Inga Kvalbukt (Sp):
Jeg har følgende
spørsmål til sosialministeren:
Sjølstendig næringsdrivende som blir
sykemeldt, får i enkelte kommuner tilsendt et skjema fra trygdekontoret med
detaljerte spørsmål om arbeidsevne og hvem som utfører arbeidet under
sykeperioden. Dette oppleves av mange som en mistenkeliggjøring og
overprøving av legens helsevurdering.
Hva mener statsråden om denne
praksis?
Statsråd Hill-Marta Solberg:
Det er
trygdekontoret som etter loven skal fatte vedtak om rett til sykepenger.
Sykemelding fra lege er bare en anbefaling overfor trygdekontoret. For at
trygdekontoret skal kunne fatte et riktig vedtak, plikter det å innhente
alle opplysninger som kan påvirke utfallet av saken. På den annen side
plikter også den som søker eller mottar trygdeytelser, å gi de opplysninger
og meldinger som kreves av trygdens organer, og som anses nødvendig for å
avgjøre om lovens vilkår er oppfylt. Dette følger av folketrygdloven.
Å avgjøre sykepengesaker og fastsette
uføregrad og for så vidt også sykepengegrunnlaget for selvstendig
næringsdrivende kan være vanskelig. Det vil ofte være nødvendig å innhente
tilleggsopplysninger. Mange selvstendig næringsdrivende er, selv om de har
sykemelding fra lege, i stand til å utføre noe arbeid og opprettholde sin
pensjonsgivende inntekt i større eller mindre grad. Det vil ofte være det
administrative arbeidet som knytter seg til næringsvirksomheten, som
fremdeles kan utføres, men det kan også være deler av det praktiske
arbeidet. Dette varierer selvsagt med sykemeldingsgrunn.
For at den sykemeldte skal kunne få
rett ytelse, er det nødvendig for trygdekontoret å få et bilde avhvor mye av
den pensjonsgivende inntekten som opprettholdes under sykdommen og hvilke
aktiviteter den sykemeldte fremdeles er i stand til å utføre. Et moment i
denne vurderingen kan være om den sykemeldte har innleid hjelp i
sykemeldingsperioden. Dette tilsier i tilfelle stor grad av arbeidsuførhet.
Foruten den sykemeldtes egen redegjørelse vil opplysninger fra vedkommendes
regnskapsfører og likningskontor være av betydning.
Rutinene kan variere fra trygdekontor
til trygdekontor. Hensikten er å sikre rett tildeling og utmåling av
ytelser, ikke å mistenkeliggjøre den enkelte.
Inga Kvalbukt (Sp):
Jeg er rystet. En
sånn praksis kan vi ikke gå inn for. Det fører til større forskjeller, og
det blir ulik praksis i de forskjellige kommunene. Jeg vil spørre: Er dette
en riktig prioritering av tidsbruken på de hardt pressede trygdekontorene?
Statsråden sa at dette ikke var
mistenkeliggjøring. I et stort oppslag i Helgeland Arbeiderblad står det at
bøndene føler seg svært truffet og svært mistenkeliggjort. Jeg vil spørre:
Hva har opplysninger om gårdens areal, antall årsverk, antall dekar
fulldyrket mark og antall dekar produktiv skog egentlig med sykdom og
sykemelding å gjøre?
Spørsmålene en må svare på, er: Hvilke
av dine vanlige arbeidsoppgaver kan du nå utføre? Hvilke av dine vanlige
arbeidsoppgaver kan du ikke utføre? Omtrent hvor stor del i prosent utgjør
den delen du fortsatt kan utføre av dine vanlige gjøremål? En må sannelig
være frisk for å sette seg til å regne ut dette! Hvilken betydning har det
for retten til å få sykepenger hvem som utfører arbeidet en ikke klarer?
Statsråd Hill-Marta Solberg:
Jeg
skjønner at det som ryster representanten Kvalbukt, faktisk er det
regelverket som gjelder i trygdeetaten, og som ligger til grunn for at
enkelte trygdekontor faktisk også bruker skjemaer for å innhente de
opplysninger som trengs.
Vi må faktisk forholde oss til den
kjensgjerning at sykelønn skal være en erstatning for tapt inntekt. For å
være sikker på at man utbetaler riktig sykelønn, er det helt nødvendig at
trygdekontoret også har opplysninger om hvorvidt inntekten er tapt eller
ikke. Det er det som er selve formålet med å stille spørsmålene. Og den
som er sykemeldt, har også en plikt til å gi slike opplysninger.
Som jeg sa, er det ulik praksis. Det
er ikke alle trygdekontor som bruker skjemaer. Noen tar direkte kontakt med
den sykemeldte. Dersom det skulle være slik at noen anvender rutiner som
ikke er i tråd med regelverket og bestemmelsene, må vi selvfølgelig
kontrollere det, og det er nødvendig. Det vil i så fall være
Rikstrygdeverket som skal gjøre det. Men jeg kan ikke se at det som
prinsipp er noe galt i at man innhenter opplysninger som er nødvendig for å
gi riktig ytelse.