig.
Ny § 5-8b skal lyde:
Biologiske eiendeler kan vurderes til virkelig
verdi når virkelig verdi kan måles pålitelig.
Det samme gjelder produkter som er produsert av biologiske eiendeler,
ved tidspunkt for høsting.
§ 5-17 nytt tredje ledd
skal lyde:
Et morselskap som avlegger et konsernregnskap, kan
i sitt selskapsregnskap også anvende de spesielle vurderingsreglene
i § 5-8.
§ 5-18 nytt annet ledd skal lyde:
Et morselskap som avlegger et konsernregnskap, kan
i sitt selskapsregnskap også anvende de spesielle vurderingsreglene
i § 5-8.
§ 7-12 nye pkt. nr. 5 og 6 skal lyde:
5. samlet verdiregulering ved verdsettelse
til virkelig verdi
6. verdiregulering ved verdsettelse til virkelig
verdi i regnskapsåret.
§ 7-13 nytt fjerde ledd skal lyde:
Det skal opplyses om hvilke forutsetninger
som er lagt til grunn for verdsettelse til virkelig verdi.
§ 7-17 skal lyde:
§ 7-17. Virkelig verdi av finansielle
instrumenter
For hver kategori av finansielle instrumenter
som er vurdert til virkelig verdi etter § 5-8,
skal det opplyses om anskaffelseskost, virkelig verdi, periodens
resultatførte verdiendring, samt periodens verdiendring ført
direkte mot egenkapitalen. Det skal i tillegg gis opplysninger om
vesentlige forutsetninger som ligger til grunn for vurderingen,
samt en spesifikasjon av endringer i fond for verdiendringer i løpet
av regnskapsåret.
For finansielle derivater som ikke
er vurdert til virkelig verdi etter § 5-8, skal
det opplyses om virkelig verdi såfremt denne kan estimeres
på en pålitelig måte. Opplysningene skal
gis separat for hver kategori av finansielle derivater.
For finansielle eiendeler vurdert etter § 5-8
første og annet ledd der balanseført
verdi er høyere enn virkelig verdi, skal det opplyses om
balanseført verdi og virkelig verdi av den enkelte eiendelen eller
en hensiktsmessig gruppering av eiendelene. Det skal gis en begrunnelse
for hvorfor nedskrivning ikke er foretatt. Begrunnelsen
skal inkludere holdepunktene for at verdifallet ikke er
forbigående.
Nye §§ 7-17a og 7-17b skal
lyde:
§ 7-17a Virkelig verdi av investeringseiendommer
Dersom investeringseiendommer vurderes til
virkelig verdi, skal det opplyses om hvilke verdsettelsesmetoder
som er benyttet og om vesentlige forutsetninger som beregningene
bygger på. Det skal videre opplyses i hvilken grad verdsettelsen
bygger på ekstern takst.
Ytterligere opplysninger skal gis i den utstrekning dette
er nødvendig for å bedømme de vurderinger
som ligger til grunn for regnskapet.
§ 7-17b Virkelig verdi av biologiske
eiendeler
Dersom biologiske eiendeler og produkter produsert av
slike vurderes til virkelig verdi, skal det opplyses om hvilke verdsettelsesmetoder
som er benyttet, og om vesentlige forutsetninger som beregningene
bygger på.
For hver gruppe av biologiske eiendeler skal
det opplyses om beholdningskvanta ved periodens slutt og gjennomsnittsverdier
per enhet. Det skal spesifiseres hvordan beholdningsendringer er
fremkommet. For produkter produsert av biologiske eiendeler skal
det opplyses om periodens produksjonskvanta.
Ytterligere opplysninger skal gis i den utstrekning dette
er nødvendig for å bedømme de vurderinger
som ligger til grunn for regnskapet.»
Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet
ble med 59 mot 12 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 14.07.17)Ved en feil ble det ikke votert over forslag nr. 7,
fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet.
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 2,
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Forslaget
lyder:
«I lov
17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven)
gjøres følgende endring:
Ny § 7-31 b fjerde ledd nr. 1 skal
lyde:
Votering:
Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet ble med 40 mot 29 stemmer ikke
bifalt.(Voteringsutskrift kl. 14.07.41)Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 1
med unntak av § 3-4, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet.
Forslaget lyder:
«I lov
17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven)
gjøres følgende endringer:
§ 5-10 oppheves.
Ny § 7-2 a skal lyde:
Dersom årsregnskapet presenteres i
euro, skal omregningskurser opplyses.
§ 7-25 nytt tredje ledd
skal lyde:
Det skal opplyses om foreslått utbytte
og konsernbidrag.
§ 7-30 skal lyde:
Det skal opplyses om antall årsverk
og antall ansatte i regnskapsåret.
§ 7-35 nytt fjerde ledd skal lyde:
Dersom årsregnskapet presenteres i
euro, skal omregningskurser opplyses.
§ 7-42 nytt annet ledd skal lyde:
Det skal opplyses om foreslått utbytte
og konsernbidrag.
Nåværende annet til femte
ledd blir nye tredje til sjette ledd.
§ 7-43 skal lyde:
Det skal opplyses om antall årsverk
og antall ansatte i regnskapsåret.»
Votering:
Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kystpartiet ble med 42 mot 28 stemmer ikke bifalt.(Voteringsutskrift kl. 14.08.11)Presidenten: § 3-4 under forslag nr. 1 kommer presidenten
tilbake til.
Vi skal så votere over innstillingens
forslag til vedtak.
Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre
slikt vedtak til
l o v
om endringer i lov 17. juli 1998
nr. 56 om
årsregnskap m.v. (regnskapsloven) og enkelte andre
lover (evaluering av regnskapsloven)
I
I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap
m.v. (regnskapsloven) gjøres følgende endringer:
§ 1-1 første
ledd skal lyde:
Loven gjelder regnskapspliktige som nevnt i § 1-
2 første ledd nr. 1 til 12
som er hjemmehørende i Norge, samt regnskapspliktige
som nevnt i § 1-2 første
ledd nr. 13.
§ 1-2 første
ledd nr. 4 annet strekpunkt skal lyde:
§ 1-2 første
ledd nr. 7 skal lyde:
§ 1-2 første
ledd nr. 9 oppheves. Nåværende nr. 10 til 14 blir
nye 9 til 13, der nr. 9 og 11 skal lyde:
9. andre foreninger som i året har hatt eiendeler med verdi
over 20 millioner kroner eller et
gjennomsnittlig antall ansatte høyere enn 20 årsverk,
11. enhver som driver enkeltpersonforetak og som i året samlet har hatt eiendeler
med verdi over 20 millioner kroner eller et
gjennomsnittlig antall ansatte høyere enn 20 årsverk,
§ 1-2 nye fjerde til sjette
ledd skal lyde:
Foretak som er omfattet
av første ledd nr. 4, 7, 9 eller 11 og som har
drevet virksomhet i mer enn ett år, er regnskapspliktig
først når vilkår om å overskride
beløpsgrenser eller grense for antall ansatte
er oppfylt to år på rad.
Foretak som har hatt regnskapsplikt etter
første ledd nr. 4, 7, 9 eller 11, men
som ett år ikke oppfyller vilkår om beløpsgrense eller
antall ansatte, har fortsatt regnskapsplikt fram til vilkårene ikke
er oppfylt to år på rad.
Departementet kan i forskrift
gi regler om beregning av salgsinntekter og eiendelenes verdi etter
første ledd nr. 4, 7, 9 og 11.
§ 1-3 annet ledd skal
lyde:
Regnskapspliktig etter § 1-2
som ikke faller inn under § 1-2 første
ledd nr. 11 eller 13, er morselskap hvis vedkommende på grunn
av avtale eller som eier av aksjer eller
andeler har bestemmende innflytelse over et annet foretak. En regnskapspliktig skal anses å ha bestemmende innflytelse
hvis vedkommende:
1. eier så mange
aksjer eller andeler i et annet foretak at de representerer
flertallet av stemmene i det andre foretaket, med mindre det i særlige
unntakstilfeller klart kan påvises at slikt eierskap likevel ikke
gir bestemmende innflytelse, eller
2. har rett til å velge eller avsette
et flertall av medlemmene i det andre foretakets styre.
§ 1-4 første
ledd annet punktum skal lyde:
Betydelig innflytelse skal normalt anses å foreligge når
den regnskapspliktige eier så mange aksjer eller
andeler at de representerer minst 20 prosent av stemmene i foretaket.
§ 1-5 nr. 3 skal lyde:
§ 1-6 femte ledd skal
lyde:
Departementet kan i forskrift
fastsette regler om regnskapsføringen ved overgang fra
gruppen små foretak.
§ 1-7 første
og annet ledd skal lyde:
Regnskapsåret er kalenderåret. Avvikende regnskapsår kan benyttes
dersom dette på grunn av sesongmessig virksomhet øker årsregnskapets
informasjonsverdi. Regnskapspliktig som er filial eller
datterselskap av utenlandsk foretak, kan benytte avvikende regnskapsår
for å ha samme regnskapsår som det utenlandske
foretaket.
Den regnskapspliktiges første
regnskapsår, første
avvikende regnskapsår eller siste avvikende regnskapsår kan være
kortere eller lengre enn 12
måneder. Regnskapsåret kan likevel ikke
i noe tilfelle være lengre enn 18 måneder.
§ 3-2 første
ledd nytt annet punktum skal lyde:
Årsregnskapet
kan i tillegg inneholde en oppstilling av endringer i egenkapitalen.
§ 3-3 annet ledd nytt
annet punktum skal lyde:
Det skal gis opplysninger
om forsknings- og utviklingsaktiviteter.
Nåværende annet og tredje
punktum blir nye tredje og fjerde punktum.
§ 3-3 a annet ledd nytt
tredje punktum skal lyde:
Det skal gis opplysninger
om forsknings- og utviklingsaktiviteter.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
§ 3-4 skal lyde:
§ 3-4.
Regnskapsvaluta, presentasjonsvaluta og språk
Regnskapsvaluta for årsregnskapet
skal være norske kroner eller den valuta
virksomheten i hovedsak er knyttet til (funksjonell valuta). Morselskap
kan anvende funksjonell valuta i konsernregnskapet og norske
kroner i selskapsregnskapet. Ved endring av regnskapsvaluta
kan omregning skje til kursen på gjennomføringstidspunktet.
Årsregnskapet
kan presenteres i norske kroner, euro eller
regnskapsvalutaen.
Årsregnskapet
og årsberetningen skal være på norsk. Departementet
kan ved forskrift eller enkeltvedtak bestemme
at årsregnskapet og/eller årsberetningen
kan være på et annet språk.
Presidenten: Til § 3-4 foreligger
det et avvikende forslag, forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet.
Forslaget lyder:
Ǥ 3-4
skal lyde:
Regnskapsvaluta for årsregnskapet
skal være norske kroner. Årsregnskapet
kan presenteres i norske kroner eller euro.
Årsregnskapet og årsberetningen
skal være på norsk.»
Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og
forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kystpartiet bifaltes innstillingen med 43 mot 28 stemmer.(Voteringsutskrift kl. 14.09.16)Videre var innstillet:
§ 3-6 annet og tredje
ledd skal lyde:
Selskapsregnskap som ikke
er avlagt i samsvar med anvendte prinsipper i konsernregnskapet,
skal for konsolideringsformål omarbeides i samsvar med
de prinsipper som er anvendt i konsernregnskapet.
Dersom datterselskap følger
et annet regnskapsår enn morselskapet, skal konsernregnskapet
bygge på et delårsregnskap som avgis ved regnskapsårets
slutt. Er avviket tre måneder eller mindre, er
det tilstrekkelig at datterselskapets årsregnskap korrigeres
for vesentlige transaksjoner og hendelser i den mellomliggende perioden.
§ 3-7 nytt femte ledd
skal lyde:
Regnskapspliktig hvis
aksjer, andeler, grunnfondsbevis eller obligasjoner noteres
på børs, autorisert markedsplass eller
tilsvarende regulert marked i utlandet, kan ikke anvende
unntaksbestemmelsene etter denne paragrafen.
§ 3-8 første
ledd skal lyde:
Et datterselskap skal utelates fra konsolideringen etter § 3-2
tredje ledd hvis aksjene eller
andelene i datterselskapet er anskaffet med sikte på midlertidig
eie og holdes i påvente av salg.
§ 3-9 nytt femte ledd
skal lyde:
Departementet kan gi forskrift
om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder etter
forskrifter fastsatt i medhold av annet ledd. I forskriften kan
det gjøres unntak fra opplysningskrav i de internasjonale
regnskapsstandardene. Forskriften kan i særlige tilfeller
tillate avvik fra bestemmelser i de internasjonale regnskapsstandardene
om innregning og måling, og om nødvendig fastsette
alternativ regnskapsføring. Unntaket i § 3-1 tredje ledd
fra kapittel 6 gjelder ikke. Forskriften kan fastsette at også andre
unntak etter § 3-1 tredje ledd ikke
skal gjelde.
§ 4-1 annet ledd nytt
annet punktum skal lyde:
Små foretak kan
fravike det grunnleggende prinsippet om sikring, jf. første
ledd nr. 5.
§ 4-1 tredje
ledd skal lyde:
Regnskapspliktig som nevnt
i § 1-2 nr. 9, 10 eller 11 og som ikke
har økonomisk vinning som formål, kan fravike de
grunnleggende prinsippene om transaksjon, opptjening og sammenstilling,
jf. første ledd nr. 1, 2 og 3, når dette
kan anses som god regnskapsskikk for slike regnskapspliktige.
§ 4-4 første
ledd nytt annet punktum skal lyde:
Prinsippanvendelsen i
konsernregnskapet og selskapsregnskapet kan være
forskjellig.
§ 5-4 nytt tredje
ledd skal lyde:
Finansieringsutgifter
på kapital som kan knyttes til tilvirkning av et anleggsmiddel
kan kostnadsføres når de påløper.
§ 5-8 første
ledd skal lyde:
Finansielle instrumenter og varederivater
skal vurderes til virkelig verdi dersom de
1. er klassifisert som omløpsmiddel,
2. inngår i en handelsportefølje med
henblikk på videresalg,
3. omsettes på børs, autorisert
markedsplass eller tilsvarende regulert marked i utlandet, og
4. har god eierspredning og likviditet.
§ 5-8 tredje og fjerde ledd
oppheves. Nåværende femte ledd blir nytt tredje
ledd.
§ 5-14 annet ledd oppheves.
§ 5-15 oppheves.
§ 5-16 skal lyde:
§ 5-16. Fusjon og fisjon av små foretak
Ved fusjon mellom eller
fisjon av små foretak kan eiendeler og gjeld i de
fusjonerende eller fisjonerte foretakene
videreføres til balanseførte verdier.
§ 5-17 første
og annet ledd skal lyde:
Investering i tilknyttet selskap skal vurderes etter
egenkapitalmetoden eller generelle
vurderingsregler i selskapsregnskapet. Investering i tilknyttet
selskap skal vurderes etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. Egenkapitalmetoden
kan likevel ikke anvendes for midlertidig investering
i tilknyttet selskap.
Investering i datterselskap
skal vurderes etter egenkapitalmetoden eller generelle vurderingsregler i
selskapsregnskapet. Egenkapitalmetoden kan likevel ikke
anvendes for midlertidig investering i datterselskap.
§ 5-17 tredje ledd nr. 4
oppheves.
I § 5-18 skal prografoverskriften
lyde:
Deltakelse i felleskontrollert virksomhet
§ 5-18 første
ledd skal lyde:
Dersom to eller flere deltakere ved
avtale i fellesskap kontrollerer en virksomhet (felleskontrollert virksomhet), skal deltakelse
i virksomheten regnskapsføres etter generelle vurderingsregler, bruttometoden eller
egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet.
Deltakelse i felleskontrollert virksomhet skal regnskapsføres etter
bruttometoden eller egenkapitalmetoden i
konsernregnskapet. Midlertidig deltakelse i
felleskontrollert virksomhet kan likevel ikke
regnskapsføres etter egenkapitalmetoden eller
bruttometoden.
§ 5-18 annet ledd annet punktum oppheves.
§ 5-19 første ledd
annet punktum oppheves.
§ 5-20 oppheves.
§ 6-1 skal lyde:
§ 6-1. Resultatregnskap etter art
Resultatregnskapet etter
art skal ha følgende oppstillingsplan:
1. Salgsinntekt
2. Annen driftsinntekt
3. Endring i beholdning av varer under
tilvirkning og ferdig tilvirkede varer
4. Endring i beholdning av egentilvirkede
anleggsmidler
5. Varekostnad
6. Lønnskostnad
7. Avskrivning på varige driftsmidler
og immaterielle eiendeler
8. Nedskrivning av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler
9. Annen driftskostnad
10. Driftsresultat
11. Inntekt på investering i datterselskap og tilknyttet selskap
12. Inntekt på andre
investeringer
13. Renteinntekt fra foretak i samme konsern
14. Annen finansinntekt
15. Verdiendring
av finansielle instrumenter vurdert til virkelig
verdi
16.Nedskrivning
av finansielle eiendeler
17.Rentekostnad
til foretak i samme konsern
18. Annen finanskostnad
19. Ordinært resultat før skattekostnad
20. Skattekostnad på ordinært resultat
21. Ordinært resultat
22.Ekstraordinære
poster
23. Skattekostnad på ekstraordinære
poster
24. Årsresultat
Salgsinntekt etter
første ledd nr. 1 skal ikke omfatte skatter og
avgifter direkte knyttet til salget. Første ledd nr.
11 og 12 skal spesifisere resultatandel fra investering vurdert etter
egenkapitalmetoden eller bruttometoden.
Ny § 6-1 a skal lyde:
§ 6-1
a. Resultatregnskap etter
funksjon
Resultatregnskapet etter
funksjon skal ha følgende oppstillingsplan:
1.Salgsinntekt
2.Kostnad
solgte varer
3.Brutto
resultat
4.Distribusjonskostnader
5.Administrative
kostnader
6.Driftsresultat
7.Inntekt
på investering i datterselskap og tilknyttet selskap
8.Inntekt
på andre investeringer
9.Renteinntekt
fra foretak i samme konsern
10.Rentekostnad
til foretak i samme konsern
11.Annen
finansinntekt
12.Annen
finanskostnad
13.Verdiendring
av finansielle instrumenter vurdert til virkelig verdi
14.Ordinært
resultat før skattekostnad
15.Skattekostnad
på ordinært resultat
16.Ordinært
resultat
17.Ekstraordinære
poster
18.Skattekostnad
på ekstraordinære poster
19.Årsresultat
Salgsinntekt etter
første ledd nr. 1 skal ikke omfatte skatter og
avgifter direkte knyttet til salget. Første ledd
nr. 7 og 8 skal spesifisere resultatandel fra investering vurdert etter
egenkapitalmetoden eller bruttometoden.
§ 6-2 første
ledd A III nr. 7 og nytt nr. 8 skal lyde:
7.Obligasjoner
8.Andre
fordringer
§ 6-2 første
ledd C I nytt nr. 3 skal lyde:
§ 6-2 første
ledd C II nr. 1 skal lyde:
§ 6-2 første ledd
C II nr. 2 oppheves. Nåværende nr. 3 blir nytt
nr. 2.
§ 6-2 første ledd
D III nr. 7 oppheves. Nåværende nr. 8 blir nytt
nr. 7.
§ 6-2 annet ledd skal
lyde:
Beholdning av egne aksjer skal føres
opp til pålydende på egen linje under posten selskapskapital eller spesifiseres i note eller
i oppstillingen av endringer i egenkapitalen.
§ 6-2 nytt fjerde ledd
skal lyde:
I stedet for en oppstillingsplan etter
første ledd kan den regnskapspliktige inndele eiendeler
og gjeld etter likviditet
dersom opplysningene er spesifisert på tilsvarende måte
som etter første ledd, og dette gir
mer relevante og pålitelige opplysninger.
§ 6-3 første,
annet og nytt tredje ledd skal lyde:
Når den regnskapspliktiges forhold
tilsier det, skal det i resultatregnskap
og balanse foretas en ytterligere oppdeling
av posterog tilføyelser
av poster som ikke inngår i oppstillingsplanene.
Poster, unntatt poster
under egenkapital, skal slås sammen hvis sammenslåingen
fører til et mer oversiktlig årsregnskap.
Regnskapspliktige som
nevnt i § 1-2 første ledd nr. 9, 10 eller
11, og som ikke har økonomisk vinning som formål,
kan avvike fra oppstillingsplanene i § 6- 1, § 6-1
a og § 6-2, dersom dette anses som god regnskapsskikk for
slike regnskapspliktige.
§ 6-5 første
ledd nytt tredje punktum skal lyde:
I resultatregnskapet vises årsresultat
før og etter minoritetsinteresser.
Nåværende tredje
punktum blir nytt fjerde punktum.
§ 7-2 første
ledd første punktum skal lyde:
Det skal gis opplysninger om anvendte regnskapsprinsipper,
herunder prinsipper for inntektsføring
og omregning av utenlandsk valuta.
§ 7-2 første
ledd tredje punktum skal lyde:
Forskjellig prinsippanvendelse
i selskapsregnskap og konsernregnskap skal opplyses og begrunnes
i konsernregnskapet.
Ny § 7-2 a skal lyde:
§ 7-2
a. Regnskapsvaluta og presentasjonsvaluta
Dersom årsregnskapet
presenteres i en annen valuta enn regnskapsvalutaen, skal regnskapsvalutaen
og omregningskurser opplyses. I selskapsregnskapet skal det opplyses
om tilsvarende omregningskurser til norske kroner.
Ny § 7-8 b skal lyde:
§ 7-8
b. Spesifisering av driftskostnader etter art
Dersom driftskostnadene ikke
er spesifisert etter sin art i resultatregnskapet, skal
spesifikasjon foretas etter følgende oppstilling:
1.Endring i beholdning av varer under
tilvirkning og ferdig tilvirkede varer
2.Endring
i beholdning av egentilvirkede anleggsmidler
3.Varekostnad
4.Lønnskostnad
5.Avskrivning
på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler
6.Nedskrivning
på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler
7.Annen
driftskostnad
§ 6-6 om sammenligningstall
gjelder tilsvarende.
I § 7-12 skal innledningen
til første ledd lyde:
For hver post under varige
driftsmidler og immaterielle eiendeler skal det opplyses om:
§ 7-12 første
ledd nr. 1 skal lyde:
§ 7-13 første
ledd første punktum skal lyde:
For hver post under varige
driftsmidler skal det opplyses om økonomisk levetid og
valg av avskrivningsplan.
§ 7-13 tredje ledd oppheves.
Nåværende fjerde ledd blir nytt tredje
ledd.
§ 7-14 første
ledd skal lyde:
For hver post under immaterielle
eiendeler skal økonomisk levetid og valg av avskrivningsplan
opplyses.
§ 7-15 nytt femte ledd
skal lyde:
I konsernregnskapet skal
det opplyses om navnet på foretak der den regnskapspliktige
selv eller gjennom datterselskaper eier så mange
aksjer eller andeler at de representerer flertallet av
stemmene i foretaket, men som ikke er datterselskap fordi
det klart kan påvises at slikt eierskap likevel ikke
gir bestemmende innflytelse, jf. § 1-3 annet ledd nr. 1.
Det skal opplyses om de forhold som påviser at slikt eierskap
likevel ikke gir bestemmende innflytelse.
§ 7-17 første
ledd første punktum skal lyde:
For hver kategori av finansielle instrumenter
og varederivater som er vurdert etter § 5-8,
skal det opplyses om anskaffelseskost, virkelig verdi og periodens
resultatførte verdiendring.
§ 7-17 første ledd tredje
punktum oppheves.
§ 7-17 tredje
ledd tredje punktum skal lyde:
Begrunnelsen skal inkludere holdepunktene for
at verdifallet er forbigående.
§ 7-19 første
ledd første punktum skal lyde:
For hver post under eiendeler
skal det opplyses om fordringer som forfaller senere enn ett år etter
regnskapsårets slutt.
§ 7-25 nytt første
ledd skal lyde:
Opptjent egenkapital skal
spesifiseres.
Nåværende første
ledd blir nytt annet ledd, der nytt tredje punktum skal
lyde:
Opplysningene kan i stedet
gis i oppstillingen av endringer i egenkapitalen.
§ 7-27 nytt første
ledd skal lyde:
Dersom egne
aksjer ikke vises på egen linje under selskapskapital
i balansen, må spesifikasjon gis i note eller
i oppstillingen av endringer i egenkapitalen.
Nåværende første
ledd blir nytt annet ledd.
§ 7-30 skal lyde:
Det skal opplyses om antall årsverk
som den regnskapspliktige har sysselsatt i regnskapsåret.
§ 7-31 første ledd annet
punktum oppheves.
§ 7-31 fjerde ledd skal
lyde:
Når en eller
flere opplysninger som nevnt i første eller annet
ledd ikke gis fordi den regnskapspliktige ikke
har hatt utgifter til lønn, pensjonsforpliktelser eller
annen godtgjørelse til daglig leder, medlem av styret eller
bedriftsforsamlingen, skal det opplyses særskilt om dette.
Ny § 7-31 a skal lyde:
§ 7-31
a. Godtgjørelse til revisor
Det skal opplyses om godtgjørelse
til revisor og hvordan godtgjørelsen er fordelt på lovpålagt
revisjon, andre attestasjonstjenester, skatterådgivning
og andre tjenester utenfor revisjonen. Honorarer for andre
tjenester utenfor revisjonen skal spesifiseres for vesentlig forskjellige
tjenester. Opplysningene skal også omfatte godtgjørelse
til foretak som revisor har et særskilt samarbeid
med.
Ny § 7-31 b skal lyde:
§ 7-31
b. Ytelser til ledende personer i store foretak
Store foretak skal opplyse
om samlet godtgjørelse og andre fordeler som
er gitt til de enkelte ledende ansatte og de enkelte medlemmene
av henholdsvis styret, kontrollkomiteen
og andre valgte selskapsorganer med unntak av bedriftsforsamlingen.
Det skal videre gis opplysninger
for hver person omfattet av første ledd som har
hatt ansettelsesforhold eller verv for selskapet i løpet
av regnskapsåret spesifisert i samsvar med tredje
til sjette ledd.
Opplysninger om godtgjørelse eller
honorarer skal minst omfatte:
1.den totale lønn vedkommende har mottatt eller
opptjent for tjenester ytt i løpet av regnskapsåret,
herunder eventuelle møtehonorarer vedtatt av generalforsamlingen,
2.godtgjørelse
og fordeler vedkommende har mottatt fra foretak i samme konsern,
3.godtgjørelse
i form av overskuddsdeling eller bonusutbetalinger og
grunnen til at slike ytelser er gitt,
4.betydelig eller
vesentlig tilleggsgodtgjørelse for spesielle tjenester
utenfor de normale funksjoner for en leder,
5.betalt eller
skyldig vederlag til hver tidligere administrerende direktør
og styreleder i regnskapsåret i forbindelse med avslutning
av vedkommendes ansettelsesforhold eller verv, og
6.beregnet
verdi av totale fordeler i annet enn kontanter som anses som godtgjørelse.
Opplysninger om aksjer,
opsjonsrettigheter og opsjonsprogrammer skal minst omfatte:
1.antall aksjeopsjoner som er tildelt eller
aksjer som er gitt av foretaket i løpet av regnskapsåret,
og vilkårene for å benytte disse,
2.antall
aksjeopsjoner som er innløst i løpet av regnskapsåret.
For hver av disse skal det opplyses om antall aksjer som er innløst
og om innløsningskursen eller verdien av rettighetene
i aksjeinsentivordningen ved regnskapsårets slutt,
3.antall
aksjeopsjoner som ikke er innløst ved regnskapsårets
slutt, innløsningskursen, forfallstidspunktet og hovedbetingelsene
for å utøve rettighetene,
4.betingelser
for eksisterende aksjeopsjoner i løpet av regnskapsåret.
For ytelsesbaserte pensjonsordninger
skal det minst opplyses om endringer i den enkeltes opptjente rettigheter etter
ordningen i løpet av regnskapsåret. For innskuddsbaserte
pensjonsordninger skal det minst gis opplysninger om innskudd i
ordningen som foretaket i løpet av regnskapsåret
har betalt eller er blitt skyldig for hver person som
er omfattet av første ledd.
Det skal opplyses om lån,
forskuddsbetalinger og sikkerhetsstillelser selskapet eller
andre selskap i konsernet har gitt til personer som omfattet
av første ledd, herunder hvilke vilkår
som gjelder, avdragsplan, utestående beløp og
rentesatsen.
Opplysningene etter
paragrafen her og i tilfelle også opplysningene etter § 7-31
og § 7-32 første ledd, kan i stedet
for i noter gis i en rapport om godtgjørelse til ledende personer.
Rapporten skal inngå i årsberetningen.
§ 7-32 første ledd tredje
punktum oppheves.
§ 7-35 første
ledd skal lyde:
Det skal gis opplysninger om anvendte regnskapsprinsipper,
herunder prinsipper for inntektsføring
og omregning av utenlandsk valuta. Endringer i hvilke prinsipper som
anvendes skal begrunnes. Forskjellig prinsippanvendelse
i selskapsregnskap og konsernregnskap skal opplyses og begrunnes
i konsernregnskapet. Det skal gis opplysninger om og begrunnelse
for eventuell sikringsvurdering, jf. § 4-1
nr. 5.
§ 7-35 nytt fjerde ledd
skal lyde:
Dersom årsregnskapet
presenteres i en annen valuta enn regnskapsvalutaen, skal regnskapsvalutaen
og omregningskurser opplyses. I selskapsregnskapet skal det opplyses
om tilsvarende omregningskurser til norske kroner.
§ 7-36 nytt femte ledd
skal lyde:
I konsernregnskapet skal
det opplyses om navnet på foretak der den regnskapspliktige
selv eller gjennom datterselskaper eier så mange
aksjer eller andeler at de representerer flertallet av
stemmene i foretaket, men som ikke er datterselskap fordi
det klart kan påvises at slikt eierskap likevel ikke
gir bestemmende innflytelse, jf. § 1-3 annet ledd nr. 1.
Nåværende femte til åttende
ledd blir nye sjette til niende ledd.
§ 7-37 første
ledd første punktum skal lyde:
For hver kategori av finansielle instrumenter
og varederivater som er vurdert etter § 5-8,
skal det opplyses om anskaffelseskost, virkelig verdi og periodens resultatførte verdiendring.
§ 7-37 første ledd tredje
punktum oppheves.
§ 7-37 annet ledd tredje
punktum skal lyde:
Begrunnelsen skal inkludere holdepunktene for
at verdifallet er forbigående.
§ 7-37 a første
ledd første punktum skal lyde:
Det skal gis opplysninger om egenskaper ved
og omfang av finansielle derivater som er vurdert til virkelig verdi etter § 5-8 første ledd, fordelt
på klasser av derivater.
I § 7-38 skal paragrafoverskriften
lyde:
§ 7-38. Spesifisering
av resultatregnskapet
§ 7-38 nye annet og tredje
ledd skal lyde:
Dersom driftskostnadene ikke
er spesifisert etter sin art i resultatregnskapet, skal
spesifikasjon foretas etter følgende oppstilling:
1.Endring i beholdning av varer under
tilvirkning og ferdig tilvirkede varer
2.Endring
i beholdning av egentilvirkede anleggsmidler
3.Varekostnad
4.Lønnskostnad
5.Avskrivning
på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler
6.Nedskrivning
på varige driftsmidler og immaterielle eiendeler
7.Annen
driftskostnad
§ 6-6 om sammenligningstall
gjelder tilsvarende.
§ 7-42 første
ledd tredje punktum skal lyde:
Dersom egne
aksjer ikke vises på egen linje under selskapskapital
i balansen, må spesifikasjon gis i note eller
i oppstillingen av endringer i egenkapitalen.
§ 7-42 annet ledd skal
lyde:
Aksjeselskap skal opplyse
om selskapets 10 største
aksjeeiere og deres eierandeler. Opplysning
om aksjeeiere som eier under 5 prosent
av aksjene kan utelates.
§ 7-43 skal lyde:
Det skal opplyses om antall årsverk
som den regnskapspliktige har sysselsatt i
regnskapsåret.
§ 8-1 tredje
ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Slik begjæring
kan avvises dersom dokumentene er tilgjengelige i Regnskapsregisteret.
§ 8-3 første
og annet ledd skal lyde:
Dersom årsregnskap, årsberetning
og revisjonsberetning som skal sendes til Regnskapsregisteret ikke
er avsendt før 1. august i året etter
regnskapsåret, skal den regnskapspliktige betale forsinkelsesgebyr inntil innsendingsplikten er oppfylt, men ikke
for mer enn 26 uker. Er regnskapsåret avsluttet på en dato
fra 1. januar til 30. juni, er innsendingsfristen etter
første punktum 1. februar. Forsinkelsesgebyr
ved innsendingsplikt etter § 8-2 annet ledd påløper ikke
før tidligst en måned etter at det utenlandske
foretaket skal offentliggjøre årsregnskapet i
henhold til reglene for dette i hjemstaten. Departementet
kan i forskrift gi regler om forsinkelsesgebyr.
Dersom påløpt forsinkelsesgebyr ikke
betales innen tre uker etter påkrav
fra Regnskapsregisteret, svarer den regnskapspliktiges styremedlemmer
solidarisk for påløpt gebyr.
Har ikke den regnskapspliktige styre, svarer deltakerne eller
medlemmene og daglig leder solidarisk for gebyret. Solidarskyldners ansvar etter dette
ledd er begrenset til gebyr påløpt fram til vedkommende
fratrådte sitt verv.
§ 8-3 tredje
ledd nytt annet punktum skal lyde:
Regnskapsregisteret kan
helt eller delvis frita personer fra solidaransvar etter
annet ledd i samsvar med reglene for ettergivelse av gebyr.
Ny § 9-2 skal lyde:
§ 9-2. Resultat- og balanseoppstilling til bruk for
offentlig kontroll og statistikk
Regnskapspliktig som i
henhold til § 3-9 tredje eller fjerde
ledd utarbeider selskapsregnskap i samsvar med internasjonale regnskapsstandarder
fastsatt i medhold av § 3-9 annet ledd, skal utarbeide
en egen resultatoppstilling og balanseoppstilling utenfor årsregnskapet
i samsvar med kapittel 6 og i tilfelle spesifikasjon av driftskostnadene
i samsvar med § 7-8 b.
Kravet etter
første ledd gjelder ikke dersom den
regnskapspliktige i selskapsregnskapet har stilt opp resultatregnskapet
og balansen i samsvar med bestemmelsene i kapittel 6 og i tilfelle
i samsvar med § 7-8 b.
Bestemmelsene i § 8-2
første ledd, § 8-3 og § 8-4
gjelder tilsvarende for resultat- og balanseoppstilling som skal
utarbeides etter denne paragraf. Regnskapsregisteret kan ikke
gjøre innholdet kjent for andre enn kontrollmyndigheter
og myndigheter som utarbeider offisiell statistikk.
Ny § 9-3 skal lyde:
§ 9-3. Offentlig
organs opplysningsplikt til Regnskapsregisteret
Departementet kan ved
forskrift bestemme at forvaltningsorgan
skal gi opplysninger til Regnskapsregisteret som er egnet til å fastslå regnskapsplikt etter § 1-2
første ledd nr. 4, 7, 9 eller 11 og annet til
fjerde ledd. Forskriftene kan fastsette at opplysningene skal gis
uten hinder av taushetsplikt.
§ 10-1 tredje
ledd blir nytt første ledd som skal lyde:
For regnskapspliktig som nevnt i § 1-2
første ledd nr. 5 til 11 eller
13, kan departementet gi forskrift som utfyller eller
fraviker kapittel 3 til 7 og som unntar regnskapspliktig som nevnt
i § 1-2 første ledd nr. 13 fra
regnskapsplikt.
§ 10-3 sjette ledd oppheves. Nåværende åttende
ledd blir nytt sjette ledd.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Videre var innstillet:
II
I lov 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker gjøres
følgende endringer:
§ 8 a første
ledd første punktum skal lyde:
De innskytere som har og
i de siste seks måneder har hatt et innskudd i banken på minst
500 kroner, velger hvert år så mange medlemmer
av forstanderskapet og varamedlemmer som vedtektene bestemmer.
§ 9 første ledd
bokstav b oppheves.
Nåværende § 9 første
ledd bokstav c blir ny bokstav b.
III
I lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper
(aksjeloven) gjøres følgende endringer:
§ 3-3 skal lyde:
§ 3-3.Fond
for vurderingsforskjeller
Selskapet skal ha et fond for vurderingsforskjeller. Dersom selskapet regnskapsfører selskapsinvesteringer
i datterselskap, tilknyttet selskap eller felleskontrollert virksomhet etter
egenkapitalmetoden eller bruttometoden, skal selskapet
sette av til fondet en positiv differanse mellom investeringenes
balanseførte verdi og deres anskaffelseskost.
En forskjell som skyldes gevinst ved transaksjon mellom
investor og et selskap regnskapsført etter egenkapitalmetoden,
kan selskapet unnlate å avsette til fondet. En slik forskjell
skal til enhver tid ikke være større enn
investors gjenværende urealiserte gevinst.
Ny § 3-3 a skal lyde:
§ 3-3
a. Fond for urealiserte gevinster
Selskapet skal ha et fond
for urealiserte gevinster. Dersom selskapet vurderer eiendeler til
virkelig verdi, skal det sette av til fondet en positiv differanse mellom
balanseført verdi av hver enkelt eiendel eller
gruppe av eiendeler og deres anskaffelseskost under hensyn
til effekten av utsatt skatt. Dette gjelder tilsvarende ved vurdering av
gjeld til virkelig verdi. Selskapet skal avsette til fondet på samme måte
som etter annet punktum dersom det ved verdiregulering eller
på annen måte regnskapsfører
eiendeler til en verdi som overstiger anskaffelseskost.
Plikten til å avsette
til fond for urealiserte gevinster omfatter ikke
differanser etter første ledd knyttet
til vurdering av:
1.finansielle instrumenter i samsvar med regnskapsloven § 5-8,
2.pengeposter
i utenlandsk valuta,
3.eiendeler
som nevnt i § 8-1 første ledd nr. 2,
4.andre
poster når det er fastsatt i forskrift gitt av departementet.
Fondet kan løses
opp når og i den grad grunnlaget for avsetningen ikke
lenger er til stede.
Departementet kan i forskrift
gi regler om beregning av differansen etter første
ledd.
§ 3-6 tredje
ledd nytt annet punktum skal lyde:
Departementet kan i forskrift
fastsette at en annen verdi kan legges til grunn i forhold til nærmere
angitte utdelinger.
IV
I lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven)
gjøres følgende endringer:
§ 3-3 skal lyde:
§ 3-3. Fond
for vurderingsforskjeller
Selskapet skal ha et fond for vurderingsforskjeller. Dersom selskapet regnskapsfører selskapsinvesteringer
i datterselskap, tilknyttet selskap eller felleskontrollert virksomhet etter
egenkapitalmetoden eller bruttometoden, skal selskapet
sette av til fondet en positiv differanse mellom investeringenes
balanseførte verdi og deres anskaffelseskost.
En forskjell som skyldes gevinst ved transaksjon mellom
investor og et selskap regnskapsført etter egenkapitalmetoden,
kan selskapet unnlate å avsette til fondet. En slik forskjell
skal til enhver tid ikke være større enn
investors gjenværende urealiserte gevinst.
Ny § 3-3 a skal lyde:
§ 3-3
a. Fond for urealiserte gevinster
Selskapet skal ha et fond
for urealiserte gevinster. Dersom selskapet vurderer eiendeler til
virkelig verdi, skal det sette av til fondet en positiv differanse mellom
balanseført verdi av hver enkelt eiendel eller
gruppe av eiendeler og deres anskaffelseskost under hensyn
til effekten av utsatt skatt. Dette gjelder tilsvarende ved vurdering av
gjeld til virkelig verdi. Selskapet skal avsette til fondet på samme
måte som etter annet punktum dersom det ved verdiregulering eller
på annen måte regnskapsfører
eiendeler til en verdi som overstiger anskaffelseskost.
Plikten til å avsette
til fond for urealiserte gevinster omfatter ikke
differanser etter første ledd knyttet
til vurdering av:
1.finansielle instrumenter i samsvar med regnskapsloven § 5-8,
2.pengeposter
i utenlandsk valuta,
3.eiendeler
som nevnt i § 8-1 første ledd nr. 2,
4.andre
poster når det er fastsatt i forskrift gitt av departementet.
Fondet kan løses
opp når og i den grad grunnlaget for avsetningen ikke
lenger er til stede.
Departementet kan i forskrift
gi regler om beregning av differansen etter første
ledd.
§ 3-6 tredje
ledd nytt annet punktum skal lyde:
Departementet kan i forskrift
fastsette at en annen verdi kan legges til grunn i forhold til nærmere
angitte utdelinger.
V
I lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring
(bokføringsloven) skal § 18 nr. 2 tredje
ledd lyde:
§ 1-2 annet og
tredje ledd. Nåværende fjerde til sjette ledd
blir nye annet til fjerde ledd.
VI
1. Ikrafttredelse
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
De enkelte bestemmelsene i loven kan settes i kraft til ulik tid. Kongen
kan i forskrift fastsette virkningstidspunkt for bestemmelsene
i loven del I.
2. Overgangsbestemmelser
Regnskapspliktig som er datterselskap eller
morselskap i konsern der norsk eller utenlandsk morselskap
utarbeider konsernregnskap i samsvar med internasjonale regnskapsstandarder etter
regnskapsloven § 3-9 første eller
fjerde ledd eller tilsvarende bestemmelse
i hjemstaten, kan for regnskapsår som starter i 2005 utarbeide
selskapsregnskap i samsvar med forskrifter gitt i medhold av § 3-9
annet ledd med unntak fra kravene i disse forskriftene til å gi
opplysninger i noter til årsregnskapet. Regnskapsloven § 3-1
tredje ledd gjelder tilsvarende, men slik at regnskapsloven
kapittel 6 og 7 likevel gjelder. Departementet kan i forskrift
forlenge overgangsordningen.
Departementet kan fastsette andre
overgangsbestemmelser.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven
i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.