Kirsti Saxi (SV) [18:01:05]: Norge er et av verdens rikeste land. Vi har en levestandard som overgår de aller fleste andre land i verden. Vi har hatt fravær av krig på norsk jord i mange år. Vi har en inntektsfordeling som i global sammenheng er unik, ved at den er så jevn. Vi har en natur og en luft som er ren og klar, og som mange misunner oss. Vi har enorme ressurser av fornybar energi, som vil sikre velferden i Norge i mange år framover.

På bakgrunn av dette bildet er det etter mitt syn utrolig at det fortsatt finnes partier som har gjort det til sitt viktigste politiske prosjekt å stenge dørene for dem som finnes utenfor våre egne grenser. I dagens verden er over 40 millioner mennesker på flukt. Mennesker forlater hjemstedene sine på grunn av voldelige konflikter, sult og nød og forfølgelse. Mange av dem som befinner seg på flukt, er barn.

I verdensmålestokk er Norge et lite land når det gjelder mottak av flyktninger, men hva vi gjør, er selvsagt utrolig viktig for de flyktningene som gis mulighet til å komme hit. SV og regjeringspartiene er derfor opptatt av at Norge må ha en human flyktningpolitikk. Mennesker som kommer til Norge for å søke asyl, har rett til human behandling av myndighetene, og vi har et spesielt ansvar for dem som kommer hit som barn.

I Soria Moria-erklæringen står det derfor:

«Barn som kommer til Norge som asylsøkere, enten alene eller med voksne, er en særlig sårbar gruppe. Regjeringen vil ha et særlig fokus på deres rettigheter og livssituasjon.»

SV har fokusert spesielt på asylbarns rettigheter for å sikre disse barnas beste. Dette har vært et viktig utgangspunkt for vårt arbeid med det forslaget til utlendingslov som ligger til behandling i dag. Når det i forslaget til den nye utlendingsloven er en rekke særskilte bestemmelser for å styrke og sikre barns rettigheter, er dette i tråd med hva vi har ønsket:

• Det lovfestes at hensynet til barnets beste skal være et grunnleggende hensyn når man vurderer om det skal gis adgang til familiegjenforening, også utenom de tilfeller hvor en rett til slik gjenforening er nedfelt i loven.

• Det lovfestes at flyktningvurderingene må legge særlig vekt på om søkeren er et barn.

• Det lovfestes at hensynet til barnets beste skal være et grunnleggende hensyn når man vurderer om det skal gis oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket. Her er det også foreslått en presisering i loven om at det kan være grunn til å innvilge opphold til barn, selv om situasjonen ikke er så alvorlig at det ville blitt innvilget oppholdstillatelse til en voksen.

• Retten til familiegjenforening for samværsforeldre lovfestes.

Med den nye utlendingsloven utvider vi flyktningbegrepet, som vil medføre at flere får flyktningstatus og dermed unntak fra underholdskravet ved familiegjenforening. Dette vil også kunne komme barn til gode.

Det lovfestes at hensynet til barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i utvisningssaker som berører barn, dvs. i saker hvor barnet selv eller en av foreldrene vurderes utvist.

Retten til familiegjenforening for samboere som har barn sammen, lovfestes selv om samboerforholdet ikke har vart i to år eller mer. I dag foreligger det ikke noen rett til oppholdstillatelse for samboere dersom partene ikke har bodd sammen i minst to år.

Det lovfestes at hensynet til barnets beste skal være et grunnleggende hensyn når man vurderer om det skal gis adgang til familiegjenforening, også utenom de tilfeller hvor en rett til slik gjenforening er nedfelt i loven.

Reglene om oppholdstillatelse for mor eller far til barn som er norske borgere, mykes opp. I dag gjelder det et unntak fra retten til familiegjenforening i disse tilfellene dersom forelderen har ektefelle eller samboer på tidspunktet for innreise til riket. Nå fjerner vi dette unntaket.

Regjeringen har også laget en mer detaljert beskrivelse av hvem som faller innunder Flyktningkonvensjonens flyktningbegrep. Her er det bl.a. presisert at tidligere ofre for menneskehandel som risikerer forfølgelse ved retur, skal anses som flyktninger. Det er også presisert at handlinger som er rettet særskilt mot kjønn eller mot barn, kan medføre forfølgelse i Flyktningkonvensjonens forstand. Det er foreslått en egen bestemmelse som understreker at man ved flyktningvurderingen må legge vekt på om søkeren er barn.

Dagens utlendingslov, som ble vedtatt i 1988, slår fast at loven skal håndheves i samsvar med internasjonale regler som Norge er bundet av. I 2003 ble Barnekonvensjonen gjort til norsk lov med forrang foran annen lovgivning gjennom menneskerettsloven. Derfor er flere av artiklene i Barnekonvensjonen også tatt inn i lovforslaget, som går inn på særskilte bestemmelser for å styrke og sikre barns rettsposisjon flere steder i loven.

Barnekonvensjonens artikkel 12 pålegger, som sagt, statene å la barn fritt få gi uttrykk for sine synspunkter i alle forhold som vedrører dem. Artikkel 12 i Barnekonvensjonen lyder:

«1. Partene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og gi barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet.

2. For disse formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet, enten direkte eller ved en representant eller et egnet myndighetsorgan og på en måte som samsvarer med vedkommende lands saksbehandlingsregler.»

Den bestemmelsen som er foreslått, er ment å signalisere at det gjelder forpliktelser om å la barn bli hørt i utlendingssaker, og at det er behov for mer nyanserte regler. Derfor slår komiteens flertall i innstillingen fast:

«Kongen skal utforme regler i forskrift om barns rett til å bli hørt.»

Selv om spørsmålet om høring av barn i utlendingssaker kan reise en rekke dilemmaer, er det etter vårt syn viktig at barn selv blir tatt på alvor i denne type saker.

SV er glad for at det i den foreliggende innstillingen understrekes at kjønnsrelatert forfølgelse gir grunnlag for anerkjennelse som flyktning etter Flyktningkonvensjonen, og at departementet nå skal utarbeide retningslinjer om kjønnsrelatert forfølgelse. Flertallet understreker viktigheten av å tydeliggjøre de særlige hensyn som kan gjøres gjeldende i saker som gjelder kvinner, og i saker vedrørende seksuell orientering og kjønnsidentitet.

Selv om departementet ved fremleggelsen av proposisjonen i utgangspunktet ikke fant det hensiktsmessig å foreslå grunnleggende endringer i dagens organisering og styringsforhold på utlendingsområdet, er SV glad for at Regjeringen vil nedsette et offentlig utvalg for å vurdere om dagens klagesaksmodell er den beste for å ivareta både politisk styring, rettssikkerhet, likebehandling og en rask og effektiv saksbehandling i disse sakene.

Til Stortingets behandling av denne lovsaken vil jeg til slutt knytte et par kommentarer.

For det første vil jeg uttrykke glede over at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre på mange områder har kommet Regjeringen i møte, og at de støtter oss på områder som også er viktige for SV. Det er f.eks. nesten et samlet storting som understreker at «det er behov for å sikre en barnesensitiv anvendelse av flyktningbestemmelsene». Både Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti er med på denne setningen, og det varmer. Det samme gjelder kjønnsbasert forfølgelse. Dette er jeg stolt av. Jeg er nesten fristet til å si at på sitt beste er opposisjonen virkelig god.

Men jeg vil også få legge til at på sitt verste er deler av opposisjonen det man i andre sammenhenger ville kalle uspiselig. Vi har parti i salen i dag som ifølge VG den 7. april ønsker å redusere tallet på innvilgede asylsøknader til under 100 i året, nekte flyktninger opphold på humanitært grunnlag, stoppe familiegjenforening og for øvrig avvise flyktninger som ikke kan lese.

Det er nesten så man ønsker seg tilbake til den tiden da Carl I. Hagen stod foran en gruppe liberalister i San Francisco i 1990, hvor han uttalte følgende:

«Vi har sagt at vi gjerne tar imot flyktninger via FNs høykommissær, vi har sagt 1200 personer, kanskje er ikke det nok.»

Sitatet er hentet fra VG-journalisten Elisabeth Skarsbø Moens biografi over Carl I. Hagen, side 206.

«Kanskje er ikke det nok»! Nei, det er kanskje ikke det. Norge er i dag et av verdens rikeste land, men fortsatt finnes noen partier som har gjort det til sitt viktigste politiske prosjekt å gjøre de fete enda fetere, de rike enda rikere, og stenge dørene for alle de andre.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Åge Starheim (FrP) [18:11:06]: I 1956 invaderte sovjetiske styrkar Ungarn og knuste eit folkeopprør mot det brutale kommunistregimet. Ein kvart million ungararar vart drivne på flukt, og nokre kom til Noreg. Ordet «flyktning» var den gongen eit heidersnamn, men asylordninga vart i løpet av det neste tiåret gradvis uthola og mista både status og truverde.

No vil Regjeringa omdefinere store grupper asylsøkjarar til flyktningar, og vil dermed bryte med Flyktningkonvensjonens definisjon. Ser SV at ein undergrev asylordningas legitimitet ved å definere bl.a. asylsøkjarar med lang butid som flyktningar?

Kirsti Saxi (SV) [18:11:52]: SV mener at den utvidelsen av flyktningbegrepet som blir foreslått i forslaget til utlendingslov, ikke er med på å undergrave asylordningens legitimitet. Tvert imot, dette vil føre til at mennesker som har behov for og rett til beskyttelse, vil få det. Når det er sagt, vil jeg si at det er ikke slik at asylordningen i løpet av 1960- og 1970-tallet ble uthult og mistet legitimitet. Tvert imot var det slik at asylordningen systematisk ble angrepet av politiske krefter som hadde ønsker om at vi ikke skulle gi beskyttelse til mennesker på flukt.

I dagens verden er over 40 millioner mennesker på flukt. Mennesker må forlate sine hjemsteder på grunn av voldelige konflikter, sult, nød og forfølgelse. Mange av dem som befinner seg på flukt, er barn. Norge er et lite land, men hva vi gjør, er utrolig viktig for de flyktningene som gis mulighet til å komme hit. Det er det denne saken handler om.

Bent Høie (H) [18:13:12]: Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har en rekke forslag i innstillingen som vil gjøre det lettere for arbeidsinnvandrere å komme til Norge.

Blant annet foreslår vi at bedrifter som benytter mange spesialister fra utlandet i sin arbeidsstokk, skal bli prekvalifisert og ha muligheten til selv å ansette personer, starte arbeidsforholdet og så få ettergodkjent søknaden. Vi foreslår også at bedrifter i Norge i større grad selv skal få lov til å definere innholdet med hensyn til hva som er en spesialist, og vi foreslår også at en skal få enklere regler, slik at personer som får arbeidstillatelse i Norge, også skal kunne jobbe med prosjekter i andre land, og veksle mellom Norge og andre land. Dette vil gjøre det mye enklere å sikre arbeidsplasser i Norge, sikre virksomhet i Norge.

Vil SV, når Regjeringen nå jobber med en stortingsmelding om dette temaet, støtte disse forslagene og være med på å fremme dette for Stortinget?

Kirsti Saxi (SV) [18:14:21]: Jeg vil vise til at Regjeringen vil oversende en stortingsmelding om arbeidsmigrasjon i løpet av våren, men jeg vil også vise til det kommunalkomiteens flertall - som både Høyre og SV er en del av - har understreket i innstillingen, nemlig at arbeidsinnvandring «fortsatt skal være regulert og behovsstyrt».

Flertallet sier også:

«Behovet for arbeidskraft vil variere over tid, både med hensyn til art og omfang. Loven bør derfor utformes som et rammeverk, hvor kun hovedprinsippene for arbeidsinnvandring nedfelles direkte i loven. Den nærmere reguleringen av arbeidsinnvandringen bør skje i forskrift.»

Flertallet sier videre:

«Dette legger til rette for at regelverket enkelt kan justeres i takt med endringene i situasjonen på arbeidsmarkedet.»

Vi vil framlegge vårt videre syn i den videre behandlingen av saken.

Bjørg Tørresdal (KrF) [18:15:30]: Regjeringspartiene vil i forskrifter skjerpe kravet til underhold ved familiegjenforening, i tillegg skal bare den herboendes inntekt telle. Hensikten er god, for den er å hindre tvangsekteskap, men SV vet like godt som oss at dette er en skivebom og lett å omgå. Altså: En unngår ikke tvangsekteskap ved å skjerpe kravene. I virkeligheten betyr skjerpingen at det blir vanskeligere for dem med lave inntekter å få familiegjenforening. Og i tillegg er det et merkelig syn på utlendingen at det er en som kommer til Norge for å bli forsørget.

Dette må være en sak som SV har tapt i regjering, eller er virkelig dette SV-politikk?

Kirsti Saxi (SV) [18:16:19]: SV mener at en lovfesting av barnets beste skal være et grunnleggende hensyn når det vurderes om det skal gis adgang til familiegjenforening. Vi foreslår derfor et utvidet flyktningbegrep, som betyr at flere får flyktningstatus og derved unntak for underholdskravet ved familiegjenforening.

Når det gjelder tiltak mot tvangsekteskap, har regjeringspartiene ut fra en totalvurdering kommet fram til at man vil skjerpe kravet til herboendes forsørgerevne. Vi mener at strengere krav til at den som bor i Norge, er selvforsørget, vil sikre at vedkommende er økonomisk uavhengig av familien. Vi mener derfor at dette kan være et virkningsfullt tiltak i kampen mot tvangsekteskap.

SV er for øvrig glad for at det er så bred enighet om barn i Stortinget, men jeg må tillate meg å spørre Kristelig Folkepartis representant: Hvilken annen regjeringskonstellasjon kunne fått til noe mer på dette området enn det vi har gjort nå?

Presidenten: Replikkordskiftet er omme, og spørsmålet kan sikkert besvares når jeg nå gir ordet til Bjørg Tørresdal.

Bjørg Tørresdal (KrF) [18:17:48]: Jeg er glad for at den nye utlendingsloven innebærer skritt i rett retning. Kristelig Folkeparti er på mange områder enig med Regjeringen, men på noen områder ønsket vi å gå lenger. Jeg vil komme tilbake til dette.

Det er svært positivt at vi utvider grunnlaget for flyktningstatus. I tillegg til anerkjennelse av beskyttelsesbehovet, som bl.a. FN har vært opptatt av, gir flyktningstatus også noen flere rettigheter i det norske samfunnet enn det opphold på humanitært grunnlag gir.

En mer omfattende lovregulering gir også Stortinget tilbake større makt over utlendingspolitikken. Flere prinsippspørsmål skal avgjøres av Stortinget, og det blir klarere prinsipper for skjønnsutøvelsen. Det har vært altfor stort rom for å utøve skjønn i sakene som nemnda har behandlet. Nå presiseres det i selve lovteksten mye sterkere hva bl.a. begrepet «menneskelige hensyn» innebærer.

Den nye loven gir også barn en selvstendig rett til beskyttelse. Det heter i lovteksten både at barn skal kunne være med på høringer i søknadsprosessen, og at barns egen tilknytning til Norge skal vektlegges. Det er bra.

Men så: Behovet for arbeidsinnvandrere fra land utenfor Europa er stort, og næringslivet hemmes av langvarig og komplisert saksbehandling. Vi har lenge ventet og lenge etterlyst Regjeringens stortingsmelding om arbeidsinnvandring. Det begynner virkelig å haste, og vi hadde håpet at regjeringspartiene var villige til å vedta et kapittel i innstillingen som kunne bidratt til forenklinger for næringslivet. Det var de dessverre ikke villige til. Og mens konkurransen om arbeidskraften går sin gang ellers i Europa, taper Norge terreng for hver dag som går.

Papirløse innvandrere er blant de svakeste gruppene i samfunnet vårt. Det er mennesker som kommer fra de mest urolige hjørnene i verden, mennesker som har flyktet fra krigslignende og borgerkrigslignende tilstander. Mange har vært utsatt for tortur og overgrep og har en velbegrunnet frykt for å returnere til sitt hjemland. Paradokset er jo at disse ulovlige innvandrerne nok er blant de mest lovlydige borgerne vi har her i landet. De kan ikke ta risken på å snike på trikken eller naske i butikken. De må leve så usynlig som mulig for ikke å bli oppdaget og sendt ut av landet. Dette medfører også at de blir mennesker uten rettsvern. De kan utnyttes på det groveste uten at de vil kunne melde fra til myndigheter eller politi. Dette gjør dem til en veldig sårbar gruppe.

Jeg mener at papirløse må få rett til helsehjelp utover akutthjelp. Manglende rett til en slik hjelp kan føre til alvorlige konsekvenser for den enkeltes helse. Samtidig kan denne situasjonen skape stort press på ansatte i helsevesenet og frivillige organisasjoner som møter denne utfordringen i praksis.

Ifølge Stavanger Aftenblad i forrige uke skal asylsøkere som har fått avslag på søknadene og som har gått under jorda, få en ny sjanse av regjeringspartiene dersom de velger å samarbeide. Representanten Stokkan-Grande uttaler:

«Alle som samarbeider får mat og husrom på asylmottakene inntil det er mulig å returnere dem (…). Etter tre år får de som hovedregel bli i landet dersom retur fortsatt er umulig.»

Det er bra at det blir en slik ordning for dem som samarbeider om retur, men her ser jeg et behov for å få konkretisert nærmere hva det vil si å samarbeide i denne sammenhengen. Er det slik at Stokkan-Grande mener at en asylsøker som har fått avslag og gått under jorden, men så sier seg villig til å samarbeide med norske myndigheter om retur, faktisk også vil omfattes av ordningen med oppholdstillatelse etter tre år? Hva betyr det at en har samarbeidet?

Jeg mener for øvrig at denne ordningen ikke er god nok. Jeg mener at de som har vært her uten papirer, må få en mulighet til en ny vurdering av saken der botid og tilknytning til riket blir vektlagt.

Retur, retur, retur var statsrådens løsning på de papirløses situasjon i Norge. Jeg mener at statsråden, når han sier det, nekter å forholde seg til at disse menneskene finnes. For hvis retur er løsningen, hvorfor ble de ikke returnert i går?

Det finnes ulike årsaker til at mennesker har havnet i den papirløse situasjonen. Et stort antall har sannsynligvis fått endelig avslag på asylsøknaden. Noen har kommet på turistvisum og blitt i landet. Andre har kommet inn i landet uten å ha blitt registrert. De fleste har nok fått avslag på søknad om opphold og deretter gått under jorden.

Uansett årsak så har vi et moralsk ansvar for å ordne opp når mennesker lever i årevis i en uavklart situasjon. Humanitære og menneskerettslige hensyn må avveies mot den restriktive linje norsk flyktning- og asylpolitikk føres etter.

Det må være mulig å ha to tanker i hodet samtidig. Jeg mener at vi skal ha et effektivt retursystem i Norge. Det er ikke slik at alle som kommer til landet, har behov for beskyttelse. Men så må vi ta på alvor at det finnes noen mennesker her i landet som har levd i en uavklart situasjon i årevis. De får ikke bli, og de kan ikke sendes hjem.

Jeg har blitt kontaktet av mennesker som har levd i landet i opptil ti år. Da er det noe med systemet vårt som ikke fungerer slik det skal. Det må vi ta konsekvensen av. Vi må velge det minste onde i en situasjon som ikke er ideell. Vi har tusenvis av uregistrerte mennesker i dette landet. Vi må gjøre noe med det. Vi må unngå at flere går under jorden. Det enkleste er å begynne i den andre enden, nettopp med å forebygge. Blant annet kan statsråden sørge for en effektivisering av saksbehandlingsprosessen, slik at folk ikke skal trenge å sitte i årevis og vente på å få avklart sin situasjon. Da tror jeg at færre vil hoppe av og gå under jorden.

Så til skjerping av underholdskravet, som er et resultat av et kompromiss i Regjeringen. Det er ment for å avverge tvangsekteskap, men rammer dessverre blindt. Jeg mener at skjerpingen av underholdskravet representerer en forskjellsbehandling av mennesker med god inntekt og mennesker som tjener dårlig. Antall personer som berøres av økningen er høy, og flere grupper som før ble unntatt, omfattes av vilkåret. Faktisk er det nærmere 1,5 millioner mennesker i Norge, fra 17 år og eldre, som tjener så lite som økningen her innebærer. Den gjennomsnittlige inntekten blant personer med minoritetsbakgrunn ligger under det foreslåtte kravet. Dessuten tjener kvinner mindre enn menn. Det vil altså bli lettere for menn enn kvinner å gifte seg med en utenlandsk partner. Jeg mener det er urimelig at utlendingen selv ikke kan oppfylle underholdskravet. Dessuten bør tvangsekteskap prinsipielt bekjempes gjennom straffeloven, ikke gjennom utlendingsloven.

Det har vært varierende hvordan misjonsvirksomhet og annen form for utadrettet virksomhet i strid med sosiokulturelle normer i hjemlandet, har vært beskyttet i norsk praksis. Den problematikken gjelder også for homofile. Kristelig Folkeparti har sammen med Venstre foreslått at UNHCRs retningslinjer om religionsforfølgelse skal følges i denne typen saker. UNHCR understreker at man ikke kan kreve at den forfulgte skal måtte innrette seg etter forfølgers forventninger for å unngå forfølgelse. Her er norsk praksis i strid med UNHCRs retningslinjer, når man pålegger asylsøkeren å innordne seg etter de sosiokulturelle normene i hjemlandet. Man ville da aldri krevd det av en politisk flyktning. Jeg kan vanskelig se for meg at man skulle ville gitt Aung San Suu Kyi avslag om hun hadde søkt beskyttelse i Norge, med beskjed om at du kan fint reise hjem, det går nok bra, bare du innretter deg etter de sosiokulturelle normene i Burma. Dette krever man altså av de reelle religiøst forfulgte og homofile. Jeg er svært skuffet, og jeg kan egentlig ikke forstå hvorfor Regjeringen ikke viser vilje til å følge Høykommissæren for flyktningers retningslinjer i denne typen saker. Er det slik at regjeringspartiene er uenige i UNHCRs retningslinjer når det gjelder trosforfulgte? I så fall, hva består den uenigheten i?

Oppsummert: Kristelig Folkeparti støtter forslaget til ny utlendingslov. Det er en klar forbedring når det gjelder hensynet til barns rettigheter, og flere asylsøkere vil få flyktningstatus. En rekke forhold er konkret regulert i loven, og det blir mindre skjønn til UDI og UNE.

Men vi er direkte uenige i skjerpede krav til underhold, som kom i forskriftene. Kristelig Folkeparti mener at vi i dag vedtar en utledningslov som ikke gir noen svar når det gjelder papirløse innvandrere.

Stortingsflertallet tar ikke inn over seg at vi har en stor gruppe mennesker som lever i skjul. Vi skulle ønske at vi i dag hadde gått noen skritt lenger når det gjelder papirløse, i forhold til barn og i forhold til dem som risikerer å bli forfulgt på grunn av sin tro. Med det vil jeg ta opp både de forslagene i innstillingen som Kristelig Folkeparti er alene om, og dem vi er sammen med Venstre om.

Presidenten: Representanten Bjørg Tørresdal har tatt opp de forslagene hun refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Tore Hagebakken (A) [18:27:29]: Det er svært viktig at de som søker om opphold i Norge, samarbeider med norske myndigheter, ikke minst sett i lys av at i det alt vesentlige er det slik at de som kommer til Norge, ikke har med seg papirer.

Her har Kristelig Folkeparti en svært så liberal holdning. Det er sikkert velment, men jeg mener for eget vedkommende at det er lite klokskap i det. Det er viktig at vi har en ordning som stimulerer til samarbeid. Dersom ulovlig opphold belønnes med oppholdstillatelse, er ikke Kristelig Folkeparti da bekymret for at det vil undergrave respekten for lovverket og svekke asylinstituttet, som er ment å beskytte dem som har et reelt beskyttelsesbehov?

Bjørg Tørresdal (KrF) [18:28:19]: Kristelig Folkeparti er veldig opptatt av at vi får konkretisert hva som menes med samarbeid. Noen av dem som har kommet til Norge og søkt om beskyttelse, har fått råd om at de ikke må ha id-papirer på seg. De kommer fra en situasjon der de på alle andre punkter har behov for beskyttelse, men fordi de har gjort en eller annen feil i prosessen, kan en se på dem som mennesker som ikke samarbeider. Det er viktig for deres rettssikkerhet at vi definerer hva samarbeid er, slik at det er noen som blir omfattet av den endringen. Frykten til Kristelig Folkeparti er at ingen skal omfattes av det flotte forslaget som ligger i innstillingen om at de som har vært her og samarbeidet, skal få opphold etter tre år. Så hensikten vår er at vi ikke må se på detaljer i prosessen som ødelegger for disse, men konkretisere hva samarbeid er. Vi må stimulere til samarbeid gjennom å konkretisere hva vi mener.

Ifølge NOAS vil svært få bli omfattet av det som ligger i innstillingen i dag, og det bekymrer oss.

Ib Thomsen (FrP) [18:29:31]: Jeg er noe sjokkert og overrasket over Kristelig Folkeparti og representanten Tørresdals utspill i media de siste dagene. De mener at Fremskrittspartiets forslag til ny utlendingslov er en ny jødeparagraf. Mener representanten at det tragiske og grusomme som jødene opplevde på 1930-tallet, og ikke minst under siste verdenskrig, er sammenliknbart med den innvandringspolitikk som man f.eks. har i Danmark, der den borgelige regjeringen siden 2001 har gjennomført store deler av Fremskrittspartiets innvandringspolitikk?

Bjørg Tørresdal (KrF) [18:30:06]: Jødeparagrafen hadde vi i århundret før annen verdenskrig. Den hadde vi dradd med oss i historien. Den sa at jøder ikke hadde adgang til riket. Jeg har aldri sagt at det er en ny jødeparagraf. Jeg har sagt at det ligner når Fremskrittspartiet sier at deres differensierte innvandringspolitikk går ut på at de skal si nei til enkelte etniske grupper. Hvis en omformulerer det, blir det: Somaliere har ikke adgang til Norge dersom de kommer som kvoteflyktninger. Sånn forstår jeg Fremskrittspartiets politikk, og da synes jeg det ligner litt på den paragrafen vi hadde. Jeg har ikke uttalt meg om det som skjedde i 1930-årene og under annen verdenskrig, men jeg har uttalt meg om den paragrafen vi hadde, som er en skamplett i vår historie, der vi utelukket etniske grupper fra Norge på 1800-tallet, altså fram til 1851. Jeg går altså litt lenger tilbake i historien. Jeg synes det er trist, og jeg håper at Fremskrittspartiet vil slutte å sjokkere oss med sine forslag til alternativ utlendingslov.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [18:31:13]: Representanten Tørresdal var opptatt av de papirløse i sitt innlegg. Det er viktig å huske på at det er to kategorier papirløse. Det er enten dem som har søkt og fått behandlet sin søknad i flere runder, og deretter fått avslag, eller folk som ikke har søkt i det hele tatt. Det må vi ha i bunnen.

Det som undrer meg med representanten Tørresdals innlegg, er at hun tar til orde for den finske modellen, som jeg forstår det. Og det står i merknaden fra Kristelig Folkeparti at selv de som ikke samarbeider frivillig, men som kunne ha returnert hvis de hadde samarbeidet, skal få oppholdstillatelse på to år. Ser ikke representanten Tørresdal at de lager en praksis der de som ikke samarbeider - når det står i Kristelig Folkepartis merknad at de faktisk kunne returnert hvis de ville det - skal få opphold, mens de som samarbeider, som ønsker å være lovlydige og følge det systemet vi har i Norge, ikke skal få opphold? Skal man belønne dem som ikke samarbeider med norske myndigheter?

Bjørg Tørresdal (KrF) [18:32:04]: Når det gjelder forslaget som går på de papirløse, er vårt forslag helt identisk med det Flyktningrådet har sagt, og både Frelsesarmeen, Bymisjonen og alle de kristne organisasjonene har gått i sammen og sagt at vi må gjøre noe for den gruppen. Noe av det første vi må gjøre, er å definere hva vi mener med samarbeid. Dette er mennesker som kommer fra en vanskelig situasjon, som har hatt problemer med å fortelle hele sin historie i første intervju. Vi foreslår at de skal få et nytt intervju, slik at de trygt skal kunne fortelle hele sin historie og bli vurdert ut fra den.

Vår innvending til det som ligger i innstillingen, er at det er for snevert å si at de skal samarbeide, når man ikke konkretiserer hva det er. Vi ønsker å ta disse menneskene på alvor, definere hva samarbeid er, og gi dem en ny sjanse. Det er ikke så veldig lett å samarbeide om retur dersom retur innebærer at man risikerer forfølgelse og tortur.

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [18:33:20]: Min generasjon lever i en tid der vi reiser veldig mye. I januar i fjor reiste familien min og jeg til Gran Canaria. Vi fikk et flott hotellrom. Vi koste oss på balkongen, så utover og nøt utsikten helt til vi så at foran hotellet patruljerte kystvaktskipene og helikoptrene for å fange opp eventuelle afrikanske båtflyktninger. Familien min og jeg reiste ned dit for å nyte overfloden, mens andre kom dit på grunn av nød. Kveldene på balkongen fikk en bismak, for de etiske dilemmaene kom så nær.

Med de forskjellene som finnes, er det ikke å undres over at vi ser en stadig større folkevandring, en vandring i troen på et bedre liv. Verden har, med den kunnskap vi har om hverandres liv og de muligheter vi har til å forflytte oss, blitt dramatisk mye mindre. I en tid der vi alle forflytter oss, skal vi vedta en utlendingslov som gjenspeiler denne virkeligheten, og som takler de utfordringer og dilemmaer vi står overfor. Det er ikke lett, for dilemmaene er mange. Et eksempel er at vi utformer en flyktning- og asylpolitikk hvor kun de som etter strengere kriterier trenger opphold, får det, mens vi på den andre siden nå legger opp til en stadig mer offensiv rekruttering av utenlandsk arbeidskraft. Dette skal balanseres riktig, og det er denne balansen jeg føler at vi i stor grad har kommet fram til i dagens forslag til ny utlendingslov.

Det er grunn til å advare mot den utviklingen vi ser i den offentlige debatten. Vi ser tendenser til at noen innvandrere defineres til å være en ulykke og andre som en redning for Norge. Det blir gitt uttrykk for at man kun ønsker eliteinnvandreren med høy utdannelse, han som kan gi avkastning til landet, og ikke analfabeten som er forfulgt. Med den økte oppmerksomheten mot arbeidsinnvandring må vi passe oss så vi ikke får et menneskesyn der alt skal graderes. Dessverre ser vi noen tilløp til det. Heldigvis er det få ennå. For meg er det grunnleggende at folk er folk. Om de er analfabeter, bakere eller professorer, er det i bunn og grunn én ting som teller, og det er at de er medmennesker.

I det offentlige ordskiftet, og også i innstillingen, virker det som om noen er av den oppfatning at Norge kan ligge som en helt isolert øy i verden, og at vi som bor her, kan lukke øynene og mer eller mindre gi blaffen i hva som skjer andre steder. Både moralsk og rent taktisk er det for et lite land som Norge godt at de som har en slik tilnærming, står svært alene. Vi kan ikke lukke øynene for at millioner av mennesker er på flukt fra krig, naturkatastrofer, forfølgelse og sult. Jeg tror vi alle, utenom det partiet som nesten ikke ønsker innvandring, ser at folk best kan hjelpes der de kommer fra. Det er selvfølgelig det beste for de fleste. Samtidig har vi i Norge et ansvar for å hjelpe mennesker som søker tilflukt i landet vårt. Norsk asyl- og flyktningpolitikk skal bygge på våre humanistiske tradisjoner og på vårt internasjonale ansvar for å hjelpe mennesker i nød. Det gjør den loven vi nå vedtar.

I Soria Moria-erklæringen er temaet innvandring og integrering grundig behandlet. Det rød-grønne flertallet har mange ambisjoner på dette feltet, ambisjoner som har blitt synliggjort på en god måte i utlendingsloven.

Som jeg allerede har vært innom, er de internasjonale forpliktelsene grunnleggende for vår innvandringspolitikk. Senterpartiet har programfestet at norske myndigheter skal ta større hensyn til anbefalingene og retningslinjene fra FNs høykommisær for flyktninger i praktiseringen av Flyktningkonvensjonen. I utlendingsloven framheves nettopp det at UNHCRs anbefalinger skal veie tungt ved norske myndigheters tolkning av Flyktningkonvensjonen.

Videre mener vi at ønsket om å synliggjøre hvem som får oppholdstillatelse på grunn av internasjonale forpliktelser, er bra. Det å få på plass mer klarhet rundt grunnlaget for opphold og for våre internasjonale forpliktelser, vil forhåpentligvis bidra til å styrke legitimiteten til den politikken vi fører. Vår nasjonale politikk utformer vi. Det er ingen overnasjonale organ som styrer. Men den politikken Senterpartiet ønsker å bygge opp under, er den som bygger på de internasjonale forpliktelser som vi av eget ønske har valgt å påta oss.

Det er dessverre ulike oppfatninger av hvordan vi skal forholde oss til våre internasjonale forpliktelser i disse grunnleggende spørsmål for oss mennesker. «Hensynet til norsk sikkerhet må gå foran akademiske problemstillinger i internasjonale konvensjoner», sa Fremskrittspartiets innvandringspolitiske talsmann, Per-Willy Amundsen, i høst. Det skremmer. Vi må huske når Den europeiske menneskerettskonvensjonen ble til. Den ble til kort tid etter annen verdenskrig. Formålet var å sikre grunnleggende rettigheter og friheter, som danner grunnlaget for rettferdighet og fred i verden. Å redusere dette til en lettvint akademisk problemstilling vitner om en skremmende mangel på forståelse for viktigheten av menneskerettighetene som verktøy for å sikre fred og stabilitet. En grunnleggende respekt for menneskerettighetene tror jeg over tid er en forutsetning for vår alles sikkerhet, selv om det akkurat i nuet kan virke greit å heve seg over dem. For den enkelte, og for et lite land som Norge, tror jeg at vi også ut fra et egoistisk perspektiv tjener på å styrke disse konvensjonene.

Menneskeverdet må ligge til grunn for hele innvandrings- og integreringspolitikken. En viktig presisering i proposisjonen gjelder dem som ikke har lovlig opphold i Norge. Det grunnleggende er at har man ikke rett til opphold, skal man ut. Og utsendelsesarbeidet må prioriteres høyt. Men dessverre er det mange personer som oppholder seg ulovlig i Norge, for kortere eller lengre tid. Dette er personer som er her av mange forskjellige grunner. Men felles for disse er at de lever i skjul og er redde for å bli sendt ut. Konsekvensen blir ofte at de ikke oppsøker nødvendig offentlig legehjelp eller annen nødvendig bistand, selv om de har rett til det. Frykten for å bli oppdaget og sendt ut er for stor, og mange kan ikke betale det medisiner eller eventuell behandling koster. Dette kan også gå ut over barn, både barn som sammen med omsorgspersoner har gått i skjul i Norge, og barn som fødes av såkalte papirløse foreldre i Norge.

Konsekvensene for dem som lever skjult i Norge, er åpenbare. For samfunnet ellers kan det også få negative ringvirkninger. Smittsomme sykdommer som ikke behandles, kan spre seg. Personer som ikke får hjelp til å håndtere alvorlige traumer, kan utgjøre en risiko.

Jeg mener det er viktig at det i innstillingen presiseres at det ikke er ulovlig å gi humanitær hjelp til irregulære migranter som oppholder seg i Norge. Ethvert menneske har rett til humanitær assistanse av hensyn til smittevern, sikkerhet og ikke minst av hensyn til menneskeverdet. Selv om det primære målet er helt tydelig og klart, nemlig å sørge for at de som ikke lenger har lovlig opphold, skal returneres, trenger vi den type presisering at det er lov å hjelpe folk i nød humanitært.

Det er mange triste skjebner på grunn av den økte folkevandringen. Mange setter seg selv i en forferdelig situasjon, og barna er uskyldige oppe i dette. Mange barn kommer i en vanskelig situasjon på grunn av sine foreldres eller andre voksenpersoners ukloke valg.

For oss i Senterpartiet har hensynet til barns beste vært et fokusområde. Derfor er vi glad for at det i loven fastsettes at det ved flyktningvurderinger skal tas hensyn til om søkeren er barn, at forvaltningen skal foreta grundige vurderinger av alle sider ved barnets situasjon som kan ha betydning for saken, og at disse vurderingene skal framkomme tydelig av vedtakene. I dette ligger det også at det skal synliggjøres hvordan hensynet til barnet er vurdert i forhold til eventuelle andre, motstridende hensyn. De styrkinger som ligger av barns rettigheter i loven, er av det gode, og det viser at vi i Norge ønsker å ha en innvandringspolitikk som setter barnets beste i fokus. Loven vi dag vedtar, mener jeg har en god balanse i forhold til å balansere de mange dilemmaene vi står overfor, i en tid da vi alle reiser og forflytter oss mye mer.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ib Thomsen (FrP) [18:41:38]: I mange kommuner ser jeg at Senterpartiet og Fremskrittspartiet samarbeider og er enige om den lokale innvandringspolitikken med hensyn til hvor begrenset mottaket av innvandrere skal være i den enkelte kommune. Dette er fordi de opplever de samme utfordringer for de enkelte kommuner når det gjelder mottak av innvandrere.

I Oslo er det nå flertall av innvandrere på 48 av 138 grunnskoler. Det er 27 flere skoler enn for 7 år siden. Det sier seg selv at integreringen nærmest er umulig når etniske norske elever er i et klart mindretall. Spørsmålet er: Når og hva vil Senterpartiet gjøre for å snu denne trenden?

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [18:42:34]: Senterpartiet er opptatt av den kommunale selvstyremyndigheten, at kommunene selv skal stille seg aktive til det å bosette innvandrere i sin kommune. Det gjør man også i stor grad.

Det er helt riktig som Ib Thomsen sier, at vi har store utfordringer når det gjelder integreringen av enkelte grupper. Det må vi bare jobbe med kontinuerlig. Derfor har vi allerede nå i år gjeninnført norskopplæring i mottak, slik at når folk kommer inn i Norge, kan de tidlig i prosessen, allerede fra første oppholdsdag, ha en mer aktiv tilværelse.

Det som er hovedmottoet fra Senterpartiets side, er at vi må sette i verk alle mulig tiltak for å få folk over fra passivitet til aktivitet. Vi har ikke gjort en god nok jobb, og der har vi alle som sitter og styrer i dette landet, et felles ansvar.

Bjørg Tørresdal (KrF) [18:43:30]: Senterpartiets stortingsrepresentanter engasjerer seg ofte i enkeltsaker. Et eksempel på det er Darren-saken, saken om Darren fra Nigeria som reiste til Norge og søkte asyl. Før han hadde fått innvilget oppholdstillatelse, jobbet han ulovlig og brøt dermed utlendingsloven. Han giftet seg med en norsk jente og fikk et barn med henne, men fikk avslag og ble sendt ut av landet fordi han hadde brutt utlendingsloven.

Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre har engasjert seg sterkt i den saken. For å kunne hjelpe Darren og de som er i hans situasjon, må man legge inn i loven at det skal være en konkret forholdsmessighetsvurdering, der en vurderer alvoret i bruddet på utlendingsloven og familiesituasjonen som det er tale om, i forhold til hverandre. Senterpartiet var på banen i den aktuelle saken, men de støttet ikke merknaden fra Venstre og Kristelig Folkepartiet i lovarbeidet. Hvor var Senterpartiet da saken skulle inn i lovverket?

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [18:44:33]: Jeg er opptatt av at vi skal ha en utlendingsforvaltning som er basert på likebehandling, og selv om jeg eller en annen medrepresentant engasjerer oss i en spesiell sak, kan vi heldigvis ikke ha direkte påvirkning. Det skal være en likhet for loven, uavhengig av hvor sterke talsmenn den enkelte person har.

Det er bra at stortingsrepresentanter engasjerer seg i enkeltsaker. På den måten kan en se om det er prinsipielle endringer man bør foreta, og da må de omfatte alle. Jeg har ikke mulighet til å gå inn i denne enkeltsaken. Men jeg er av prinsipp veldig opptatt av at vi som stortingsrepresentanter skal være særdeles forsiktige med å gi håp til personer når vi ikke har mulighet til å gå inn og styre enkeltsaker. Det er en praksis jeg mener er riktig. Men vi må diskutere enkeltsaker for på den måten å se om vi kan gjøre prinsipielle endringer. Vi mener at den loven vi nå har framlagt, gir en god mulighet til god og rettferdig likebehandling av folk som søker om opphold i Norge.

Trine Skei Grande (V) [18:45:38]: I Senterpartiets program står det ikke så veldig mye om asyl- og flyktningpolitikk, men det står faktisk en passus om kampen mot tvangsekteskap.

Jeg har en nabo i Gamlebyen. Hun er legestudent. Hun har forelsket seg i en gutt fra Sør-Afrika. Mens hun tar praksis som legestudent, tjener hun ikke nok ifølge de kravene som Senterpartiet i regjering nå går inn for, til i det hele tatt å kunne få sin kjæreste, som har fått jobbtilbud i Oslo, opp til seg. Likevel går Senterpartiet mot alle de forslagene som Venstre faktisk har fremmet for å bekjempe tvangsekteskap, og som vil gi en målrettet ordning. For det er tvangen man skal til livs - ikke den unge kjærligheten.

Hvorfor er det så viktig for Senterpartiet å stoppe den norske legestudenten som akkurat nå ikke har høy nok lønn til å få hjem en mann som kan få full jobb? Hvorfor vil de ikke støtte alle de forslagene som Venstre har, som er målrettet på dette området?

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [18:46:44]: Det er ikke viktig for Senterpartiet å stoppe den norske legestudenten.

Vi har vært for økningen som gjelder underholdskrav, men vi vil også at det skal være unntaksbestemmelser i det regelverket som vil bli utformet. Så det må man se på.

Når det gjelder arbeid mot tvangsekteskap, har Regjeringen vært veldig aktiv her. Den la fram en handlingsplan og bevilget mye penger til dette arbeidet. Vi får se hvilke resultater det holdningsskapende arbeidet gir på sikt. Vi tror også de tiltakene vi nå setter i verk i utlendingsloven, og de unntaksbestemmelsene som vil komme etter hvert, på sikt vil gi gode resultater.

Presidenten: Da er replikkordskiftet omme.

Trine Skei Grande (V) [18:47:36]: For det første vil jeg begynne med å rose Regjeringa - jeg samler rosen i starten, slik at man kan gjøre seg klar til den - for den ryddejobben som er gjort med den nye utlendingsloven. Det ble startet NOU-arbeid i Bondevik II-regjeringas tid, men det er en veldig viktig jobb å gjøre loven mer konsekvent og samle ting som tidligere har ligget rundt loven, inn i loven. Jeg vil også skryte av at man har gjort en god del gode ting når det gjelder barn, og når det gjelder å respektere UNHCRs prioriteringer. Det synes jeg er bra gjort.

Jeg er også glad for at regjeringsfraksjonen under behandlingen i komiteen har gått inn på en merknad som var viktig for Venstre når det gjelder retten til å yte hjelp til dem som er papirløse, at det ikke er et lovbrudd. Det er ganske bred enighet om hovedgrepene i utlendingsloven. Det er stort sett bare Fremskrittspartiet som stiller seg på utsiden av debatten. Men det er nok mange grep Venstre ville gjort annerledes hvis vi hadde kunnet. Vi syns det er viktig å ha en streng, human, fleksibel og moderne utlendingslov.

Når det gjelder flyktninginstituttet, asylinstituttet, ja også deler av ordningen med gjenforening, blir det stort sett styrt på grunnlag av det vi har tatt på oss av internasjonale forpliktelser.

Når det gjelder arbeidsinnvandring, mener jeg vi skal være så kyniske vi kan når det gjelder de menneskene vi ønsker skal komme til landet vårt. Derfor er det helt ulike innfallsvinkler til reglene for flyktning- og asylinstituttet og til reglene for arbeidsinnvandringsinstituttet. Arbeidsinnvandringsinstituttet er det området der vi skal kunne koste på oss å velge dem vi vil ha. Her synes Fremskrittspartiet å ha misforstått. De tror at det er ved flyktning- og asylinstituttet man skal velge mennesker ut fra landets behov og ikke ut fra de enkelte menneskenes behov.

Det å få til en effektiv og god saksbehandling er en kjempeutfordring for hele feltet. Vi har ønsket en god del enkle grep som vi har lagt inn her, som vi tror ville gjort ting enklere og mer effektive. I Bondevik II-regjeringas tid innførte vi det som kalles differensiert saksbehandling, der vi også sørget for en kjapp bortvisning av dem som åpenbart var grunnløse søkere. Det var veldig virkningsfullt. Det fikk ned behandlingstiden, og det fikk også slutt på en del tilstrømninger fra land der forfølgelsen ikke er på nivå med forfølgelsen i de landene hvor mange av de asylsøkerne som får innvilget søknadene sine, kommer fra.

Vi syns også det har vært et godt grep å sikre retten til å bytte vei. Det har i dag, spesielt fra Høyre, blitt sagt at det er mange kyniske mennesker som tjener penger på smugling. Det er det. Men det er også for veldig mange få andre muligheter til å komme seg ut av et land. Og en kunne også kalle grenselosene, som fraktet mennesker over til Sverige under krigen, for menneskesmuglere. Det var de, ifølge manges definisjon av «menneskesmuglere». Noen av dem mottok faktisk også betaling for jobben de gjorde. Noen av dem som hjelper asylsøkere ut av land, gjør det også av et godt hjerte og ikke bare for å tjene penger. Det går ikke an å ha en svart/hvitt-holdning til akkurat det. Det at mange av dem får rettleiing som er feil, slik at de får en dårligere behandling av søknadene sine, og det at de også får feil rettleiing om hva de skal gjøre, gjør at vi nok har en mer inkonsekvent saksbehandling enn det vi kunne hatt. Det tror Venstre kunne blitt lettere ved å bytte vei.

Så til det at man kan søke om gjenforening fra riket. Vi skjønner ikke helt hvorfor man skal bli straffet med å reise tilbake hvis man f.eks. har stiftet familie og fått barn her, hvorfor det da er veldig viktig at man sender søknaden fra et annet land.

Når det gjelder visumpolitikken, er det to saker jeg har lyst til å ta opp. Det første er at vi trodde virkelig på regjeringspartiene da de var positive til kjærlighetsvisumet. Vi trodde faktisk at når de sa det, så mente de det. At SV har blitt helt tannløst i løpet av arbeidet med loven, kan vi leve med, men jeg må si at det er vondt å oppleve det som har skjedd med kjærlighetsvisumet.

Vi har også et forslag sammen med Høyre og Kristelig Folkeparti om å se på og lage bedre, effektive rutiner f.eks. knyttet til oppmøte ved retur slik at vi kan gjøre visumreglene våre mer levelige mot at vi lager ordninger som sikrer at vi vet at folk har returnert.

Venstre har vært veldig opptatt av kjønnsbasert asyl. Det er sagt mange gode ord i saken som jeg tror jeg skal gi spesielt SV æren for, når det gjelder forfølgelse på bakgrunn av kjønn. Perspektivene er der, men det å senke terskelen, spesielt i forhold til denne gruppen, er de altså ikke med på. Det har stoppet med de gode ordene.

Det barnerettslige perspektivet mener jeg også er styrket i Regjeringas forslag, men begrepet «innvandringsregulerende hensyn» kontra det barnerettslige mener jeg fortsatt er uklart. For Venstre er det viktig at man ikke bruker uttrykket «barns beste», som vi bruker i norsk barnevern, ved en sånn vurdering. Vi innrømmer at man må ha et annet perspektiv, for de aller fleste barn vil faktisk ha det bedre i Norge enn i et nesten hvilket som helst annet land. Men at det må være barnerettslig forsvarlig å foreta en utsendelse, mener vi er viktig, og det må veies opp mot det som kalles «innvandringspolitiske hensyn».

Så til de papirløse. Det som forundrer meg her, er at Regjeringa egentlig ikke har noen forslag når det gjelder dette. De har ingen forslag til løsninger. Hvordan SV kan leve med det, skjønner jeg ikke. Vi har prøvd å komme med en del forslag for å se hvordan vi kan møte den utfordringen det faktisk er. Og enhver som prøver å forenkle dette bildet, tar feil.

Vi syns det er viktig å prioritere barn som har levd lenge i landet. Vi syns det er riktig å innføre retten til et nytt intervju, og hvis man ikke kan effektuere en utsendelse, mener vi det er bedre å gi folk arbeidstillatelse enn å la dem leve på sosialstønad. Vi mener folk må få retten til å gjøre opp for seg.

Så har vi sammen med Kristelig Folkeparti og Høyre lagt inn en rekke forslag når det gjelder tvangsekteskap, og jeg er forundret over at disse ikke har fått støtte fra flere. Jeg hadde ventet at et parti som f.eks. Fremskrittspartiet skulle like noen av de forslagene vi har kommet med her, ettersom de har vist stort engasjement på det området. Det gjelder det å innføre en viljeserklæring før man reiser ut for å få godkjent ekteskapet i etterkant, og å innføre anonyme vitneprov. Det gjelder det å satse på utenriksstasjonene, og å legge større vekt på utenriksstasjonenes vurderinger. Vi ønsker også at man skal kunne satse på alle de endringene som trengs i miljøene. Jeg mener at man faktisk bekjemper disse problemene best i sine miljøer og ikke ved landets grenser.

Til slutt har jeg lyst til å ta opp et tema som Regjeringa nå har dyttet foran seg, for av en eller annen grunn har man ikke ønsket arbeidsinnvandringsdebatten sammen med denne debatten. Men da vil jeg håpe at Regjeringa har fått med seg alle de forslagene som opposisjonen har fremmet, i arbeidet med den nye meldingen man har varslet - når det gjelder både fleksibilitet, forhåndsgodkjenning av arbeidsgivere, det å begynne arbeid ved ansettelse og da ved muntlig godkjenning, det at man får jobbsøkervisum, og det at man også kan gjøre det enklere for dem som har tatt utdanning i landet. Jeg håper dette ikke bare er ideer som blir liggende her på bordet, som vi må fremme på nytt, men at Regjeringa faktisk har tatt dem inn over seg når de kommer med sin varslede melding. Jeg håper ikke avgivelsen her kommer for nær opp under godkjenningen fra Regjeringa.

Så har jeg faktisk ett minutt igjen, men det er sjokket over å få 10 minutters taletid - det har jeg nesten aldri. Men jeg vil i hvert fall benytte sjansen til å ta opp Venstres forslag.

Presidenten: Representanten Trine Skei Grande har tatt opp de forslag hun refererte til.

Det blir replikkordskifte.

Tore Hagebakken (A) [18:56:55]: I innstillingen tar Venstre til orde for å kunne gi våre ambassader myndighet til å gi asyl, altså asyl i asylsøkerens eget land, noe som er i strid med vilkårene i Flyktningkonvensjonen, som sier at man skal befinne seg utenfor det landet man er borger av.

Vi har stor tillit til våre utenlandsstasjoner, men er ikke Venstre bekymret for at vårt prinsipp om en regulert og kontrollert innvandring i så fall vil kunne bli undergravd? Og: Er Venstre heller ikke bekymret for at Norge vil få et stort antall asylsøknader også fra personer som ikke har reelt behov for beskyttelse?

Trine Skei Grande (V) [18:57:46]: Dette er noe vi ber Regjeringa om å vurdere. Jeg syns det er rart at Arbeiderpartiet og SV ikke går for dette - Arbeiderpartiet og SV, som jo må føle nære bånd til det som f.eks. skjedde i den norske ambassaden i Chile da Pinochet tok makten. Det er snakk om å innføre en ordning der norske, dyktige diplomater, som er aktive også for menneskerettighetene lokalt, får en mulighet til å bruke asylinstituttet i ekstreme tilfeller for å redde unna opposisjonelle som ellers hadde vært truet. Dette er faktisk en idé som kommer fra norske diplomater, og framført for oss. Jeg mener det bygger på en tradisjon der dyktige, norske diplomater faktisk har reddet veldig mange opposisjonelle som har kjempet en viktig kamp. Jeg mener òg at med såpass friske og såpass politisk nære bånd til det som skjedde i Chile, hadde jeg trodd at kanskje SV og Arbeiderpartiet hadde mer forståelse for det.

Åge Starheim (FrP) [18:59:02]: Venstre oppmuntrar foreldre i fattige land til å setje barn aleine på første fly til Noreg. Det er faktisk det som er konsekvensen av Venstre sitt forslag, om innvandringspolitiske omsyn skal nedprioriterast i saker om barn.

Har Venstre ingen sympati med einslege mindreårige asylsøkjarar og deira foreldre?

Proformaekteskap er eit kjempeproblem, men Venstre vil gjere det endå lettare å lure seg inn i Noreg. No treng ein ikkje ein gong å fingere eit bryllaup, for med Venstre sitt forslag om kjærastevisum er det fritt fram.

Meiner verkeleg Venstre at det skal vere så enkelt?

Sigvald Oppebøen Hansen hadde her teke over presidentplassen.

Trine Skei Grande (V) [18:59:53]: Veldig mange av de ungene som representanten snakker om, har ikke foreldre. Vi har hatt eksempel fra Sri Lanka der vi har sendt et barn tilbake til en voldelig bestefar. Vi har flere slike eksempler, som sikkert også representanten fra Fremskrittspartiet har hørt om.

Det vi sier, er ikke at alle barn skal få lov til å komme sjøl om de kommer alene. Vi sier at hvis det er slik at barnet lider overlast ved å bli sendt ut, er det ikke innvandringspolitiske hensyn, men barnets rettigheter som skal veie tyngst. Det dreier seg ikke om mange, men det dreier seg veldig mye om verdigheten i vår politikk.

Så til proformaekteskap. Det å nedkjempe kjærligheten, som Fremskrittspartiet gjør med sine forslag, er ganske utrolig. Men å tro at det at man ikke skal få lov til å prøve ut kjærligheten sin før man blir gift, fører til større tvang, tror jeg faktisk fører til det omvendte.

Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [19:01:04]: Jeg vil fortsette der representanten nå slapp. Senterpartiet og Venstre, slik jeg kjenner dem, er to partier som er opptatt av ryddighet i lovverket, et lovverk som er gjennomsiktig slik at man kan se hvilket grunnlag man har for den praksis som føres. Man ønsker å innføre nye ordninger, som f.eks. kjærestevisum, som Venstre tar til orde for gjennom sitt Dokument nr. 8-forslag, som også er omtalt i denne saken. Hvordan skal et slikt visum etterprøves? Hva slags skjønn skal legges til grunn? Hvordan skal vi få til ryddighet rundt et ordentlig opphold i forbindelse med et kjærestevisum? Jeg skjønner intensjonen. Men hva slags offentlig praksis skal vi ha rundt å definere «kjærester»? Vi har et forlovelsesvisum. Man kan få et tre måneders besøksopphold, og man kan gifte seg. Jeg skjønner at intensjonen er god, men jeg klarer ikke å forstå hvordan et parti som ønsker ryddighet rundt offentlig forvaltning, skal klare å få til det med et kjærestevisum.

Trine Skei Grande (V) [19:02:01]: Da må jeg forklare det for representanten. Det å få et forlovelsesvisum er ikke lett. Kirke skal være bestemt, og alt skal være booket. For den legestudenten som jeg nevnte i replikken i stad, tok det et år å få visum da hun skulle få besøk. Det er faktisk snakk om et visum. Det er ikke snakk om varig opphold. Det er ikke snakk om statsborgerskap. Det er ikke snakk om at man skal få lov til å være her for alltid. Det er snakk om en visumregel.

Det som forundrer meg mest, er at vi hadde flertall for dette for kun kort tid siden. Da dette Dokument nr. 8-forslaget ble behandlet her i salen, var det bare Fremskrittspartiet som var imot. Alle var positive. Alle partiene syntes det var et godt grep. Men nå er det plutselig helt forferdelig, lite gjennomtenkt og ikke mulig å se konsekvensene av. Det er litt pussig at man går fra å hylle et forslag i én saksbehandling, for så å mene at det er helt inkonsekvent i en annen saksbehandling.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [19:03:35]: Dagens utlendingslov ble utformet i 1988. Siden den gang er mye endret. Det er langt flere innvandrere i Norge i dag, og nye grupper og kategorier er representert. Utlendingsloven har betydning for stadig flere. Derfor er det ønskelig med en helhetlig gjennomgang av regelverket og en bred politisk prosess om hvilke grunnprinsipper og lovregler som bør gjelde.

Loven skal ivareta en rekke ulike hensyn, f.eks.

• hensynet til enkeltpersoner og familier

• samfunnsmessige hensyn

• kontrollhensyn

• forholdene skal ligge best mulig til rette for lovlig bevegelse over landegrensene

Det er viktig at Stortinget vedtar hovedprinsippene i utlendingsloven. Derfor legges det opp til at prinsippene skal lovreguleres i langt større grad enn i dag. Lovforslaget bygger på Regjeringens ønske om å føre en human, solidarisk og rettssikker flyktning- og asylpolitikk.

Personer som har rett til beskyttelse uten å falle inn under Flyktningkonvensjonen, får i dag oppholdstillatelse etter bestemmelsen om sterke menneskelige hensyn. Dette mener jeg er uheldig. I likhet med Utlendingslovutvalget foreslår derfor Regjeringen at alle som har rett til internasjonal beskyttelse, skal dekkes av lovens flyktningbegrep og få de samme rettigheter. Jeg vil understreke at dette bare innebærer at vi nå vil bruke betegnelsen «flyktning» på personer som allerede har en anerkjent rett til beskyttelse i alle europeiske land. Endringen er i tråd med ønsker fra FNs høykommissær for flyktninger.

På samme måte som andre land det er naturlig å sammenligne seg med, mener vi også at det er riktig å videreføre en ordning som gir adgang til å innvilge oppholdstillatelse ut fra en vurdering av sterke menneskelige hensyn - såkalt oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. Det er i tråd med Norges beste kristne, humanistiske og humanitære tradisjoner å gi opphold til særlig sårbare grupper.

Disse sakene er ofte svært sammensatte og kompliserte. I forslaget til ny lov er det gitt en tydeligere og mer utfyllende veiledning for skjønnsutøvelsen enn i dag. Det er også presisert at de humanitære hensynene må veies opp mot eventuelle innvandringsregulerende hensyn. Dette siste er ikke synliggjort i gjeldende lovbestemmelse.

Et viktig spørsmål som er drøftet i proposisjonen, gjelder utlendinger som blir i landet etter endelig avslag. Faktum er at vi gjennom samarbeid med bl.a. International Organization for Migration, IOM, kan organisere frivillig retur til nesten alle land i verden som vi mener det er trygt å returnere til. I praksis vil derfor de som blir værende i Norge etter et endelig avslag, være personer som trosser et lovlig fattet vedtak, og dermed velger å bryte norsk lov. Når det gjelder denne gruppen, mener jeg at det blir galt å innføre noen særskilte rettigheter for oppholdstillatelse i Norge.

Når det gjelder familieinnvandring, er dette i tallmessig sammenheng det viktigste grunnlaget for varig innvandring til Norge. I 2007 ble det totalt innvilget 17 900 oppholdstillatelser til familiemedlemmer. På dette feltet er det flere utfordringer, spesielt knyttet til tvangsekteskap og proformaekteskap. Vi vet også at noen norske menn utnytter kvinner som søker seg til Vesten gjennom ekteskap.

Når det gjelder tvangsekteskap, har Regjeringen gått inn for et bredt spekter av tiltak. Regjeringen vil skjerpe regler om krav til underhold. Det skal sikre at den som henter ektefelle fra utlandet, har en selvstendig økonomisk posisjon. Slik tror vi at risikoen for tvangsekteskap reduseres.

Lovforslaget legger videre opp til en noe strengere proformavurdering enn i dag.

Regjeringen vil om kort tid legge fram en stortingsmelding om arbeidsinnvandring. Regjeringen ønsker en offensiv, målrettet og langsiktig politikk for arbeidsinnvandring.

Et viktig mål for Regjeringen er å styrke barns rettssikkerhet på utlendingsfeltet. Det gjøres gjennom en rekke forslag. Blant annet inneholder lovforslaget regler som styrker barns rett til familieliv. Forslaget har også en bestemmelse om at man ved flyktningvurderingen må legge særlig vekt på om søkeren er barn. Videre er det foreslått en bestemmelse om at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved vurdering av om det skal gis oppholdstillatelse på grunn av sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket.

Lovforslaget inneholder forslag til innstramminger når det gjelder bortvisning og utvisning, bl.a. utvidet adgang til fengsling i forbindelse med effektuering av vedtak.

I tillegg vil det på nærmere vilkår bli gitt lovhjemmel for å pålegge meldeplikt og bestemt oppholdssted for personer som har vernet mot utsendelse som sitt eneste grunnlag for opphold. Dette er nye tiltak.

De som er vernet mot utsendelse, kan ikke settes i lukket forvaring før utsendelsesprosessen er satt i gang, uten at vi bryter Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. I lovforslaget fremmes imidlertid tiltak som kan anvendes mot denne gruppen før utsendelsesprosessen er kommet i gang. Både beslag av reisedokument, meldeplikt og bestemt oppholdssted er tiltak som eksplisitt blir rettet mot slike personer. Jeg minner også om at brudd på slike pålegg kan medføre straff. Virkemidlene er særlig tenkt brukt mot utlendinger som utgjør en fare for grunnleggende nasjonale interesser. Regjeringen utreder i tillegg om internering er et virkemiddel som kan benyttes overfor personer som ikke er vernet mot utsendelse og selv kan returnere.

Når det gjelder straffebestemmelsene i utlendingsloven, har jeg merket meg at flertallet ber om en presisering av lovforslaget som forbyr forsettlig hjelp til utlending som oppholder seg ulovlig i riket. I tråd med flertallets anmodning vil jeg komme tilbake til Stortinget med forslag til en presiserende lovbestemmelse før loven trer i kraft.

Jeg har videre merket meg at komiteen ber om at det vurderes å nedsette et utvalg som skal se på om dagens klagesaksmodell er den beste for å ivareta både politisk styring, rettssikkerhet, likebehandling og en rask og effektiv saksbehandling. Dette vil departementet følge opp.

Regjeringen har bred oppslutning når det gjelder hovedtrekkene i utlendingspolitikken. Den borgerlige opposisjonen er til de grader splittet. Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker flere endringer i liberal retning, bl.a. når det gjelder personer som oppholder seg ulovlig i Norge etter et endelig avslag. Fremskrittspartiet ønsker innstramminger som i enkelte tilfeller også innebærer at man utfordrer eller går direkte på tvers av grunnleggende menneskerettsforpliktelser. Hvordan disse partiene skal kunne utforme noe som ligner en felles alternativ politikk til Regjeringens, er en gåte.

Regjeringens utlendingspolitikk befinner seg trygt midt i det politiske landskapet.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per-Willy Amundsen (FrP) [19:12:08]: Vi lever i en tid da de fleste landene rundt oss i Europa strammer inn sin innvandringspolitikk. Vi så nå sist at Sverige, av alle, kom med nye signaler i så måte og legger til grunn litt reduksjon av sin innvandring.

I denne situasjonen går altså Regjeringen i stikk motsatt retning. Man har åpenbart ingen ønsker om eller vilje til å legge til grunn en utlendingslov som kan redusere og få kontroll med innvandringen til Norge, slik at vi kan klare å integrere de mennesker som kommer hit hvert år. Og når vi ikke strammer inn, og de andre gjør det, vil antallet bare øke for hvert år som går.

Mitt spørsmål til statsråden er: Når blir antallet innvandrere for stort? Når blir problemene på innvandringsfeltet så store at selv statsråden vil sette bremsen på?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [19:13:16]: Jeg er førstog fremst veldig stolt av å bo i et land der de som kommer hit og søker asyl, får saken sin behandlet på en ordentlig måte i tråd med internasjonale avtaler. Har de behov for beskyttelse, skal de få bli. Og finnes det andre sterke menneskelige grunner, skal de få bli. At det ikke er en politikk som Fremskrittspartiet står for, det respekterer jeg. Jeg er bare veldig glad for at debatten i salen i dag viser at heldigvis er det ikke sånn at Fremskrittspartiet får flertall for det. Så den politikken Regjeringen nå fører, har bred oppslutning i Stortinget. Det kan vi konstatere ut fra dagens debatt.

Antallet asylsøkere vi tror vil komme til Norge i år, er anslått til om lag 10 000, og det er gjennomsnittstallet for de siste årene. Så det å beskrive 10 000 asylsøkere til Norge som noe dramatisk nytt, er altså feil. Det er et tall i tråd med gjennomsnittet de siste årene.

Bent Høie (H) [19:14:24]: Jeg er enig med statsråden i at en skal være stolt av at en har et land der folk behandler sine asylsøkere på en skikkelig måte, og der deres beskyttelsesbehov og andre hensyn blir vurdert korrekt. Men som statsråden også er klar over, finnes det mennesker som utnytter dette systemet, som trenerer saksbehandlingen og dermed trenerer utsendelse eller endelig avslag gjennom gjentatte forsøk på å få tatt saken opp på ny uten at det er grunnlag for dette.

I Aftenposten den 4. april 2006 sa statsråden følgende:

«I arbeidet med ny utlendingslov vil jeg vurdere tiltak for å hindre at personer med endelig avslag forsøker å trenere saken ved stadig å fremsette nye omgjøringsbegjæringer.»

Høyre har fremmet forslag i saken om dette. Men kan statsråden redegjøre for hva Regjeringen har fremmet av forslag for å møte de lovnadene som statsråden kom med for to år siden?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [19:15:28]: Det går fram av forslag til ny utlendingslov at vi har vurdert hele klageordningen - selvfølgelig - som en del av arbeidet med lovforslaget, og har valgt gjennom vårt forslag til ny utlendingslov å videreføre den klageordningen vi har i dag. Men det er en ganske bred drøfting av hele klageordningen i lovproposisjonen, som altså konkluderer med å videreføre dagens ordning.

Så har jeg, som jeg sa i mitt innlegg, merket meg at det er et sterkt ønske fra Stortinget om at det vurderes å nedsette et utvalg som skal se på om dagens klagemodell er den beste for å ivareta både politisk styring, rettssikkerhet, likebehandling og en rask og effektiv saksbehandling. Det vil jeg sørge for å følge opp.

Bjørg Tørresdal (KrF) [19:16:32]: Regjeringen er opptatt av å bekjempe tvangsekteskap, og det synes Kristelig Folkeparti er bra. Derfor har også Kristelig Folkeparti og andre partier foreslått en rekke målrettede tiltak for å unngå at tvangsekteskap blir gjennomført.

Regjeringen ønsker å skjerpe kravet til underhold, og det tror vi rammer blindt. Det rammer også andre enn dem det er tenkt for, og jeg tror det er et lite gjennomtenkt forslag, spesielt den delen som går på at inntekten til utlendingen som kommer, ikke skal telle med. Når den enslige moren forelsker seg i en amerikaner som kan ha en millioninntekt - en slags «Rockefeller-historie» - vil han altså ikke få lov til å komme til Norge, for han kan ikke forsørge henne.

Det blir feil. Ser ikke statsråden at underholdskravet får en rekke utilsiktede virkninger, at det er en feil tilnærming, og at en må være mer målrettet?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [19:17:34]: Det første som slår meg, er at Kristelig Folkeparti er glad for alt det Regjeringen har fått til etter at Kristelig Folkeparti gikk ut av regjering. Det får vi bare ta til etterretning. Nå er plutselig barns rettigheter blitt styrket, og på en rekke områder får vi nå, etter at Kristelig Folkeparti har forlatt regjeringen, en utlendingspolitikk som er i tråd med det Kristelig Folkeparti ønsker.

Kristelig Folkeparti gjør veldig ofte veldig kortsiktige analyser og bygger feil konklusjoner på en totalt feil analyse. Hvis en amerikaner har et jobbtilbud i Norge med en millioninntekt som mulighet, får jo denne amerikaneren oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag som arbeidsinnvandrer. Det er hvis man ikke har arbeid og må forsørges når man kommer til Norge, at underholdskravet sørger for at det ikke er staten som har ansvaret for å forsørge vedkommende, men den som skaffer utlendingen oppholdstillatelse, gjennom f.eks. et ekteskap. Så eksemplet er totalt utenfor det denne saken gjelder.

Trine Skei Grande (V) [19:18:54]: I fare for også å komme med eksempler utenfor saken vil jeg gi uttrykk for Venstres utålmodighet når det gjelder arbeidsinnvandring. I den forbindelse har jeg to spørsmål til statsråden.

Ifølge NRK i kveld vil Norge i 2030 ha 120 000 færre yrkesaktive enn i dag. Dette vil særlig gjøre det vanskelig å holde det nivået vi ønsker i helse- og sosialsektoren.

I Aftenposten Aften i dag kan vi lese at et nytt rundskriv fra UDI har stoppet muligheten for restauranter i Oslo til å få inn kokker av god faglig kvalitet. En tyrkisk restaurant er brukt som eksempel. Der serverer man mat som kan ligne på det som også finnes på gatekjøkken, ut fra navnene på rettene.

Nå er det varslet en melding, men er ikke statsråden mer utålmodig når vi ser hvor lang tid disse endringene tar? Er ikke statsråden mer utålmodig, er ikke statsråden mer bekymret når det gjelder å få fortgang i denne saken? Kunne han ikke gå for noen av forslagene våre?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [19:20:01]: Så vidt jeg vet, er denne forskriften for nasjonalkokker helt identisk med den forskriften som gjaldt da Venstre satt i regjering.

Men for å svare på hovedspørsmålet: Stortingsmeldingen om arbeidsinnvandring kan jeg nå si kommer fredag den 18. april - altså ikke nå førstkommende, men neste fredag. Vi vil da invitere Stortinget til å behandle den på en sånn måte - og det forstår jeg at komiteen er innstilt på - at de lovforslagene som kommer som følge av den, kan gjennomføres samtidig med ny utlendingslov.

Det at vi tar dette i forbindelse med stortingsmeldingen, gjør at Stortinget får anledning til å drøfte arbeidsinnvandring i en bredere sammenheng enn bare i forbindelse med en utlendingslov, f.eks. også i en integreringspolitisk sammenheng, som er ganske viktig. Og så, hvis man da blir enig om behovet for endrede forskrifter, regelverk osv., kan det gjennomføres helt parallelt med den måten vi nå innfører ny utlendingslov på. Så det er ingen forsinkelse i Regjeringens opplegg.

Per-Willy Amundsen (FrP) [19:21:10]: I forbindelse med Regjeringens arbeid med å forberede ny utlendingslov var det særlig to spørsmål som var oppe, og som det ble sagt mye positivt om, ikke minst av statsråd Bjarne Håkon Hanssen og andre medlemmer av Arbeiderpartiet. Man vurderte å ta i bruk 24-årsregelen og tilknytningskrav, noe som åpenbart ville vært et langt, langt bedre virkemiddel for å bekjempe tvangsekteskap. Det ser man ikke minst i Danmark.

Nå har Fremskrittspartiet fremsatt nøyaktig de samme forslagene, men nå er det plutselig brudd på konvensjoner, internasjonale avtaler og jeg vet ikke hva. Var statsråden likevel ikke så opptatt av å bekjempe tvangsekteskap, eller er det SV som har satt foten ned for Regjeringen også i denne saken?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [19:22:23]: Det er for en gangs skyld korrekt: Vi har hatt en ganske omfattende vurdering av ulike tiltak mot tvangsekteskap. Vi har diskutert underholdskrav, vi har diskutert aldersgrense, vi har diskutert tilknytningskrav, vi har diskutert informasjonskampanjer, vi har diskutert en mye mer aktiv bruk av skolene som arena. Vi har hatt en bred diskusjon, og vi har hatt en bred høring, der ulike alternativer ble vurdert. Basert på både høringen og disse diskusjonene har Regjeringen konkludert med det vi i sum mener er de beste tiltakene. Vi er ikke enig med Fremskrittspartiet i hva som vil virke best. Vi tror mer på summen av de forslagene vi har fremmet, som handler om underholdskrav, som handler om minoritetsrådgivere på skolene, som handler om integreringsrådgivere på utenriksstasjonene, som handler om samarbeid med frivillige organisasjoner, og som handler om informasjonskampanjer. Jeg har full respekt for at Fremskrittspartiet mener noe annet, men vi er altså uenige.

Presidenten: Da er replikkordskiftet over.

Per-Willy Amundsen (FrP) [19:23:41]: Det er egentlig ganske symptomatisk at når Fremskrittspartiet lanserer sitt alternative forslag, sin komplette utlendingslov som et alternativ til det Regjeringen la frem, blir det fremstilt på verste måte, ja, jeg vil nærmest si forsøkt demonisert. En rekke feilaktige opplysninger har kommet i denne debatten og også i det offentlige rom utenfor denne salen, når man har kommet med påstander og beskyldninger rettet mot Fremskrittspartiets forslag til ny utlendingslov. Det synes jeg er beklagelig, og jeg synes det er synd at man ikke kan føre diskusjonen på et riktig grunnlag. Det kan være så sin sak at deler av pressen sannsynligvis ikke har lest hele innstillingen fra kommunal- og forvaltningskomiteen, men samtlige medlemmer i komiteen har gjort det, og jeg går ut fra at også statsråden er kjent med den. Da vet man at den type beskyldninger som man har kommet med om vårt forslag, er totalt urimelige, ja fullstendig feilaktige.

Påstanden om at vi bryter menneskerettighetene - statsråden sa det selv her i sitt innlegg - og at vi bryter internasjonale konvensjoner og avtaler, ja selv Flyktningkonvensjonen er vi blitt beskyldt for å bryte, er ikke korrekt. Det er ett punkt - ett punkt - i vårt forslag til lov hvor vi bryter EMK, kanskje, muligens, og det er vårt forslag til § 65 fjerde ledd, som handler om vern mot utsendelse. Der har vi lagt inn ett forbehold - ett eneste forbehold - der vi sier at vern mot utsendelse

«kommer til anvendelse ved alle former for vedtak etter loven, men ikke i saker der kongen mener det vil stride mot særlig sterke grunnleggende nasjonale interesser».

Det er det eneste punktet hvor vi bryter - muligens, kan hende - EMK. Og det er for den tenkte situasjonen, det tenkte scenario, som Regjeringen på sin side ikke har tatt noe forbehold om i loven, at f.eks. Osama bin Laden av en eller annen merkelig grunn skulle dukke opp i Norge. Da kan vi ikke etter den loven som ligger til grunn her i dag, sende ham til USA, for der kan han risikere dødsstraff. - En absurd bestemmelse. Det handler om at man i sin vilje og iver etter å omfavne alt av internasjonale regler, begår brudd med det som burde være vesentlige interesser for Norge. Vi har åpenbart forpliktelser ikke bare i forhold til å ta vare på mennesker og følge internasjonale konvensjoner, men også i forhold til norske grunnleggende interesser. Det er kun på dette punktet vi bryter - muligens - EMK, ifølge Arbeids- og inkluderingsdepartementets egen utredning, egne svar, da vi hadde en lovteknisk gjennomgang av vår lov. Alt som går på kvoteflyktninger, alt som går på mennesker som kommer til Norge og søker asyl, alt som går på familieinnvandring, ligger godt og greit innenfor de forpliktelsene Norge har. Det burde egentlig ikke overraske noen heller, for svært mange av de tingene vi foreslår i vår lov, er lovregler som er blitt gjennomført i andre land. Men dessverre er det altså sånn at man føler et stort behov for å fremstille Fremskrittspartiets politikk feilaktig også her.

I løpet av debatten i dag har SV ved Kirsti Saxi tatt til orde for tilnærmet åpne grenser i Norge - det er så voldsomt viktig, fordi det finnes så mange flyktninger der ute, så mange mennesker som ikke har det bra. Fremskrittspartiet er enig i at vi kan være rause overfor mennesker som trenger beskyttelse. Men som folkevalgt medlem i nasjonalforsamlingen ikke å ta noe som helst slags forbehold med tanke på nasjonens interesser, og at man må ivareta nasjonens interesser på lang sikt, er for meg nesten imponerende. Vi har også et ansvar her. Hvis vi får en sånn utvikling fremover at antallet innvandrere bare øker på og man ikke klarer å integrere de menneskene som allerede er her, og vi opplever stadig større problemstillinger knyttet til det, er ikke det en god utvikling for denne nasjonen, og det er det - unnskyld at jeg sier det - denne forsamlingens plikt å ivareta. Det gjør åpenbart ikke SV, og det gjør åpenbart ingen andre av regjeringspartiene.

Bjørg Tørresdal fra Kristelig Folkeparti er svært opptatt av illegale innvandrere. Hun kaller dem «papirløse innvandrere» - et merkelig begrep, «papirløse innvandrere». Innvandrere uten papirer på lovlig opphold i Norge kalles illegale innvandrere. Dem er hun voldsomt opptatt av - de er liksom så sårbare, stakkarslige og har det forferdelig. Men dette er altså folk som bevisst bryter norsk lov, som bevisst befinner seg i Norge uten rettmessig krav på opphold her. Disse vil Kristelig Folkeparti nesten ha et amnesti for, for å ivareta deres interesser. Det viser hvor grenseløst naive Kristelig Folkeparti er. Og når Kristelig Folkeparti går så langt i dagens presse at de sammenligner Fremskrittspartiets forslag til ny utlendingslov med å innføre en ny jødeparagraf i Norge - ja, da setter man virkelig standarden for nytt lavmål. Ikke bare fornærmer man jøder, som har opplevd de mest forferdelige og tragiske forfølgelser i Europa opp gjennom århundrer, men man begår en grov synd ved at man prøver å fremstille et skikkelig og ordentlig arbeid fra Fremskrittspartiets side med å utforme en lov som skal ivareta de interessene vi mener er viktig, på en slik måte at man er med på å desavuere det. Det synes jeg, med respekt å melde, er trist.

Trygve Slagsvold Vedum fra Senterpartiet prøver igjen, i likhet med andre, å fremstille det som om Fremskrittspartiet har en lemfeldig omgang med menneskerettigheter, med internasjonale konvensjoner, til og med FNs menneskerettighetskonvensjon. Det har vi aldri hatt. Vi har aldri sagt noe om at vi ikke vil ivareta FNs menneskerettigheter. Men vi har sagt at vi når det gjelder Den europeiske menneskerettskonvensjon, EMK, i likhet med andre land også må kunne vurdere å ta forbehold i enkelte sammenhenger der vi er med på å inngå forpliktelser som åpenbart strider mot nasjonens interesser. Det har en rekke land gjort. Storbritannia har gjort det, en rekke land i Europa har gjort det, mens Norge ved hver anledning når vi får nye konvensjoner, nye forpliktelser, nye traktater vi skal forholde oss til, tar imot alt med åpne armer og utviser altfor liten grad av fornuftig skjønn i så måte. Det er det eneste vi har sagt, men det blir altså igjen fremstilt som om det er Fremskrittspartiet som er så forferdelig og bryter menneskerettigheter osv. Men det er altså usant og uriktig.

Så til Trine Skei Grande fra Venstre. Venstre har et grunnleggende problem, for Venstre har ingen begrensninger i forhold til hvor mange mennesker de vil ta imot i Norge. Denne åpningen for ambassadeasyl som Venstre skisserer og legger opp til, kjærestevisum osv., vil selvfølgelig føre til stor økning i innvandringen til Norge. Men her er Venstre helt på vidvanke og er ikke villig til å ta konsekvensen av det å ha en helhetlig og fornuftig innvandringspolitikk. Her står Fremskrittspartiet alene.

Tore Hagebakken (A) [19:34:06]: Norge har lang tradisjon som pådriver internasjonalt for menneskerettigheter og internasjonale lover. Det er vi stolte av. Med vår egen erfaring med krig og okkupasjon i minne bør vi vise stor forståelse for mennesker som flykter fra krig og forfølgelse. Norge har gjennom menneskerettighetsloven inkorporert den europeiske menneskerettighetsloven, FNs konvensjon om økonomiske og sosiale rettigheter, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter og FNs barnekonvensjon. Disse konvensjonene er gitt forrang i forhold til andre norske lover. I tillegg har Norge som kjent ratifisert FNs flyktningkonvensjon.

Vi som utgjør stortingsflertallet, vil føre en helhetlig innvandrings- og flyktningpolitikk forankret i Norges internasjonale forpliktelser. I den nye utlendingsloven er nettopp menneskerettighetene synliggjort enda bedre, og FNs eget organ for flyktninger, UNHCR, har fått en sterkere rolle. Alle som er vernet mot retur på grunn av internasjonale konvensjoner, vil få flyktningstatus i loven som vi vedtar i dag. Dette er en viktig styrking av menneskerettighetene og en tydeliggjøring av hvem Norge er forpliktet til å gi opphold. Dette er også i samsvar med hvordan UNHCR ønsker at medlemslandene skal utforme loven. Jeg er spesielt glad for at den nye loven styrker barns rettigheter i henhold til barnekonvensjonen. På flere områder er det gitt klare føringer om at hensynet til barns beste må ivaretas.

Med Norges unike økonomiske situasjon er det viktig at vi på flere måter stiller opp ved kriger og humanitære katastrofer, noe som oftest rammer mennesker og landområder som allerede sliter med dårlig økonomi og utvikling. Nabolandene tar normalt en stor del av byrden. For å vise solidaritet og samtidig være med på å stabilisere situasjonen i konfliktområdet må Norge i tillegg til bistand også være med og avlaste ved å ta imot flyktninger. Jeg vil derfor henvise til at den rød-grønne regjeringen har økt antall kvoteflyktninger.

Det går en rød tråd - kall det gjerne en rød-grønn tråd - gjennom hele politikken til vår regjering. Det handler om økt bistand, styrkede menneskerettigheter og aktiv deltakelse i avlastning av konflikt- og kriserammede områder. Det er god norsk tradisjon for å strekke solidariteten langt utover Norges grenser. Mange norske personligheter, ikke minst Fridtjof Nansen, har både gjennom holdning og handling vært viktige bidragsytere og gitt Norge en posisjon humanitært som vi må bygge videre på. Det er derfor noe høyst unorsk, slik jeg ser det, over den ytterliggående politiske linja som Fremskrittspartiet representerer, så Fremskrittspartiet er tydeligvis dårlig integrert i norsk tradisjon.

«Norge skal være en nødhavn», sa Bent Høie fra Høyre. Jeg er enig med Bent Høie. Men det blir ikke lett for Høyre om Høyre havner i samme havnevesen som Fremskrittspartiet. Fremskrittspartirepresentanten Amundsen ville ikke svare på mitt spørsmål om det er greit å bli overkjørt av Høyre, som utsteder garantier mot nettopp fremskrittspartipolitikken - en politikk som ikke er helt den samme ved middagstider som den var til frokost. Hvis all PR er god PR, hadde kanskje Fremskrittspartiet en god dag i går, men for de mange som er opptatt av norsk humanisme, var det mer en skrekkens dag. Dagen etter, altså i dag, framstår Fremskrittspartiet nærmest som forulempet. Jeg sliter med å få den helt store medfølelsen, og jeg tror også Fremskrittspartiet i dag sliter med å få kjærestevisum inn i en regjering sammen med bl.a. Høyre.

Egentlig har jeg kommet til at jeg finner det mer formålstjenlig med konstruktiv dialog med de partier som deler regjeringspartienes hovedretning i innvandringspolitikken, enn å bruke særlig mye mer tid på det partiet som velger å stå helt på utsiden.

Det er en svært viktig lov vi vedtar i dag, og la meg avslutningsvis si det slik: I god norsk humanistisk tradisjon kan vi se linjene fra Nansen til - og jeg ber om oppmerksomhet fra statsråden - Hanssen.

Saera Khan (A) [19:38:58]: Hvor vil vi egentlig med det nye Norge? Integrering er inkludering i et åpent og demokratisk samfunn hvor det er rom for etnisk og religiøs mangfoldighet, og hvor denne mangfoldigheten blir sett på som et potensial og ikke en belastning.

Så er spørsmålet: Hvordan skal vi realisere disse klisjéordene til å bli en god realitet og definere det å være norsk i år 2008? Eller kanskje det ikke er så viktig å være norsk lenger? Jeg tror det er viktig å være ydmyk overfor at det i dag finnes flere måter å være norsk på, selvsagt innenfor rammen av norske lover og regler.

Som Oslo-borger er jeg meget privilegert. En av grunnene til at jeg er stolt av landets hovedstad, er at jeg møter alle de spennende impulsene, uttrykkene og ansiktene som eksisterer side om side. Når id finner sted, avslutningsfesten på muslimenes ramadan, er det vanskelig å få tak i drosje i Oslo. Hadde minoritetene sluttet ved Ullevål sykehus, ville byen fått et digert problem. Trikken kjører hvert femte minutt på selve julaften, og i enkelte skolegårder har vi jødiske barn, ateistiske barn, humanetiske barn og katolske barn side om side med direktørens datter, sammen med arbeiderens sønn. Uten minoritetene ville Oslo faktisk stoppet opp og vært en fattig by. Det er ikke et innvandrerproblem at vi har 6-åringer i dag som når de begynner på skolen, er dømt som skoletapere fordi de ikke snakker norsk. Det er et skolepolitisk problem. Det er ikke et innvandrerproblem at vi har mange arbeidsløse tamiler, somaliere, iranere i Oslo. Det er et fattigdomsproblem. Jeg tror det er slik vi må begynne å tenke, og inkludere minoritetspolitikken i en allmenn norsk, god, helhetlig sammenheng.

Mangfold og migrasjon er grunnleggende sett positivt, men det gir oss også krevende utfordringer. Det evige dilemma har vært at i redsel for ikke å være politisk korrekt i innvandringsdebatten har mange oppegående og fornuftige mennesker i mediemiljøer, i politiske miljøer og i fagmiljøer vist stor velvilje, men liten interesse. Vi har stilltiende akseptert at kvinners og barns grunnleggende menneskerettigheter dessverre har blitt krenket. Tvangsekteskap, omskjæring, barn som forsvinner fra skolene, æresdrap og overfylte krisesentre med minoritetskvinner - historiene er mange. Skjebnene er altfor tragiske, og det er altfor mange ganger vi har hørt om dem. Vi kan ikke legitimere slike ondskapsfulle ukulturer med kulturer eller religioner. Det må slås hardt ned på, med kompromissløse tiltak og på en kraftig måte.

Jeg blir ganske optimistisk når jeg ser hvordan denne regjeringen jobber aktivt med disse utfordringene. Konkrete og tydelige handlingsplaner mot vold i nære relasjoner, handlingsplanen mot tvangsekteskap og kampen mot omskjæring er noen eksempler. Man har gått grundig til verks. Man vil ha egne minoritetsrådgivere ved skolene, bedre kompetanse og sterkere tiltak ved utenriksstasjonene. Man har behov for trygge bosteder for dem som er på flukt, og sist, men ikke minst vil man øke underholdskravet som sikrer at ungdom blir økonomisk og sosialt selvstendige - selvstendige til å være bedre i stand til å ta frie og egne valg. Dette er imponerende. Vi har fortsatt en lang vei å gå, men vi er veldig, veldig godt i gang. Jeg gleder meg over at denne utlendingsloven nå blir behandlet i denne salen. Vi har brukt mye krefter og energi på å finne ut av dette, blant alle partiene på Stortinget. Dette er veldig bra og et skritt i riktig retning for et inkluderende Norge.

Presidenten: Dei talarane som heretter får ordet, har ei taletid på inntil 3 minutt.

Tom Strømstad Olsen (A) [19:43:42]: Det var som et gufs fra fortiden da jeg leste VG mandag 7. april. Fremskrittspartiet viste igjen sitt sanne ansikt i innvandringspolitikken med å foreslå å stramme inn så kraftig at det ikke er noen som vil slippe innenfor grensene til Norge. Det i det hele tatt å sette tak på 100 personer som får komme til Norge, virker mer som tenk på et tall. De nyanserte det kanskje litt i dag, med å vurdere 101.

Det går da virkelig ikke an å legge opp til en politikk som bryter med menneskerettighetene og omtrent alle internasjonale asyl- og flyktningavtaler Norge har skrevet under på. Det finnes sjølsagt unntak, og det er personer fra EØS-land og mennesker fra land som USA, Canada, Japan og Australia. Folk fra andre land enn disse er ikke velkomne til Norge, ifølge Fremskrittspartiet.

Ifølge samme artikkel går det fram at man ikke er villig til å ta imot mennesker som er ressurssvake. Her er det snakk om mennesker som ikke kan lese eller skrive, såkalte analfabeter. Dette er et menneskesyn som er under enhver kritikk. Jeg er glad Fremskrittspartiet er det eneste partiet på Stortinget som målbærer dette synet. Norge har som plikt, sammen med andre nasjoner, å ta imot mennesker som er i nød, selv om personene ikke kan lese eller skrive.

Jeg er av den oppfatning at Fremskrittspartiet i sitt lovutkast er meget generelle og stort sett skjærer alle over én kam. Man kan rett og slett ikke hevde at noen grupper er kriminelle, selv om et fåtall i gruppene er kriminelle. Det er jo ikke slik at om en nordmann begår en kriminell handling i f.eks. Russland, så sier russiske myndigheter at nå får ingen nordmenn komme til Russland, for alle er kriminelle. Fremskrittspartiet driver her fram en politikk der en fisker i grumsete vann. Jeg skjønner ikke helt hva partiet vil oppnå med en slik politikk, men det er helt klart at Fremskrittspartiet igjen viser sitt sanne ansikt. Det er på en måte godt å vite hvor de står med tanke på menneskesyn. Vi visste vel egentlig fra før at de var der, men de fjerner i hvert fall all tvil nå.

Det er godt å se at Høyre tar til motmæle i denne saken. Mer underlig blir det at Høyre overhodet ikke ser noen problemer med å samarbeide med partiet i en eventuell regjering i framtiden.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [19:46:43]: Tenk om Norges raskest voksende religion hadde hatt et verdisyn som står i sterk kontrast til våre egne etablerte verdier.

Tenk om landene hvor denne religionen er ledende, hadde praktisert et styresett basert på gudgitte dogmer, absolutter og hellige lover.

Tenk om de hadde sverget til et syn hvor kvinnene bør dekke seg til for ikke å friste mannen.

Tenk om man i denne religionen bare unntaksvis kunne gifte seg av kjærlighet, og at tvangsgiftemål var utbredt.

Tenk om den religiøse praksisen i disse landene hadde betydd at kvinnene ikke kunne skilles uten samtykke fra en religiøst lærd mann, mens mannen kunne skilles fra sin kone kun ved å ytre ønske om skilsmisse tre ganger.

Tenk om styresettet i disse landene hadde betydd at kvinnens vitnemål i retten kun var verdt halvparten av mannens, og at kvinnen kun arvet en fjerdedel i forhold til mannen.

Tenk om det i landene denne religionen er ledende, ble benektet at det fantes homofile, og at dersom de likevel skulle dukke opp, så kvalifiserer en slik legning til dødsstraff.

Tenk om det i denne religionen var slik at man risikerte dødsstraff for å konvertere til en annen religion.

Tenk om verdigrunnlaget i denne religionen var slik at ytrings- og trykkefrihet kun skulle finne sted dersom det ikke fornærmet en antatt profet.

Tenk om det i de landene denne religionen råder, fantes egne religiøse domstoler, og at det ble utmålt straffer som innebar steining, henging og avkapping av hender og føtter.

Tenk om denne religionen hadde en hellig by hvor alle som tilhører en annen tro, ble nektet adgang.

Tenk om innbyggerne i disse landene ble indoktrinert i religionens tekster fra de var fire-fem år, og at mange ønsket å bedrive hellig krig mot dem som ikke tror, eller dem som tilhører en annen religion.

Tenk om de religiøse lederne i disse landene hadde ment at USAs kamp mot terrorisme egentlig er et korstog mot deres religion.

Tenk om ledende tilhengere av denne religionen hadde ment at Israel burde fjernes fra kartet, og at jødene er nært beslektet med aper og griser.

Tenk om millioner av tilhengere av denne religionen hadde ment at det er riktig å utøve hellig krig mot alle andre som ikke tror på akkurat deres gud.

Tenk om millioner av utøvere av en slik religion hadde ment at Vestens liberale og humanistiske verdisyn fører til forfall og uanstendig livsførsel.

Tenk om landene som slutter seg til denne religionen, ikke ville anerkjenne FNs menneskerettigheter, og at ingen av landene ville ratifisere nevnte konvensjon.

Tenk om det politiske flertall i denne salen hadde ment at fremveksten av en religion med slike holdninger og verdier skaper mangfold og grunnlag for integrering og dialog.

Og tenk om stortingsflertallet i dag vedtar en lov som legger grunnlaget for at en større andel av Norges befolkning tilhører en slik religion.

Nei, så barmhjertig, inkluderende og samtidig kulturelt selvutslettende er vi vel ikke. Og dersom det skulle vise seg at vi allikevel er det, så er det i hvert fall ikke av mangel på advarsler.

Steinar Gullvåg (A) [19:49:56]: Etter det siste innlegget ligger det nær å sitere en lett omskrevet Sigbjørn Obstfelder i diktet «Jeg ser»: Jeg ser, jeg ser - jeg tror jeg har havnet på feil klode.

År om annet innvilges det 100 000 søknader om visum til Norge. De aller fleste av dem, 98 pst., utstedes av våre utenriksstasjoner. 90 pst. av visumsøknadene blir innvilget. Likevel kan det være grunn til å vie dem som ikke passerer nåløyet, en viss oppmerksomhet - ikke fordi jeg tror det er noe galt med selve lovverket, men fordi jeg selv har erfart at dagens visumpraksis kan være både langmodig og besværlig. Lang behandlingstid kan i realiteten virke som et avslag på i utgangspunktet kurante søknader. Jeg har selv opplevd dette i nær familie, fordi min svigerdatter er fra Colombia, og fordi hennes far måtte ha søkt turistvisum før min svigerdatter visste at hun var gravid, dersom han skulle ha vært i Norge i tida før hans datter fødte hans første barnebarn.

Det er bra at departementet har tatt tak i dette, slik at behandlingstida nå kan reduseres, og slik at visuminstituttet kan forvaltes etter hensikten. Jeg har for øvrig aldri skjønt hva UDI i Oslo kan undersøke herfra som vår ambassade i Bogota ikke kan skaffe bedre rede på.

Vel vitende om at visuminstituttet er et virkemiddel for regulert innvandring og kontroll med hvem som får adgang til riket, må vi ikke stelle oss slik at ordningen blir et hinder for folk som har helt legitime grunner for å besøke landet. Eller sagt på en annen måte: Nordmenn reiser mer enn noen gang og blir mer og mer internasjonale i sine valg av livsledsagere. Jeg er helt på det rene med at vi skal bekjempe tvangsekteskap og proformaekteskap, og er derfor enig i at visumsøkere som har til hensikt å inngå ekteskap og bosette seg i Norge, skal søke om oppholdstillatelse før det gis rett til innreise, og at det skal stilles vilkår for dette. Imidlertid er det grunn til å stille spørsmål ved enkelte av de kravene som stilles, f.eks. de økonomiske garantiene. Jeg er derfor glad for at departementet nå har signalisert at det vil se nærmere på disse kravene ved utarbeidelsen av en ny utlendingsforskrift.

Jeg viser også til at ordningen med såkalt forlovelsesvisum, som gir opphold i inntil seks måneder, nå videreføres og tas inn i loven. Dette er en god ordning som gir borgere fra visumpliktige land anledning til å prøve seg her i landet, før de eventuelt søker opphold på mer permanent basis. Slik rett til opphold gir også rett til å ta arbeid.

May Hansen (SV) [19:53:21]: Jeg er spesielt glad for at den nye utlendingsloven, som vi nå behandler, i så stor grad har fokus på barn og barns rettigheter, og ikke minst henviser til at vi har inkorporert Barnekonvensjonen i norsk lov.

Jeg vil som representant for familie- og kulturkomiteen, og også som saksordfører for Ot.prp. nr. 28, som omhandler enslige mindreårige asylsøkere, sette fokus på dem. Enslige mindreårige asylsøkere er barn og unge som er kommet til landet uten foreldre eller andre med foreldreansvar. De er en gruppe barn med ulik bakgrunn og livserfaring. Mange har opplevd fattigdom, nød, overgrep, krig og forfølgelse. Mange av dem har levd i en uholdbar omsorgssituasjon i flere år. Noen kommer imidlertid fra ressurssterke familier og har levd under en mer tilfredsstillende omsorgssituasjon. Men uavhengig av sin bakgrunn er de i en sårbar situasjon der de opplever sorg og savn som følge av at de har forlatt sin familie. De har behov for en ekstra beskyttelse, omsorg, trygghet og tett oppfølging i påvente av behandling av asylsaken og etterfølgende bosetting eller retur til hjemlandet.

I forrige periode fremmet jeg på vegne av SV forslag om at enslige mindreårige asylsøkere skulle inn under omsorg av barnevernet fra de kom til Norge. Det ble slik at det ble flertall for det på slutten av perioden, og i Soria Moria-erklæringen, den politiske plattformen for Regjeringa, av 13. oktober 2005 heter det bl.a. at Regjeringa ønsker å «forbedre vilkårene for enslige mindreårige asylsøkere som kommer til Norge og overføre omsorgsansvaret for disse til barnevernet». Jeg er glad for at Regjeringa i tilknytning til budsjettbehandlingen i 2006 ble enig med regjeringspartiene på Stortinget om at barnevernet fra høsten 2007 tok over omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år i fasen fram til bosetting i kommunen eller retur. Det er også nå slått fast at ansvaret for gruppen enslige mindreårige asylsøkere over 15 år skal overføres barnevernet fra utlendingsmyndighetene, og at det i budsjettet for 2008 blir satt av 5 mill. kr for å starte dette viktige arbeidet. Det ble da forutsatt at ansvaret for gruppen enslige mindreårige asylsøkere over 15 år blir overført til barnevernet så snart det er praktisk mulig i 2009. Det er SV kjempefornøyd med, og dette blir en stor forbedring for disse sårbare barna.

Per Rune Henriksen (A) [19:56:35]: Jeg skulle egentlig holdt et innlegg her om arbeidsinnvandring, men jeg tror jeg bare skal nøye meg med å si at jeg er veldig godt fornøyd med den brede enigheten det er om prinsippene som ligger til grunn for arbeidsinnvandring, og at bestemmelsene i den foreslåtte § 23, hvor det stilles krav til lønns- og arbeidsvilkår, har fått så bred tilslutning. Det er jeg veldig glad for.

Videre vil jeg også notere meg at opposisjonspartiene er langt mer tilbakeholdne med støtten når det foreslås konkrete tiltak for å håndheve bestemmelsene vi har i norsk lovverk for å stanse sosial dumping. Det har vi senest sett i debatten om endringer i allmenngjøringsloven, arbeidsmiljøloven og lov om offentlige anskaffelser.

Men det som jeg gjerne vil bruke innlegget på, er den linjen som Fremskrittspartiet legger opp til, og som kommer til syne i denne debatten, når representanten Per-Willy Amundsen i pressen og i debatten her i salen i dag har gjort det klart at det for Fremskrittspartiet er Norges behov for beskyttelse som skal være førende for hvorvidt vi er villige til å gi de forfulgte i verden beskyttelse.

Vi har rundt 38 millioner flyktninger i verden i dag, de aller fleste i Afrika og Asia. Vi har en moralsk forpliktelse til å stille opp for disse og for de land som huser alle disse menneskene. Det gjør vi gjennom bistandspolitikken, det gjør vi gjennom å ta imot asylsøkere og overføringsflyktninger. Fremskrittspartiets kutt i bistandsbudsjettene er en sikker gjenganger, og det tror jeg nok vi skal få se også i neste budsjett. Men i debatten om utlendingslov ser vi at partiet kommer trekkende med et nytt begrep som skal veie tungt i vurderingen av om vi skal ta imot flyktninger, noe som Fremskrittspartiet i utgangspunktet åpenbart mener vi ikke skal gjøre. Dette nye begrepet kalles «integreringspolitiske hensyn», og representanten Amundsen er så ærlig at han utdyper dette i gårsdagens VG, hvor han sier:

«Vi ønsker å unngå analfabeter og andre ressurssvake grupper som vi ser ikke greier å tilpasse seg i Norge.»

Islamister - hva nå det måtte være - står heller ikke høyt i kurs. Dem må vi også unngå.

Det blir ikke sagt, men det er åpenbart slik at Fremskrittspartiet mener at dette er flyktninger som andre bør ta seg av. Fremskrittspartiet vil ikke gi beskyttelse til analfabeter og ressurssvake når FN ber oss om det. Vi skal plukke blant dem som vi fort kan tjene penger på. For meg ser det ut som at representanten Amundsens perfekte overføringsflyktning er en veltilpasset, kristen, høyt utdannet svenske. FNs flyktningkommissær har ikke så mange slike å by på. Det er neppe et problem for Fremskrittspartiet. De vil jo redusere antallet flyktninger som får beskyttelse i Norge.

De står heldigvis alene her i dag, men det store spørsmålet er hvem som vinner fram med sin flyktningpolitikk i en borgerlig regjering.

Berit Brørby hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Jan Sahl (KrF) [19:59:49]: Flyktningnettverket er et tverrkirkelig nettverk som består av 20 kirkesamfunn og kirkelige organisasjoner, deriblant Den norske kirke, Frelsesarmeen og Bymisjonen. Disse organisasjonene har på lik linje med Kristelig Folkeparti et stort engasjement for rettigheter til de papirløse innvandrerne. Flyktningnettverket er bekymret for situasjonen til papirløse innvandrere i Norge i dag og ber Stortinget bedre rettighetene til papirløse innvandrere i den nye utlendingsloven. Dessverre har det manglet vilje fra Regjeringen.

Den nye ulendingsloven løser ikke utfordringene som er knyttet til det voksende antall papirløse innvandrere i Norge. Dette dreier seg både om humanitære utfordringer og om bedre og mer rettferdige legaliseringsordninger for papirløse innvandrere som har oppholdt seg lenge i Norge, spesielt barn. Mange papirløse lever under uverdige forhold og utnyttes grovt bl.a. på arbeidsmarkedet og i boligmarkedet. Mange sliter i tillegg med sykdom, psykiske problemer, ensomhet og angst. Å leve i skjul uten rettigheter er en uverdig situasjon for de menneskene det gjelder, og for det norske samfunnet som helhet. I dag har personer uten papirer ikke rett til helsetjenester utover akutt behandling. I praksis betyr det f.eks. at gravide ikke har rett til undersøkelser, og at barn ikke har rett til å oppsøke helsesøster.

Flyktningnettverket bad Stortinget gi papirløse innvandrere i Norge rett til grunnleggende helsetjeneste utover akutt behandling. Kristelig Folkeparti foreslår dette i forslag nr. 18 i innstillingen. Dessverre er det kun Venstre som støtter oss her.

Flertallet understreker, heldigvis, at det ikke er ulovlig å yte humanitær bistand til papirløse. Kristelig Folkeparti har arbeidet for å få til en løsning der papirløse som har oppholdt seg i landet i mange år, kunne få rett til ny vurdering av sakene sine der faktisk botid tillegges vekt. Heller ikke her fantes det noen vilje hos regjeringspartiene - dessverre. Men de kirkelige organisasjonene kan i alle fall regne med Kristelig Folkeparti i fortsettelsen av kampen for de papirløse innvandrernes rettigheter i landet vårt.

Marit Nybakk (A) [20:02:39]: For et par år siden besøkte utenrikskomiteen FNs kontor mot narkotika og kriminalitet, UNODC, i Wien. Organisasjonen jobber nå mest med en økende og ukontrollert menneskehandel i Europa. UNODC er kanskje mest kjent for sine reklamefilmer - korte innslag med sterke scener, om tvangsprostitusjon og slavearbeid. Ofrene er truet eller lokket til det helvetet de havner i, eller rett og slett kidnappet.

En del av disse ofrene befinner seg i Norge. Ja, rett rundt hjørnet for stortingsbygningen jobber jenter fra postsovjetiske områder og Afrika hver kveld, hver natt. Jeg har sittet sammen med advokater som har noen av disse jentene som har hoppet av, som klienter. Det er rystende beretninger. Jeg har også snakket med Krisesentersekretariatet, som forteller om alle traumene som kommer når bulgarske eller ukrainske prostituerte endelig føler seg trygge for bakmenn og halliker.

Det er viktig at vi viderefører dagens bestemmelse om mulighet for oppholdstillatelse dersom det foreligger sterke menneskelige hensyn. Personer utsatt for menneskehandel kommer inn under denne bestemmelsen. Jeg er glad for at deres rettigheter er styrket i den nye loven, og at de skal anerkjennes som en spesiell sosial gruppe. Det betyr at de får rett til status som flyktninger. Det er også nødvendig med en såkalt refleksjonsperiode for offer for menneskehandel og midlertidig opphold for å kunne vitne mot f.eks. halliker. En slik refleksjonsperiode bør kanskje nedfelles i loven?

Så er jeg så glad for at flertallet så klart slår fast at kjønnsrelatert forfølgelse nå skal gi grunnlag for anerkjennelse som flyktning etter Flyktningkonvensjonen. Jeg har gjennom mange år fulgt kvinnenes situasjon i Iran og mener at jeg kan ganske mye om det landet. Kvinner og småjenter som er sendt ut i tvangsprostitusjon, har vært utsatt for voldtekt eller er lesbiske, risikerer hundre piskeslag. Vi har også eksempler på at de er dømt til døden ved steining. Noen har vi greid å forhindre i siste øyeblikk. Å sende kvinnelige asylsøkere tilbake til Iran må bare skje helt unntaksvis.

Og jeg må si at jeg ble kraftig provosert av uttalelser fra Utlendingsnemnda i Dagbladets Magasinet som kom ut påskeaften, uttalelser som:

«Iran er medlem av et internasjonalt samfunn og har i enkeltsaker vist at de er opptatt av hvordan omverdenen oppfatter dem når det gjelder rettspleie.»

Dette som grunnlag for asylavslag skal vi ikke finne oss i som politikere. Derfor er det så viktig med også en utlendingsattaché ved ambassaden vår i Teheran.

Bjørg Tørresdal (KrF) [20:05:57]: Først til Senterpartiet, som lurte på hvorfor Kristelig Folkeparti ville foreslå en finsk modell. En må finlese dokumentet og se at vi foreslår at Regjeringen skal se til Finland og tenke ut en egen modell. Poenget med den finske modellen er å ta fatt i problemstillingen og ikke bare la alt være «business as usual», for det finnes fortsatt noen mennesker der som ikke får en verdig behandling.

Så til Senterpartiet igjen: Når jeg nevnte Darren-saken, var det fordi Senterpartiet var på banen i enkeltsaken, men de var ikke på banen da vi behandlet loven, da vi kunne gjort noe med det, da vi kunne fått Regjeringen med på at vi må se på hvilken type brudd på utlendingsloven det handler om, og hva den utvisningen fra landet som vi her snakker om, har å si for familien, og vurdere disse forholdene opp mot hverandre. Der kunne Senterpartiet ha vært til stede og hjulpet sånne som familien Darren.

Så til Fremskrittspartiet: Kristelig Folkeparti har valgt å kalle dem papirløse, akkurat det som Frelsesarmeen, Kirken og mange organisasjoner har sagt om disse menneskene, som er en stor gruppe - og det er mange forskjellige årsaker til at de er der. USA har også valgt ikke å kalle dem for ulovlige immigranter, «illegal immigrants». De kaller dem «unauthorized migrants», uautoriserte innvandrere. Det handler litt om å gi disse et menneskeverd og behandle dem deretter.

Jeg er enig med Fremskrittspartiet i at jødene er blitt utsatt for fryktelige ting opp gjennom historien. En av de tingene, en skamplett i vår historie, er jødeparagrafen, som sa at de ikke hadde adgang til riket. Det var trist. På samme måte er det trist at Fremskrittspartiet foreslår at andre nasjonaliteter ikke skal ha adgang til riket. Det var min begrunnelse for å se likheten mellom disse sakene.

Så til statsråden: Dersom denne amerikaneren som jeg brukte i mitt eksempel, hadde sine inntekter fra formue, hvordan ville han da få opphold som arbeidsinnvandrer? Var mitt eksempel så korttenkt? Hva er statsrådens svar dersom en norsk alenemor finner en amerikaner som har inntekter, men har dem fra formue? Han kan ikke bli normal arbeidsinnvandrer i alle fall. Så mitt egentlige spørsmål til statsråden, som han ikke svarte på, var: Hva er begrunnelsen for ikke å la inntektene til utlendinger som kommer for familiegjenforening, telle når man avgjør søknaden?

Gunn Karin Gjul (A) [20:08:47]: Da Stortinget vedtok å inkorporere FNs barnekonvensjon i 2003, forpliktet vi oss samtidig til å styrke barns rettigheter på utlendingsfeltet. FNs barnekomite anbefalte allerede i sine merknader til Norge i 1994 at Norge foretar «en samlet gjennomgang av sin politikk i forbindelse med barn som søker asyl i lys av konvensjonens prinsipper og bestemmelser». Dette ble gjentatt i komiteens anbefaling til Norge i 2005, ved at komiteen bad Norge sikre at den nasjonale lovgivningen er og blir i fullt samsvar med konvensjonen. Det kom også i 2005 kritikk når det gjaldt forholdene for barn i asylmottak, utvisning av barn, og at barneperspektivet ikke hadde en sjølstendig stemme.

I Soria Moria-erklæringen har dagens regjeringspartier sagt at vi vil arbeide for at det skal være bedre samsvar mellom FNs barnekonvensjon og utlendingsforvaltningen. Jeg synes det er godt å kunne konstatere i dag at nå følger vi opp det vi har forpliktet oss til internasjonalt, også gjennom vedtak fra regjeringspartiene tidligere, ved å styrke barns rettigheter i utlendingsloven.

Det tas nå inn i loven at det skal gjøres en barnesensitiv anvendelse av flyktningbestemmelsen i arbeidet med søknaden. Det vil si at barns egen fare ved retur til hjemlandet - faren for å ende som barnesoldat, faren for å bli tvunget ut i barneprostitusjon, trafficking m.m. skal særlig vurderes og hensyntas. Dette er veldig viktige endringer av dagens regelverk som ikke var tydeliggjort tidligere.

Det blir i den nye loven stilt krav om at alle sider av barnets situasjon skal tas med i arbeidet med søknaden, og at vurderingen av barnets situasjons skal framkomme tydeligere av vedtakene. Det er i tillegg gitt en uttrykkelig henvisning til barns beste som et grunnleggende hensyn i vurderingen av saken, og det er fastsatt at det gjelder en lavere terskel for å innvilge tillatelse til barn enn til voksne. Barn er generelt mer sårbare enn voksne, og opparbeider tilknytning på en annen måte.

I FNs barnekomites rapport fra 2005 fikk Norge kritikk spesielt for behandling av enslige mindreårige asylsøkere i asylmottak. Som første land i Europa har Norge nå besluttet å overføre ansvaret for disse barna til barnevernet. De under 15 år har barnevernet allerede tatt ansvaret for, mens for dem over 15 år vil det skje i løpet av 2009. De yngste barna gis nå et bo- og omsorgstilbud i form av opphold på et omsorgssenter for mindreårige.

Gjennom endringer i utlendingsloven og barnevernets overtakelse av enslige mindreårige asylsøkere vil Norge nå få et lovverk og en forvaltning som følger opp barns rettigheter på utlendingsfeltet på en tilfredsstillende måte i forhold til FNs barnekonvensjon.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [20:12:06]: Det som gjorde at jeg tok ordet en gang til, var innlegget fra representanten Amundsen, der han sier at jeg fremmer feilaktige påstander om at Fremskrittspartiets forslag er i strid med internasjonale avtaler og grunnleggende menneskerettigheter. Det gjør jeg selvfølgelig ikke. Jeg viser til det brevet jeg sendte til Fremskrittspartiets stortingsgruppe 28. mars i år, med kopi til komiteen. Der redegjør jeg for fire punkter, blant mange, f.eks. Fremskrittspartiets forslag til § 14, som er i strid med Schengen-avtalen, og Fremskrittspartiets forslag til § 30, om utelukkelse fra rett til anerkjennelse som flyktning, som er i strid med Flyktningkonvensjonen. Jeg viser videre til Fremskrittspartiets forslag til § 62, hvor man ikke har med at et vedtak om utvisning ikke må være uforholdsmessig, som er i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjon, og til det som representanten Amundsen selv var inne på i sitt innlegg, Fremskrittspartiets forslag til § 65, vern mot utsendelse, som er i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjon.

Så her er det redegjort for ett brudd på Schengen-avtalen, ett forslag i strid med Flyktningkonvensjonen og to forslag i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjon. I tillegg til det har man en formålsparagraf i loven som sier at man i lovens formål skal legge til grunn en restriktiv fortolkning av alminnelig folkerett og internasjonale konvensjoner. Jeg gjør oppmerksom på at når Den europeiske menneskerettighetsdomstol behandler sine saker, legger man ikke til grunn restriktiv fortolkning av EMK. Så med en slik politikk ville Norge systematisk komme i en situasjon hvor man ville bli dømt for brudd på Den europeiske menneskerettskonvensjon. Det bekymrer åpenbart ikke representanten Amundsen, for ifølge hans eget innlegg, nok en gang, er bl.a. Den europeiske menneskerettskonvensjons krav til vern mot utsendelse «en absurd bestemmelse». Det er klart at når man har den type analyse av internasjonale menneskerettighetskonvensjoner, og karakteriserer deler av dem som absurde, bekymrer det sikkert heller ikke at man legger fram et lovforslag som er i strid med både Schengen-avtalen, Flyktningkonvensjonen og Den europeiske menneskerettskonvensjon. Derfor er jeg også så stolt over å bo i et land der hele det øvrige politiske Norge avviser dette forslaget.

Åge Starheim (FrP) [20:15:34]: Skuldingane har hagla mot Framstegspartiet sitt framlegg til utlendingslov. Venstresida skuldar oss for å bryte både med FN, menneskerettane og ei rekkje internasjonale konvensjonar, openbert utan å ha lese verken Framstegspartiet si lovtekst eller Innst. O. nr. 42 for 2007-2008.

Den borgarlege regjeringa i Danmark har sidan 2001 gjennomført store delar av Framstegspartiet sin innvandringspolitikk, og Danmark har ikkje vorte dømt for brot på verken menneskerettane eller internasjonale konvensjonar. Tvert imot har Fogh Rasmussen si regjering vorte attvald fleire gonger.

Framstegspartiet tek til orde for ein restriktiv innvandringspolitikk, og vil samtidig opne for å gje unntak for t.d. personar frå EØS-land, USA, Canada, Japan, Singapore, Australia og New Zealand. Allereie i dag vert det ført ein differensiert politikk overfor forskjellige land når det t.d. gjeld visumbestemmingar og EØS-reglane. Framstegspartiet sitt forslag til utlendingslov er ei vidareføring av dette prinsippet i tråd med etablert politikk i t.d. Nederland.

Mens andre land vel kvoteflyktningar med kompetanse, vel Noreg kvoteflyktningar etter kven ein synest mest synd på. Framstegspartiet meiner at Noreg bør lære av USA og i staden plukke kvoteflyktningar etter utdanningsnivå og integreringspotensial i UNHCRs flyktningleirar. Framstegspartiet vil dessutan fjerne moglegheita for å få asyl på bakgrunn av helsemessige forhold. Det norske helsevesenet skal sjølvsagt stille opp i akutte situasjonar, men det skal ikkje vere slik at uføre og sjuke personar skal ha sterke incentiv til å kome seg til Noreg på uriktig grunnlag.

Det er ein openberr samanheng mellom opphavsland og kor lett innvandrarar integrerer seg. Sysselsettingsgraden hos somaliarar, irakarar og afghanarar i alderen 15-74 år er ifølgje SSB høvesvis 31,7, 41,3 og 41,7 pst., mens tilsvarande tal for innvandrarar frå Chile, Sri Lanka og Filippinane er på høvesvis 68,1, 66,1 og 65 pst. Ifølgje professor i samfunnsøkonomi Kjetil Storsletten er innvandrarane sitt bidrag til norsk økonomi negativt når sysselsetjinga ligg under 60-70 pst. Innvandrarar frå land som tilhøyrer den islamske kulturkretsen, er blant dei innvandrarane som det er vanskelegast å integrere i Noreg, som i Europa elles. Dette må få konsekvensar for norsk innvandringspolitikk.

Eirin Faldet (A) [20:18:32]: Når det dreier seg om barns livssituasjon, må vi voksne gjøre alt som står i vår makt for å trygge barnas hverdag. Jeg er derfor svært fornøyd med at barns rettigheter styrkes i den nye utlendingsloven, bl.a. gjennom at barns særskilte behov for beskyttelse lovfestes. I loven understrekes det at terskelen for oppholdstillatelse på humanitært grunnlag skal være lavere for barn enn for voksne.

Barnekonvensjonen omfatter alle barn som oppholder seg i Norge. Konvensjonen bygger på prinsippet «barnets beste» og er utledet av tanken om at barn er mer sårbare enn voksne, og at barn derfor trenger særskilt vern og omsorg. I tillegg slås det fast at barn har selvstendige rettigheter.

Jeg er glad for at omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år ble overført til barnevernet høsten 2007. Jeg håper at omsorgsansvaret for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og 18 år kan overføres til barnevernet så snart som mulig. Forutsetningen for at barnevernet skal være i stand til å overta dette ansvaret, er at barnevernet får tilført ressurser og kompetanse.

Jeg vil gi honnør til komiteen for å ha satt mindreårige asylsøkere på den politiske dagsordenen. Barn har liten innflytelse på sin livssituasjon og er prisgitt at voksne gir dem en trygg livssituasjon.

Barnevernsloven kan komme til anvendelse både overfor barn som f.eks. søker asyl, og overfor barn som har fått avslag på en søknad, og som skal forlate landet.

Nå har vi fått en utlendingslov som løfter de svakeste gruppene, og setter barn og kvinner i fokus. Denne regjeringen leverer!

I Soria Moria-erklæringen står det at det skal være samsvar mellom FNs barnekonvensjon og utlendingsforvaltningen. Det står også at det skal være et særlig fokus på barns rettigheter og livssituasjon, og videre at Regjeringen skal forbedre vilkårene for enslige asylsøkerbarn og overføre ansvaret til barnevernet.

Jeg er glad for at et så stort flertall i komiteen har sluttet seg til denne satsingen, som står så sentralt for Regjeringen.

Arild Stokkan-Grande (A) [20:21:06]: Bjørg Tørresdal fra Kristelig Folkeparti har hatt et rørende engasjement for illegale immigranter i dagens debatt. Hun mener at dagens ordninger ikke er gode nok, og ønsker at søkeren skal få anledning til et nytt intervju hvor man får mulighet til å fortelle om saken sin på nytt. Den ordningen eksisterer allerede i dag. Utlendinger med avslag kan når som helst sende omgjøringsbegjæring basert på nye opplysninger. Da Kristelig Folkeparti satt i regjering, sendte de folk på gata etter avslag på asylsøknaden. Det ble et folkekrav om en mer human måte å behandle mennesker på. Bjørg Tørresdal har i dag raljert over hvor forferdelig underholdskravet er, men faktum er at det ble innført under Erna Solberg, mens Kristelig Folkeparti satt i regjering. Betyr dette at Bjørg Tørresdal skammer seg aldri så lite over Kristelig Folkepartis siste regjeringsdeltakelse? Ser hun for seg, tatt i betraktning det vi tross alt kan kalle skryt av hovedtrekkene i den rød-grønne utlendingsloven, at det blir lettest å samarbeide med en rød-grønn regjering, eller en eventuell borgerlig regjering dominert av Fremskrittspartiet i framtiden?

Per-Willy Amundsen viste i sitt første innlegg i dag til Finland, og bruker lave tall derfra som et eksempel på Fremskrittspartiets politikk. Men tallene stemmer ikke. I Finland har de tre kategorier. De har oppholdstillatelse på humanitært grunnlag, de har oppholdstillatelse av beskyttelsesgrunner, og de har asyl. Antall personer som fikk asyl pluss beskyttelse, var i 2005 153. Tar vi i tillegg med antall personer som fikk opphold på humanitært grunnlag, blir summen 597. I 2006 fikk 123 opphold av enten asyl- eller beskyttelsesgrunner - i sum 618. I 2007 fikk 564 beskyttelse eller asyl, mens summen iberegnet dem som fikk opphold på humanitært grunnlag, er 792.

Jeg skjønner at Fremskrittspartiet har vært nødt til å lete med lys og lykte for å finne land på samme nivå som det de selv opererer med. Det faktum at de må trikse med tall, viser at de står sørgelig alene om en slik politikk.

Trine Skei Grande (V) [20:23:37]: Jeg vil begynne med absurditeten hos Fremskrittspartiet, at det ville ha vært absurd ikke å utlevere Osama bin Laden til USA, til dødsstraff. Det betyr at dødsstraff i USA er mye bedre enn dødsstraff i andre land, at man syns at det er greit at noen blir skutt i Amerika, bare de ikke blir hengt i Iran. Det er en absurditet.

Jeg er for menneskerettighetene - uansett hvem det gjelder. Og jeg er imot dødsstraff, sjøl om det er amerikanerne som gjennomfører dødsstraffen.

Jeg må i tillegg informere Stokkan-Grande om én ting: Det å få en ny behandling betyr ikke å få et nytt intervju. Det er to helt forskjellige ting. Det å få et nytt intervju er å få mulighet til å legge fram saken på nytt. Jeg har lyst til å illustrere dette med en liten historie fra Røde Kors’ oppsøking av tidsvitner fra Fallstad konsentrasjonsleir:

Kvinnen fra Røde Kors som går fra dør til dør med sin liste over fanger fra Fallstad konsentrasjonsleir, kommer til en kone og en mann som har vært gift i over 50 år. Han står på hennes fangeliste. Når hun spør om han har vært fange på Fallstad, setter han seg ned ved kjøkkenbordet og sier: Ja, det har jeg vært. Kona gjør store øyne. De har vært gift i over 50 år, og han har aldri klart å fortelle henne at han har sittet i konsentrasjonsleir.

Det vi har av forferdelige opplevelser, er ikke noe vi lett forteller om, sjøl ikke til våre nærmeste. At alle asylsøkere klarer å fortelle alt den første gangen de skal levere inn papirene, er en klokkertro på systemet som jeg ikke har. Alle som prøver å få dette til å se enkelt ut, som prøver å få alle asylsøkere til å bli like, og som prøver å gjøre dette til enkle, greie spørsmål, tar feil. Dette er sammensatt. Dette er enkeltmennesker - de er veldig forskjellige.

Sjøl om noen av dem faktisk ikke har fortalt hele historien sin, vil jeg at det skal være en ankefrist, der de i et intervju kan få lov til å fortelle historien sin, sjøl om de aldri har orket å fortelle den til sine nærmeste. Kanskje gjelder ikke dette alle, kanskje gjelder det bare en liten brøkdel - men lell er det en så viktig brøkdel at jeg er villig til å kjempe for den.

Bent Høie (H) [20:26:40]: Jeg hadde i utgangspunktet ikke tenkt igjen å ta ordet i debatten, men innlegget fra representanten Tybring-Gjedde fikk meg til å gjøre det.

Jeg forstår det slik at Fremskrittspartiet i debatten har følt at noen av deres meninger har blitt trukket til det ytterste, og at ting har blitt sauset sammen. Det tror jeg nok at Fremskrittspartiet kanskje må ta ansvaret for selv. Men enkelte av påstandene fra regjeringspartiene er jeg helt enig i har vært et sammensurium av ulike standpunkter som Fremskrittspartiet har.

Når representanten Tybring-Gjedde går opp og holder sitt innlegg, kan en selvfølgelig velge bare å sitte i ro, høre på det og tenke at ja, ja, det var det - og ikke ta til motmæle. Men den type innlegg framført fra Stortingets talerstol kan ikke bli stående uimotsagt:

Tenk om vi i Norge hadde en stortingsrepresentant som delvis brukte ordet «liberalistisk» i beskrivelsen av sin politikk, og som samtidig plasserte alle som tilhører samme religion, i én gruppe! Tenk om en som kaller seg liberalist, samtidig satte likhetstegn mellom alle individene i denne gruppen og individene med de mest ytterliggående standpunktene! Tenk om en representant som bruker ordet «liberalistisk», samtidig setter likhetstegn mellom alle i en etnisk gruppe med samme kulturelle bakgrunn og dem som er arbeidsskye og kriminelle!

Tenk om et parti foreslår å sende individer tilbake til dødsstraff! Tenk om et parti foreslår å sperre individer inne på ubestemt tid og uten dom! Tenk om et parti foreslår å sende individer tilbake igjen til et land de ikke kommer fra, og som de ikke ønsker å bli sendt tilbake til! Tenk om et parti foreslår at etnisitet skal være avgjørende og skal kunne føre til at en får avslag på søknad om opphold på humanitært grunnlag, selv om en ellers tilfredsstiller kriteriene!

Tenk om en representant som av og til bruker ordet «liberalist» om seg selv, samtidig bruker frykten for det ukjente for å få oppslutning! Tenk om en representant for et parti som forsvarer ytringsfriheten, samtidig blir fryktelig fornærmet når andre partier tar opp hans partis standpunkter - og belyser hva de faktisk innebærer!

Karin Andersen (SV) [20:29:56]: Jeg vil slutte meg til det som representanten Høie sa. Jeg vil også si meg enig i det som representanten Skei Grande sa om at de som sier at disse sakene er enkle, tar feil. Det er noe av det mest sanne som har vært sagt i dag.

Saken handler om alle de positive sidene som følger av at folk i dag har lettere for å flytte på seg over landegrensene, og alle fordelene med det. Men så handler det også om alle de negative og katastrofale følgene av krig, konflikter og forfølgelse, som dessverre skjer mange steder i verden. Og det handler om at vi skal ta et medansvar for konsekvensene som det påfører enkelte mennesker.

Det er nasjonale interesser som står på spill, men det er også internasjonale forpliktelser. Og det er klart at det er i en nasjons interesse - i hvert fall mener SV det - at vi har et positivt syn på innvandring. Det er en fordel for landet. At vi som borgere av dette landet ønsker å flytte på oss, jobbe hvor vi vil, reise hvor vi vil, tar vi som en selvfølge. Vi tar det til og med som en selvfølge at vi skal være velkommen over alt. Vi synes det er vår menneskerett. Og det må jo også reflektere vårt eget syn på innvandring - at vi sjøl ser at dette er et gode for oss. Da kan vi ikke ha et syn som er slik at når andre ønsker seg dette godet, så er det i utgangspunktet nærmest en kriminell handling, slik Fremskrittspartiet ser ut til å mene.

Det jeg tror er viktig for at integreringen skal fungere optimalt, er at vi har et positivt utgangspunkt - vi sier: Velkommen hit! Da er det også enklere i ettertid å være klar og tydelig på de krav og de plikter som følger av å bo i det norske samfunnet. Der, tror jeg, har vi vært litt utydelige på en del ting. Det er vel heller ikke alle - for å si det slik - i den norske befolkningen som er helt stø på hva som er lov og rett i dette landet.

Så har det vært en diskusjon om hva som er det norske, og jeg tenker at jo, en del av det som jeg oppfatter er det norske, er nettopp det at vi har vært sterke på å følge internasjonale forpliktelser, nettopp fordi vi ser at vi er en del av en verden der krig og forfølgelse faktisk foregår. Det kan ramme oss, det rammer andre. Det har vi en forpliktelse i forhold til. Jeg føler at det er en del av det virkelig norske som jeg er stolt av, og som jeg mener vi skal videreføre.

Så hadde representanten Tybring-Gjedde en beskrivelse av land som var ganske skrekkelig. Noe av beskrivelsen har sannhet i seg. Men da blir det jo enda merkeligere at Fremskrittspartiet mener at de som flykter fra disse forferdelige forholdene, skal begrenses i muligheten til faktisk å få opphold. Når de i tillegg vil fjerne det som heter «sterke menneskelige hensyn», sier jeg at dette må være et parti som er uten menneskelige hensyn også i flyktning- og asylpolitikken, som faktisk handler om folk som flykter fra den ytterste nød, med fare for sitt eget liv.

Presidenten: Bjørg Tørresdal har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Bjørg Tørresdal (KrF) [20:33:23]: Kristelig Folkeparti raljerer ikke over forsørgelseskravet. Vi vil ha dagens ordning, vi vil ikke ha skjerpingen. Og jeg ønsker meg mitt eksempel tidligere i debatten for å vise at den rammer så skjevt.

Jeg vil gjerne ha et svar fra statsråden: Blir det ikke slik, som vi sa, at vedkommende ikke vil få opphold i Norge? Jeg er ikke så sikker på om det er Kristelig Folkeparti som tenker kortsiktig, slik som statsråden sa.

Så vil jeg si at det er et tankekors at Fremskrittspartiet er opptatt av alle de land som har en streng, restriktiv innvandringspolitikk, som f.eks. Spania, Italia og Finland. Nettopp land som dette er det som har gitt papirløse amnestier. Det har ikke Fremskrittspartiet kommentert.

Til slutt: Kristelig Folkeparti kan samarbeide med utgangspunkt i sentrum, og vi kan samarbeide til høyre og til venstre. Men med ytterste høyre kan vi ikke samarbeide i regjering. Det har dagens debatt tydelig vist.

Tore Hagebakken (A) [20:34:32]: Når det nå går mot slutten av denne debatten, vil jeg som komiteleder benytte anledningen til å takke det store flertall i komiteen for et godt og konstruktivt samarbeid. Så ser jeg jo at den uenighet som gjør seg gjeldende mellom oss som har - skal vi si - det samme hovedsynet, blir forholdsvis bagatellmessig når en hører Fremskrittspartiet. Her er det slik at sjokk avløser sjokk - etter Fremskrittspartiets innlegg. Her har Per-Willy Amundsen etter beste evne forsøkt å viske litt ut det som skjedde i går - med mer eller mindre hell. Så stiger representanten Tybring-Gjedde opp på talerstolen. Jeg er så enig som det går an å bli, i det som Høyres Bent Høie sa i denne sammenheng. Maken til stigmatiserende innlegg har jeg aldri hørt fra Stortingets talerstol - jeg har ikke hørt alle debatter her, men jeg håper at det aldri har vært hørt noe lignende, og jeg håper at vi aldri kommer til å høre noe lignende.

Mitt konkrete spørsmål til komitekollega og Fremskrittspartiets innvandringspolitiske talsmann, Per-Willy Amundsen - og jeg vet at Per-Willy Amundsen kun har 1 minutt til å svare, så det er et ja- eller nei-spørsmål - er følgende: Ville Per-Willy Amundsen, som Fremskrittspartiets innvandringspolitiske talsmann, kunne ha holdt det innlegget som Tybring-Gjedde holdt?

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [20:36:28]: Jeg skal benytte anledningen til å svare på noen utfordringer jeg har fått.

Først noen ord til representanten Trine Skei Grande. Nei, dette er ikke enkle spørsmål, det er jeg helt enig i. Men mitt utgangspunkt er - hvis vi nå bruker et konkret eksempel - at vi får to søkere med noenlunde samme bakgrunn fra Bagdad som søker asyl i Norge. Så får de begge avslag, noe de begge er uenig i. Så sier den ene at vel, vel, jeg respekterer Norges lover, jeg skulle ønske jeg kunne fått bli, men jeg har fått avslag og må derfor samarbeide med IOM om en retur. Og så sier den andre at ja, jeg ser at det er fattet et vedtak, det er jeg uenig i, og det har jeg ikke tenkt å respektere, derfor går jeg under jorda. At løsningen på disse utfordringene skal ligge i at den ene, som respekterer norsk lov og returnerer, er taperen, mens den andre, som ikke respekterer norsk lov, går under jorda og nekter å forholde seg til lovlig fattede vedtak, skal være vinneren - nei, dette er ikke enkelt. Men det jeg er helt overbevist om, er at det i hvert fall ikke er løsningen på det vanskelige problemet. Etter min mening ville ingenting ha forsterket problemet i så stor grad som forslaget fra Venstre og Kristelig Folkeparti.

Så til underholdskravet: Formålet med underholdskravet er at den som ønsker å hente en ektefelle til Norge, og som skal ha ekteskapet som oppholdsgrunnlag, må kunne ha et selvstendig økonomisk fundament i livet. Det er viktig fordi ektefellen som kommer, ikke automatisk kan forvente å bli underholdt av staten. Men det viktige i tvangsekteskapssammenheng er at dersom man skal stå imot et press, vil det ofte handle om å bryte med familien. Muligheten til å stå imot et press og eventuelt bryte med familien vil være så mye større hvis man har et selvstendig økonomisk fundament i livet.

Hvis det store problemet for Kristelig Folkeparti i så måte er at dette hjelper mot tvangsekteskap, men det vil kanskje ramme en amerikansk millionær som har en formue på en million - vel, hvis det er utslaget av å innføre en lovparagraf som jeg er overbevist om vil bidra til å bekjempe tvangsekteskap - er jeg villig til å leve med at dette kanskje blir noe vanskelig for den amerikanske millionæren. Det er andre som bekymrer meg mer enn akkurat den søkergruppa.

Presidenten: Per-Willy Amundsen har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Per-Willy Amundsen (FrP) [20:39:30]: Fremskrittspartiet hadde sitt alternative lovforslag til lovteknisk gjennomgang hos Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Det var noen påpekninger som ble gjort der, de fleste av teknisk karakter. Dem rettet vi oss faktisk etter i den interne gjennomgangen av loven. Det som står igjen, og som vi står ved, er § 65, vern. Der mener vi faktisk at vi må ha en åpning for retur i situasjoner hvor vi har sterke grunnleggende nasjonale interesser.

Til denne utfordringen: Som flere har sagt i denne salen, er det selvfølgelig ikke slik at alle som tilhører en religion, er like på alle måter. Men Fremskrittspartiet ser at vi har en situasjon hvor mange innvandrere kommer til Norge og ikke nødvendigvis deler det verdisynet som denne nasjonen og vår kulturkrets er fundert på. Det er en langsiktig utfordring i innvandrings- og integreringspolitikken i Norge. Det må vi ta på alvor. Jeg registrerer dessverre i dag at denne salen ikke gjør det.

Presidenten: Trine Skei Grande har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Trine Skei Grande (V) [20:41:08]: Statsråden har nok oppfattet Venstres forslag litt feil. Vi har aldri foreslått amnesti. Det ligger ikke i vårt forslag. Vi tror kanskje det er noen i den gruppa som jeg fortalte om sist, som vi kan hjelpe ved at de får rett til et nytt intervju. Vi mener også at de som ikke samarbeider, og andre som ikke får godkjent søknaden sin eller ikke har gode grunner for å få opphold i landet, ikke skal ha opphold i landet. Det er feil å tillegge oss andre meninger enn dem vi har.

Til Fremskrittspartiet: Jeg må si at representanten Amundsens meninger viser at han har et annet verdigrunnlag enn det jeg har. Jeg mener likevel at vi kan ha Amundsen i landet. Jeg mener det skal være rom for mennesker med ulike verdigrunnlag i et samfunn, ulike meninger og ulike religioner. Jeg tror faktisk det er en styrke for et samfunn. Alle store samfunn har bygd seg opp gjennom brytninger mellom ulike kulturer. Grunnen til at USA er den supermakten det er, er nettopp at det har vært en smeltedigel for kulturer. Det har gitt landet kraft i det internasjonale samfunnet.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [20:42:36]: I det brevet jeg sendte til Fremskrittspartiets stortingsgruppe 28. mars 2008, sies det veldig klart på side 2 at de formuleringene som Fremskrittspartiet velger å ikke bruke, er de som er benyttet i Schengen grenseforordning og som beskriver rammen for vår handlefrihet innenfor Schengen-forpliktelsene. Fremskrittspartiet har sett bort fra det vi sier, og legger fram et lovforslag i strid med Schengen-avtalen.

Når det gjelder § 30, gjøres det veldig klart i brevet at eksklusjon på dette grunnlag for øvrig vil være i strid med Flyktningkonvensjonen. Fremskrittspartiet velger likevel å legge fram lovforslaget som de har foreslått.

På side 4 i brevet om krav om forholdsmessighet står det:

«Vi gjør oppmerksom på at det uansett foreligger en forpliktelse til å foreta en forholdsmessighetsvurdering etter den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 8, som også er gjort til norsk lov gjennom menneskerettsloven.»

Fremskrittspartiet velger å se bort fra det og legger fram en paragraf i strid med EMK.

Som Fremskrittspartiet selv har innrømmet, er med andre ord bestemmelsene i Fremskrittspartiets lovforslag § 65 annet ledd i strid med våre folkerettslige forpliktelser. Det er altså klart uttalt i mitt brev til Fremskrittspartiets stortingsgruppe. Likevel velger Fremskrittspartiet å legge fram et lovforslag hvor én paragraf er i strid med Schengen-samarbeidet, én paragraf er i strid med Flyktningkonvensjonen, to paragrafer er i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjon. Dette er klart og tydelig uttalt i mitt brev til Fremskrittspartiet.

Arild Stokkan-Grande (A) [20:44:36]: Har presidenten hørt lyden under denne debatten, lyden av spiker som slås inn i treverk? For hvert innlegg de borgerlige partiene har holdt i denne debatten, er det gradvis blitt slått flere og flere spiker i kisten til den samarbeidsdrømmen som jeg ser for meg er i ferd med å måtte begraves på borgerlig side.

Fremskrittspartiet har levert sitt alternative forslag, som mottar totalslakt - en spiker. Så har de vært ute i media og sunket enda lavere og fått enda mer totalslakt - en spiker. Høyre har sagt at de skal være en garantist mot slike tiltak - en spiker. Kristelig Folkeparti og Venstre ville helst at loven skulle vært mer liberal - en spiker. Med så stort engasjement som partiene viser, må man anta at de mener alvor. Så alvorlig som dette spørsmålet er, må man regne med at utlendingsfeltet er en av de første sakene man sørger for å rydde på plass i forhandlingene.

Taper Fremskrittspartiet forhandlingene? Selger Kristelig Folkeparti sjelen sin? Mener Venstre alvor når de sier at det er uaktuelt med samarbeid så lenge Fremskrittspartiet skal være med på å dominere? Er Høyre den garantisten de sier de skal være?

Alle her i salen har nok hørt snakk om snekker Andersen. I denne saken ser vi at snekker Amundsen er den som slår inn flest spiker i kisten. Og kanskje gjør han en så god jobb at det ikke vil være mulig å få opp lokket igjen på svært lang tid. For sikkerhets skyld har Tybring-Gjedde med sine uttalelser satt seg på lokket.

Presidenten: Bent Høie har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.

Bent Høie (H) [20:46:44]: Jeg forstår at representanten Stokkan-Grande ikke kunne holde igjen gleden i sin iver etter å prøve å skape et inntrykk av at de samarbeidsutfordringene som et eventuelt alternativ til den nåværende regjeringen står overfor, er så store at de er uovervinnelige.

Vel, da må vel kanskje representanten Arild Stokkan-Grande tenke litt igjennom hvorfor dette lovforslaget blir behandlet i april 2008 og ikke i april 2006, eller i april 2007, som det lå vel til grunn for da denne regjeringen overtok. På grunn av at de tre nåværende regjeringspartiene har kranglet om denne saken så busta fyker i snart tre år, har det tatt så lang tid å få saken fram. Det partiet som nå er med på å legge dette fram - SV - er det som i realiteten er mest i opposisjon til den politikken som i dag blir vedtatt.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [20:48:11]: Jeg føler behov for å understreke at som en av dem som virkelig har jobbet med diskusjonene i denne regjeringen om forslaget til ny utlendingslov, kan jeg forsikre representanten Bent Høie om at det er ingen av regjeringspartiene som har foreslått at vi skal bryte Schengen-avtalen. Det er ingen av regjeringspartiene som har foreslått at vi skal bryte Flyktningkonvensjonen. Det er ingen av regjeringspartiene som har foreslått at vi skal legge fram en lov der vi på to punkter er i strid med Den europeiske menneskerettskonvensjon.

Representanten Høie står nok overfor betydelig større utfordringer i sitt regjeringsprosjekt enn det vi har hatt for å få fram dette forslaget til utlendingslov.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 1, 2 og 3.

(Votering, se sidene 325 og 369 )