Ulf Leirstein (FrP) [15:48:09] (ordfører for saken): Det er en enstemmig komite som fremmer de lovendringer som fremkommer i proposisjonen fra Regjeringen.

Forslagene vi i dag skal ta stilling til, er først forslag til lovregler som legger til rette for at et kredittforetak organisert som forening kan omorganiseres slik at et kredittforetak som viderefører virksomheten, blir datter av selve foreningen. Forslaget åpner for at Landkredittkonsernet kan omorganiseres, slik at Landkreditt Bank og et kredittforetak begge blir datterselskaper av foreningen Landkreditt.

Videre foreslås det at administrerende direktør, daglig leder, ikke lenger skal være medlem av styret i et finansieringsforetak. Forslaget vil bidra til klarere kompetanse- og ansvarsforhold mellom foretakets styre og administrasjon.

Videre foreslås det også at personer som etter vedtak av folkeregisteret har fått hemmelig adresse, ikke behøver å oppgi sin adresse ved oppretting og videreføring av kundeforhold i banker samt et unntak fra bankers plikt til å registrere kunders faste adresse i slike tilfeller. Kravet etter gjeldende regelverk om at adresse må oppgis bl.a. ved opprettelse av bankkonto, skaper praktiske problemer for personer med hemmelig adresse. Målsettingen med denne delen av lovforslaget er å begrense de praktiske problemene personer med hemmelig adresse møter i hverdagen.

Som sagt er dette en enstemmig innstilling fra finanskomiteen. Jeg vil allikevel påpeke at mindretallet, bestående av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, har noen merknader knyttet til proposisjonens første forslag, vedrørende Landkreditt. Jeg har bare lyst å referere de merknadene, slik at det er gjort, og håper selvfølgelig at finansministeren registrerer merknadene, selv om det ikke er et flertall som står bak dem.

«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre forutsetter at Kredittilsynet/Finansdepartementet ved godkjenning av den nye konsernmodellen, ikke kan stille krav til foreningens vedtekter som endrer realitetene i foreningens formål eller medlemskriterier. I tilfelle hvor eierforeningen etableres gjennom omdanning av en kredittforening, skal grunnlaget for medlemskap i kredittforeningen kunne videreføres gjennom kriteriene for medlemskap i eierforeningen.

Disse medlemmer viser til at Landkreditt har vært opptatt av at det i endringsprosessen, som skal skje på forretningsmessige vilkår, ikke skal kunne utløse andre skatte- eller avgiftsmessige forpliktelser enn de som allerede ligger i konsernet. Disse medlemmer forutsetter at departementet legger til grunn at en slik overgang må håndteres på en smidig måte og baseres på at det ikke skjer på en måte som innebærer forskjellsbehandling.

Disse medlemmer viser til at finansieringsvirksomhetsloven inneholder bestemmelser av foretaksrettslig karakter om foreninger. Disse medlemmer forutsetter at fra det tidspunkt samvirkeloven foreligger og er trådt i kraft, vil foretaksrettslige bestemmelser i samvirkeloven ha forrang i forhold til finansieringsvirksomhetsloven, jf. finansieringsvirksomhetsloven § 2a-10.»

Som sagt håper jeg at finansministeren registrerer de merknadene også. Det er en enstemmig komite som fremmer lovforslagene.

Alf E. Jakobsen (A) [15:51:16]: Saksordføreren, Ulf Leirstein, har på en ryddig måte redegjort for innstillingen fra finanskomiteen, som vi nå skal behandle, om lov om endringer i finansieringsvirksomhetsloven og enkelte andre lover.

I proposisjonen åpnes det for endringer som gjør at en kredittforening kan bli morselskap i et finanskonsern. Det er en fornuftig løsning og åpner for at Landkredittkonsernet kan omorganiseres, slik at Landkreditt Bank og et kredittforetak begge blir datterselskaper av foreningen Landkreditt. Forslaget er en oppfølging av Banklovkommisjonens utredning om kredittforening som konsernspiss.

Innstillingen gir tilslutning til Regjeringens forslag til endringer, men det er innenfor punkt 2 forskjell i mindretallets og flertallets merknad om i hvor stor grad det skal legges føringer fra komiteen i merknads form. Det gjelder under kapittel 2, som omhandler kredittforening som konsernspiss. Her legger mindretallet til dels sterke føringer for Kredittilsynets og departementets behandling av fremtidige vedtektsspørsmål, skatte- og avgiftsmessige forpliktelser og hvilke lovverk som skal ha forrang.

Det legges i innstillingen opp til endringer med hensyn til å få et sterkere skille mellom styre og administrasjon, der plikten til å være medlem av styret oppheves på samme måte som det Stortinget har fattet vedtak om for sparebanker og forretningsbanker. Dette er en endring og en harmonisering mellom ulike lover som er fornuftig. Det er nødvendig med et sterkere skille mellom styre og administrasjon, og det er også et viktig prinsipp at administrerende direktør eller daglig leder skal ansettes av styret.

Sist, men ikke minst synes jeg det er veldig bra at personer som av ulike grunner har fått vedtak i Folkeregisteret om hemmelig adresse, ikke skal behøve å oppgi sin adresse ved oppretting og videreføring av kundeforhold i banker. Dette er en god ordning for å begrense de utfordringer som mennesker med hemmelig adresse stilles overfor. Disse menneskene møter problemer som vi sjelden tenker på i hverdagen.

Heikki Holmås (SV) [15:53:50]: Når man leser innstillingen i denne saken, kan man lett bli litt forvirret. Derfor tenkte jeg at jeg skulle si litt om det som er hovedpoenget.

Vår regjering er veldig glad i samvirket. Vår regjering har tatt det løftet for samvirket som den forrige regjeringen ikke tok. Vi har fremmet samvirkeloven, vi har fått på plass en ny lov om samvirkeorganiseringen, fordi vi mener det er en viktig måte å organisere samfunnet på, som styrker demokratiet, og som styrker fellesskapet som eier når det gjelder måter å drive på. Det er vi som nå legger fram denne loven, for å gjøre det mulig for Landkreditt å drive bank på den måten som de har behov for. Dette gjorde aldri den forrige regjeringen, men vi gjør det nå. Det er bra, og nå er vi på plass med disse tingene.

Vi har ikke sluttet oss til merknadene fra opposisjonen, bl.a. på grunn av at vi ikke vil slutte oss til den type detaljregulering. Men det er klart at ånden i forslaget, og det at vi fremmer forslaget, viser at vi er innstilt på å finne en god løsning i denne saken.

Så bare en sidemerknad til dette som går på hemmelig adresse ved etablering av et kundeforhold. Dette er en viktig opprydding i et forhold som mange kvinner som lever på kode 6, har slitt med, som vi nå får på plass. Det er også et viktig skritt i vårt arbeid for å sørge for at folk som utsettes for vold i familie og nære relasjoner, får bedre beskyttelse enn det de hittil har fått.

Per Olaf Lundteigen (Sp) [15:55:56]: Jeg føler behov for å gå litt inn på spørsmål om kredittforening som konsernspiss.

Lovendringer som foreslås vedtatt i denne innstillinga, er et resultat av at Landkreditt er en kredittforening som ønsket å kunne eie og drive en bank og kanskje også engasjere seg innen forsikring.

Historisk har bank, forsikring og realkreditt vært holdt atskilt, og så seint som i 1988, da vi fikk gjeldende lov om finansieringsvirksomhet, var dette hovedregelen. Om vi ser på finansbransjen, fra de første banketableringene i Norge og fram til i dag, er utviklinga preget av lov- og regelverksskiller for sparebanker kontra forretningsbanker. Forsikringsvirksomheten var i stor grad samvirkebasert, med gjensidige selskaper. Innen realkredittområdet med obligasjonsutstedende foretak hadde vi i en periode et antall kredittforeninger. Sammenlignet med andre land i Europa er det fraværet av kooperative banker, eller andelsbanker, som er den mest slående forskjellen. Prinsippet man fulgte for banker, ser ut til å være at eierskap skulle skje gjennom aksjeselskapsmodellen, eller så institusjonene skulle være sjøleiende. Jeg kan likevel ikke se at andelslagsmodellen ble avvist før man i den første utgaven av finansieringsvirksomhetsloven i 1976 ikke tok med andelslag som tillatt selskapsform. Dette førte til at det eneste andelseide finansforetaket som vi da hadde, ble pålagt av Bankinspeksjonen i 1979 å omdanne seg til aksjeselskap eller finansstiftelse.

Denne blandinga av finansvirksomhet til finanskonserner, som har karakterisert utviklinga innen finansbransjen siden 1989–1990 og fram til i dag, hadde et konkret utgangspunkt i UNI/Storebrand, hvor Stortinget ved i 1990 å tilføye kapittel III i finansieringsvirksomhetsloven åpnet for omdanning av samvirkebaserte finansinstitusjoner til aksjeselskap og allmennaksjeselskaper. I 1991 åpnet man videre for finanskonsern, enten som blandet konsern eller etter det man kaller holdingmodellen. I forbindelse med disse lovendringene så man den logiske konsekvens av at det som ble tillatt konsernstruktur og virksomhetsområde for et forsikringsselskap, også måtte gjelde tilsvarende for en bank. Kredittforetakene ble ikke realitetsvurdert i denne sammenhengen. Dokumentene fra den gang viser bare en stadfestelse av en holdning som ikke var undergitt utredning eller diskusjon. Vi har også hatt en lovendring med sikte på at sparebank og gjensidig forsikringsselskap kunne inngå i samme konsern.

Saka i dag er en konsekvens av og en illustrasjon på at mye av finanslovgivninga utvikles basert på konkrete problemstillinger som foretak innen finansbransjen støter på. Bankkommisjonen la i 1998 fram et forslag til ny lov om finansforetak, Banklovkommisjonens 4. rapport, NOU 1998:14. Den er ikke blitt behandlet videre, og gjennom etterfølgende NOU-er er det gjort mange nye vurderinger, og en rekke lovendringer har skjedd. Banklovkommisjonens 4. rapport viste til at man på det tidspunktet bare hadde én kredittforening, Landkreditt, og man foreslo at det ikke lenger skulle være tillatt å starte nye foreninger. Banklovkommisjonen gikk i sin 8. rapport, NOU 2002:14, tilbake på dette forslaget og har endelig i sin 15. rapport, NOU 2006:17, levert grunnlaget for dagens lovendring.

Vi må kunne konstatere at det ikke er gjort noen analyse av hvorfor vi i Norge gjennom politiske tiltak, lover og regler ikke har lagt til rette for samvirkebasert bankvirksomhet i Norge. Vi må også kunne konstatere at det faglige grunnlaget for å pålegge Landkreditt sterkt begrensende konsesjonsvilkår ved etableringen i 2002 og behandlingen i 2004, ikke var til stede. For den historisk interesserte er det mulig å se spor av tankegods fra Sagbakken-utvalget avgitt i 1971 og Meinich-utvalget avgitt i 1974, som gikk forut for den første finansieringsvirksomhetsloven av 1976. Tidligere brukte argumenter er i stor grad avvist av Banklovkommisjonens vurdering av Landkreditt i 15. rapport. I mellomtiden har også en gruppe sparebanker funnet det fornuftig å etablere en ny kredittforening for nettopp sparebanker.

Gjennom arbeidet med ny samvirkelov, NOU 2002:6, er det foretatt mer prinsipielle vurderinger av anvendeligheten av samvirke som selskaps- og foretaksform. I utredningen la man til grunn at det er brukernytten som er det sentrale, og spørsmål om tydeliggjøring av eierskap gjennom andelslagsformen i forhold til foreningsformen har man lagt mindre vekt på. Dette kommer til uttrykk ved at man gjør dette til en foretakslov. Samvirkelovutvalget uttrykker også at samvirkeformen ikke bør avvises som aktuell innen noen samfunnsområder.

Jeg viser til at Landkreditt i prosessen som har ledet til denne lovendringen, har ment at den skjønnsutøvelse som ligger bak de begrensende vilkårene, like gjerne kunne endt med den konklusjon at det ikke var nødvendig å stille slike vilkår innen rammen av gjeldende lovverk. Den mangel på prinsipiell klarhet i lovverket som denne saken illustrerer, vil jeg be Finansdepartementet ta med i mandatet til Banklovkommisjonen i arbeidet med å ferdigstille en ny finansforetakslov. Jeg viser i denne sammenhengen også til de innspill som foreligger i høringsuttalelsen til denne saken og som ikke er kommet med i forslag til lovendring, og nevner særlig at bestemmelsen om samvirkebasert konsernspiss ikke er generell, og at man derved ikke har tatt opp andelslagsformen generelt.

Jeg legger til grunn at samvirkeloven gir føringer for at man også innen finanssektoren skal ha full frihet til å kunne velge samvirkebaserte løsningsmodeller uten diskriminering av foretaksformen eller tilhørende vilkår.

Til slutt: Det er gledelig at man i innstillingen, både opposisjonen og posisjonen, er positive til det som her skjer. Og som SVs finanspolitiske talsmann sa, det skulle bare mangle at ikke Regjeringa, som har samvirke som en naturlig selskapsform på linje med aksjeselskapsformen, foretar en likebehandling av de ulike måtene å organisere sin virksomhet på.

Presidenten: Presidenten vil minne om at den reglementsmessige tiden for formiddagens møte er over. Presidenten antar at debatten i denne saken og neste sak blir rimelig begrenset, og vil derfor foreslå at møtet fortsetter utover den reglementsmessige tiden inntil dagens kart er ferdigbehandlet.

– Det anses vedtatt.

Lars Sponheim (V) [16:03:20]: Jeg har behov for å knytte noen få merknader til innlegget fra SVs Heikki Holmås.

Jeg forstår av debatten i dag at SVs entusiasme for børsen kan ha ført til behovet for å knytte de tidligere regjeringspartiene ikke så sterkt til samvirket.

Jeg har bare lyst til å minne om – og få med i referatet – at samvirkeforetaket Landkreditt søkte om og fikk tillatelse til å etablere Landkreditt Bank under den forrige regjering. Det var det noen av oss som sloss veldig for, og vi som gjorde det, er veldig for samvirket.

Jeg har også lyst til å si, for referatets og historiens skyld, at når det gjelder egen lov om samvirke, ble det brakt inn i den aktuelle politiske dagsorden som en del av Bondevik I-regjeringens politiske fundament på Voksenåsen. Da startet arbeidet med en egen samvirkelov. Jeg kan være så indiskré å fortelle at det var iherdig kamp fra daværende senterpartileder Enoksens og undertegnedes side som gjorde at det kom inn som en egen formulering. Det ble nedsatt et eget utvalg som utredet dette. Der startet arbeidet med det som nå om kort tid synes å kulminere i en egen samvirkelov. Samvirket har en bred støtte, og det langt utover regjeringspartiene i denne sal.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.