Inga Kvalbukt (Sp):
Jeg har følgende
spørsmål til helseministeren:
Statens legemiddelkontroll vil gå inn
for reseptfritak av den omstridte høydoserte p-pillen Tetragynon, den
såkalte angrepillen.
Finner statsråden dette
forsvarlig?
Statsråd Gudmund Hernes:
Tetragynon er
en vanlig p-pille med samme hormoninnhold som høydose-p-pillen Eugynon, som
ble godkjent i 1968, og som har vært i utstrakt bruk som p-pille i en
årrekke. Vanlig bruk av Eugynon er 21 tabletter pr. måned.
Tetragynon er en firepakning, og fire
tabletter tas i løpet av et døgn. De fire tablettene tilsvarer seks-sju
dagers vanlig bruk av moderne lavdoserte p-piller.
Tetragynon virker som vanlige p-piller
eller spiral ved å hindre et eventuelt befruktet egg i å feste seg i
livmorslimhinnen, slik at graviditet hindres. Prevensjonssikkerheten er
mindre enn for ordinær p-pillebruk, og svikten i metoden er anslått til 1-3
%.
Statens legemiddelkontroll og
Läkemedelsverket i Sverige anbefalte denne bruken av Eugynon som
nødprevensjon i 1993. Firepakningen av Tetragynon kom på markedet i Norge i
november 1995. Pakningen har imidlertid vært i bruk i England siden 1988,
og frem til 1994 var det solgt 2,5 millioner pakninger i England. I
Tyskland har preparatet vært på markedet i ca ti år.
Preparatet tilfredsstiller Statens
legemiddelkontrolls strenge kriterier for egenbehandling med legemidler.
Også danske legemiddelmyndigheter har konkludert med at preparatet kan
selges reseptfritt.
Statens legemiddelkontroll har
innhentet opplysninger bl.a. fra WHOs bivirkningssentral. Det er ingen
holdepunkter for alvorlige bivirkninger eller fosterskadelige effekter ved
bruk av preparatet. Bruk av preparatet er imidlertid forbundet med
forbigående uvelfølelse og kvalme hos en del av brukerne.
Etter initiativ fra norske gynekologer
i 1994 har Statens legemiddelkontroll vurdert spørsmålet om reseptfritak
sammen med en rekke faglige instanser.
Ingen av høringsinstansene går imot
reseptfrihet, unntatt produsenten Schering. De aller fleste går sterkt inn
for at Tetragynon gjøres reseptfri. Schering går imot, i frykt for at
preparatet brukes galt og med mulige påfølgende erstatningssøksmål.
Produsenten og Statens legemiddelkontroll er enige om at preparatet ikke gir
bivirkninger når det brukes i henhold til bruksanvisningen. Statens
legemiddelkontroll mener at bruken av preparatet er så enkel av kvinner selv
kan bruke preparatet på riktig måte. Det følger bruksanvisning med hver
pakning.
Produsenten har gitt uttrykk for at
den vurderer å trekke preparatet tilbake dersom Statens legemiddelkontroll
opprettholder vedtaket om å gjøre pakningen reseptfri fra 1. januar 1997.
Statens legemiddelkontroll vil fortsette diskusjonen med produsenten med
tanke på å finne en løsning slik at dette helsetilbudet blir tilgjengelig
for norske kvinner også i fremtiden.
Det følger av dette at en bred faglig
prosess ligger til grunn for Legemiddelkontrollens vedtak.
Inga Kvalbukt (Sp):
Jeg takker
statsråden for svaret, som jeg egentlig ikke synes var noe svar. Jeg
forstår at statsråden går god for praksis ved Legemiddelkontrollen og finner
dette fullt forsvarlig.
Like forut for meldinga om at pillen
skal gjøres reseptfri, har det strømmet på med meldinger om unge jenter som
er blitt invalide og skadet for livstid på grunn av bruk av p-piller. Ved å
gjøre denne « angrepillen », som riktignok er en høydosepille, som statsråden
sa, reseptfri, ser jeg for meg enda større fare for at spesielt unge jenter
blir uvitende forsøkspersoner.
Jeg har lyst til å spørre statsråden,
som jo er kommet fra Undervisningsdepartementet, om det ikke var bedre å få
til en bredere seksualundervisning i stedet for å legge opp til at en skal
ha en « angrepille » til unge jenter for å hindre uønsket svangerskap. Jeg vil
også spørre om statsråden vil støtte forslaget om gjennomgang av praksis ved
Statens legemiddelkontroll.
Statsråd Gudmund Hernes:
Hvis det i
forbindelse med legemidler kommer en strøm av meldinger om eventuelle nye
faremomenter, er det selvsagt noe som Statens legemiddelkontroll og andre
helsemyndigheter også lar inngå i vurderingen ved en eventuell frigivelse av
preparater.
Når det gjelder spørsmålet om
seksualundervisning i skolen, er jeg enig med representanten. I de nye
læreplanene for grunnskolen og ved opprettelse av et eget valgfag for
samlivsundervisning i videregående opplæring, og også i den ordinære del om
opplæring i seksualitet og samliv, er det lagt opp til en stor innsats på
dette feltet i vårt skoleverk. Det er selvsagt ikke lagt opp til at unge
jenter skal bli ufrivillige « forsøkskaniner » i eksperimenter. Man bør legge
til at det sannsynligvis ikke er unge jenter som vil være den største
gruppen brukere av preparatet det her er snakk om, men faktisk godt voksne
kvinner.
Inga Kvalbukt (Sp):
Jeg takker igjen
statsråden for svaret. Til det siste vil jeg si at statistikk viser at to
av tre abortsøkende er under 25 år.
Statens legemiddelkontroll skal være
det organet som skal sikre og garantere for forsvarlig medikamentbruk og
omsetning. Denne saken om Tetragynon føyer seg inn i rekken av flere
tvilsomme avgjørelser innen Statens legemiddelkontroll, men så langt er den
sannsynligvis den alvorligste. Det gir meg grunn til å stille spørsmålet:
Kan vi ha tillit til Statens legemiddelkontroll i denne og i andre saker?
Jeg mener dette viser at det nå er grunnlag for en skikkelig opprydding og
heving av ansvarsfølelse og etisk nivå innen Statens legemiddelkontroll.
Ettersom Helsedepartementet er politisk ansvarlig for de avgjørelsene som
Statens legemiddelkontroll tar, vil jeg igjen stille spørsmålet: Vil
statsråden støtte en skikkelig gjennomgang av Statens legemiddelkontroll i
forhold til praksis når det gjelder etiske vurderinger og kvalitets- og
sikkerhetsvurderinger? Jeg vil be om en slik gjennomgang.
Statsråd Gudmund Hernes:
Som jeg
nevnte i mitt første svar, er det en rekke høringsinstanser som har vært
inne i forkant av den anbefaling som her er gitt, og ingen av
høringsinstansene går mot en slik reseptfrihet, med unntak av produsenten,
slik jeg nevnte. Det er Statens legemiddelkontroll som er tillagt ansvaret
for godkjenning av legemidler i Norge, og Sosial- og helsedepartementet er
ankeinstans. Det betyr også at produsenten eventuelt kan påklage vedtaket
til departementet dersom Statens legemiddelkontroll og produsenten i
fellesskap ikke finner frem til en hensiktsmessig løsning. På dette
grunnlaget er det ikke naturlig for meg å signalisere noe bestemt standpunkt
i denne saken, men jeg vil minne om at vedtaket fra Statens
legemiddelkontroll først vil få virkning fra 1. januar 1997. En har således
god tid til å finne frem til en bra løsning.