Presidenten: Dette spørsmål, fra representanten Bendiks H. Arnesen til sosialministeren, vil bli besvart av helseministeren på vegne av sosialministeren.

Bendiks H. Arnesen (A): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål:

«En multifunksjonshemmet gutt i Tromsø har mistet sitt transporttilbud fordi hans spesialutstyrte trygdebil måtte kondemneres etter en ulykke.

Er reglene slik at ny egenandel må betales ved nødvendig anskaffelse av ny bil, og hva kan eventuelt gjøres for å endre på dette?»

Statsråd Dagfinn Høybråten: Folketrygden kan gi stønad til bil til funksjonshemmede. Stønad til bil kan gis til funksjonshemmede som har vesentlige og varige forflytningsvansker.

Det må dokumenteres at søkeren har et reelt og betydelig behov for transport. Funksjonshemningen må være av en slik art at reise med offentlige transportmidler ikke er mulig, eller medfører slike belastninger av varig art at det ikke er rimelig å forlange bruk av offentlige transportmidler.

Stønad til anskaffelse av bil gis som et rente- og avdragsfritt lån. Lånet er økonomisk behovsprøvd mot inntekt.

Når tilpassing av bil for rullestolbruker fører til at bil i lavere avgiftsgruppe må personbilregistreres, kan det også gis rente- og avdragsfritt lån fra folketrygden til dekning av tilleggsavgiften. Dette lånet gis uten økonomisk behovsprøving.

Etter gjeldende regler skal det rente- og avdragsfrie lånet til anskaffelse av bil betales tilbake ved gjeldsoppgjør. Gjeld som overstiger bilens verdi, avskrives. Når bilen er delfinansiert av eieren – enten som følge av behovsprøvingen, eller fordi eieren har anskaffet en dyrere bil enn det er gitt stønad til – innebærer oppgjørsreglene at egenkapitalen går tapt først når bilen synker i verdi.

Det rente- og avdragsfrie lånet til tilleggsavgift ved personbilregistrering skal betales tilbake tilsvarende den eventuelle merverdi som personbilregistreringen gir bilen på oppgjørstidspunktet. Den overskytende del av lånet avskrives. I Rikstrygdeverkets rundskriv er det uttalt at merverdien ved personbilregistrering synker raskt, og at trygdekontorets praksis på dette punktet derfor bør være lempelig.

Ifølge framstillingen i Nordlys 12. januar 1999 er det i den konkrete saken som representanten Arnesen tar opp, gitt to lån fra folketrygden, henholdsvis 30 000 kr til anskaffelse av bilen og 134 000 kr til dekning av tilleggsavgift ved personbilregistrering. Ifølge det som framkommer i avisen, er oppgjørsreglene ikke riktig anvendt i dette tilfellet.

Av forsikringsutbetalingen på 155 000 kr skal trygden ha tilbakebetalt lånet på 30 000 kr til anskaffelse av bil. I tillegg skal trygden eventuelt ha tilbakebetalt en mindre andel av lånet til tilleggsavgift, ideelt sett tilsvarende den merverdi som personbilregistreringen representerte ved takseringen av bilen i forbindelse med forsikringsoppgjøret.

Rikstrygdeverket har opplyst at personbilregistreringen ikke kan vurderes å representere noen merverdi i dette tilfellet. Trygdens tilgodehavende er i så fall bare 30 000 kr. Rikstrygdeverket har tatt kontakt med fylkestrygdekontoret for å rette opp feilen.

Dersom familien ønsker å anskaffe en ny trygdebil i stedet for å foreta gjeldsoppgjør, skal hele forsikringsutbetalingen gå til fradrag i kapitalbehovet til ny bil.

Jeg er enig i at gjeldsoppgjørsreglene i visse tilfeller kan gi uheldige utslag. Departementet tar sikte på en grundig gjennomgang av bilstønadsordningen i 1999.

Bendiks H. Arnesen (A) : Jeg takker statsråden for et klart svar, og jeg vil benytte anledningen til å berømme departementet for en meget rask reaksjon da denne saken ble kjent i pressen. Man kan jo være litt forbauset over at regelverket er slik at det kan misforstås. Jeg er glad for at man nå tar seg tid til en gjennomgang, slik at man unngår at slikt skjer i ettertid. Hensikten med slike bilordninger er jo at mennesker med funksjonshemninger skal få et godt transporttilbud uten å bli økonomisk ruinert.

Jeg er fornøyd med svaret, og jeg ser fram til den gjennomgangen som skal foretas.

Statsråd Dagfinn Høybråten: Jeg takker representanten Arnesen tilbake for den honnør han gir, og vil dele den æren med Rikstrygdeverket, som også tok affære i denne konkrete saken, og som selvfølgelig har et ansvar for å foreslå forbedringer og tilpasninger i et regelverk som på mange måter må være komplisert, men som hele tiden kan forbedres og videreutvikles, slik at det kan forvaltes på en best mulig måte til glede for de brukere som det er ment å skulle møte behovene til.