Presidenten: Etter ønske frå næringskomiteen vil presidenten foreslå at taletida blir avgrensa til 5
minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsråden.
Vidare vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikkar med svar
etter innlegg frå medlemer av Regjeringa innafor den fordelte taletida.
Vidare vil presidenten foreslå at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den
fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.
– Det blir sett på som vedteke.
Steinar Gullvåg (A) [00:27:16]: På vegne av saksordføreren, Ola Borten Moe, som sitter i Lagtinget, har jeg gleden av å
legge fram Innst. O. nr. 10 fra næringskomiteen.
Det viktigste i den lovproposisjonen som Regjeringen fremmer, er utvilsomt forslaget om
at det nå skal føres tilsyn med sjøfolks arbeids- og levekår. Det innebærer at det nå
opprettes et tilsynsregime for skip over 500 tonn i internasjonal trafikk mellom to
havner. Skip skal nå ha et eget sertifikat som viser at flaggstaten har godkjent at
arbeids- og levekårene om bord er i tråd med de krav som stilles i ILO-konvensjon nr.
186, som Norge nå ratifiserer.
I regelen har rederiene arbeidsgiveransvar for sine sjøfolk. Men det finnes også
eksempler på at rederiene har hyret inn andre selskaper som driver skipene.
Arbeidsgiveransvaret ligger da hos vedkommende selskap. Det har hendt at vedkommende
selskap ikke har oppfylt sine forpliktelser overfor ansatte sjøfolk. De foreslåtte
endringene i sjømannsloven innebærer at rederiet nå får ansvar for å sikre sjøfolks
rettigheter når dette ansvaret ikke oppfylles av vedkommende sjømanns arbeidsgiver.
Viktig er også innføringen av en lovfestet klagerett for sjøfolk, dersom de føler at
forskrift eller lovfestet rett ikke er oppfylt. Klagen skal i regelen rettes til
rederiet, men det åpnes nå adgang til å klage til tilsynsmyndigheten. Rederiet har også
en plikt til å undersøke klagene og etablere en reell klagebehandling.
Lovendringene, og da spesielt tilsynsregimet, har også en kostnadsside.
Sjøfartsdirektoratet får en merbelastning tilsvarende 3,5 årsverk. Næringen får en
merutgift i størrelsesorden 25 mill. kr i forbindelse de nye maritime arbeids- og
levekårsertifikatene.
Det er etter mitt syn avgjørende, og i tråd med konvensjonens innhold, at sjømannsloven
utvides til å gjelde utenlandske skip når disse befinner seg i norske farvann, i norsk
økonomisk sone og på kontinentalsokkelen.
Et av hovedpoengene med ILO-konvensjon nr. 186 er å utligne sjøfolks arbeids- og
levekår verden over og hindre sosial dumping i internasjonal skipsfart. Nå er det et
stykke igjen dit, men det er viktig at store skipsfartsnasjoner går foran. Jeg synes det
er bra at Liberia og Bahamas, som tradisjonelt betegnes som stater med
bekvemmelighetsflagg, allerede har ratifisert konvensjonen, og at EU nå følger etter.
Konvensjonen og de lovendringene vi vedtar i dag, trer i kraft 12 måneder etter at 30
stater med en tredjedel av verdensflåten har ratifisert avtalen.
I betraktning av tidspunktet for denne debatten og i håp om å la være å provosere
opposisjonen, har jeg tenkt å sende resten av mitt innlegg direkte til pressen –
selvfølgelig med kopi til sjømannsorganisasjonene!
Øyvind Korsberg (FrP) [00:30:52]: Jeg skal ikke lage noen lang debatt av dette.
La meg bare først si at utgangspunktet vårt er at det er uheldig for næringens
konkurransebetingelser dersom det innføres særnorske regler.
Så er det en del av det som er foreslått fra Regjeringen som vi kommer til å gå imot og
fremme egne forslag til, fordi vi føler at det ikke ivaretar norsk skipsfartsnæring på
en god måte.
Som jeg redegjorde for i en tidligere debatt i Stortinget i dag, har vi fått en rekke
innspill fra organisasjoner og også fra enkeltpersoner og næringer som har reist en
rekke spørsmål om dette regelverket, hvor klart regelverket er, og hvordan det vil slå
ut.
Jeg vil bare vise til de merknadene som framkommer i innstillingen, og tar opp de
forslag Fremskrittspartiet enten står alene om eller er sammen med andre partier om.
Presidenten: Representanten Øyvind Korsberg har teke opp dei forslaga han refererte til.
Det kan tyde på at fleire har teke rådet frå representanten Gullvåg til etterretning.
Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, sjå side 133)
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten er det sett fram tre forslag. Det er
forslag nr. 1, frå Øyvind Korsberg på vegner av Framstegspartiet, Høgre og
Venstre
forslag nr. 2, frå Øyvind Korsberg, på vegner av Framstegspartiet og Høgre
forslag nr. 3, frå Øyvind Korsberg, på vegner av Framstegspartiet
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av sjømannsloven for å vurdere
behovet for oppdatering av regelverket.»
Dette forslaget blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende
Stortinget.
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt vedtak til
Lov
om endringar i sjømannslov 30. mai 1975 nr. 18 mv.
I
I sjømannslov 30. mai 1975 nr. 18 vert det gjort følgjande endringar:
§ 1 skal lyde:
Loven gjelder for den som har sitt arbeid på norsk skip, og
som ikke bare arbeider om bord mens skipet ligger i havn.
For personer som verken er bosatt i Norge eller er norske statsborgere og som er
ansatt av utenlandsk arbeidsgiver for å betjene passasjerer på turistskip kan bestemmelsene i § 3 om skriftlig avtale, §§ 4, 18 og 27, kapittel
II A og kapittel II B, §§ 39, 43, 45 og 49 fravikes dersom likeverdige ordninger er
etablert ved tariffavtale. Statsborgere i land som omfattes av EØS-avtalen,
skal regnes likt med norske statsborgere.
Kongen kan gi forskrift om at denne loven helt eller delvis skal
gjelde for den som har sitt arbeid på annen innretning i sjøen enn skip.
Kongen kan gi forskrift om at de bestemmelser i loven som bare gjelder for sjømann
som er norsk statsborger, har sitt bosted i Norge, eller er statsborger i land som
omfattes av EØS-avtalen, helt eller delvis også skal gjelde for annen sjømann.
Departementet kan gi forskrift om at denne lov helt eller
delvis ikke skal få anvendelse for visse personer eller grupper av personer som har
sitt arbeid ombord og/eller for dem som har sitt arbeid på visse skip eller grupper av
skip.
Med de begrensninger som følger av folkeretten, kan departementet bestemme at loven
får anvendelse på utenlandsk skip når disse befinner seg
a)i Norges territorialfarvann, herunder ved Svalbard og Jan
Mayen
b) i Norges økonomiske sone
c) på norsk kontinentalsokkel.
Ny § 1 A skal lyde:
§ 1 A Rederiet
Med rederiet i denne loven menes den som i henhold til lov 16.
februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet (skipssikkerhetsloven) § 4 er å anse som
rederi.
Departementet kan gi forskrift om at den som er driftsansvarlig i
henhold til opplysninger gitt i medhold av skipssikkerhetsloven § 5, skal bekrefte
overfor den myndigheten departementet bestemmer, at vedkommende også har påtatt seg de
forpliktelsene som påhviler rederiet etter denne loven.
§ 2 skal lyde:
§ 2 Rederiets og arbeidsgivers plikter
Rederiet skal sikre at bestemmelser gitt i eller i medhold av denne
loven oppfylles, herunder når det gjelder de forhold som er regulert av
ansettelsesavtalen.
Første ledd gjelder også dersom arbeidsgiveren er en annen enn
rederiet. I slike tilfeller er arbeidsgiveren likevel ansvarlig overfor sjømannen i
henhold til ansettelsesavtalen, jf. § 3, og bestemmelser i denne loven som regulerer
ansettelsesforholdet, uten at det berører rederiets plikter etter første ledd.
Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om pliktene
i første og annet ledd.
§ 3 nr. 1 første ledd tredje punktum skal lyde:
Sjømannen har rett til å la seg bistå av en tillitsvalgt eller en
annen representant ved utarbeidelsen av og endringer i ansettelsesavtalen.
Overskrifta i kapittel IV skal lyde:
Tvister og klage
Ny § 50 A skal lyde:
§ 50 A Sjømannens rett til å klage
Sjømannen har rett til å klage til rederiet på avregningen,
skipstjenesten, eller ansettelsesforholdet for øvrig. Rederiet plikter å sørge for at
klager over brudd på loven blir tilstrekkelig undersøkt, og skal etablere prosedyrer
om bord for rettferdig, effektiv og rask behandling av klager. Sjømannen kan også
klage til tilsynsmyndigheten. Departement kan fastsette nærmere regler om klage.
Klageretten etter denne paragraf er ikke til hinder for den retten en sjømann har til å
søke oppreisning i henhold til norsk lovgivning. Dette omfatter domstoler i Norge, norsk
utenriksstasjon eller domstol i utlandet etter lov 12. juni 1987 nr. 48 om norsk
internasjonalt skipsregister.
Ny § 54 A skal lyde:
§ 54 A Rederiets inntreden i sjømannens rettigheter
Hvis rederiet har erstattet sjømannens fordringer på hyre og annen
godtgjørelse i anledning dennes tjeneste på skipet, trer rederiet inn i sjømannens
rettigheter etter slike fordringer, herunder sjøpanterett i skipet, jf. sjøloven §
51.
Noverande § 54 A blir ny § 54 B. Overskrifta i ny § 54 B skal lyde:
§ 54 B Register over sjømenn
Nytt kapittel VI skal lyde:
Kapittel VI Tilsyn og sertifisering
Ny § 55 skal lyde:
§ 55 Sertifikat for arbeids- og levevilkår
Skip over en viss størrelse skal ha sertifikat for arbeids- og
levevilkår som dokumentasjon på at skipet på tidspunktet for utstedelsen
tilfredsstiller kravene til arbeids- og levevilkår som er fastsatt i eller i medhold
av denne loven.
Sertifikatet utstedes av tilsynsmyndigheten eller den departementet
bestemmer og skal til enhver tid være tilgjengelig om bord. Sertifikatet kan inneholde
særskilte vilkår.
Departementet kan gi forskrift med nærmere bestemmelser om krav til
sertifikater, herunder om
a)hvilke skip som skal være utstyrt med sertifikat
b) utstedelse, gyldighet og vilkår
c) erklæring om samsvar med ILO konvensjon 186
d) adgang til å fravike kravene i første og annet ledd
e) anerkjennelse av utenlandske sertifikater.
Ny § 56 skal lyde:
§ 56 Tilsynsmyndighet
Kongen fastsetter hvem som skal ha tilsynsmyndighet etter
loven.
Departementet kan inngå avtale med ett eller flere
klassifikasjonsselskaper om at tilsynsmyndighet kan overlates til vedkommende
institusjon. Avtalen skal regulere omfanget av og vilkårene for slik
overlatelse.
Departementet kan gi forskrift eller inngå avtale om at
tilsynsmyndighet i enkelttilfeller kan overlates til private, eller til utenlandske
eller internasjonale myndigheter.
Ny § 57 skal lyde:
§ 57 Tilsyn med norske skip
Det skal føres tilsyn med sjømenns arbeids- og levevilkår på norske
skip.
Departementet kan i forskrift bestemme at tilsyn ikke skal finne sted
helt eller delvis, med mindre Norges folkerettslige forpliktelser er til hinder for
slikt unntak.
Tilsynet skal ha som formål å bringe på det rene om de kravene som
fremgår i eller i medhold av loven, er oppfylt.
Rederiet har plikt til å be om tilsyn av sjømenns arbeids- og
levevilkår på norske skip når dette er nødvendig for å oppfylle krav i eller i medhold
av denne loven.
Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om
a)hyppighet, innhold og omfang av tilsynet, herunder
besiktelse,
b) den praktiske gjennomføringen av tilsynet, herunder
besiktelse,
c) rett for den som har sitt arbeid om bord til å kreve tilsyn,
herunder besiktelse.
Ny § 58 skal lyde:
§ 58 Plikt for rederiet, skipsføreren og andre til å medvirke til
tilsynet
Rederiet, skipsføreren og andre som har sitt arbeid om bord, skal
medvirke til tilsynet etter dette kapittel og skal gi alle opplysninger som er
nødvendige for utøvelsen av tilsynet.
Plikt til slik medvirkning som nevnt i første ledd påhviler også
andre, så langt slik medvirkning ikke kommer i strid med deres taushetsplikt i henhold
til lov eller avtale.
Tilsynsmyndigheten skal til enhver tid ha adgang til skipet og
rederikontorer.
Rederiet og skipsføreren skal yte bistand til utenlandske
tilsynsmyndigheter på en slik måte og i et slikt omfang som følger av Norges
folkerettslige forpliktelser.
Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om
innholdet, omfanget og gjennomføringen av medvirkningen og om tilsynets adgang til
skipet og rederikontorer.
Ny § 59 skal lyde:
§ 59 Tilsynet med utenlandske skip
Det kan foretas tilsyn av sjømenns arbeids- og levevilkår på
utenlandske skip innenfor grensene av folkeretten.
Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om slikt
tilsyn, herunder om:
Ny § 60 skal lyde:
§ 60 Gebyrer
Tilsynsmyndighetens utgifter ved tilsyn, sertifikatutstedelse og
lignende kan kreves dekket av rederiet eller av den som ber om vedkommende tjeneste
gjennom gebyr. Skipssikkerhetsloven § 48 om gebyrer gjelder tilsvarende. Departementet
kan gi nærmere forskrift om gebyrer og innkrevingen av disse.
Nytt kapittel VII skal lyde:
Kapittel VII Forvaltningstiltak
§ 61 Pålegg om tiltak
Er krav som følger av lov eller forskrift ikke etterkommet, kan
tilsynsmyndigheten pålegge rederiet å gjennomføre nødvendige tiltak innen en bestemt
tidsfrist.
Er pålegg ikke etterkommet innen den fastsatte tidsfristen, kan det
iverksettes tiltak som nevnt i § 62 til § 64.
Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om
rederiets plikt til å gjennomføre tiltak etter første ledd.
§ 62 Tvangsmulkt
Hvis rederiet ikke har etterkommet et pålegg etter § 61 innen den
fastsatte fristen, kan tilsynsmyndigheten treffe vedtak om tvangsmulkt for å sikre at
pålegget blir etterkommet. I vedtaket om tvangsmulkt skal det settes en ny tidsfrist
for å oppfylle pålegget etter § 61, slik at tvangsmulkten begynner å løpe først når
pålegget ikke er oppfylt innen denne nye fristen.
Tvangsmulkten kan fastsettes som et enkeltbeløp eller som en løpende
mulkt. Ved fastsettelse av tvangsmulktens størrelse skal det blant annet legges vekt
på viktigheten av de sikkerhets- og arbeidsmiljøhensyn eller rettigheter som pålegget
skal ivareta og kostnadene ved å oppfylle pålegget. Tvangsmulkten tilfaller
statskassen. Tilsynsmyndigheten kan, når sterke hensyn tilsier det, redusere eller
frafalle påløpt mulkt.
Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om
tvangsmulkt, herunder om tvangsmulktens størrelse og varighet.
§ 63 Tilbaketrekking av sertifikater
Hvis rederiet ikke etterkommer pålegg etter § 61 eller betaler
gebyrer i henhold til § 60 innen den fastsatte tidsfristen, kan tilsynsmyndigheten
trekke tilbake relevante sertifikater.
Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om
tilbaketrekking av sertifikater.
§ 64 Tvangstiltak overfor skip
Tilsynsmyndigheten kan forby et skip å forlate havn eller pålegge det
å gå til havn eller fastsette andre nødvendige tiltak overfor skipet, om nødvendig med
bruk av tvang, innenfor de grensene som følger av folkeretten, såfremt:
a)det foreligger brudd på bestemmelser i loven eller forskrifter
gitt i medhold av den, som tilsynsmyndigheten ser som alvorlig brudd, eller
b) rederiet eller noen i dets tjeneste hindrer tilsynsmyndigheten
i å gå om bord i skipet for å foreta tilsyn eller ikke etterkommer påbud etter §
58, eller
c) skipet ikke har nødvendige sertifikater om bord.
Vedtak etter første ledd skal inneholde eventuelle pålegg som skipet
må etterkomme for at forbud, pålegg eller andre tiltak som nevnt i første ledd, kan
oppheves eller endres. Dersom tilsynsmyndigheten har gitt pålegg som nevnt i første
punktum, og dette ikke etterkommes, kan tilsynsmyndigheten om nødvendig besørge at
pålegget gjennomføres for rederiets regning og risiko.
Departementet kan gi nærmere forskrift om vedtak som nevnt i første
ledd, herunder om de påleggene som skipet må etterkomme og om vilkårene for bruken av
tvang samt om gjennomføringen av pålegg for rederiets regning og risiko.
Nytt kapittel VIII skal lyde:
Kapittel VIII Avsluttende bestemmelser
I nytt kapittel VIII blir noverande § 55 ny § 65.
II
I lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet skal ny § 72 lyde:
§ 72 Sjømannens rett til å fremsette klage
Den som har sitt arbeid om bord har rett til å klage til rederiet
dersom han eller hun mener at det foreligger et brudd på bestemmelsene i §§ 15 første
ledd, 16, 17, 18 og kapittel 4. Klage kan også fremsettes for tilsynsmyndigheten.
Departementet kan fastsette nærmere regler om klage.
Noverande §§ 72, 73 og 74 blir nye §§ 73, 74 og 75.
III
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd skal ny § 2-7 a lyde:
§ 2-7 Frivillig medlemskap for personer bosatt i Norge og som er i
arbeid på skip registrert i utlandet
En person som er bosatt i Norge, og som er i arbeid på et skip
registrert i en stat utenfor EØS-området, har etter søknad rett til å bli tatt opp som
frivillig medlem i trygden.
Medlemskapet kan
a)gi full trygdedekning etter loven, eller
b) omfatte stønad ved helsetjenester etter kapittel 5, sykepenger
etter kapittel 8, stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom etter kapittel
9 og ytelser ved svangerskap, fødsel og adopsjon etter kapittel 14.
Frivillig medlemskap gjelder tidligst fra det tidspunkt Arbeids- og
velferdsetaten mottok søknaden. Vedkommende kan likevel tas opp som medlem fra et
tidligere tidspunkt, dersom de øvrige vilkårene for rett til en ytelse fra
folketrygden ennå ikke er oppfylt, og det anses rimelig.
IV
I lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn skal § 1 nr. 2 første ledd
bokstav d andre punktum lyde:
Det samme gjelder når arbeidstaker som går inn under nr. 1 er trygdet etter andre bestemmelser i folketrygdloven og
pensjonstrygden bestemmer at vedkommende også skal omfattes av loven her etter regler
fastsatt av styret.
V
Lova tek til å gjelde frå den tid Kongen fastset. Kongen kan setje i kraft ulike
paragrafar til ulik tid.
Presidenten: Det blir først votert over I § 1 andre ledd.
Framstegspartiet har varsla at dei vil stemme imot.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen blei vedteken med 57 mot 16 røyster.
(Voteringsutskrift kl. 00.57.37)
Presidenten: Det blir no votert alternativt mellom tilrådinga frå komiteen til I, ny § 1 A første
ledd og V og forslag nr. 3, frå Framstegspartiet.
Forslaget lyder:
«I sjømannsloven 30. mai 1975 nr. 18 gjøres følgende endring:
Ny § 1 A første ledd skal lyde:
Med rederiet i denne loven menes skipets eier eller en annen organisasjon eller
person, for eksempel disponent, agent eller bareboat-befrakter, som har påtatt seg
ansvaret for driften av skipet på vegne av rederen, og som ved overtakelsen av slikt
ansvar, har gått med på å overta de plikter og oppgaver som redere er pålagt i henhold
til denne loven uten hensyn til om noen annen organisasjon eller andre personer
oppfyller enkelte av pliktene eller oppgavene på rederens vegne.
Vedtaket V skal lyde:
Lova tek til å gjelde frå den tid Kongen fastset.»
Votering:
Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaget frå
Framstegspartiet blei tilrådinga vedteken med 57 mot 16 røyster.(Voteringsutskrift kl. 00.58.09)Presidenten: Det blir så votert alternativt mellom tilrådinga frå komiteen til I, ny § 50 A første
ledd og ny § 59 første ledd og forslag nr. 1, frå Framstegspartiet, Høgre og Venstre.
Forslaget lyder:
«I sjømannsloven 30. mai 1975 nr. 18 gjøres følgende endringer:
Ny § 50 A første ledd skal lyde:
Sjømannen har rett til å klage til rederiet på avregningen, skipstjenesten, eller
ansettelsesforholdet for øvrig. Rederiet plikter å sørge for at klager over brudd på
loven blir tilstrekkelig undersøkt, og skal etablere prosedyrer om bord for
rettferdig, effektiv og rask behandling av klager. Sjømannen kan også klage til
Sjøfartsdirektoratet. Departement kan fastsette nærmere regler om klage.
Ny § 59 første ledd skal lyde:
Det kan foretas tilsyn av sjømenns arbeids- og levevilkår på utenlandske skip
innenfor grensene av folkeretten med at de standarder som er fastsatt i ILO-konvensjon
186/2006 er oppfylt.»
Votering:
Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen og forslaget frå
Framstegspartiet, Høgre og Venstre blei tilrådinga vedteken med 44 mot 29
røyster.(Voteringsutskrift kl. 00.58.40)Presidenten: Det blir så votert over resten av I og over II, III og IV.
Votering:
Tilrådinga frå komiteen blei samrøystes vedteken.
Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova i det heile.
Votering:
Overskrifta til lova og lova i det heile blei samrøystes vedtekne.Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.