Presidenten: Etter ønske frå finanskomiteen vil presidenten gjere framlegg om at taletida blir avgrensa til 5 minutt til kvar gruppe og 5 minutt til statsråden.

Vidare vil presidenten gjere framlegg om at det ikkje blir gjeve anledning til replikkar etter dei enkelte innlegga, og at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt.

– Det blir sett på som vedteke.

Hans Olav Syversen (KrF) [23:14:03] (ordfører for saken): Vi har delvis hatt denne debatten allerede i Stortinget i forbindelse med et representantforslag fra Venstre, så jeg skal begrense debatten så langt det er mulig. Men noen ord er allikevel på sin plass.

I proposisjonen fremmes forslag om endringer i sentralbankloven. Det foreslås å lovfeste regnskaps- og bokføringsregler for banken, å innføre en ekstern revisjonsordning samt å stille krav om internrevisjon. Videre foreslås å lovfeste representantskapets og hovedstyrets tilsyns- og kontrollansvar.

Komiteen er enig i det meste av det departementet foreslår, ikke minst at styrings- og kontrollstrukturen for Norges Bank må utvikles i tråd med beste internasjonale praksis og anerkjente prinsipper for god virksomhetsstyring og god sentralbankstyring. Komiteen mener for øvrig at en styringsstruktur for kapitalforvaltingen av høyeste internasjonale klasse, med klare mandater og rollefordeling, tett oppfølging og kontroll samt gode offentlige rapporteringsrutiner – og det understreker jeg – er en nødvendig premiss for å sikre bred tillit til selve forvaltingsmeldingen.

Så har det vært spørsmål – og det er her divergensen kommer – om hvem som skal stå for revisjonen. Flertallet går, i tråd med representantskapets og Regjeringens anbefaling, inn for at man får en ekstern revisor, og at det selvfølgelig bør være en som har bred kompetanse i å forvalte den type fond vi her for en stor del snakker om.

Vi har også merket oss at Riksrevisjonen har skrevet brev både til kontroll- og konstitusjonskomiteen og til finanskomiteen, der de gir uttrykk for at de ønsker seg revisjonsoppdraget. Når flertallet ikke har gått inn på den ordningen, henger nok det sammen med at Riksrevisjonen p.t. ikke har den kompetansen som er nødvendig. De må i tilfelle få den utenfra, og da er det spørsmål om det er noe bedre enn en revisjon utført av de selskaper som faktisk har noe å sammenligne med, og som ikke minst kan bidra til en korrekt verdifastsettelse.

Vi merker oss også at dette er den samme ordningen som Folketrygdfondet har, og som Riksrevisjonen i sin tid anbefalte for det fondet. Men like fullt har Riksrevisjonen ansvar for å gjennomføre forvaltningsrevisjon av finansministerens myndighetsutøvelse overfor Norges Bank samt å revidere verdien i statsregnskapet på posten Statens pensjonsfond – Utland. Vi understreker betydningen av at begge disse oppgavene blir gjennomført med høy kvalitet, og legger til grunn at Riksrevisjonen fortsatt vil ha full adgang til å innhente den informasjonen fra både Finansdepartementet og Norges Bank som Riksrevisjonen selv mener er nødvendig i disse sakene for å kunne løse sitt oppdrag på en tilfredsstillende måte.

Avslutningsvis er det grunn til å merke seg at en samlet komité mener det kan være hensiktsmessig at departementet i neste års forvaltningsmelding belyser nærmere hvilke fordeler og ulemper som dagens organisering av det operative forvaltningsansvaret innen Norges Bank har, sammenlignet med en forvaltningsorganisajon ledet av et styre direkte utpekt av Finansdepartementet. Vi har hatt en ordning, og den har fungert. Men det er også med jevne mellomrom god grunn til å se på om dette er en ordning vi også skal ha for framtiden, og det oppdraget til Regjeringen står altså en samlet komité bak.

Med dette anbefaler jeg komiteens innstilling.

Alf E. Jakobsen (A) [23:18:28]: Jeg skal ikke gjenta det som saksordføreren har redegjort for på en utmerket måte. Jeg vil bare vise til at vi har debattert denne saken tidligere i uken i forbindelse med St.meld. nr. 20 for 2008–2009 og dokumentforslaget fra Venstre.

Jeg har likevel lyst til å knytte noen kommentarer til den konkrete saken, og jeg vil også vise til at finanskomiteen har avviklet en egen høring med representantskapet i Norges Bank i denne saken og fått en klar tilbakemelding om at de ikke har motforestillinger til de foreslåtte endringene. Jeg vil også peke på at de under høringen støttet Regjeringens forslag om at dagens ordning, der representantskapet oppnevner en sentralbankrevisor som formelt er ansatt i banken, skal oppheves.

Så over til det som gjorde at jeg ønsket å ta ordet, og det er at det er ulikt syn i spørsmålet om endringer med hensyn til eksternrevisjon, der Fremskrittspartiet og Venstre har merknader og forslag om at Riksrevisjonen skal ha ansvaret for revisjonen.

Jeg har her lyst til å belyse historikken litt. Stortinget har valgt å lovfeste at representantskapet i Norges Bank skal være kontrollorganet for sentralbanken. Det er etter min mening sentralt at det organet som skal godkjenne regnskapet, har rett til å oppnevne revisor og også skal kunne stille krav om hvordan revisoroppdraget skal gjennomføres. Det er videre slik at sentralbankloven fastsetter at det samme representantskapet skal føre tilsyn med bankens drift, føre tilsyn med at reglene for bankens virksomhet blir fulgt, og sist, men ikke minst, fastsette bankens regnskap. For meg virker det unaturlig at Riksrevisjonen både skal revidere Finansdepartementet på vegne av Stortinget, og samtidig utføre revisjonsoppgaver Finansdepartementet har bedt representantskapet om å få utført. Etter min mening er det prinsipielt betenkelig og ikke riktig at departementet skal gi oppdrag til sin «egen» revisor. Er ikke dette uheldig, så vet ikke jeg.

Jeg vil også vise til at Folketrygdfondet, som er ansvarlig for den operative delen av forvaltningen av Statens pensjonsfond – Norge, har samme ordning med eksternt valgt revisor. Da det ble opprettet som særlovsselskap, valgte Stortinget å overføre revisjonsansvaret fra Riksrevisjonen til eksternt valgt revisor.

Så vil jeg avslutningsvis vise til Riksrevisjonens brev til Finansdepartementet 15. mars 1984, der Riksrevisjonen gikk inn for en ordning med ekstern revisor i sin høringsuttalelse til dagens sentralbanklov. Det vil si at den foreslåtte revisjonsordningen er i samsvar med det som Riksrevisjonen tok til orde for den gang. Helt konkret sier Riksrevisjonen at man antar at revisjonen i Norges Bank bør organiseres på samme måte som for de øvrige statsbankene. For disse har man en ordning med eksternt valgt revisor som er ansvarlig for revisjonen. Og da er mitt spørsmål: Hva er det som er så prinsipielt forskjellig?

Jeg vil helt til slutt anbefale Odelstinget å støtte komiteens innstilling.

Christian Tybring-Gjedde (FrP) [23:22:18]: La meg aller først takke saksordfører for en god redegjørelse for saken.

Fremskrittspartiet mener det er helt avgjørende at styringsstrukturen for kapitalforvaltningen i Norges Bank er av høyeste internasjonale klasse med klare mandater og klar rollefordeling, tett oppfølging og kontroll samt gode offentlige rapporteringsrutiner. Dette er helt nødvendig for å sikre bred tillit til forvaltningsmodellen. Fremskrittspartiet støtter derfor de fleste av de lovendringsforslagene Regjeringen legger frem i denne proposisjonen.

Dagens revisorordning, der representantskapet oppnevner en sentralbankrevisor som formelt er ansatt i banken, imøtekommer ikke kravene nevnt ovenfor, og Fremskrittspartiet er enig i at denne ordningen bør opphøre.

Fremskrittspartiet deler imidlertid ikke flertallets syn om at revisjonen av Norges Bank bør foretas av en ekstern revisor. Vi mener tvert imot at Riksrevisjonen som kompetent organ bør overta revisjonen av banken. Fremskrittspartiet viser i den forbindelse til riksrevisjonsloven § 9, hvor det presiseres at Riksrevisjonen har ansvar for revisjon av statsregnskapet og alle statlige fond. Da den vesentligste del av statens kapital forvaltes av Norges Bank, mener Fremskrittspartiet at en helhetlig revisjonsordning under Riksrevisjonen best vil bidra til den nødvendige innsikt, forståelse og rapportering til oppdragsgiver. Riksrevisjonen vil, som ansvarlig revisor for Norges Bank og Statens pensjonsfond – Utland, sørge for tilknytning til internasjonal finansfaglig revisjonsekspertise tilsvarende dagens ordning i Norges Bank.

Fremskrittspartiet mener en slik ordning bedre vil ivareta Stortingets mulighet til å kontrollere at bankens virksomhet utøves i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger.

Jeg tar dermed opp forslag nr. 1, som Fremskrittspartiet fremmer sammen med Venstre. Jeg vil gjøre oppmerksom på at det er en feil i overskriften i forslaget. Det står: «Ny § 30 skal lyde». Det skal stå: «Ny § 30 a skal lyde». Det har jeg fått beskjed om å meddele.

Presidenten: Representanten Christian Tybring-Gjedde har teke opp det forslaget han refererte til.

Jan Tore Sanner (H) [23:24:37]: Jeg har også bare noen få merknader. Jeg viser til debatten i Stortinget om dette temaet, og takker saksordfører både for godt arbeid med innstillingen og for innlegget, som jeg gir min tilslutning til.

Jeg har bare noen få merknader fra Høyres side. Vi ser på det som nå legges frem, som en videreføring av et moderniseringsarbeid som har foregått både under denne og under den forrige regjering. Vi fremmer imidlertid et konkret forslag om at det skal utpekes et eget styre for Statens pensjonsfond – Utland. Vi mener at fondets størrelse tilsier at det bør være et eget styre for fondet som får den adekvate eller hensiktsmessige kompetanse samlet i sitt styre. Vi mener at oppgavene er så forskjellige at det vil være en fordel å ha et eget styre for Statens pensjonsfond – Utland.

Høyre tar sammen med Venstre opp spørsmålet om oppnevningspraksisen til representantskapet. Her er det ikke naturlig å fremme et forslag, i og med at det er Stortinget som oppnevner representantskapet. Vi påpeker imidlertid at dagens oppnevningspraksis kan innebære at representantskapet ikke får den samlede og nødvendige kompetanse som oppgavene for representantskapet skulle tilsi. I og med at det er den enkelte partigruppe som oppnevner sine medlemmer, har vi ingen garanti for at representantskapet samlet sett får den kompetansen som det bør ha. Vi varsler derfor at Stortinget bør drøfte dette når medlemmer til representantskapet skal oppnevnes i neste runde, slik at man eventuelt kan vurdere om det bør være en annen praksis for oppnevning.

Med dette tar jeg opp forslaget som Høyre fremsetter sammen med Venstre.

Presidenten: Representanten Jan Tore Sanner har teke opp det forslaget han refererte til.

Heikki Holmås (SV) [23:27:29]: Jeg skal ikke si så mye. Jeg vil bare vise til den debatten vi hadde tidligere og henvise til det saksordføreren var inne på, nemlig at Riksrevisjonen har en selvstendig mulighet til å gå inn og revidere forvaltningen og har ansvaret for det, etter oppdrag gitt av oss. Riksrevisjonen har jo gjennomført en forvaltningsrevisjon senest for noen få år tilbake, i fjor eller i forfjor, knyttet til deler av forvaltningen og investeringsstrategien. Jeg ønsker for all del Riksrevisjonen hjertelig velkommen til – jeg synes det er positivt – med jevne mellomrom å gjøre en jobb i forhold til å se alle de innspillene vi gir og det regelverket vi fastsetter når det gjelder Statens pensjonsfond, og at de følger opp det ansvaret hvis de synes det er behov for det.

Når det gjelder forslaget fra Høyre og Venstre, vil jeg bare si at jeg synes det er et litt merkelig forslag. Vi har sagt at vi skal ha en diskusjon framover om strukturen og forvaltningen generelt. Det lå i den diskusjonen vi hadde om Statens pensjonsfond. Men å opprette to styrer som skal sitte over samme organ – Norges Bank – og konsentrere seg om to forskjellige ting, slik at direktøren i Norges Bank skal forholde seg til to forskjellige styrer i forskjellige saker, synes jeg er et underlig forslag, og det vil bli uryddig. Men vi har god mulighet til å diskutere bredt og i vid forstand hvordan vi kan sørge for at pensjonsfondet under Norges Bank drives på best mulig måte i tiden som kommer, og hvordan det skal skje etter hvert som pensjonsfondet vokser seg større og større. Det er en oppgave av formidabelt annerledes karakter enn da Norges Bank overtok ansvaret på 1990-tallet. Så den diskusjonen ønsker jeg vi skal ha i tiden som kommer, akkurat som vi gjorde under pensjonsfonddebatten tidligere. Men jeg synes at det forslaget Jan Tore Sanner fremmer på vegne av Høyre og Venstre, er et underlig forslag.

Statsråd Kristin Halvorsen [23:30:19]: Jeg kan neppe påta meg oppgaven å bringe noe nytt inn i debatten som ikke har vært berørt tidligere, enten av saksordføreren – som jeg synes på en utmerket måte gikk igjennom flertallets syn på Regjeringens forslag – eller av de talerne som har hatt ordet på vegne av regjeringspartiene. Men det er verdt å merke seg at på de aller fleste punktene i denne saken er det bred enighet i Stortinget.

Først vil jeg kvittere ut det ønsket som en samlet komité har, om å gå igjennom argumentasjonen for hvorfor forvaltningen av Statens pensjonsfond – Utland er lagt til Norges Bank. Det synes jeg det er rimelig og nødvendig å gjøre. Vi har gode erfaringer med å organisere arbeidet med Statens pensjonsfond slik de gjør det. Vi har gode erfaringer med at det er Norges Bank som forvalter fondet, men man skal alltid sørge for å begrunne de hovedvalg som er foretatt når det gjelder fondet, og på en slik måte at det er størst mulig eierskap til organiseringen av det. Jeg ser fram til å kunne legge fram en vurdering av disse spørsmålene på et senere tidspunkt.

Så til de to spørsmålene der det er en uenighet i komiteen. Det ene dreier seg om hvem som skal være den eksterne revisoren for Norges Bank. Fremskrittspartiet og Venstre har foreslått Riksrevisjonen. Bakgrunnen for å fremme denne saken er at vi ser at det er en krevende organisering når det gjelder tilsyn og kontroll med og revisjon for Norges Bank, og at det har vært behov for både å klargjøre og å tydeliggjøre hva som er de ulikes ansvarsområder – men også å sørge for at man har en ekstern revisor. Det er bred enighet om at man ikke kan ha en revisor for Norges Bank som er ansatt i Norges Bank.

Det jeg oppfatter er svakheten i forslaget om å gi Riksrevisjonen i oppdrag først å være ekstern revisor for Norges Bank og deretter ha revisjonsansvar med hensyn til forvaltningsrevisjonen som gjelder Finansdepartementet, er at forslagsstillerne glemmer at det er et representantskap i Norges Bank som har tilsynsansvaret for Norges Bank – det er hjemlet i Grunnloven § 75 c, hvis jeg ikke husker helt feil, at man skal ha den typen tilsyn – og det gir uklare oppfatninger om hva som er representantskapets rolle, stilt opp mot Riksrevisjonens rolle, for Riksrevisjonen er også Stortingets organ. Derfor mener jeg det er viktig å styrke representantskapets tilsyn, ved at deres revisjonsansvar understrekes slik vi nå organiserer det. Jeg er veldig glad for at det er bred enighet i Odelstinget om denne saken.

Så til spørsmålet om styret og det å ha to styrer i en institusjon. Her er jeg enig med representanten Holmås, som har vært inne på dette. Det har også mange andre. Jeg tror det er meget krevende å ha to sidestilte styrer for ulik virksomhet samlet i én institusjon. Det er bakgrunnen for at dette ikke er fremmet. Det er viktig og riktig å sørge for at hovedstyret har nødvendig kompetanse til å utføre dette oppdraget. De knytter også til seg ekstern kompetanse for å kunne gjøre jobben skikkelig.

Jeg skal ikke blande meg inn i hvordan Stortinget utnevner representantskapet – eller hva man legger vekt på når man setter sammen representantskapet. Men innlegget fra Jan Tore Sanner understreker jo nettopp at representantskapet er Stortingets organ, et organ som fører tilsyn med Norges Bank, med bakgrunn i oppdrag gitt i Grunnloven. Det understreker vel egentlig også det dilemmaet man kommer i hvis man ønsker at Riksrevisjonen skal være ekstern revisor i dette spørsmålet.

Presidenten: Fleire har ikkje bedt om ordet til sak nr. 1.

(Votering, sjå side 853)