Øystein Djupedal (SV): Jeg vil gjerne stille administrasjonsministeren følgende spørsmål:

Riksrevisjonen har ifølge media avdekket et enormt forbruk av overtid i staten, og viser i sin rapport til lovbrudd, regelbrudd og manglende oversikt. Omregnet i årsverk betyr overtidsbruken mellom 2.000 og 3.000 arbeidsplasser.

Hvordan kan statsråden forsvare et så høyt overtidsbruk, med den høye arbeidsledigheten som er i landet?

Statsråd Nils Olav Totland: Riksrevisjonen har gjort en undersøkelse av overtidsbruken for 1992 og 1993 i departementene og 21 underliggende etater. Undersøkelsen viser at det enkelte steder er manglende oversikt og styring av overtidsbruken. Noen steder ser det ut til at dette kan ha medført bruk av overtid i strid med regelverket.

Dette er forhold som jeg er opptatt av. Administrasjonsdepartementet har i brev til Riksrevisjonen tatt opp disse forhold og understreket at dette skal det ryddes opp i. Det er videre sendt brev til alle departementer med presisering av gjeldende lov- og regelverk samt innskjerping av de administrative rutiner omkring dette. Dette er også i tråd med konklusjonene fra det partssammensatte utvalget i staten som har kartlagt den totale bruken av overtid i staten.

Overtidsbruken i staten tilsvarer ifølge Riksrevisjonens rapport mellom 2.000 og 3.000 årsverk, og jeg er enig med representanten Djupedal i at dette er et høyt tall. Ser en det i forhold til de 170.000 som arbeider i staten, utgjør det likevel ikke mer enn om lag 1,5 % av årsverkene i staten.

Det er et mål å begrense overtidsbruken til et nødvendig minimum. Det er i denne sammenheng bra at overtidsbruken har gått betydelig ned fra 1993 til 1994. Tall fra det omtalte partssammensatte utvalget viser at utbetalt overtidsgodtgjørelse har gått ned med 12,2 % i denne perioden. Men gjennomsnittstall skjuler som kjent ofte store forskjeller, og fortsatt har vi en jobb å gjøre for å få overtidsbruken ytterligere ned.

Tallene fra 1994 viser at overtiden er konsentrert om sju store etater, de fleste av disse er i omstilling og nedbygging. Utenom disse etatene viser 1994-tallene at 70 % av de statstilsatte ikke har arbeidet overtid de ni første månedene i 1994.

Utenom Forsvaret og de store trafikketatene er overtiden i hovedsak konsentrert om spesielle grupper som polititjenestemenn, flygeledere og helsepersonell samt spesialstillinger. Dette er da personalgrupper som det er mangel på i dag, og som ikke uten videre lar seg erstatte på annet vis.

De sentrale partene i staten er enige om å sette ned en arbeidsgruppe som skal være pådriver overfor de lokale partene i gjennomgangen av overtidsbruken. Partene lokalt skal spesielt vurdere om arbeidet kan organiseres eller tilrettelegges slik at overtidsbruken begrenses, og om det eventuelt kan opprettes flere faste stillinger for å utføre det arbeidet som i dag utføres ved overtid.

De lokale parter skal rapportere tilbake til de sentrale parter om fremdriften og resultatet innen 1. desember 1995.

Øystein Djupedal (SV): Jeg takker statsråden for svaret, et svar som jeg langt fra ble beroliget av.

Det er flere forhold som er avdekket, som er svært alvorlige. Det mest alvorlige er selvfølgelig at staten bryter avtaler og lovverk. Det har kommet fram at bare i statsadministrasjonen er det over 1300 som arbeider mer enn den tillatte lovfestede overtid. Det har nå kommet fram at det tallet som statsråden opererer med, åpenbart er forskjellig fra Riksrevisjonens, for staten beregner sin overtid utover 40 timer, og ikke 37,5 som jo er den reelle arbeidstiden i staten.

Det som også er svært bekymringsfullt, er at overtiden er stor i departementene, og det er svært bekymringsfullt at overtiden faktisk er størst i de statsbedriftene som skal nedbemannes. Det er et paradoks som jeg ber statsråden kommentere nærmere. Mitt spørsmål til statsråden blir da, fordi det åpenbart er forskjellig tallgrunnlag som statsråden gjemmer seg bak her, og det Riksrevisjonen har: Vil det bety at vi til neste år kan forvente at det vil være sprik mellom departementets tall og Riksrevisjonens tall?

Statsråd Nils Olav Totland: Det var mange spørsmål å ta på ett minutt. Men la meg først understreke at når tallgrunnlaget blir litt forskjellig, må også representanten Djupedal få med seg at det er to forskjellige perioder det dreier seg om. Det dreier seg om 1992-1993 for Riksrevisjonens vedkommende og om det som da er gjort mellom partene i 1994, og det jeg prøvde å si, og gjentar nå, er at en sammenligning mellom disse to årene viser at det er en nedgang på 12,2 %, og det betyr at vi er på rett vei. Det er jo også det som ligger i det arbeidet som skal videreføres nå. Når vi så får evaluert det året vi nå er inne i, håper jeg at vi kan rapportere tilbake at vi gjennom de sterke appellene som nå er gått til de forskjellige etater, har bedre styring med det.

Så er det slik at fordeling av overtidsbruken er jo ikke så helt enkel når overtiden ikke fordeler seg jevnt over året. Hadde den fordelt seg jevnt over et år og i saksområder, kunne en brukt kuleramma, slik jeg skjønner at representanten Djupedal er mest opptatt av.

Øystein Djupedal (SV): Ja, SV kan bruke kuleramma, det er riktig det.

Vi har ikke sagt at det er mulig å overføre all overtid til permanente årsverk. Men hvis det skal være mulig å overføre noe av overtida til permanente årsverk, må det fordre en vilje hos administrasjonsministeren og også hos lederne i de etater og departement som her står for den jeg vil si dramatisk høye overtiden.

Statsråd Totland må åpenbart ha misforstått meg når jeg sammenligner Riksrevisjonens tall og departementets tall, for departementet sier nå at overtiden gikk ned med 12,2 % i 1994, og jeg spurte ham: Betyr det at Riksrevisjonen vil komme til den samme konklusjonen til neste år, eller vil det bety at det vil komme til å være den samme sprik i tallgrunnlaget.

Jeg vil også si at jeg tror at Totland tar dette alvorlig. Men jeg tror at sterke appeller til de ulike etatene åpenbart ikke er nok. Det partssammensatte utvalget er åpenbart heller ikke nok. Jeg tror at Totland i langt større grad skal prøve å ta det ansvaret som administrasjonsministeren har, ved å si at overtid i den fasen vi nå er i, særlig i de bedriftene som skal nedbemannes, skal begrenses til et absolutt minimum, og at man i større grad prøver å se på mulighetene for å ansette mennesker.

Statsråd Nils Olav Totland: Noe av årsakene til at de bedriftene som er under nedbemanning, kanskje har en overtidsbruk som ikke er helt slik som vi skulle ønsket det ut fra en ideell målsetting, er jo selvsagt at omorganiseringen har litt lett for å gå senere enn de målsettinger man har. Så er det de uforutsette tingene som oppstår, og som ingen kan gardere seg mot. Da kan heller ikke administrasjonsministeren gardere seg mot hva som måtte komme i Riksrevisjonens rapporter i framtida. Men at administrasjonsministeren tar ansvar for å henstille sterkt om at vi får bedre orden og styring på dette, skal representanten Djupedal ikke tvile på. Det som imidlertid forbauser meg litt, ja overrasker meg, er at representanten Djupedal med sitt utgangspunkt og ståsted ikke har tillit til at når partene er villig til å gå inn i et såpass innfløkt område som dette, er det et godt tegn. Statsråden har altså mer tillit til partene.

Presidenten: Vi går så tilbake til spørsmål 8.