Stortinget - Møte onsdag den 2. februar 1994

Dato: 02.02.1994

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 16

Morten Lund (Sp): Jeg vil få stille følgende spørsmål til finansministeren:

Er finansministeren tilfreds med omfang og resultater av de kontrollrutiner og straffereaksjoner som skal begrense svart arbeid?

Statsråd Grete Faremo: Svart arbeid har svært skadelige effekter både på fellesskapets økonomi, på store deler av næringslivet og på den enkeltes trygghet. Også samfunnsmoralen blir svekket av dette. Særlig i de senere årene har svart arbeid utviklet seg fra å være først og fremst et skatteproblem til å bli et sammensatt samfunnsproblem. Et såpass mangfoldig samfunnsonde kan ikke bekjempes alene gjennom kontrolltiltak og straffereaksjoner. Vi kan ikke bare basere oss på å få kontrollert mest mulig, men må søke å redusere omfanget av svart arbeid gjennom en lang rekke tiltak.

Dette var tanken da « Aksjon mot svart arbeid » ble etablert for litt over ett år siden. Det er nødvendig med bredde når det gjelder samarbeidspartnere, og mangfold når det gjelder tiltakene. Flere departementer, direktorater og arbeidslivets organisasjoner har engasjert seg i dette arbeidet. Tiltakene spenner fra informasjon, lov- og regelendringer, holdningspåvirkning, kontroll og veiledning, administrative bedringer og økt samarbeid. Et eget statssekretærutvalg følger opp og forbereder Regjeringens arbeid på dette området.

For skatteetaten er svart arbeid et prioritert område. Det er etablert gode samarbeidsrelasjoner på tvers av etatsgrenser og med bransjeorganisasjoner. Jeg er tilfreds med de resultater som hittil er oppnådd, og den bredde og det mangfold som utvises i forskjellige samarbeidstiltak. Det betyr dessverre ikke at jeg er tilfreds med den situasjon vi har i dag med hensyn til svart arbeid.

I løpet av aksjonens første år er det gjennomført en del sentrale tiltak både når det gjelder regelendringer og administrative endringer, også informasjon til publikum og til skolene, økt kontroll og samarbeid. Sentrale og regionale tiltak har hatt en overvekt i aksjonens første år. I 1994 vil tiltak på lokalt nivå få en større plass. Dette vil omfatte kontroll, informasjon, veiledning og holdningspåvirkning. Med ytterligere engasjement på ligningskontor- og kommunenivå samt medvirkning fra arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene lokalt vil aksjonen få en ny dimensjon.

Vi kan heldigvis regne med at et stort flertall i befolkningen støtter myndighetenes kamp mot svart arbeid. En viktig side er også de holdninger vi som enkeltmennesker har til svart arbeid. Økt samfunnsmoral er et felles ansvar. Et varig bredt samarbeid mellom myndighetene og de store organisasjonene i arbeidslivet er også en viktig forutsetning for en vellykket offensiv i tida framover. Vi er åpne for gode innspill og flere tiltak etter hvert. Kampen mot svart arbeid vil måtte være en løpende prosess som tilpasser seg den økonomiske utviklingen i samfunnet.

Morten Lund (Sp): Jeg takker statsråden for svaret. Det er litt synd at finansministeren ikke hadde anledning til å besvare spørsmålet, for jeg hadde tenkt å gi statsråden ros for Regjeringens plan for bekjempelse av svart arbeid. Jeg håper at justisministeren kan bringe denne rosen videre, og ikke minst også til skatteetatens folk, som har satt i gang en flott aksjon i en tid da en også er i gang med omstilling i etaten.

Jeg er enig i at svart arbeid representerer et stort samfunnsproblem. Før aksjonen startet, viste undersøkelsene at 60-70 pst. av folket godtok svart arbeid i en eller annen form. Aksjonen har vist at det likevel finnes mange som vil være med i kampen mot dem som lurer seg unna samfunnspliktene sine og derved øker byrdene for dem som betaler skatten sin. Ofte ødelegges også arbeidsmarkedet for dem som følger spillereglene.

Jeg vil likevel tro at svart arbeid er så inngrodd og omfattende og en så sammenfløkt problematikk at det må vurderes en økning i omfanget av kontrollvirksomheten når aksjonen er over. Jeg vil spørre statsråden om det finnes eller nå skaffes data som kan bekrefte utsagn om at økt bemanning på kontrollsiden betaler seg mange ganger, og om det eventuelt finnes planer om midlertidig å øke antall kontrollører på enkelte fylkeskontorer for å avlaste revisorutdannet personell for rutinearbeid med å innhente kontrolldata.

Statsråd Grete Faremo: Ros skal jeg iallfall vite å bringe tilbake til finansministeren, likeså og ikke minst til etatene som her gjør en stor innsats.

Når det gjelder det konkrete spørsmålet, vil jeg også ta det med tilbake til finansministeren. Men jeg har lyst til å si at også justisministeren så vel som resten av Regjeringen er svært opptatt av denne kriminaliteten, og en har også laget en egen handlingsplan mot svart økonomi som favner bredere enn bare skattespørsmål og svart arbeid. Denne planen bygger på å øke kompetansen, bedre samarbeidet på tvers og tilpasse regelverket også den faktiske situasjon, slik at vi har et bedre grunnlag når vi også styrker kontrollapparatet. På mange områder ser vi nå heldigvis positive resultater av denne økte innsatsen, og den skal bli bedre.

Morten Lund (Sp): Jeg er enig i at det finnes grenser for hvor mye kontroll og straff som er ønskelig i forbindelse med skattlegging, og at kampen mot svart arbeid også i stor grad handler om å fjerne folks unnskyldninger og påskudd for å arbeide svart. Av svært vanlige unnskyldninger og påstander hører vi ofte at skattesystemet er urettferdig, at noen med svært god råd betaler lite skatt, at noen har skattefrie frynsegoder, at det sløses med skattepengene i offentlig sektor, og at det finnes eksempler på fiksekultur i offentlig sektor.

Jeg vet det er gjort mye for å rydde unna slike irritasjonsmomenter, men kanskje det ikke er informert like godt om det som er gjort. Er det i forbindelse med aksjonen for svart arbeid tenkt koblet inn en informasjonskampanje for å fortelle hvor mye som er gjort for å fjerne de irritasjonsmomenter som jeg her nevnte eksempler på?

Statsråd Grete Faremo: Jeg tenkte bare jeg ville si at holdningsskapende tiltak står helt sentralt, og også det å bringe ut informasjon om hva den svarte økonomien egentlig betyr for Norge. Det er jo i sin natur svært vanskelig å fastslå det eksakte omfanget av svart økonomi i Norge. Men når man antydningsvis hører tall i størrelsesorden 30 - 40 milliarder kr årlig, er dette noe som selvsagt angår oss alle, og at nettopp aktiv informasjon må være en svært viktig bit når vi nå forsterker innsatsen mot svart arbeid.