Stortinget - Møte onsdag den 12. mars 1997

Dato: 12.03.1997

Tilbake til spørretimen

Spørsmål 2

Carl I Hagen (Frp): Jeg har også dette spørsmålet til statsministeren:

Hvorfor har Statsministerens kontor arbeidet med en vurdering eller utredning av spørsmålet om å slå sammen trontalen og rikets beretning til én tale presentert av statsministeren under Stortingets høytidelige åpning med den følge at Hans Majestet Kongen ble gjort til en statist, mens statsminister Jagland overtok hovedrollen?

Statsminister Thorbjørn Jagland: Det spørsmålet som Carl I Hagen refererer til, har sammenheng med et arbeid som ble satt i gang av den forrige regjering. Jeg visste ikke engang om det. Unnskyld meg - jeg håper ikke at jeg blir angrepet for ikke å oppfylle opplysningsplikten overfor Stortinget, men det er faktisk tilfellet.

Sammenhengen er denne: Beretningen om rikets tilstand er et dokument som det leses utdrag av ved Stortingets åpning. Dokumentet har tradisjonelt fått liten oppmerksomhet og har hatt samme form gjennom mange år. Den forrige regjering ønsket å få vurdert hvorvidt denne beretning kunne gis en form og et innhold som gjorde dokumentet mer interessant for Stortinget. Vurdering ble foretatt internt ved Statsministerens kontor, uten ekstern deltakelse. I den forbindelse så man også på hvorledes åpningen av nasjonalforsamlingene skjer i Sverige og Danmark. Der er det statsministeren som leser trontalen. Ved Statsministerens kontor kom man med en gang til at det ikke var aktuelt i Norge å gjøre noen endring på den norske tradisjonen med at det er Hans Majestet Kongen som leser trontalen. Derimot ble det ved åpningen av Stortinget i fjor høst foretatt en noe annen fremstilling av beretningen om rikets tilstand. Arbeidet med modernisering av denne beretningen vil bli videreført.

Jeg vil legge til at dersom representanten Carl I Hagen i løpet av forrige uke hadde tatt seg bryet med å ta en telefon til Statsministerens kontor, ville han fått opplyst disse faktiske forhold, og at det ikke har vært aktuelt å foreslå noen endringer når det gjelder det at Hans Majestet Kongen leser trontalen.

Carl I Hagen (Frp): Jeg finner det faktisk ganske oppsiktsvekkende at man på statsministerens kontor i det hele tatt engasjerer seg når det gjelder den høytidelige åpningen av Stortinget. Dersom det hadde vært statsministerens hensikt at dette var et spørsmål som skulle vurderes - og bare det å sette i gang et vurderingsarbeid som han her har bekreftet at det har vært - er det i seg selv en relativt viktig sak. Det burde jo være Stortinget som eventuelt gjorde dette, ikke statsministerens kontor.

Formene, de formelle ting når det gjelder vårt kongehus, er av ganske stor symbolsk betydning, og det har vært mange som har fryktet at Norge skulle bevege seg i retning av Danmark og Sverige. Jeg er glad for at statsministeren har bekreftet at det ikke vil skje - det skulle bare mangle! Men så sier statsministeren: Jeg visste ikke at det var en vurdering på Statsministerens kontor. Betyr det at statsministeren ikke tar det samme konstitusjonelle og parlamentariske ansvar for det som skjer på Statsministerens kontor, som det han mener at andre departementsstatsråder skal ta, selv om de ikke var informert og visste ting selv?

Statsminister Thorbjørn Jagland: Jeg kan bare referere til hva jeg sa, at dette arbeidet var satt i gang under den forrige regjering. Og det er ikke oppsiktsvekkende at Statsministerens kontor starter et arbeid forå se på hvordan beretningen om rikets tilstand leses opp for Stortinget. Det var grunnlaget for det. Det er i det hele tatt ikke grunnlag for å stille spørsmål på den måten som Carl I Hagen gjør, og jeg har avklart hvordan det forholdet er. Men som sagt, jeg har i den perioden jeg har vært statsminister, ikke gått tilbake for å se hva som var grunnlaget for at man startet arbeidet med å se på hvordan beretningen om rikets tilstand leses - for øvrig der nede, det er der en står og leser beretningen om rikets tilstand. Det er ikke mitt inntrykk at det er det som skaper mest oppmerksomhet, og derfor hadde man da et behov for å se på hvordan det skal gjøres.