Per Roar Bredvold (Frp): Jeg tillater meg å stille følgende
spørsmål til landbruksministeren:
«Det har i den senere tid vært
forholdsvis mange branner i driftsbygninger hvor dyr har omkommet.
Hva kan statsråden gjøre
for å redusere dette antallet?»
Statsråd Kåre Gjønnes: Dessverre omkommer et stort antall dyr ved
brann i driftsbygninger her i landet hvert år. Dette er
vi nylig blitt minnet om ved den store brannen på en gård
ved Gjøvik sist helg. Antall dyr som årlig omkommer
ved brann, utgjør om lag én prosent av det totale
tapet av husdyr.
Etter initiativ fra Landbruksdepartementet
ble det våren 1997 nedsatt en gruppe for å gå gjennom
tilgjengelige data om omfanget av branner i husdyrbygninger med tap
av dyr, og for å se på hvilke lover og regler
som gjelder for sikring av husdyrrom mot brann. Hensikten var å komme
fram til bedre brannforebyggende tiltak. Gruppen, som avgav sin
rapport i mai 1998, har hatt med representanter for Statens Dyrehelsetilsyn,
Statens bygningstekniske etat, Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern,
Norges Bondelag og Statens landbrukstilsyn.
På grunnlag av de vurderinger som
ligger i rapporten, arbeider nå gruppen videre med å utrede
konkrete brannforebyggende tiltak.
I tillegg til dette har en annen gruppe hatt
som oppgave å kartlegge alle branner i driftsbygninger
der det omkommer dyr i løpet av 1998. Her arbeides det
mer konkret med hvert enkelt branntilfelle for å finne årsak
og forløp.
Installasjon av brannvarslingsutstyr vil gi
tidlig varsling av brann. En forutsetning for at dette skal være
til hjelp, er at det finnes egnet slokningsutstyr, og at det er personer
til stede som kan bruke utstyret.
Evakuering av dyr under brann er en meget krevende operasjon
og kan være ytterst vanskelig uten at menneskers liv settes
i fare.
Krav til driftsbygninger i landbruket er generelt
regulert i plan- og bygningsloven. Det er en rekke bestemmelser
i loven når det gjelder branntekniske forhold, som også gjelder
for driftsbygninger.
Brann i husdyrrom der dyreliv går
tapt, er en katastrofe. For dem som direkte berøres, er
slike branner også en svært stor psykisk påkjenning.
Resultatet av arbeidet til de gruppene som
er nevnt foran, vil danne grunnlaget for en samlet og oppdatert vurdering
av mulige brannforebyggende tiltak i landbrukets driftsbygninger,
herunder vurdering av om det bør innføres krav
til brannvarslingsanlegg. Komplette overrislingsanlegg er så langt
vurdert som uhensiktsmessig i husdyrrom.
Departementet vil sammen med Kommunal- og regionaldepartementet,
som har det overordnede ansvar for brannforebyggende tiltak og for
plan- og bygningsloven, også vurdere om det eksisterende
regelverket er et hensiktsmessig verktøy i arbeidet med å hindre
branner der husdyr går tapt. Administrative og økonomiske
konsekvenser av eventuelle endringer i regelverket vil bli nøye vurdert
og aktuelle endringsforslag sendt på vanlig høring.
Avslutningsvis vil jeg som landbruksminister
understreke hvor viktig det er å finne gode brannforebyggende tiltak
slik at man kan redusere både økonomisk tap og
de lidelser som faktisk påføres folk og fe i denne
sammenheng.
Per Roar Bredvold (Frp): Jeg takker ministeren for svaret og for de
data og tanker han la fram. Jeg takker også for at han
forstår viktigheten av dette spørsmålet.
I 1990 var det 413 branner. I 1996 hadde det økt
med ca. 100, da var det 514. I snitt omkommer 20 husdyr hver dag, og
det viser hvor viktig dette spørsmålet er. Jeg
håper virkelig at den gruppen som er nedsatt, kommer fram
til noe.
Jeg kan være enig i at det bør
være visse pålegg for den enkelte bonde som har
et minsteantall dyr. Et brannvarslingssystem som er tilkoplet en
sentral, kan være noe å tenke på.
Jeg takker som sagt for svaret, og håper
at dette blir videreført.
Statsråd Kåre Gjønnes: Det var vel egentlig ikke noe tilleggsspørsmål.
Det skal bare føyes til fra statsrådens
side at det faktisk er ca. 50 000 driftsenheter med husdyr
i vårt land, og på en måte betegner også det
hvor utsatt husdyrprodusentene er for at en mulig brann kan oppstå.
Det er naturligvis en utfordring for offentlige
myndigheter å bidra til å være med og
redusere dette gjennom både forskrifter og det regelverket
som det legges opp til. Samtidig er det naturligvis også en
kostnad. Når det gjelder justeringer av de brannvarslingsanleggene
vi har i dag, vil det kanskje i snitt ligge opp mot 30 000 – 40 000 kr
for hver enkelt gårdbruker. Nå må en
naturligvis også se dette opp mot de store lidelser husdyrene
har i denne sammenhengen. Jeg vil forsikre representanten om at
vi fra departementets side tar dette på alvor og forsøker å finne
hensiktsmessige løsninger.
Presidenten: Spørsmål 10 vil
bli besvart foran spørsmål 16.