Presidenten: Etter ønske fra transport- og kommunikasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Eirin Faldet (A) [13:44:24] (ordfører for saken): Det er en god dag for alle arbeidstakere som har sitt virke som bussjåfør, togpersonell og ferjemannskap.

Endringen i yrkestransportloven sikrer de ansattes rettigheter på buss- og båtruter som settes ut på anbud. Den aller viktigste årsaken til at vi gjør endringer i yrkestransportloven i dag, er å hindre at eldre og syke arbeidstakere blir utstøtt i forbindelse med at selskap settes ut på anbud. Nå tar vi de ansattes krav på alvor.

Alle i transport- og kommunikasjonskomiteen, unntatt Fremskrittspartiet, mener at innsparinger gjennom konkurranse ikke skal svekke de ansattes lønns- og arbeidsvilkår. Denne saken handler om politikk og viser konkret at det er svært viktig hvem det er som styrer landet. Vi i de rød-grønne partiene har engasjert oss sterkt for å få på plass de nye reglene – og Fremskrittspartiet stemmer imot. Det er altså en veldig tydelig politisk forskjell.

Det er urimelig at dagens anbudsordning setter arbeidsvilkårene til bussjåfører og de ansatte på båter og ferjer under press. Dette er viktige jobber i en framtidsrettet bransje. Disse yrkesgruppene har et stort ansvar og en krevende hverdag, kombinert med forholdsvis lav lønn, og bør bli spart for usikkerhet med tanke på jobbene sine når arbeidsplassene settes ut på anbud. Bussjåfører med under 300 000 kr i årslønn har stått med lua i handa og fått ansettelsen sin tatt opp til ny vurdering hvert femte år. Det er kanskje ikke så ulikt oss i denne sal, men vi får iallfall en viss økonomisk kompensasjon for usikkerheten.

Lovendringene innebærer rett og slett at reglene for virksomhetsoverdragelse gjøres gjeldende for bussjåfører og ferjemannskap i forbindelse med anbud. Dermed har alle rett til videre arbeid i nytt firma og tar automatisk med seg alle rettigheter – også den bedriftsinterne ansienniteten overføres, noe som har stor betydning for valg av turnus og dermed trygghet for arbeidssituasjonen.

Flere fylker setter bussruter og ferjeruter ut på anbud i disse dager, og det er derfor viktig at loven trer i kraft så fort som mulig – 1. september.

Denne regjeringen satser offensivt på kollektivtrafikk, og vilkårene og rettighetene til de ansatte er en viktig del av denne satsingen. Bransjens framtid er avhengig av at arbeidsplassene oppfattes som trygge. Endringene i yrkestransportloven er nok et bevis på at det fagligpolitiske samarbeidet er viktig og nødvendig.

Flertallet advarer i flere av merknadene mot uthuling av det nye lovverket, bl.a. når det gjelder underleverandører. Vi har store forventninger til at fylket og staten praktiserer de nye reglene i tråd med formålet, å sikre rettighetene for de ansatte. Vi oppfordrer også til å ta i bruk de nye reglene med en gang, altså før de formelt sett trer i kraft, slik Nordland fylkeskommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune gjør.

Jeg er også svært fornøyd med at gjeldende aldersgrense for kjøreseddel heves fra 70 til 75 år. Etter fylte 70 år må føreren ha med seg gyldig legeattest som ikke er eldre enn ett år – en enkel og ubyråkratisk måte å heve aldersgrensen på. Helsekravene for kjøreseddel vil være de samme som i dag.

Mulighetene for flere eldre til å utøve yrket som sjåfør representerer en fleksibel arbeidsreserve til fordel for transportnæringen og for samfunnet totalt sett. Men aller viktigst er det at mange godt voksne nå får frihet til å fortsette å jobbe, mye eller lite, i fem år til. Det vil gi økt livskvalitet for mange. Dette er god seniorpolitikk.

Men det aller viktigste er altså at de ansatte på busser, ferjer og tog går en tryggere hverdag i møte med denne lovendringen.

Per Sandberg (FrP) [13:48:59] (komiteens leder): Denne proposisjonen er fremmet av den sittende regjeringen på bakgrunn av lovnader fra Soria Moria-erklæringen. Den er fremmet på bakgrunn av et direktiv som Norge allerede har implementert, som går på lik konkurranse over landegrensene og innenfor de forskjellige selskapene som skal drifte – ikke bare innenfor transport, men innenfor andre områder også. Det er en ærlig sak at man prøver å sile ut konkurransen gjennom å skyve syke og eldre arbeidstakere foran seg, men jeg tror ikke man når det målet man ønsker seg ved å fjerne all mulig konkurranse.

Når saksordføreren åpner med å presisere at dette skal gjelde alle arbeidstakere, setter jeg store spørsmålstegn ved det. Når to selskaper gir inn et anbud, er det fortrinnsvis ansatte i begge selskapene. Hvis det er slik at de ansatte i det selskapet som ikke når fram i anbudsprosessen, skal ha rettigheter i forhold til å få stillinger i det selskapet som når fram med sitt anbud, må det fortrinnsvis gå på bekostning av dem som er ansatt i det selskapet som har vunnet anbudet, hvis man da ikke mener at man skal ha dobbel sysselsetting, eller at det selskapet som vinner anbudet, ikke har noen ansatte, men bare en postkasse. Da vil det kanskje være rettferdig.

Dette vil svekke konkurransen, og det vil sannsynligvis øke kostnadene betydelig for dem som skal benytte seg av tjenesten, altså de reisende – for det vil bli betydelige kostnadsøkninger. Jeg setter jo spørsmålstegn ved hvem som nå tør å gi anbud når man i forkant på en måte skal klarere at man blir avhengig av flere ansatte, nye ansatte, ansatte som man kanskje ikke har ønske om å ta inn i sin bedrift. Man skal altså nærmest forplikte seg i anbudsprosessen til å ta imot ansatte. Det synes jeg er meget alvorlig. Jeg skjønner godt at den sittende regjeringen har den typen intensjoner, men at det bare er Fremskrittspartiet i denne sal som er skeptisk og vil prioritere konkurranse av hensyn til næringslivet og av hensyn til de ansatte, synes jeg er litt merkelig. Jeg tror også at dette vil gi seg minimale utslag for de ansatte. Hvis det er slik at man ønsker økonomisk kompensasjon for dem som da mister jobben sin i et selskap, får man jo det – nettverket i forhold til det er jo på plass allerede. Men selv om et selskap eventuelt taper et anbud, betyr ikke det automatisk at det selskapet forsvinner. Det kan miste en rute, ja. Man burde heller ha presisert at de som taper anbudet, skal videreføre forpliktelsene for sine ansatte, ikke det nye selskapet, hvis man har det som mål.

Ellers registrerer vi at Fremskrittspartiet i hvert fall har nådd fram på ett punkt, og det gjelder aldersgrensen. Det er god fremskrittspartipolitikk. Men samtidig er vi skeptiske til det som skjer når det gjelder drosje. Vi skjønner ikke – og jeg skjønner ikke – hvorfor drosjer skal få særbehandling i forhold til andre grupper som driver persontrafikk. Vi ønsker at også drosjenæringen skal holdes innenfor de rammene som gjelder for andre.

Det at man nå ønsker at en statlig institusjon skal få utvidet myndighet til å kreve bøter og sanksjonere mot transportnæringen, har vi ingen tro på er riktig med tanke på alle de sanksjonene transportnæringen allerede er utsatt for i dag. Vi tror ikke at staten her har noen andre intensjoner enn bare å få mer penger inn i statskassen.

Jeg tar herved opp forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.

Presidenten: Representanten Per Sandberg har tatt opp det forslaget han refererte til.

Jan Sahl (KrF) [13:54:12]: Jeg vil takke saksordføreren for en grundig jobb med denne saken, og Kristelig Folkeparti slutter seg i det alt vesentlige til konklusjonene i proposisjonen. Vi er for konkurranse, men vi er også for å ta vare på de ansattes rettigheter og vilkår i arbeidslivet.

Det er svært viktig at vi tar vare på de ansattes rettigheter ved konkurranseutsetting av kollektivtrafikken. Bussjåfører, jernbanepersonell, ferjemannskap, mannskap på lokalbåter, hurtigbåter og Hurtigruta får nå sikret sine arbeidsplasser i forbindelse med konkurranseutsetting og overgang til nytt selskap. Det er særlig viktig at overgang til nytt selskap ikke bidrar til å svekke lønns- og arbeidsvilkårene til de ansatte.

Kristelig Folkeparti er glad for at det lovfestes forbud mot sosial dumping ved bruk av konkurranse i kollektivtransporten. Rettferdig og sunn konkurranse er viktig, men dette må ikke gå på bekostning av de ansattes rettigheter. Kristelig Folkeparti er også kjent med at ulike interesser har påpekt at disse endringene kan virke konkurransevridende. I så fall må Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag til endringer.

Så merket jeg meg innlegget fra representanten Per Sandberg. Fremskrittspartiet, «partiet for folk flest», som de kaller seg, de som er mest opptatt av konkurranse og liberalisering innenfor transportsektoren, vil altså ikke være med på å styrke arbeidsrettighetene til folk flest. Dette bekrefter en mistanke som vi i Kristelig Folkeparti har hatt lenge, nemlig at det ikke er «folk flest» som teller mest for Fremskrittspartiet i spørsmål om rettigheter i arbeidslivet – her er det bedriften og arbeidsgiveren som det er viktig å beskytte.

Kristelig Folkeparti er også tilfreds med at aldersgrensen for alle som driver yrkestransport mot betaling, blir hevet fra 70 til 75 år. Eldre sjåfører er en viktig ressurs for transportnæringen og for samfunnet.

Kristelig Folkeparti mener videre at det ikke er noe som skulle tilsi at drosjenæringen skal ha en annen øvre løyvegrense enn alle de andre gruppene som driver med denne type transport. Vi vil derfor likestille drosjenæringen og ta bort øvre aldersgrense for drosjeløyve, som i dag er 70 år.

Statsråd Terje Riis-Johansen [13:57:03]: Regjeringa har fremmet forslag om endringer i yrkestransportloven og jernbaneloven. Framlegget inneholder regler om ansattes rettigheter ved bruk av konkurranse i kollektivtransporten, forbud mot sosial dumping, heving av aldersgrensen for kjøreseddel fra 70 til 75 år, adgang til å ilegge gebyr for mindre alvorlige lovbrudd, fjerning av ordningen med egentransporterklæring, innføring av løyveplikt for visse kjøretøykombinasjoner samt noen endringer som jeg må kunne si er uten materielle konsekvenser.

Etter framlegget skal reglene i arbeidsmiljøloven kapittel 16 om overdragelse av virksomhet gjelde ved bruk av konkurranse om tildeling av kontrakt om plikt til offentlig tjeneste. Framlegget gjelder for innenlands kollektivtransport på vei, til sjøs og med jernbane.

Framlegget ble gjort på bakgrunn av uttalelsen i Soria Moria-erklæringa om at arbeidstakere hos leverandører som driver kollektivtransport, skal sikres samme rettigheter ved anbudsoverdragelse som ved overdragelse av virksomhet. Målet med framlegget er å styrke de ansattes rettigheter i kollektivtransportsektoren og hindre at innsparinger gjennom bruk av konkurranse skjer som følge av at en svekker lønns- og arbeidsvilkårene hos de ansatte. Det er spesielt viktig å hindre at eldre og syke arbeidstakere blir utstøtt av arbeidsmarkedet som følge av bruk av konkurranse. Etter avholdt konkurranse skal de ansatte få et vern mot oppsigelser som følge av anbudsoverdragelsen, rett til å kunne beholde vilkår i arbeidsavtalen m.m.

Begrunnelsen for å innføre særregler for kollektivtransporten er ønsket om å motvirke uheldige virkninger av innføring av konkurranse i en sektor som tidligere har vært preget av stabile arbeidsplasser.

Det ble også gjort framlegg om lovfesting av forbud mot sosial dumping ved bruk av konkurranse i kollektivtransportsektoren. Et slikt forbud gjelder allerede i vei- og sjøtransportsektoren, men har til nå vært fastsatt i forskrifter. For jernbanesektoren vil et slikt forbud være nytt.

Videre gjorde Regjeringa framlegg om å heve gjeldende aldersgrense for kjøreseddel fra 70 til 75 år. Etter fylte 70 år må fører av kjøretøy i løyvepliktig persontransport ha med legeattest som ikke er eldre enn ett år. Helsekravene for kjøreseddel er de samme som i dag. Heving av aldersgrensen er rimelig på bakgrunn av at det foreligger en generell bedring i helsetilstanden i aldersgruppen opp til 75 år i forhold til tidlig på 1970-tallet, da aldersgrensen sist ble vurdert.

Det blir gjort framlegg om å innføre hjemmel til å kunne ilegge gebyr i de tilfeller fører av motorvogn i løyvepliktig virksomhet ikke har med de legitimasjonene man i henhold til yrkestransportloven er pålagt å ha med.

Framlegget om å fjerne ordninga med egentransporterklæring er begrunnet i at de kontrollhensyn som opprinnelig begrunnet ordninga, i dag er ivaretatt på andre måter. De andre delene av framlegget har små eller ingen materielle virkninger.

Jeg har med glede merket meg at det er brei enighet i Stortinget om framlegget. Viljen til å sikre de ansattes rettigheter ved anbudsoverdraging i kollektivsektoren og til å hindre at anbudskonkurranser i kollektivtransportsektoren svekker de ansattes rettigheter, er stor, hvilket vi bl.a. hørte i foregående innlegg.

Når det gjelder tidspunktet for iverksettelse av loven, 1. januar 2010, har jeg merket meg at flertallet på Stortinget ønsker at regelen om ansattes rettigheter ved anbud skal gjelde allerede fra 1. september 2009.

Jeg har også merket meg at flertallet på Stortinget ber Regjeringa vurdere om det er mulig for staten å praktisere de nye reglene om ansattes rettigheter på et tidligere tidspunkt enn ved ikrafttredelse av den nye loven ved bruk av konkurranse på de ferjesamband som staten har ansvar for. Jeg vil sjølsagt følge opp dette.

Et mindretall fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ber Regjeringa om å sørge for nødvendig lov- og forskriftsendring, slik at den øvre aldersgrensa på 70 år for å inneha drosjeløyve blir endret, i tråd med aldersgrensa for alle de andre gruppene som har løyve for transport i yrkesmessig sammenheng.

Det er en grunnleggende forskjell mellom reguleringa av drosjeløyver, som er behovsprøvde, og reguleringa av buss- og godsløyver, der alle som oppfyller visse kvalifikasjonskrav, fritt kan etablere transportvirksomhet. Innehaver av buss- eller godsløyver kan likeledes overdra virksomheten til tredjemann bare denne skaffer seg nødvendig løyve. Systemet med personlige, tidsavgrensede løyver er således en særordning begrunnet i den spesielle løyvereguleringa for drosjer, hvor løyvemyndigheten fastsetter antallet løyver i et kjøredistrikt.

Tidsavgrensinga på løyver er en kjent forutsetning for dem som har sitt virke i drosjenæringa, og en grunnleggende faktor for å sikre rekrutteringa både til sjåføryrket og dermed et yrke som løyvehaver. Jeg viser til at bakgrunnen for den behovsprøvde løyveordninga er hensynet til publikum. Den ordninga vi har i dag, med fortrinnsrett til ledig drosjeløyve for fulltidssjåfører, er et avgjørende element i sjølve behovsprøvinga for å sikre rekrutteringa og dermed kunne sikre brukerne av drosjetjenester et tjenlig tilbud over tid.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Per Sandberg (FrP) [14:02:26]: Jeg registrerer at statsråden legger til grunn at årsaken til en slik framleggelse er at man vil styrke arbeidstakerne innenfor noen næringer, som i dag har vært nærmest fredet for konkurranse – det ligger implisitt i det som blir sagt fra statsråden.

Da blir mitt spørsmål: Skal man nå videreføre dette prinsippet til anleggsbransjen? Skal man videreføre dette prinsippet til andre områder der konkurransen er sterk og tøff, til små og mellomstore bedrifter? Skal dette prinsippet legges til grunn også for andre profesjoner, annen næringsvirksomhet, eller er det bare denne yrkesgruppen som skal omfattes av denne nye loven, og som skal vernes mot konkurranse?

Statsråd Terje Riis-Johansen [14:03:25]: Jeg kan svare veldig kort på det. Jeg tror representanten Sandberg er klar over svaret. Svaret på det er sjølsagt ja – i den forstand at det lovforslaget som ligger her, omhandler de yrkesgruppene som representanten Sandberg her tar opp. Jeg tror nok også at representanten Sandberg ser at det er en viss forskjell på den konkrete situasjonen som er innenfor transportnæringa, hvor enkelte selskaper har en veldig stor del av sitt virke knyttet opp til enkeltavtaler som utløper på et gitt tidspunkt, og andre bransjer der det er noe større dynamikk med forskjellige typer kontrakter, som varer til ulikt tidspunkt, og som også utløper på forskjellige tidspunkt.

For ansatte i mindre selskaper, som har en helt vesentlig del av sitt virke knyttet til én kontrakt, opp mot f.eks. en fylkeskommune, vil bortfall av en slik kontrakt være helt avgjørende for om virksomheten kan drives videre i den formen som den har hatt. Så er forholdet til kontrakter og anbud sjølsagt vesentlig også for andre yrkesgrupper, men ikke på samme måten som det vi ser her.

Per Sandberg (FrP) [14:04:34]: Det var veldig interessant.

Mitt andre spørsmål gjelder forholdet til EØS-avtalen. Jeg formoder at Regjeringen har kvalitetssikret at her rører man ikke ved EØS-avtalen overhodet ved å legge fram et slikt lovforslag og få det vedtatt.

Det er veldig interessant det også, hvis en ser for seg et scenario der utenlandske selskap, eventuelt fra Baltikum, Polen eller fra hvor som helst, måtte vinne et anbud og holde på kontrakten i fem år, og så da eventuelt tape anbudet til et norsk selskap. Da forstår jeg det slik at det norske selskapet blir ansvarlig og pliktig til å ta inn de arbeidstakerne som hadde anbudet, eventuelt fra Polen eller Litauen eksempelvis, etter fem år. Har jeg forstått det riktig?

Statsråd Terje Riis-Johansen [14:05:28]: Lovforslaget er å forstå på den måten at de ansatte i den virksomheten som har hatt et oppdrag innenfor transportsektoren, har krav på ansettelse sjøl om det er et annet selskap som overtar virksomheten etter at ny anbudsrunde og ny kontrakt er skrevet. – Så svaret på spørsmålet sånn sett er ja.

Arne Sortevik (FrP) [14:06:07]: Det er ingen overraskelse i denne saken fra en regjering som så fort den kom på taburettene, startet med å reversere effektiviserings- og konkurransetiltak. I Posten ble bremsene satt på, og man avviser konkurranseutsetting innenfor jernbanevirksomheten. Er det nå slik at vi kan vente oss en tilbakeskruing innenfor veibyggingen, at Regjeringen nå vil ta Mesta inn i Vegvesenet igjen? Er det slik at det er énkontraktsforhold som er avgjørende for om man skal utsettes for konkurranse eller ikke? I tilfelle det er énkontraktsforhold, betyr det at i alle fall de som venter på konsesjonsfornyelse f.eks. på Torp flyplass, som er en privat flyplass, men har én kontrakt og et forhold å forholde seg til, kan se forholdene i fremtiden lyst i møte?

Statsråd Terje Riis-Johansen [14:07:10]: Det er interessant å prøve å fange opp inngangen i retorikken fra Fremskrittspartiets representanter her. På den ene siden oppfatter jeg at det er en stor bekymring over det forslaget som ser ut til å bli vedtatt, samtidig som jeg hører en veldig utålmodighet over at det ikke kommer mer av det samme på andre områder.

Som jeg svarte på replikken fra representanten Sandberg, ligger jo det som faktisk ligger i det lovforslaget her, i Regjeringas politikk, som stortingsflertallet nå sannsynligvis støtter opp om. Det som ikke er tatt inn her, det er ikke tatt inn her. Det synes jeg er ganske åpenbart, og det er det som er rammen for det som nå gjøres fra flertallets side, altså konkret å knytte det opp til transportsektoren.

Presidenten: Replikkordskiftet er over.

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

Truls Wickholm (A) [14:08:22]: I dag styrker vi rettighetene for bussjåfører, mannskap på ferger, rutebåter og togansatte i Norge. I mange år har ansatte i disse virksomhetene opplevd stor usikkerhet knyttet til anbud i kollektivtrafikken. Den største usikkerheten har vært knyttet til om de får beholde jobben dersom firmaet deres taper konkurransen. I tillegg har lønn, pensjon og lokale avtaler blitt satt under press. Det finnes eksempler på bussjåfører som med 30 års fartstid i et firma har måttet bli med over til et nytt firma, hvor de har måttet starte helt på bunnen hos en ny arbeidsgiver og har måttet ta til takke med de minst attraktive turnusene. Dette synes jeg er dårlig gjort og en dårlig kultur. Særlig dårlig gjort er det overfor bussjåfører som ofte har tjent under 300 000 kr i året.

Regjeringen vil denne grove urettferdigheten til livs. Derfor gjennomfører vi nå endringer i yrkestransportloven som skal stoppe nettopp dette. Arbeiderpartiet har engasjert seg sterkt i denne saken lenge, og engasjerer seg nå for å få på plass lovverket. Dette er en urettferdighet som vi har hatt i mange år, helt siden det ble åpnet for anbud i kollektivtransporten.

Den Høyre-dominerte Bondevik II-regjeringen, med en samferdselsminister fra Venstre, løftet ikke en finger for å få på plass dette regelverket. Dette forslaget lå faktisk på bordet i Samferdselsdepartementet allerede under Stoltenberg I-regjeringen den gangen Terje Moe Gustavsen, nå vegdirektør, var samferdselsminister. Ny regjering og forslaget ble lagt bort i en skuff, eller det som verre er.

Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot styrkingen av rettighetene til arbeidstakerne i kollektivtransporten, og her viser Fremskrittspartiet sitt sanne ansikt. Jeg kan forsikre at det vil bli husket. Vi i Arbeiderpartiet vil huske det, og vi vil minne om det. Fagbevegelsen vil også huske, og jeg har allerede lest avisoppslag som viser klart og tydelig at Transportarbeiderforbundet har fått med seg Fremskrittspartiets syn på arbeidsfolks rettigheter. Det er mye å si om Fremskrittspartiets syltynne argumentasjon i denne innstillingen for å si nei til de nye paragrafene. Fremskrittspartiet påberoper seg støtte fra høringsinstansene, og de har i alle fall da valgt å se bort fra et unisont ja fra sjømannsorganisasjonene, fra YS og ikke minst fra LO, Transportarbeiderforbundet og Jernbaneforbundet. Dette er et synlig bevis på at Fremskrittspartiet ikke er for arbeidstakernes rettigheter, og særlig blir det klart når nestlederen i Fremskrittspartiet, Per Sandberg, harselerer med dette og kaller det å skyve eldre arbeidstakere foran seg. Selvfølgelig skal eldre arbeidstakeres rettigheter ivaretas på samme måte som for alle andre. Det er klart det er blodig urettferdig når man har vært i et firma i 30–35 år, å bli satt på gaten bare fordi arbeidsgiveren din taper et anbud. Det er uakseptabelt, og det vil vi til livs.

Torstein Rudihagen (A) [14:11:43]: Det var representanten Sandberg som no fekk meg til å ta ordet, når han påstår at vi skyver eldre og sjuke framfor oss i denne saka. Men bakgrunnen er jo nettopp det som òg Truls Wickholm var innom, at før det blei opna for anbod i kollektivtransporten, hadde jo dei tilsette føreseielege tilsetjingsvilkår. Dei hadde ei sikkerheit for kontinuitet. Etter at ein opna for anbod, som for så vidt var greitt nok, opna ein samtidig for ei veldig usikkerheit for dei tilsette og deira framtid. Det som dette går ut på, er jo at dei tilsette i eit selskap som har transporten i dag, skal få rett til å kunne fortsetje i eit nytt selskap. Sandberg peikar på dei som mistar anbodet, men her dreier det seg altså om å skape ein kontinuitet for dei tilsette som allereie er i den verksemda.

Eg registrerer at Framstegspartiet er veldig for konkurranse, men dei er altså for konkurranse òg på dei tilsette sine arbeidsvilkår, for det er jo det som i så fall blir konkurranseelementet selskapa imellom, viss ein ikkje har ein rett for dei tilsette. Med det avslører Framstegspartiet, som òg representanten Jan Sahl var innom, at det er ikkje noko parti for folk flest. Hadde det vore for folk flest, hadde dei vore opptekne av arbeidstakaranes rettar.

Det gir minimale utslag for dei tilsette, seier representanten Sandberg. Ja, da er det jo litt merkeleg at dei tilsette nettopp er så veldig opptekne av det. Som òg Wickholm viste til, har jo Transportarbeiderforbundet vore veldig engasjert i denne saka, og det var stor jubel då dei skjønte at det ville bli fleirtal for dette lovforslaget.

I dag gjer Stortinget eit enormt viktig vedtak for mange tilsette i dette landet som har følt seg veldig utrygge på arbeidssituasjonen. Dei får no ein langt meir føreseieleg situasjon i tida framover.

Arne Sortevik (FrP) [14:14:02]: Jeg hører fra Arbeiderpartiets representanters innlegg her at man fører valgkamp over talerstolen.

Jeg viser til svar på spørsmål nr. 1, som er stilt i forbindelse med denne saken:

«Forslaget til nye bestemmelser i yrkestransportloven fører ikke til endringer i arbeidsmiljøloven kapittel 16. Forslaget utvider virkeområdet for de aktuelle reglene i arbeidsmiljøloven ved at reglene kommer til anvendelse ved bruk av konkurranse også i de tilfelle hvor det ikke foreligger en virksomhetsoverdragelse i arbeidsmiljølovens forstand.»

Vi forholder oss til arbeidsmiljøloven uten problemer. Vi ønsker konkurranse, og vi ønsker konkurranse ivaretatt med arbeidsmiljølovens bestemmelser, men ser ingen grunn til å spesialbehandle en spesiell yrkeskategori og derved altså glemme mange andre. Skulle man løpe denne linen ut, skulle man jo gå inn og bekjempe konkurranse i mange sammenhenger, og ikke minst i privat sektor helt generelt, hvor man som ansatt lever med konkurranse hver dag, hver uke, hver måned, hvert år – og lever greit med det uten særbeskyttelse.

Eirin Faldet (A) [14:15:38]: Ærlig talt – noen i denne salen må ha tatt for mye Möller's Tran! Dette handler jo ikke om å motarbeide konkurranse. Dette handler om at vi vil sikre arbeidstakernes rettigheter. Det er det yrkestransportloven handler om.

La det være klart: Vi er forskjellige. Det er derfor vi representerer forskjellige partier. Men la oss i det minste ha respekt for forskjelligheten. Det kan ikke komme som noe sjokk på noen at denne regjeringen vil styrke de ansattes rettigheter, like lite som jeg blir sjokkert over at Fremskrittspartiet vil styrke bare arbeidsgivernes rettigheter. Men vi snakker om de ansattes rettigheter. Det er ikke noe spørsmål om å forby konkurranse, som noen har vært inne på. Dette gjelder kort og godt dem som har hatt et arbeid i mange år, og som glatt mister alle rettighetene når andre selskaper overtar. Det er dem vi snakker om i denne sak.

Arne Sortevik (FrP) [14:17:22]: Jeg tror foregående taler i beste fall gjør seg skyldig i en misforståelse. Som representanten Sandberg forsøkte å forklare i sitt innlegg: Hvis man i utgangspunktet har to drivende busselskaper – la oss kalle en spade for en spade – to operative busselskaper med ansatte i begge selskaper, og det ene vinner en kontrakt som det andre selskapet i øyeblikket har, er det sånn at vi ønsker like vilkår for begge disse selskapene. På den måten ivaretar vi de ansatte i begge selskapene. Her legger man et løp som gir ekstra gode regler for det ene selskapet, men forverrede arbeidsbetingelser for det andre. Da er totaliteten ikke nødvendigvis sånn at man forbedrer de ansattes rettigheter.

Truls Wickholm (A) [14:18:33]: Jeg tror det er representantene fra Fremskrittspartiet som gjør seg skyldig i en misforståelse. Det finnes svært få busselskaper her i landet som er satt opp med dobbelt sett ansatte. Veldig ofte er det sånn at de som vinner anbud, er nødt til å ta over de ansatte i det utkonkurrerte firmaet. Problemet er bare at de velger å ta med seg de yngste, de friskeste og dem med lavest lønn. Det vi sikrer nå, er at også de som har jobbet lenge, de som har en sliten fot, eller som har opptjent høye lønnsrettigheter, får lov til å være med over. Det er altså Fremskrittspartiet imot å sikre. Dette er likestilling av de to selskapene, fordi vi sikrer at begge selskapene er nødt til å ta med seg ikke bare de billigste arbeidstakerne, men kanskje også de dyreste, dem med lengst erfaring. Dette er også å sikre ansiennitetsprinsippet.

Jeg synes at Fremskrittspartiet har en veldig snever forståelse av konkurranse. Hvis det eneste Fremskrittspartiet greier å konkurrere på, er de ansattes rettigheter, de ansattes lønninger, er man relativt fantasiløs. Det konkurranse burde handle om, hvis det skulle være noe poeng i det, er å finne smarte ruter, effektive løsninger. Det burde ikke være om å gjøre å sørge for at de ansatte får dårligst pensjon, dårligst lønn og dårligst sikrede arbeidsvilkår, som vi har sett gjennom de siste år at mye av konkurransen har handlet om. Hvis ikke Fremskrittspartiet har fått med seg dette, stiller partiet ganske dårlig forberedt til denne debatten i Stortinget. Så jeg har mine ord i behold når jeg sier at Fremskrittspartiet nå i dag viser sitt sanne ansikt, viser at de ikke er for arbeidstakernes rettigheter. Arbeidstakere har tatt opp dette problemet gang på gang – helt sikkert også med representanter fra Fremskrittspartiet.

Så til arbeidsmiljøloven. Dette er ikke noen unnvikelse fra arbeidsmiljøloven. Jeg skjønte ikke referansene til representanten Sortevik. Dette handler jo bare om at de reglene som gjelder for virksomhetsoverdragelse, altså at et selskap overtar et annet, nå også skal gjelde når et busselskap vinner et anbud på et område. Vi ser på det å vinne en bussrute på samme måte som det å overta et selskap. Det er å likestille de to forholdene. Det er å forholde seg til arbeidsmiljøloven, det er ikke å gå vekk fra den. Det er i hvert fall ikke det som Fremskrittspartiet var med på å legge til rette for i forrige periode, nemlig å svekke arbeidstakernes rettigheter dramatisk i arbeidsmiljøloven. Det fikk vi heldigvis rettet opp da vi overtok.

Per Sandberg (FrP) [14:21:40]: Det er én ting som i hvert fall er helt sikkert, og det er at de forskjellige partiene viser sitt sanne ansikt – ikke alle partier, men noen partier gjør det. Jeg registrerer at noen partier som tidligere har hatt muligheten til å gjøre noe med dette, ikke gjør det og står i dag på denne talerstolen og leter etter mistanker mot partiene. Jeg må få lov til å si at jeg har også hatt mine mistanker mot enkelte partier, og dem har jeg fått sterkt bekreftet. Det hørtes nærmest ut som om det var LO-lederen som hadde innlegg her tidligere i debatten.

Representanten Faldet sier at dette ikke handler om konkurranse, men det står i sammendraget i proposisjonen at dette handler om konkurranse. Selvfølgelig gjør det det. Samtidig handler det om arbeidstakeres rettigheter. Jeg ber om å slippe å få den type kommentarer fra salen når jeg holder innlegg i salen, som Eirin Faldet er veldig god til å gi. Det synes jeg ikke er på sin plass. Man er uenig. Man forholder seg til en sak, og saken er konkurranseloven, saken er arbeidstakernes rettigheter. Så er vi uenige om det, da!

Jeg mener at denne saken ikke styrker arbeidstakernes rettigheter på noen slags måte hvis man summerer opp arbeidstakerne i to selskap eller i alle selskap helt likeens. Man svekker konkurransen, og derigjennom blir også forholdene for de ansatte dårligere. Det er det som er utgangspunktet for Fremskrittspartiet.

Det som representanten Sortevik klart og tydelig gjorde i sitt innlegg, var jo ikke å sitere et svar fra statsråden. Arbeidsmiljøloven vil ivareta de eldre og de syke. Når jeg sier at forslagsstillerne nærmest skyver de syke og eldre foran seg, er det fordi de presiserer det i merknader.

Men det er forskjeller. Selvfølgelig er det det. Vi tror ikke at dette vil gi noen resultater for de ansatte, samlet sett, men jeg er helt sikker på, ut fra de svarene statsråden gav meg under replikkordskiftet i dag, at norske arbeidstakere innen veldig kort tid vil bli utkonkurrert, for utenlandske selskap vil også, gjennom EØS-avtalen, forholde seg til denne loven. Det blir interessant å se hva forslagsstillerne sier når norske arbeidstakere blir utkonkurrert på grunn av den type særlover i Norge.

Eirin Faldet (A) [14:24:48]: Jeg beklager at jeg sa ja litt høyt, sånn at representanten Sandberg fikk noe å være irritert for. Jeg har inntrykk av at han har vært det stort sett hele dagen. Men jeg vil bare opplyse denne sal om hva denne saken handler om. Det er: «Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om lov om endringar i yrkestransportlova og jernbaneloven (tilsette sine rettar ved bruk av konkurranse i kollektivtransporten o.a.)». Det er altså de tilsattes «rettar» vi diskuterer – «ved bruk av konkurranse i kollektivtransporten».

Presidenten: Representanten Arne Sortevik har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, på inntil 1 minutt.

Arne Sortevik (FrP) [14:25:57]: Det rekker akkurat til å sitere svar på spørsmål nr. 2, for å presisere det jeg sa i mitt forrige innlegg:

«Når et nytt selskap overtar driften av en tjeneste regnes det etter gjeldende rett kun som virksomhetsoverdragelse når vilkårene for dette i arbeidsmiljøloven § 16–1 er oppfylt. Formålet med de foreslåtte reglene i yrkestransportloven og jernbaneloven er at tilsvarende rettigheter skal gjelde også når vilkårene i arbeidsmiljøloven § 16-1 ikke er oppfylt.»

Så her utvider man regelverket i arbeidsmiljøloven for en utvalgt gruppe arbeidstakere. Det mener vi blir feil. Vi mener at loven må gjelde for alle i alle situasjoner.

Torstein Rudihagen (A) [14:26:56]: Det er for så vidt riktig at arbeidsmiljølova er grunnleggjande og gjeld for alle. Her er det nokre som er knytte til kollektivtransporten, som får utvida rettar, og det er gjort heilt bevisst.

Framstegspartiet er bekymra for dei selskapa som mistar tilsette, og seier at dei er like opptekne av alle selskapa i ein anbodskonkurranse. Poenget her er jo at gitt at eit selskap har avtale med ein fylkeskommune om transport, er dei tilsette i det selskapet opptekne med den transporten. Vi ønskjer å gi dei føreseielege vilkår, at dersom eit anna selskap skulle vinne anbodet, så har dei eit krav på å få fortsetje med den verksemda. Dei driv rett nok for eit anna selskap, men med dei same vilkåra som dei har hatt tidlegare. Om eit anna selskap da legg inn anbod og ikkje får det anbodet, så har jo ikkje dei hatt folk i denne verksemda. Vi er opptekne av at dei som er i verksemda, skal kjenne seg trygge i dette. Så her det ein forskjell, og det er den det verkar som om Framstegspartiet ikkje heilt har fått med seg.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.