Gunnar Breimo (A):
Jeg vil stille
følgende spørsmål til samferdselsministeren:
I Hattfjelldal kommune ble en ny
abonnent først avkrevd 34.000 kr i egenandel for å få innlagt nødvendig
telefon. Beløpet ble etter klage redusert til 6.800 kr.
Mener statsråden at egenandeler av
denne størrelse er i samsvar med Stortingets forutsetninger om like vilkår
over hele landet?
Statsråd Kjell Opseth:
Telenor AS sitt
normale utbyggingsområde omfattar vanleg fast busetjing og heilårleg fast
næringsdrift. Gardsbruk som ligg avsides, er òg omfatta dersom det er drift
året rundt og gardsdrifta er hovudnæringa.
Etter Vilkår for telefontenesta som
vart fastsett av styret for Televerket i 1992, kan det bli stilt krav til
kunden om å dekkje ein del av dei totale kostnadene når kostnadene ved
tilknytinga er spesielt høge. Dette gjeld først og fremst tilknyting utafor
det normale utbyggingsområdet, som t.d. tilknyting av setrar,
høgfjellshotell og damanlegg. I heilt spesielle høve kan det òg vere
aktuelt at kundar må dekkje ein del av kostnadene ved bygging av liner
innafor det normale utbyggingsområdet.
I denne konkrete saka ligg kunden
innafor det normale utbyggingsområdet, og regelen om deling av kostnadene
har vore nytta på ein feilaktig måte. Kunden skal etter gjeldande reglar
berre betale vanleg tilknytingspris, som er 750 kr.
Telenor seier seg lei for at ein i
dette høvet har gjort ein så alvorleg feil, og vil no sjå nærare på korleis
dette kunne skje, og om ein slik feil er gjord i andre høve. Dersom nokon
tidlegare har betalt for høg tilknytingspris, vil Telenor betale attende med
renter.
Gunnar Breimo (A):
Jeg takker for
svaret og er selvsagt godt fornøyd med det. Jeg kunne vel egentlig ikke ha
fått noe bedre svar både når det gjelder denne enkeltsaken, og når det
gjelder fremtidig praksis.
Når jeg tok opp denne saken i
Stortingets spørretime, var det fordi den reiste et prinsipielt spørsmål
knyttet til det forhold at Stortinget som kjent har forutsatt at Telenor
skal tilby grunnleggende teletjenester på samme vilkår til personer og
bedrifter over hele landet. Jeg har før satt spørsmålstegn ved den
sentraliseringen som Telenor foretar, og tok denne enkeltsaken med et
førstekrav på hele 34.000 kr som et nytt alarmsignal. Det bør ikke være
vanskelig å forestille seg hva som vil bli konsekvensene for deler av
Distrikts-Norge dersom gebyr i den størrelsesorden det her var snakk om,
skulle bli vanlig praksis. Den kraftige reduksjonen som kom etter at de
protesterte, kunne også tyde på en stor grad av tilfeldighet ved endelig
fastsettelse av gebyret.
Det er bred enighet om at vi skal
bevare hovedtrekkene i dagens bosettingsmønster. Dersom vi skal makte det,
må vi sørge for at det livsgrunnlaget som er til stede, og som kan gi en
eller flere arbeidsplasser, blir utnyttet. Telefon må i dag regnes som en
absolutt nødvendighet. Det er derfor bra at det er slik at de som har mest
behov for telefon, de som bor litt avsides og ikke bare kan springe over til
naboen, ikke vil bli utelukket på grunn av gebyrsatsene - folk i byene
betaler jo en brøkdel.
Jeg er som sagt veldig glad for
statsrådens svar, og håper at vi klarer å beholde denne praksisen, selv om
Telenor i fremtiden møter sterkere konkurranse.