Ole Johs. Brunæs (H):
Jeg skal få
lov å stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:
Det framgår av Tønsberg Blad 24. mai
1996 at finansieringen av bygging av to nye riksveiferger på sambandet
Horten-Moss ennå ikke er kommet i orden, og videre framgår at bankene ikke
er overbevist om at Bastø Fosen AS har økonomisk grunnlag for å finansiere
de nye fergene.
Hvilken sikkerhet hadde departementet
for konsesjonshavernes evne til å finansiere bygging og drift av
riksveisambandet Horten-Moss da konsesjonen ble tildelt?
Statsråd Kjell Opseth:
Eg vil
understreka at Fosen Trafikklag A/S er eit etablert transportselskap med
lang og brei erfaring innan ferjedrift. Selskapet driv i tillegg til
riksvegferjedrift m.a. med hurtigbåt- og bussdrift.
I samband med konsesjonstildelinga
vart båe søkjarane bedne om å leggje fram dokumentasjon om verksemda. Fosen
Trafikklag A/S vart spesielt bede om å gjere greie for korleis
dotterselskapet var tenkt organisert, samt for den økonomiske evna.
Selskapet sitt svar var tilfredsstillande. Det vart vidare stilt som
konsesjonsvilkår at ytterlegare garantiar og attestar når det gjaldt
dotterselskapet skulle leggjast fram innan 1. november 1995, noko som er
innfridd.
Før det blei teke avgjerd i klagesaka,
vart det frå finansieringsselskapa stadfesta tilsegn om finansiering av dei
nye ferjene. Denne tilsegna står framleis ved lag.
Avslutningsvis kan eg òg orientere om
at arbeidet med bygging av ferjene er i full gang og følgjer avtalt
framdrift.
Ole Johs. Brunæs (H):
Jeg takker
statsråden for svaret. Statsråden unngår problemet. Den 14. februar i år
uttalte statsråden i Stortinget:
Eg
vil for min del understreke at departementet ikkje er kjent med at sambandet
er truga av svak økonomi.
Den 3. april sies det i Dagens
Næringsliv:
Fosen trenger penger
Den 31. mai fremgår det i Tønsbergs
Blad at de samlede investeringer i riksveisambandet er på hele 393 mill. kr,
og at et stort mindretall av aksjonærene i Fosen Trafikklag stikker kjepper
i hjulene for kapitalutvidelse av frykt for dominerende kapitalkrefter
utenfor Trøndelag.
Den 4. juni skriver Adresseavisen:
« Bastø Fosen i pengeknipe ». Og videre: « Bygger ferjer uten penger ». Og avisen
konkluderer at et halvt år etter kontraktinngåelse er ikke finansieringen i
orden.
Alvorlig talt, er ikke statsråden
urolig over at så lang tid etter at konsesjon er gitt, er ikke
finansieringen og dermed garantien for leveransen av båtene i orden?
Statsråd Kjell Opseth:
Eg er vel
kjend med at det blir skrive mykje omkring denne konsesjonstildelinga og
tilhøva rundt den. Eg held meg til dei dokumentasjonar vi har. Det einaste
vi kjenner til i dag, er at det er ein liten kostnadsauke på bygginga av
desse to ferjene, og at finansieringa av dei ikkje er endeleg avklåra. Men
det vil undre meg storleg om den overskridinga i kostnadene skulle føre til
problem med å ferdigstille ferjene innan fastsett tid.
Ole Johs. Brunæs (H):
Det er for meg
åpenbart at det må være politiske motiver som ligger bak håndteringen av
saken. Vi kan konstatere at finansieringsinstitusjonene ikke har tillit til
forretningskonseptet slik det i dag foreligger. Likedeles er det åpenbart
at det blant eksisterende eiere er uro. Dette kan bare bety at
departementet ikke på betryggende måte har hatt den nødvendige oversikt
under behandlingen av konsesjonssaken, hvilket vi i dag ser resultatet av.
Det er ikke rart at trafikantene er
urolig over disse forholdene. Vi vet alle at trafikantene i dag har
problemer med avviklingen av trafikken, med kvaliteten på sambandet - det
hersker det ingen som helst tvil om, både med hensyn til å få båtene til å
fungere under de værforhold som er der, og andre årsaker.
Konsesjonsvilkårene kan med dette ikke
være tilfredsstilt i dag i hvert fall. Vil statsråden ta konsekvensen av de
alvorlige tilstandene på sambandet, i økonomien, og vil han vurdere andre
løsninger, eventuelt andre aktører på sambandet?
Statsråd Kjell Opseth:
Kven som har
politiske motiv i denne saka, kan vi nok ta ein diskusjon på. Det som er
departementets og mitt motiv er å skaffe trafikantane så rimelege og gode
forhold på dette sambandet som råd er. At vi har hatt vanskar med
trafikkavviklinga, og har det til tider enno, er vi kjende med. Men vi må
ikkje gløyme at denne konsesjonen gjeld ein tiårsperiode, og at gevinsten
for trafikantane og problema for trafikantane må vurderast i ein slik
samanheng.
Vi følgjer trafikkutviklinga på dette
sambandet heile tida, og skjer det noko som skulle tilseie at konsesjonen må
trekkjast tilbake, vil vi gjere det. Men til dags dato har så ikkje skjedd.