Valgerd Svarstad Haugland (KrF):
Jeg
tillater meg å stille følgende spørsmål til finansministeren:
I dag får familier med to inntekter et
inntektsfradrag for utgifter til pass av barn. Familier der den ene er
hjemmearbeidende, får ikke dette fradraget.
Vil statsråden sørge for at denne
fradragsretten blir gitt til alle foreldre?
Statsråd Sigbjørn Johnsen:
Det
spørsmål som nå ble stilt av representanten Valgerd Svarstad Haugland, har
jeg tidligere fått fra representanten Borghild Røyseland. Det spørsmålet
gav jeg et svar på så sent som i april 1991, og jeg refererer fra det
svaret: « Når det gjelder foreldrefradraget for pass og stell av barn, er det
begrunnet med at begge foreldres yrkesaktivitet i normale tilfeller gjør det
nødvendig med betaling for tilsyn av barn. Det samme gjelder når den ene av
foreldrene er i arbeid og den andre er under utdanning eller på annen måte
er ute av stand til å ha det daglige barnepasset. Fradrag kan også gis til
yrkesaktiv enslig forsørger nettopp fordi denne må ordne betalt barnepass
for å komme på arbeid.
| Når den ene av foreldrene
er hjemmearbeidende og passer barna, mens den andre av foreldrene er i arbeid,
behøver en normalt ikke betale tilsyn av barna i arbeidstiden. Derfor gjelder
heller ingen rett til foreldrefradrag i disse tilfeller. » |
Videre vil jeg understreke følgende:
Det er ikke riktig å se foreldrefradrag som en vanlig skattelette som bør
deles likt på alle familietyper. Foreldrefradraget bør etter mitt syn bare
gjelde dem som har betalt barnepass av hensyn til inntektsgivende arbeid.
Det synet som jeg gav uttrykk for i 1991, har fortsatt gyldighet. I
mellomtiden har vi også behandlet en skattereform der en gikk inn for å
sanere en del fradrag, og etter mitt syn vil det være uheldig nå å starte
marsjen den andre vegen, med å utvide eller innføre nye fradrag. Det er
også slik at en tilpasning til forskjellige utgiftsbehov som ulike
familietyper har, er i så måte ingen diskriminering. At noen familier da
får foreldrefradrag og andre ikke, er etter mitt syn normalt i forhold til
de hensyn et slikt fradrag skal tjene.
Valgerd Svarstad Haugland (KrF):
Grunnen til at jeg reiser dette spørsmålet - og jeg vet faktisk at det er
blitt reist før, og kunne for så vidt bare ha lest det svaret statsråden gav
den gangen - er at denne problemstillingen på nytt er blitt aktuelt ved en
bedre utbygging av et frivillig pedagogisk tilbud til 6-åringene. Mange
foreldre, ja nesten alle foreldre, ønsker at 6-åringene skal få et
pedagogisk tilbud.
I disse selvangivelsestider - som for
så vidt nå er over - vil en merke at når en skal fylle ut selvangivelsen,
kommer skjevheten mellom en- og toinntektsfamiliene klart fram. Familier
med to inntekter som kanskje har en forholdsvis brukbar økonomi, får en
større fradragssum på inntekten, mens eninntektsfamilier, som kanskje sliter
en del med økonomien, ikke får noen nytte av fradragsretten for utgifter til
dette pedagogiske tilbudet. Jeg føler faktisk at her er det en
urettferdighet som er ute og går. Et pedagogisk tilbud til barn gjelder
ikke bare en oppbevaringsplass for at foreldre skal være ute i arbeid, men
det er noe som kanskje flere barn skal få nytte av. Ser ikke statsråden det
urettferdige i det systemet at det kun er de med to inntekter som får dra
nytte av denne retten, mens de som baserer seg på én inntekt, ikke drar
nytte av fradragsrett for de samme utgiftene?
Statsråd Sigbjørn Johnsen:
Et viktig
formål med den fradragsretten som i dag er for dem som har arbeid utenfor
hjemmet, er selvsagt at det skal øke valgfriheten for begge foreldre til å
ta inntektsgivende arbeid. Jeg tror det er slik at dette nå ikke minst har
gitt en lang rekke kvinner som tidligere ikke hadde anledning til det,
muligheten til å ta inntektsgivende arbeid. Dette gjelder også forsørgere
med én inntekt, men i det tilfellet selvsagt enslige forsørgere.
Samtidig vil jeg vise til at for å øke
denne valgfriheten, er barnehageutbyggingen økt betydelig. En har i de
siste årene også hatt en opptrapping av barnetrygden og den engangsstøtten
som gis til hjemmeværende fødende. Samtidig vil jeg også gjøre oppmerksom
på at de som har hjemmeværende ektefelle, skattes i klasse 2 og da selvsagt
nyter godt av de spesielle skatteregler som er knyttet til skatteklasse 2,
og som ikke gjelder dem som skattes i klasse 1. Og det er faktisk slik at
de aller fleste utearbeidende - der begge har jobb ute - skattes i klasse 1.
Valgerd Svarstad Haugland (KrF):
Finansministeren sa at valgfriheten skal gå ut på frihet for begge foreldre
til å velge et inntektsgivende arbeid. Jeg synes faktisk at valgfriheten
også skal gå ut på at en av foreldrene kan velge ikke å ha et
inntektsgivende arbeid. Jeg føler at det svaret som er gitt, understreker
at finansministeren synes det er greit at det er en urettferdighet her i
forhold til 6-åringenes pedagogiske tilbud og den fradragsretten som de
ulike familietypene har. Det får jeg bare ta til etterretning.
Statsråd Sigbjørn Johnsen:
Vi er vel
her midt oppe i en viktig familiepolitisk og likestillingspolitisk debatt,
der undertegnede og representanten kanskje har noe ulikt syn i
utgangspunktet.
Det spørsmålet som her berøres, vil
også avhenge av blant annet to andre forhold. Det ene er at vi etter hvert
legger forholdene til rette slik at det faktisk blir større muligheter for
dem som ønsker å være hjemme, men som kanskje av økonomiske grunner nå har
jobb utenfor hjemmet, slik at det blir lettere for begge foreldre å få mer
tid sammen med ungene sine. Det andre er at en i forhold til 6-åringer nå
etter hvert utvikler en skole hvor 6-åringer kan starte i skolen. Så det er
mye på gang. Og vi får antakeligvis mulighet for å komme tilbake igjen til
disse spørsmålene ved flere anledninger - ut fra det litt ulike synspunkt vi
nok i utgangspunktet har på dette.