Unn Aarrestad (Sp): Eg vil få stilla statsråden fylgjande spørsmål:

I media, mellom anna i TV2 16. januar 1994, har det kome fram at det vert selt dataprogram med sterke valdsinnslag i Noreg. Det finst heller inga nedre aldersgrense for kjøp av dette.

Kva vil statsråden gjera for å stoppa dette?

Statsråd Åse Kleveland: Dataprogram som gir levende bilder, er nå dagligdags. En del slike program, spesielt i form av spill, inneholder dessverre også innslag av voldsskildringer.

Da den nåværende lov om film og videogram ble vedtatt for syv år siden, inneholdt ikke dataspill det vi ville kalle levende bilder. Slike spill ble derfor ikke trukket inn i diskusjonen om det området loven skulle regulere. Det betyr at de i dag ikke inngår i den merke- og registreringsordningen som gjelder for vanlige videogrammer som omsettes i næring. Det kreves heller ikke konsesjon for salg av dataspill.

Film- og videolovens definisjon av videogram dekker imidlertid alle medier som kan « bære » en film. I prinsipp vil derfor i hvert fall en del av spillene kunne gå inn under loven, og de vil også kunne forbys om de strider mot straffelovens bestemmelser. Dette er spørsmål som departementet allerede har tatt initiativ til å få nærmere belyst.

Departementet er for tiden i ferd med en gjennomgang av film- og videoloven. En rekke spørsmål knyttet til omsetning og konsesjon vil her bli vurdert, blant annet kriteriene for vurdering av lovlige og ulovlige videogrammer, aldersgrenser for videogrammer som selges eller utleies, om gjeldende konsesjonsordning bør endres og ikke minst spørsmålet om hvilken kontroll og hvilke sanksjoner som er ønskelige overfor de nye medier som spill og såkalt « virtual reality ».

Kulturdepartementet og Justisdepartementet har innledet et samarbeid om en rekke spørsmål som gjelder vold i mediene, og det spørsmålet som er stilt meg i dag, tar opp ett av de temaer som vil inngå i det fortsatte samarbeidet mellom departementene på dette området.

Departementet har også tatt initiativ til møter med bransjeorganisasjonene for særlig å drøfte spørsmål om mindreåriges tilgang til programmer med sterkt voldelig innhold.

Unn Aarrestad (Sp): Eg vil takka statsråden for svaret, som eg følte var positivt.

Det er veldig fint at Kulturdepartementet òg arbeider med desse spørsmåla, for me er jo kjende med at det er auka vald blant born i enkelte miljø, og ikkje minst har hendingar frå England gjort sterkt inntrykk. Eitt av eksempla er 2-åringen som vart drepen av gutar som etter eigne utsegner hadde vorte påverka nettopp av dataspel. Me vil arbeida og gjera det me kan for ikkje å få slike spel her i landet, og eg forstår at dette vert vurdert ganske breitt.

Men eg vil òg spørja statsråden: Kva kontrollordningar vil statsråden setja i verk for å hindra utbreiing av slike dataspel?

Statsråd Åse Kleveland: Regjeringen tar spørsmålet om vold i mediene - og ikke minst den virkning som det har på barn og unge - meget alvorlig. Det er fremmet en interpellasjon som jeg skal besvare noe senere i vår, og det er min forhåpning at jeg der kan komme med en mer detaljert og konkret redegjørelse for de tiltak som Regjeringen vil iverksette.

Når det gjelder hvilke kontrolltiltak som vil bli iverksatt i forhold til dataspill, ber jeg om forståelse for at de vil henge sammen med både det lovgrunnlaget som man får for regulering av dataspill, og ikke minst at de vil være en konsekvens av den fullstendige gjennomgang vi nå gjør av kontrollfunksjonene på film- og videosiden.

Unn Aarrestad (Sp): Takk for svaret igjen.

Eg er vel av dei som er ganske utolmodige og som håpar at dette snart skal skje. Eg forstår jo at kontrollordningar må hengja saman med resten, men når vil dei kunna tre i kraft? Når vil ein kunna få lagt dette fram og få det vedteke, og når vil ein få samordna regelverket for dette med utleige og sal av videofilmar osv?

Statsråd Åse Kleveland: Den første gjennomgang som Kulturdepartementet og Justisdepartementet har gjort av dette problemområdet, viser at de tiltak som man her må fremme, må skje på en rekke forskjellige felter. Noe må være langsiktig, noe må være kortsiktig, noe må være knyttet til lovhjemler og til kontrollordninger, og noe til holdningsskapende arbeid. Det jeg kan forsikre om, er at vi er opptatt av å gå inn på dette området og komme med forslag raskest mulig. Det er da også grunnen til at vi ser for oss at vi ikke nødvendigvis skal løse alle problemer før vi legger saken frem for Stortinget, men at vi nok må dele dette feltet opp i flere omganger for å kunne få en løpende behandling av det. Men jeg ber om forståelse for at jeg i dag ikke kan love annet når det gjelder tid, enn at dette er en høyt prioritert sak for Kulturdepartementet så vel som for Justisdepartementet.