Presidenten: Etter ønske fra helse- og omsorgskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det ikke gis anledning til replikkordskifte og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

- Det anses vedtatt.

Harald T. Nesvik (FrP) [20:50:14] (komiteens leder): Jeg tror nok at jeg på vegne av komiteen ikke kan love den samme type debatt som vi nettopp har lagt bak oss, i denne saken, med den samme temperaturen og med den meningsutvekslingen som har vært. Derimot tror jeg at vi skal klare å holde oss til saken vi debatterer.

Denne saken dreier seg på mange måter om en del endringer i helsepersonelloven og helseregisterloven. Disse retter seg i stor grad mot krav til helsepersonells attester, erklæringer o.l. samt administrative reaksjoner og forbud mot urettmessig tilegnelse av helseopplysninger. De fleste av disse endringene kommer som en direkte oppfølging av den såkalte Graver-rapporten, som ble avgitt 16. mai 2006. Proposisjonen følger opp flere av de påpekninger og forslag som framkommer i denne rapporten, mens flere andre ikke er fulgt opp. Bakgrunnen for at det i det hele tatt ble nedsatt en arbeidsgruppe som skulle utarbeide denne rapporten, relaterer seg til påstander om at helsepersonell hadde utstedt falske erklæringer til domfelte som ville slippe fengselsstraff eller oppnå lettere soning. Det kan der bl.a. vises til domfellelse av en psykiater og en psykolog i Oslo tingrett 4. desember 2007.

Det er kun på noen få punkter det ikke er enighet i komiteen om de foreslåtte endringene i disse lovene, eller - for å si det som er realiteten - mangel på endringer er muligens et riktigere begrep, da uenigheten består i det alt vesentlige i at mindretallet mener at proposisjonen ikke i tilstrekkelig grad imøtekommer de forslag som Graver-utvalget anbefaler. Jeg vil i den forbindelse bare vise til merknadene i innstillingen der mindretallet, bestående av Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at en vil fremme enkelte av de forslagene som ikke er fulgt opp av departementet, for å sørge for at kvaliteten på og sikkerheten ved helsepersonells utstedelse av attester og erklæringer o.l. er best mulig ivaretatt. Dette gjelder i all hovedsak, som det står i nevnte innstilling, §§ 15 og 62 a i helsepersonelloven og § 17 i forvaltningsloven. Jeg antar at de andre partiene vil argumentere for sine egne synspunkter på en mye bedre måte enn det jeg kan, så fra nå av vil jeg prøve å konsentrere meg om begrunnelsen for noen av Fremskrittspartiets standpunkter som avviker fra flertallets innstilling.

Graver-gruppen har i sin rapport foreslått at det skal innføres en ny sanksjonsbestemmelse i helsepersonelloven som handler om tilbakekall av rett til å utstede attester, erklæringer o.l. Dette foreslås fordi en anser at dagens sanksjonsmuligheter overfor helsepersonell som utferdiger attester, erklæringer o.l., ikke er tilstrekkelige. Det man etter dagens bestemmelser kan velge mellom, er advarsel og tilbakekall/suspensjon av helsepersonellets autorisasjon eller lisens. Fremskrittspartiet er enig med Graver-utvalget på dette punktet, da det er grunn til å frykte at mangelen på sanksjonsmuligheter gjør at man enten nytter den mildeste formen for å være sikker på at man ikke går for langt, eller at man lar være å sanksjonere fordi det andre alternativet har for store konsekvenser for helsepersonellet. På denne bakgrunn fremmer Fremskrittspartiet forslag om en ny § 62 a i helsepersonelloven.

Avslutningsvis tar jeg opp de forslag der Fremskrittspartiet står alene eller sammen med andre partier.

Jeg antar at dette blir en kort debatt, men ser fram til å høre andres synspunkt, og som sagt: Komiteen er i all hovedsak enig på de viktigste punktene.

Marit Nybakk hadde her overtatt presidentplassen.

Presidenten: Representanten Nesvik har tatt opp de forslag han refererte til.

Dag Ole Teigen (A) [20:54:33]: Jeg skal heller ikke bidra til å gjøre denne kvelden så mye lengre.

Det er selvsagt flere gode grunner til at attester, legeerklæringer o.l. som er utstedt av helsepersonell, bør holde høy kvalitet. Konkret ble likevel debatten om falske attester aktuell på grunn av påstander om at helsepersonell hadde utstedt falske erklæringer til domfelte.

Regjeringens forslag til lov om endringer i helsepersonelloven og helseregisterloven, som vi behandler i dag, er en direkte oppfølging av Graver-gruppens rapport, der det ble fremmet flere forslag til lovendringer for å sikre at f.eks. attester skal holde høy kvalitet.

Det er bra at Regjeringen har fulgt opp rapporten fra Graver-utvalget. Lovendringene som vedtas i dag, vil kunne bidra til å sikre kvaliteten på helsepersonells attester og erklæringer, og jeg er enig med Regjeringen i at reaksjonssystemet overfor helsepersonell blir forbedret. I lovforslaget ligger det også inne en endring i helsepersonelloven som eksplisitt forbyr helsepersonell urettmessig å tilegne seg taushetsbelagte pasientopplysninger uten at det har grunnlag i tjenstlige behov.

Som komiteens leder gjorde rede for, samler forslagene bredt flertall i komiteen. Det kommer til uttrykk gjennom at komiteens tilråding fremmes av en samlet komite, med unntak av forslaget til endring av helsepersonelloven § 56 og ny § 59 a, som fremmes av alle partiene utenom Fremskrittspartiet.

Det foreligger to mindretallsforslag, og jeg vil kort kommentere disse. Fremskrittspartiet og Høyre fremmer et forslag om endring i forvaltningsloven § 17. Dette er et forslag fra Graver-utvalget som departementet har vurdert det som riktig ikke å ta med i selve lovforslaget, og komiteens flertall støtter den vurderingen. Forvaltningsloven er en alminnelig lov som gjelder for alle forvaltningsområder, og det kan være uheldig å foreta en slik lovendring løsrevet fra en vurdering av forvaltningslovens øvrige bestemmelser. Før et eventuelt vedtak om endringer i forvaltningsloven blir fattet, bør det ha vært foretatt grundige utredninger av konsekvenser for forvaltningen, ikke minst når det er snakk om så sentrale bestemmelser som forvaltningens plikt til utredning og informasjon.

Komiteens flertall støtter også Regjeringens forslag til endringer i § 56 og ny § 59, mens mindretallet i stedet har foreslått en ny § 62 a. Det er et forslag som Fremskrittspartiet står alene om. Dette forslaget synes jeg er litt underlig, fordi jeg oppfatter det slik at innholdet i forslaget om en eventuell ny § 62 a, som er et forslag om en veldig konkret sanksjon mot helsepersonell gjennom tilbakekall av retten til å utferdige attester, erklæringer o.l., blir fanget opp i Regjeringens forslag, og at Regjeringens forslag i tillegg gir et videre spekter av sanksjonsmuligheter.

Flertallet legger derfor til grunn at det er mindre behov for en spesialbestemmelse i form av en ny § 62 a, siden de situasjoner et slikt forslag er ment å ramme, blir omfattet av den foreslåtte § 59 i proposisjonen, i tillegg til at det da også vil være adgang til å fastsette andre begrensninger enn tap av attestasjonsretten.

Gunvald Ludvigsen (V) [20:57:57]: Venstre er einig i dei endringane som er foreslåtte i både helsepersonelloven og helseregisterloven. Det blir no innført tydelege lovforbod mot å tileigne seg teiepliktige pasientopplysningar og andre helseopplysningar, utan at dei er grunngjevne i helsehjelp til pasienten. Litt populært sagt er det jo snoking i pasientjournalar ein vil til livs.

Venstre er også einig i endringane i helsepersonelloven § 15 om krav til attestar og legeerklæringar. På godt norsk: Vi vil til livs dei som skriv falsk, dei som svindlar. På mange måtar er det litt synd at vi ikkje kan stole på personellet innanfor helsevesenet, som normalt har ei så høg stjerne i befolkninga, og at ein må bruke ressursar for å unngå det eg vil kalle snoking og svindel. Det er skuffande at dei gode ryggmargsrefleksane ikkje er sterkare hos alle.

Samtidig må vi sjølvsagt ikkje stemple heile yrkesgruppa når vi snakkar om snoking og falskneri. Dei fleste er naturlegvis heiderlege menneske. Men som vi veit: Det er ugras i alle enger.

Mykje av det som vi eigenleg snakkar om, er jo etikk og etiske standardar og høgare fokus på etikk i undervisinga av helsepersonell og på arbeidsplassane. Det ville nok ha vore positivt å høgje den etiske standarden blant dei tilsette.

Heilt til slutt vil eg seie at det er viktig at både undervisingsinstitusjonane, arbeidsgjevarane og arbeidstakarorganisasjonane tek dette innover seg og samarbeider om forbetringar av det etiske nivået innanfor helsevesenet.

Statsråd Sylvia Brustad [21:00:18]: De endringer som nå sannsynligvis vil bli vedtatt, innebærer

• at det stilles strengere krav til helsepersonells attester og erklæringer

• at reaksjonssystemet overfor helsepersonell forbedres og nyanseres

• at det innføres - som flere har vært inne på - et klart forbud mot såkalt snoking i pasientjournaler

Det at helsepersonell kan utstede attester og erklæringer, betyr at de direkte eller indirekte er gitt i oppgave å ivareta eller sikre viktige samfunnsinteresser. Som utsteder av attester og erklæringer har helsepersonellet to viktige roller: å sørge for at den enkelte pasient skal få de rettigheter han eller hun har krav på, og å sørge for at den som mottar attesten, skal få et best mulig grunnlag for å fatte riktige beslutninger. For å opprettholde tilliten til helsepersonell og helsetjeneste er det derfor grunnleggende at en kan stole på at attester og erklæringer er faglig korrekte, og at relevante opplysninger ikke holdes tilbake. De foreslåtte endringer skal bidra til å sikre god kvalitet og høy legitimitet på helsepersonells attester og erklæringer.

Når det så foreslås endringer i reaksjonssystemet i lov om helsepersonell, er det endringer som vil gi tilsynsmyndighetene flere og bedre muligheter til å gripe inn overfor helsepersonell som opptrer på en uheldig måte. I dag er denne terskelen svært høy.

Det er, som kjent, også foreslått en ny paragraf om adgang til å begrense helsepersonells autorisasjon, sjøl om vilkårene for fullt tilbakekall av autorisasjonen ikke er til stede. Etter min mening er det uheldig at tilsynsmyndighetene ikke kan gripe inn med konkrete begrensninger før forholdene er blitt så alvorlige at vilkårene for å tilbakekalle autorisasjonen er oppfylt. Den foreslåtte bestemmelsen vil åpne - på bestemte, strenge vilkår - for endringer i forhold til dette.

Når det gjelder spørsmålet og forslaget om forbud mot å tilegne seg taushetsbelagte pasientopplysninger uten at det er nødvendig for å gi helsehjelp til pasienter, eller administrere slik hjelp, er mitt inntrykk at helsepersonell flest har en yrkesetisk forståelse av at de ikke skal tilegne seg opplysninger de ikke har behov for i tjenesten. Likevel mener jeg - i likhet med et klart flertall i komiteen, skjønner jeg - at det bør framgå at dette helt klart er forbudt, både i helsepersonelloven og i helseregisterloven. Dette forbudet vil sjølsagt omfatte pasientjournaler både i lokale, regionale og sentrale helseregistre, og det vil være med på å gi pasienter økt trygghet for at opplysninger behandles fortrolig. Dessuten vil forbudet bidra til bedre informasjonssikkerhet.

De foreslåtte endringer i helsepersonelloven og helseregisterloven vil - slik vi ser det - bidra til økt tillit til helsepersonell og helsetjeneste, og de vil også være med på å bedre informasjonssikkerheten.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.