Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvaltningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til statsråden.

Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid.

Videre foreslår presidenten at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.

– Det anses vedtatt.

Tore Hagebakken (A) [11:00:07] (komiteens leder og ordfører for saken): Vi skal i dag vedta en ny regel i kommuneloven som det er stor tilslutning til – med ett unntak her i salen, som jeg skal komme tilbake til.

Fra 1. januar 2010, med en overgangsperiode på to år for de selskap som er stiftet før lovendringen, skal kommunalt og fylkeskommunalt kontrollerte aksjeselskap ha en kjønnsbalansert sammensetning av styrene i sine selskaper. Det innebærer at hvert kjønn skal være representert med et visst antall medlemmer, tilnærmet lik 40 pst. Og dette vil gjelde for alle selskapstyper, uavhengig av virksomhet, der kommuner eller fylkeskommuner eier minst to tredjedeler av aksjene.

Som sagt: Dette forslaget til ny § 80 a i kommuneloven har stor tilslutning. Særlig er kommuner og fylkeskommuner positive til forslaget. Også KS slutter opp om de nye reglene.

Regjeringspartiene, sammen med Kristelig Folkeparti, Venstre og Høyre, sørger for at denne loven i dag blir vedtatt. Fra Høyres side skjer det ikke akkurat med stor iver, fynd og klem, men de er nå med. Fremskrittspartiet, derimot, står definitivt på stedet hvil i likestillingspolitikken, sjøl om «formann» nå er blitt til «leder» og ordene var store – ja, nærmest enorme – om partiets engasjement for kvinners rettigheter under partiets landsmøte forrige helg. Landet hadde nærmest endelig fått et skikkelig likestillingsparti.

Men tilbake til virkeligheten. For mens representanter for det franske parlamentet – og deriblant president Sarkozys parti, UMP – nettopp har vært i Norge og latt seg imponere og inspirere av vår likestillingspolitikk og kvoteringslovgivning, presenterer Fremskrittspartiet her i innstillingen en skryteliste over hvordan de systematisk har motarbeidet en rekke tiltak for økt likestilling i det norske samfunn. At Fremskrittspartiet står til høyre blant høyrepartier, er det ingen tvil om – og det er for så vidt ingen nyhet.

Fremskrittspartiet er det eneste partiet i komiteen som ikke slutter seg til at kommunene må ta et særlig ansvar for å fremme likestilling gjennom en kjønnsbalansert sammensetning av styrene i sine aksjeselskaper. Riktignok ender Fremskrittspartiet opp med et forslag om å sende saken tilbake til Regjeringa for vurdering opp mot aksjelovgivningens bestemmelser. Men alt de ellers skriver, forteller i klartekst at de er totalt imot å bruke virkemidler, som lovgivningen, for å oppnå kjønnsbalanse.

Fremskrittspartiet sier eksempelvis at det er

«ikke rimelig at det offentlige skal bruke store ressurser og et stadig mer omfattende og detaljert lovverk på å ivareta friske voksne, intelligente, velutdannede menneskers rettigheter».

Altså: Med Fremskrittspartiets logikk skal vi bare ta styring når det dreier seg om sjuke voksne, mindre intelligente og lavt utdannede mennesker. Jeg vil gjerne høre en kommentar fra vedkommende parti.

Dessuten: Dette handler ikke først og fremst om å sikre noen rettighet til styreplass, men om viktigheten av at begge kjønn har noenlunde lik innflytelse i samfunnet vårt, og om hvilke prinsipper vi skal la ligge til grunn for styringen av viktige samfunnsfunksjoner. Jeg er sikker på at økt kjønnsbalanse i selskapene som bli omfattet av den nye loven, vil være til fordel for selskapene – og kommunene og fylkeskommunene som eiere – og ikke minst: Det styrker demokratiet vårt.

Utviklingen skal skje naturlig, sier Fremskrittspartiet. Ja, vi så hvordan det var da den naturlige utviklingen fikk holde på alene. Politikk er å ville, og noen vil – og bruker virkemidler. Andre motarbeider, slik Fremskrittspartiet sjøl, med stolthet, framhever i innstillingen.

Ifølge Fremskrittspartiet er kvotering svært diskriminerende – som om kvinner ikke greier å skaffe seg styreplass på egenhånd, sier de. Men igjen: Det handler ikke om at enkeltmennesker får rettighet til styreplass eller om å måtte kunne skaffe seg en styreplass sjøl. Det handler om at vi trenger dyktige kvinner i slike styrer, og gjerne i lederposisjon – og vi trenger flere av dem.

Det er for øvrig nesten så en føler behov for å minne om at loven heller ikke bare omhandler kvinner. Og ingen mennesker som får et styreverv i framtida – om det er mann eller kvinne – blir noe mer kvotert inn enn andre med det lovverket vi nå vedtar om kjønnsbalanse.

Sarkozys partifelle Marie-Jo Zimmermann sier til Aftenposten i går at den franske delegasjonen har lært mye i Norge, bl.a. at det kreves mot og hardt arbeid for å bli fremst i verden på likestilling. Ja, vi har kommet langt i Norge, og i dag går vi et nytt, viktig skritt framover.

Ib Thomsen (FrP) [11:05:26]: – Og her ligger innlegget til Hagebakken. Det var nærmest det innlegget jeg skulle holde, han refererte jo til alle synspunktene mine i sin tale!

Representanten var inne på at denne saken vil styrke demokratiet ved at man kvoterer kvinner inn i styrene – og ikke etter kvalifikasjoner. Ja, der er Hagebakken og jeg uenige, og Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet er kraftig uenige.

Kommuneloven er en særlov for kommuner og fylkeskommuner som egne rettssubjekt og forvaltningsorgan. I tillegg omfatter loven organisering av offentlig tjenesteproduksjon i kommunale og fylkeskommunale foretak. Utskilling av offentlig tjenesteproduksjon i egne rettssubjekt følger enten av lov om interkommunale selskaper eller lov om aksjeselskaper.

På denne bakgrunn er forslaget om regulering av styresammensetningen av aksjeselskaper som eies av kommuner eller fylkeskommuner, malplassert i kommunelovgivningen, mener Fremskrittspartiet. Skal man endre loven, som får innvirkning på sammensetning i styrende organ i aksjeselskaper, bør det gjøres opp mot aksjelovens bestemmelser, og ikke kommuneloven. Jeg kan ikke skjønne hvorfor man ikke har vurdert denne loven istedenfor for kommuneloven i denne sak.

Det er gode intensjoner bak likestilling mellom kjønnene i styrende organer, men tvungen likestilling, slik Regjeringen legger opp til, er ikke veien å gå, mener Fremskrittspartiet. Dagens likestillingspolitikk ser ut til å være fundert på at man har en «kamp» mellom to poler, og det mener Fremskrittspartiet det slett ikke er. Man ser ut til å være fastlåst i en likestillingstanke fra langt tilbake, fra 1970- og 1980-tallet.

Det er ikke rimelig at det offentlige skal bruke ressurser og et stadig mer omfattende og detaljert lovverk for å ivareta friske voksne, intelligente og velutdannede menneskers rettigheter. Jeg har full tiltro til menneskenes egen evne til å klare dette. Jeg har tiltro til at kvinner og menn kjenner sine behov og rettigheter, og tiltro til at de selv kan ivareta disse.

Fremskrittspartiets folkevalgte er sterke tilhengere av likestilling, men mener at denne skal komme som en følge av en naturlig utvikling og ikke som følge av byråkratiske detaljregler og vedtak. Fremskrittspartiet har foreslått en liberalisering av likestillingsloven, og mener at andre instanser, som domstolene og Arbeidstilsynet, kan håndheve de sentrale bestemmelser i loven.

Individer som har fått et arbeid eller en posisjon på grunn av sitt kjønn og ikke på grunn av sine kvalifikasjoner, mener jeg og Fremskrittspartiet nedvurderes av samfunnet. Kvotering er svært diskriminerende. Det må være krenkende for en kvinne å vite at når hun skal ha en plass i et styre, så er det kjønn det kommer an på, og ikke kompetanse og egnethet. Det kan virke som om kvinner ikke greier å skaffe seg en styreplass på egen hånd, men må ha hjelp av en lovregulering. Dette er en nedvurdering av alle kvinner!

Saken vi nå har til behandling, er et skritt i feil retning. Vi bør heller sørge for at alle virksomheter, både offentlige og private, får levelige kår til verdiskaping – og lar dem slippe mer papirarbeid for å tilfredsstille byråkratiske regler og Hagebakken.

Fremskrittspartiet går imot lovendringene, og jeg fremmer vårt forslag.

Presidenten: Representanten Ib Thomsen har tatt opp det forslaget han refererte til.

Karin Andersen (SV) [11:09:28]: Makt, innflytelse, penger og ressurser er skeivt fordelt, og det mener SV er feil. Derfor mener vi at det trengs regler for å rette på det. Formell likestilling er viktig, men ikke nok. Det har vist seg.

For å gå litt til siste taler, fra Fremskrittspartiet, som står rimelig alene – gudskjelov – i denne saken: I siste del av resonnementet i innlegget sitt sier representanten fra Fremskrittspartiet at man skal bli valgt ut fra kvalifikasjoner og ut fra kompetanse. Da har jeg lyst til å spørre: Mener Fremskrittspartiet at kvinner i dag ikke har den kompetansen, i og med at de ikke sitter i disse styrene? Det må være slik at kvinner, generelt sett, da er mindre kompetente og mindre egnet enn menn, og at det er derfor de ikke blir valgt. SV mener at det langt fra er tilfellet.

Her står det en kvinne som har vært kvotert i politikken – til og med fordi Fremskrittspartiet ikke hadde noen kvinner i kommunestyret, ble altså en representant fra SV kvotert inn i et utvalg for å oppfylle noen regler. Og jeg oppdaget til min forbauselse at jeg ikke var det minste mindre kompetent enn de mennene som satt der fra før. Så jeg tror at en del av den kvoteringen som foregår i dag, og at man får posisjoner, er en slags historisk kvotering, at menn får posisjoner på grunnlag av sitt kjønn. Det ser ikke ut til å plage Fremskrittspartiet det aller minste at menn blir – for å si det sånn – systematisk kvotert, tradisjonelt, inn i posisjoner, og at de har maktposisjoner i samfunnet ut fra sitt kjønn. Det ligger altså implisitt i Fremskrittspartiets resonnement at kvinner ikke har kvalifikasjonene for å stå i disse stillingene, for ellers hadde de vel hatt disse posisjonene i dag.

Så viser Fremskrittspartiet til noe som de kaller «naturlig utvikling». Ja, historien har vist at dette ikke går av seg sjøl. Det er forskere som har sett på dette, også i senere tid. Etter at vi har hatt virkemidler, går det jo framover – det går mye fortere framover nå enn det har gjort før – men sjøl nå er det slik at f.eks. i kommunal virksomhet er det dårlig med likestilling på toppen. Kun tre av ti lokalpolitiske ledere er kvinner. Forskerne, f.eks. Ingrid Guldvik og Janneke van der Ros på Høgskolen i Lillehammer, mener at problemet er at det vi kaller portvaktorganene, altså de som sitter og velger ut til de andre organene, ikke har bindende retningslinjer for å ivareta en rimelig fordeling mellom kjønnene. Derfor blir det eliten og mennene som styrer videre, og velger hverandre. Når vi har studert prosessen på nært hold, står det klart for oss at dette ikke kommer til å gå av seg sjøl, sier forskerne. Men Fremskrittspartiet mener tydeligvis noe annet.

Forskerne mener at man trenger kvotering. Det kan hende at det er litt upopulært hos noen, men hvis man er opptatt av at det skal være rettferdig fordeling av makt og innflytelse, må man faktisk ta i bruk noen virkemidler.

Fremskrittspartiet skriver i sine merknader at det er betydelige krefter i Norge som ønsker gårsdagens politikk på likestillingsområdet. Ja, vi ser jo det. Vi hører at Fremskrittspartiet, som faktisk er et betydelig politisk parti i Norge, ønsker gårsdagens politikk. Det er den politikken vi har hatt i tusenvis av år i Norge. I tusenvis av år har menn fått posisjoner, makt og innflytelse ut fra sitt kjønn. Det synes Fremskrittspartiet er greit, og det synes jeg norske kvinner skal merke seg.

Vera Lysklætt (V) [11:13:57]: Det er liten tvil om at lovregulert krav om kjønnsbalanse virker. På fem år, fra 2003 til 2008, har statlig eide aksjeselskaper økt andelen som oppfyller kravet om kjønnsbalanse, fra 7 pst. av selskapene og til 100 pst. Selv om kommunene har vært flinkere enn staten uten lovregulering, er det ingen grunn til ikke å bruke det samme effektive virkemiddelet også i kommunene. Dette handler ene og alene om verdien av kjønnsbalanserte styrer og har svært få økonomiske eller praktiske konsekvenser.

Venstre er ikke et parti som er prinsipielt for kvotering, men vi støtter virkemidler som oppfyller viktige politiske målsettinger.

Fremskrittspartiet sier i sine merknader at kjønnskvotering er gammeldags og har preg av en nedvurdering av kvinner. Ja, samfunnet er i utvikling. Ideelt sett skulle ikke oppvurdering av kvinners kompetanse være nødvendig å lovfeste, men når det over tid har opparbeidet seg en så kjønnsdelt sammensetning i sentrale styrer, råd og utvalg, mener Venstre det er et riktig virkemiddel å lovregulere en minste representasjon for hvert kjønn.

Venstre mener det er en styrke for de kommunale selskapene at en gjennom dette kravet tar utgangspunkt i hele befolkningen når en leter etter kompetente styremedlemmer. Vi mener det er helt naturlig at også kommunene tar et særlig ansvar for å fremme likestilling, gjennom en kjønnsbalansert sammensetning av styrene i sine aksjeselskap. Venstre støtter derfor forslaget om at hvert kjønn skal være representert med et visst antall medlemmer i styret, tilnærmet lik 40 pst.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:16:11]: Eg er glad for at eit breitt fleirtal i komiteen støttar Regjeringa sitt framlegg om endringar i kommunelova, og på den måten får på plass krav om at styret i kommunale aksjeselskap òg skal ha ei kjønnsbalansert samansetning.

Lovforslaget vil sikra at dei aksjeselskapa som i all hovudsak forvaltar offentlege verdiar, i sine styre gjer seg nytte av den kompetansen som kvinner har. Eg er stolt over å kunna visa til at Noreg her er i front, slik vi òg var då reglane om kjønnsrepresentasjon i styra i allmennaksjeselskap og statsaksjeselskap vart innførde. Den gongen var det mange kritikarar. I dag kan vi seia at regelverket har verka, det har vore ein suksess.

Mange land har sett med interesse til Noreg. Så vidt eg veit, er vi det einaste europeiske landet som innfører så absolutte reglar om kjønnsrepresentasjon i kommunale aksjeselskap som vi gjer i dag. Eg trur vi kjem til å erfara at regelverket vil verka positivt inn i desse selskapa, fordi det kjem på plass ein breiare kompetanse.

Så er det fleire representantar som har omtalt spørsmålet om likestilling skal koma, som det heiter, «som følge av en naturlig utvikling og ikke som følge av byråkratiske detaljregler og vedtak» – det er Framstegspartiet som har det synet. Lat meg for det fyrste nemna at dei siste åra har kommunale selskap som organisasjonsløysing hatt vind i segla i kommunane våre. Det kan vi lika eller ikkje lika, det kan vera gjenstand for eigne diskusjonar. Men det er slik at som følgje av denne utviklinga skjer no meir og meir av den kommunale aktiviteten på utsida av den kommunale basisorganisasjonen. Det tilseier òg at kommunale selskap har stor betydning for lokalpolitikken.

I dag, snart 100 år etter at kvinnene fekk stemmerett til kommunestyra, har vi i gjennomsnitt 37,5 pst. kvinner i kommunestyra, men berre 23 pst. i leiarverv. I kommunalt eigde aksjeselskap er kvinnedelen i snitt 30 pst. i styra. Det inneber at om vi skal følgja den såkalla naturlege utviklingstakten framover, kan det ta meir enn 30–40 år før vi har kjønnsbalanse i kommunalt eigde selskap. Eg må då rekna med at representantane frå Framstegspartiet meiner at det er naturleg å venta 30–40 år på å oppnå ein balanse som altså vil sikra breiare kompetanse. Eg skjønar ikkje at det på den eine sida går an å skriva at ein er sterk tilhengar av likestilling, samtidig som ein ikkje kan støtta eit forslag som dette. Det inneber jo eit verkemiddel som har vist seg å vera effektivt og vellukka når det gjeld statsaksjeselskap og allmennaksjeselskap. Lat meg minna om at eit vellukka kvoteringssystem i dei kommunale selskapa kan, om vi lukkast, sjølvsagt resultera i ei forandring av dei mekanismane som i dag skapar ubalanse i kjønnssamansetninga av desse styra. Det kan gjera kvotering overflødig på sikt.

Så må eg få lov til å gjera merksam på at vi føreslår ikkje i denne omgangen noko sanksjonssystem for å handheva reglane. Eg kjem til å følgja utviklinga nøye. Skulle det visa seg at det er selskap som ikkje følgjer opp reglane, skal vi sjølvsagt på nytt vurdera ein eventuell sanksjonsregel.

Presidenten: Det blir replikkordskifte.

Ib Thomsen (FrP) [11:20:58]: Jeg vil si til statsråden at Fremskrittspartiet mener at kvinner ikke er mindre kompetente enn menn. Jeg vil også si til statsråden at vi mener ikke at kvinner har mindre kvalifikasjoner enn menn – kanskje ofte tvert imot. Jeg vil minne statsråden på at Fremskrittspartiet er for likestilling, men vi mener at dette burde vært vurdert opp mot aksjeloven. Det er mange kvinner med styreverv rundt omkring i landet i dag som gjør en kjempegod jobb. Fremskrittspartiet har en andel av disse – vi vet at de gjør en kjempegod jobb.

Spørsmålet mitt avslutningsvis er: Hvorfor ble ikke dette vurdert opp mot aksjeloven i stedet for kommuneloven? Det kom ikke statsråden inn på.

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:21:47]: Det er fint med desse påminningane frå Framstegspartiet. Mi erfaring med dei kvoteringssystema som har vore så langt, er at dei som skal oppnemna medlemmer til styre, faktisk legg inn ein eigen sjølvkontroll, tenkjer breiare når ein vurderer kven som kan vera aktuelle i eit verv.

Så skal eg svara på spørsmålet: Denne vurderinga av om ein skulle plassera dette i lova om aksjeselskap eller i kommunelova, går fram av punkt 4.1.3 på side 24 i sjølve proposisjonen. Det er rett som det her vert hevda: Dette forslaget kunne det vore aktuelt å plassera i aksjelova. Vi har funne det rett å plassera òg denne føresegna i kommunelova. Det viktige her er at sjølve forslaget kjem på plass. Det er eg veldig glad for.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

(Votering, se nedenfor)