Lars Sponheim (V):
Jeg skal få stille
følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:
Frå nyåret 1994 vart det innført ei ny
arbeidsavtale for lærarar. Ein konsekvens av denne avtala er at lærarar
ikkje får betalt for ein del skulearbeid som ikkje er timeplanlagd
undervisning som til dømes aktivitetsdagar, skidagar og ekskursjonar. Dagar
med slikt arbeid skal lærarane ta igjen ved gratis arbeid seinare i året.
Lærarane meiner at desse dagane er viktige i det sosiale og pedagogiske
arbeidet i skulen.
Er det slik departementet har meint at
avtala skal tolkast?
Statsråd Gudmund Hernes:
Spørsmålet er
særdeles tendensiøst stilt. Jeg vil minne representanten om at tre
hovedprinsipper gjelder i norsk arbeidsliv:
- Ingen
skal jobbe gratis. De som arbeider et fullt årsverk, skal ha betaling for et
fullt årsverk.
- Arbeidsgiveren
har ansvar for å gi den ansatte oppgaver nok til å fylle stillingen. Dette skal
nedfelles i arbeidsplaner som drøftes med de tillitsvalgte på forhånd.
- Alle
har plikt til å fylle det årsverk de er betalt for.
Den nye arbeidstidsavtalen for
pedagogisk personale i skoleverket ble inngått i februar 1993 og er satt i
verk fra 1. januar 1994. Avtalen medfører blant annet at leseplikten nå
skal fastsettes som årsrammer og som gjennomsnitt pr uke. Videre står det i
avtalen at leseplikten kan variere fra uke til uke, slik at læreren i
perioder underviser noen flere timer og i andre perioder tilsvarende færre
timer. I fjor høst oppstod det uenighet mellom Kirke-, utdannings- og
forskningsdepartementet og lærerorganisasjonene om tolking av avtalen på
dette punktet.
Kirke-, utdannings- og
forskningsdepartementet og lærerorganisasjonene hadde forhandlingsmøte den
12. november 1993 der det ble klarlagt at partene har ulik forståelse av
prinsippet om årsrammer. KUF har i protokollen fra møtet i hovedsak lagt
følgende til grunn:
Avtalen forutsetter
at den fastsatte årsramme for leseplikten i de enkelte trinn/fag skal fylles.
Dette innebærer at timeplaner, gjennom avtalens punkt 2.3. om periodeundervisning,
skal legges slik at antall undervisningstimer i løpet av året stemmer overens
med årsrammen i tabellen i avtalen. Det er arbeidsgivers oppgave å sørge for
at årsrammen fylles, ved at arbeidstakers undervisningsplikt legges til tider
hvor elevene skal ha undervisning. Dette gjøres ved at det utarbeides en arbeidsplan
hvor den enkelte lærers tilstedeværelsesplikt skal framgå. Av årsverket er 38
uker sammenfallende med elevenes skoleår, men den enkelte lærers arbeidsdager
trenger ikke være sammenfallende med elevenes arbeidsdager. Dersom læreren ifølge
arbeidsplanen er tillagt arbeidsplikt under eksamen, dager med heldagsprøver,
idrettsdager o.l. skal disse regnes med i årsrammen for leseplikten. Dersom læreren
ifølge arbeidsplanen ikke er tillagt arbeidsplikt disse dagene, legges undervisningstimene
til andre tider innenfor bestemmelsene om periodeundervisning.
Lærernes arbeidsår, som er på 1717,5
timer, er inndelt i undervisning ifølge lesepliktavtalen, tid til
forberedelse og etterarbeid som læreren disponerer fritt, og 190 timer
tilstedeværelse på skolen. I tillegg er det avsatt fem dager utenom
skoleåret til blant annet planlegging, kompetanseheving og evaluering.
Den nye avtalen gjør det mulig å
fordele de ulike oppgavene lærerne skal ivareta, på en bedre måte gjennom
året, og på en slik måte at en i arbeidsplanen kan ta faglige hensyn. Dette
var ikke mulig tidligere, da vi ikke hadde regler om periodeundervisning.
De lærerne det ikke var behov for under eksamen, heldagsprøver,
aktivitetsdager osv., har alltid hatt plikt til å gjøre annet arbeid på
skolen, men ikke alle er blitt sysselsatt på slike dager. Også de som ikke
er blitt sysselsatt, har mottatt full lønn. De som hadde fast overtid og
overtidsarbeidet falt bort, fikk likevel overtidsbetaling for dette. Etter
den nye avtalen kan lærere som det ikke er behov for disse dagene/timene,
tilpliktes å undervise eller ivareta andre faglige oppgaver andre
dager/timer slik at årsrammen blir fylt. De får fortsatt full lønn. Lærere
som ifølge arbeidsplanen arbeider overtid, må også oppfylle årsrammen før de
kan få overtidsgodtgjørelse. For noen kan dette føre til noe mindre
undervisning som overtid og tilsvarende mindre overtidsgodtgjørelse.
- Jeg ser at min taletid er ute, og
jeg ber om å få litt mer tid til å sluttføre svaret.
Presidenten: Det er i orden.
Statsråd Gudmund Hernes:
Den nye
avtalen forutsetter at det skal utarbeides arbeidsplaner for den enkelte
lærer. Her skal det gå fram hvordan lærerens ulike arbeidsoppgaver skal
fordeles. En slik arbeidsplan innebærer både rettigheter og plikter -
plikter til å arbeide i tråd med den arbeidsplan som foreligger for den
enkelte, men også rett til forutsigbarhet når det gjelder de arbeidsoppgaver
en blir pålagt å løse.
I protokollen har KUF understreket at
timeplanlagt undervisning som faller bort på kort varsel, ikke kan legges
til andre tidspunkt.
Det er altså ikke spørsmål om at
lærere skal arbeide gratis, men at det skal legges en arbeidsplan som viser
når den enkelte lærer skal ha sine undervisningstimer slik at han fyller
årsrammen. Dette er akkurat det samme som gjelder i store deler av norsk
arbeidsliv for øvrig.
Lars Sponheim (V):
Statsråden innledet
med å antyde at det var et tendensiøst spørsmål, og jeg må i all
beskjedenhet få uttrykke at jeg synes at den innledende del av svaret også
var noe tendensiøs, der det ble satt tre krav til lærernes avtale: betaling
for en jobb, at det skal være nok arbeid å gjøre, og at det skal være en
plikt å fylle årsverket - som om det ikke har vært oppfylt tidligere.
Det er uro på lærerværelsene. En
ansvarlig og hardt arbeidende yrkesgruppe blir behandlet på en måte som
lammer arbeidslyst og glede, og som ingen er tjent med, heller ikke
arbeidsgiver. Etter min oppfatning bør statsråd Hernes i denne situasjonen
nå utøve det lederskapet han er satt til å gjøre, for å hindre ytterligere
opptrapping av uroen og nye konflikter som eventuelt kan komme. Mitt
spørsmål er: Hva vil statsråden gjøre for å unngå at denne saken havner i
Arbeidsretten og heller møte lærerorganisasjonene med dialog i denne
fastlåste konflikten?
Statsråd Gudmund Hernes:
Jeg vil
heller ikke karakterisere den replikk som kom nå, som en balansert
framstilling av saksforholdet, fordi det er en rekke hensyn som
representanten her ser bort fra.
Når det gjelder spørsmålet om kontakt
med lærerorganisasjonene, har vi løpende slik kontakt gjennom formelle
møter, og vi har også hatt en rekke uformelle kontakter med
lærerorganisasjonene.
Når det gjelder spørsmålet om
Arbeidsretten, har jeg registrert at lærerorganisasjonene har sagt at de vil
bringe saken fram for den. Det er selvsagt ikke dramatisk når det er ulike
tolkninger av en avtale. Den institusjonen man da kan benytte i Norge for å
få avgjort tolkningstvister, er nettopp Arbeidsretten. Det er klart at man
ikke kan se bort fra det samlede ansvar vi har både overfor denne
yrkesgruppen og overfor andre yrkesgrupper i staten som er pålagt store
belastninger - jeg kan i denne sammenheng bare minne om de store
omstillinger som skal skje for eksempel i Forsvaret - og at også dette må
veies inn i den type beslutninger som vi her står overfor.
Lars Sponheim (V):
Statsråden har lagt
ned stort arbeid i å få igjennom Reform 94, som skolen nå er i gang med å
gjennomføre, og den vet vi krever vilje og stor dynamikk av de ansatte i
skolen. Departementets tolkning og bruk av denne arbeidstidsavtalen som vi
nå har oppe i spørretimen, er etter min oppfatning et alvorlig hinder for
gjennomføring av Reform 94. Jeg tror ikke det er rom for en type lærere i
Reform 94 som utelukkende blir en slags funksjonærer som administrerer fra
kateteret, men vi trenger å holde på den ansvarlige læreren som er mer
opptatt av å ta ansvar for elevene enn av å se på klokka. Det er den type
lærere vi trenger for å klare å gjennomføre Reform 94. For meg virker det
på sett og vis som om det er en slags konflikt nå mellom det å stå så hardt
på for å få igjennom en tolkning av arbeidstidsavtalen som statsråden nå
gjør, og det å klare å få gjennomført Reform 94 på en skikkelig måte. Så
det siste tilleggsspørsmålet mitt blir: Hvilke konsekvenser tror statsråden
det vil ha for gjennomføringen av Reform 94 i skolen, hvis spørsmålet om
denne arbeidstidsavtalen ikke nå blir løst på en skikkelig måte?
Statsråd Gudmund Hernes:
Hvis jeg i
min forrige replikk sa at representanten ikke var helt balansert i sin
framstilling, svekkes ikke denne karakteristikken av det siste innlegget,
når han sier at man legger opp til at lærere skal bli utelukkende
funksjonærer som kun ser på klokken. Jeg mener at det ikke er noe grunnlag
for en slik påstand. Vi ønsker selvsagt ansvarlige lærere, og de lærere som
er ansvarlige, vil for eksempel ta del i det videreopplæringsprogram vi har
etablert for Reform 94. Det er et program som nå skal gå av stabelen, og
jeg registrerer jo at det er en del som trekker seg fra dette. Det er helt
klart at det vil skade reformen, det vil også skade lærerne, som uansett er
nødt til å møte elevene den 1. august når skolen starter og elevene kommer.
Det jeg håper, er at man ikke bruker uenighet på ett punkt til å ramme
skolen på andre punkter. Det er også et ansvar som lærerorganisasjonene må
ta - også ut fra de alminnelige regler om fredsplikt i norsk arbeidsliv.